Admiral

Kjennetegn: svart vinge, rødt skråbånd og hvite flekker

Se etter det røde: på den fløyelssvarte framvingen går et rødt bånd på skrå, og utenfor båndet sitter flere hvite flekker. Bakvingen har en rød kant med fire svarte prikker i, og helt bakerst litt blått1. De røde båndene fungerer muligens som varselfarge, selv om sommerfuglen ikke er giftig5. Admiralen er én av 102 dagsommerfuglarter som er funnet i Norge2,5.

Hvor stor er en admiral?

Vingespennet er 53⁠–⁠63 millimeter ifølge Artsdatabanken, men tre kilder gir tre ulike tall1,2,6.

Admiral, dagpåfugløye eller sørgekåpe?

Artsdatabanken mener at admiralen ikke kan forveksles med andre arter1. Det svenske Jordbruksverket nevner likevel to arter. Ved et raskt blikk kan admiralen forveksles med dagpåfugløye, som ser mørk og stor ut i flukt7,8. Dagpåfugløye har store øyeflekker på oversiden av vingene, som den kan vise brått for å skremme fugler5. Sørgekåpe er også stor og mørk og suger også saft av nedfallsfrukt, så på sensommeren kan de to muligens forveksles. Se på vingekanten: sørgekåpe har et bredt gulhvitt bånd der, og ikke noe rødt7,8.

Neslesommerfugl har oransje overside med sorte, gule og hvite flekker, mens admiralen er svart med rødt bånd1,9. Larvene kan likevel sitte på samme plante, for ifølge Naturhistorisk museums rapport er stornesle eneste vertsplante for admiral, dagpåfugløye og neslesommerfugl10. Larvene skiller seg i levesett: admirallarven lever enkeltvis i et sammenspunnet nesleblad, mens neslesommerfuglens larver først lever sammen under samme spinn og deles opp senere1,9.

Kjennetegn

Hvor i Norge ser vi admiralen?

Artsdatabanken har funn fra alle landsdeler. Admiralen kan dukke opp i mange slags landskap, og den søker gjerne til blomster i hager1.

Nordgrensen. Store norske leksikon setter nordgrensen ved polarsirkelen, som går gjennom Nordland, nord for Mo i Rana2,11. Forfatterlinjen i artikkelen er 2005⁠–⁠20071,2. Funn med åpen lisens i GBIF viser at admiralen når langt lenger nord: 307 fra Troms og 115 fra Finnmark i 2000⁠–⁠2025. Ingen av funnene fra de to fylkene er fra 2000⁠–⁠2009. I hele landet er 15 561 av 19 092 funn fra 2016⁠–⁠2025, rundt fire av fem. I Troms er det 302 av 307 og i Finnmark 114 av 11512. Det kan bety at flere admiraler når nord, at flere folk registrerer der, eller begge deler. Funnene alene skiller ikke mellom dem.

Registrering er ikke telling. Funnene viser hvor folk har registrert admiral, ikke hvor mange dyr det finnes. Siden Artsobservasjoner startet i 2008, har det blitt lagt inn langt flere funn. Vi tar bare med funn under lisensene CC0 og CC BY, og har utelatt 2 106 som har ikke-kommersiell lisens12.

Fylkene. Av 19 092 analyserte funn fra 2000 til 2025 kom flest fra Trøndelag (3 799, nær 20 prosent), Agder (2 108), Akershus (2 084) og Rogaland (1 848). Færrest kom fra Finnmark (115), Troms (307), Telemark (353) og Buskerud (504), og alle de 15 fylkene har funn12.

Ellers i verden. Admiralen finnes ellers i Europa, på Azorene og Kanariøyene, i Nord-Afrika, østover til Ural og Kasakhstan og i Nord-Amerika. Den er innført til Hawaii og New Zealand1.

Overvintrer admiralen i Norge, eller kommer den hvert år sørfra?

Kort svar: Den kommer sørfra. Artsdatabanken, Store norske leksikon og Naturhistorisk museum sier at den ikke eller neppe overvintrer her1,2,10.

Hva kildene sier. Artsdatabankens beskrivelse fra 2014 har ingen forbehold: arten overlever ikke vinteren i Norge. Hos Store norske leksikon (forfatterlinje 2005⁠–⁠2007) er forbeholdet «neppe», med kulden som forklaring1,2. Naturhistorisk museum regner i en rapport fra 2018 admiral blant artene som trekker årlig mellom Afrika og Norden og ikke overvintrer i Norge10. Ifølge et hefte fra Statsforvalteren og La Humla Suse (2025) kan admiralen komme i store mengder i mai–juni fra land langt sør, formere seg her og gi en ny generasjon på sensommeren5. Jordbruksverket skriver at admiralen bare unntaksvis klarer å overvintre i Sverige7. Den britiske organisasjonen Butterfly Conservation skriver i en udatert tekst at admiralen ser ut til å ha blitt vanligere de siste årene, og at den har overvintret helt sør i England6. På overvåkede lokaliteter i Storbritannia økte admiralen fra 1976 til 1996. Forskerne mente at økningen trolig skyldtes mer innvandring, og at overvintring neppe betydde mye13.

Rødlista 2021. Artsdatabankens rødlistevurdering fra 2021 er nyere enn beskrivelsen fra 2014. Den regner arten som dokumentert eller antatt etablert med en fast reproduserende bestand i Norge. Vurderingsteksten omtaler verken vinter eller overvintring3,4.

Hvor de tilbringer vinteren. Studiene peker mot Middelhavsregionen som yngleområde om vinteren14,15. I Catalonia, der admiralene ble fulgt hele året i 1994⁠–⁠1999, kommer de i oktober og tidlig i november, og larvene utvikler seg gjennom vinteren. De fleste som klekkes der om våren, forlater området uten å formere seg. Dataene tyder sterkt på at det er disse, ikke overvintrende voksne, som gjenerobrer de nordlige delene av utbredelsen14. Ved Cádiz i Sør-Spania ble 826 admiraler registrert i 2014⁠–⁠2016, og en lokal generasjon klekket seg seinvinters16. Hydrogenisotoper i vingene, som sier noe om hvor dyrene kom fra, viste store forskjeller mellom høst- og vårprøver fra sentrale deler av Sør-Europa15.

Hvem flyr sørover om høsten? I år med mange nyklekte admiraler kan svenskene i oktober se dem fly ut over havet fra Ottenby og Falsterbo, på vei sørover7. Fra et fugletårn ved Porkkala, sørvest for Helsingfors, ble høsttrekket talt i 1994⁠–⁠2001. I 1998, det beste året, ble det talt 1 240 admiraler, og regnet om til en 100 kilometer bred stripe tilsvarte det minst en halv million17. Ved Rybachy i Kaliningrad hadde admiralene fanget om våren sørlig opphav, mens de fra august kom fra lokalområdet eller lenger nord. Alle hunner fra våren hadde utviklende egg, men ingen fra sensommeren og høsten18. En tidligere studie fra 2010 fant det samme mønsteret i Nord-Europa15.

For den som ser admiraler i Norge, betyr det trolig dette: dyrene i mai og juni har fløyet hit fra sør, mens de ferske admiralene på sensommeren og høsten ofte er født her1,5,15,18. Ingen av de seks studiene nevner Norge i sammendraget13–18.

Admiralåret: innflyging, ny generasjon og trekk

Innflyging. Artsdatabanken oppgir flyvetiden til mai–oktober1. Innvandrerne kan komme alt i mai–juni5. I Sverige dukker de første normalt opp i slutten av mai7.

Ny generasjon. I Sverige tar utviklingen fra egg til ferdig sommerfugl drøyt to måneder, og hvor fort det går, henger tett sammen med hvor varm sommeren er7. I Norge gir innvandringen på forsommeren ofte en ny generasjon voksne om høsten1.

Funn i GBIF. Legger vi sammen funnene med åpen lisens i GBIF for alle år fra 2000 til 2025, får året to topper: 1 307 funn i uke 26, i slutten av juni, og 1 509 i uke 35, i slutten av august. Imellom faller tallet til 406 i uke 2912. Det passer med rekkefølgen heftet fra Statsforvalteren beskriver: innflygere i mai–juni og en ny generasjon på sensommeren5. I Buskerud, Telemark, Agder og Vestland er det flest funn i juni, i uke 25⁠–⁠26, i de andre fylkene i uke 32⁠–⁠37. Kurven viser når folk har registrert admiral, ikke hvor mange som fløy12.

Tidlig og sent. Før mai er det få funn: åtte til sammen i uke 1⁠–⁠13, omtrent januar til mars, og 69 i uke 14⁠–⁠17, omtrent april. Om høsten faller antallet raskt etter uke 40, og i uke 45⁠–⁠47, omtrent november, er det 24 funn til sammen12. Funnene dekker altså flere uker enn flyvetiden Artsdatabanken oppgir1,12. I Sverige kan nyklekte admiraler ses godt ut i oktober7.

Vinter. Trolig tilbringer admiralen vinteren lenger sør. I Catalonia vokser larvene gjennom hele vinteren10,14,15.

Fra egg til sommerfugl på stornesle

Admiralen legger eggene på brennesle. I Sverige velger den mer skyggefulle steder enn dagpåfugløye og neslesommerfugl, gjerne i parker og hager7. Larven lever alene og gjemmer seg i et nesleblad den har spunnet løst sammen. Noen larver er svarte med svarte torner, andre grønne med hvitgule. Larven blir 40 millimeter, henger seg opp i vegetasjonen og blir til puppe, og et par uker senere kommer sommerfuglen ut1. Arter som overvintrer som voksne, kan leve omtrent et år og er mest i dvale, mens andre sommerfugler vanligvis lever en uke eller to, skriver heftet fra Statsforvalteren og La Humla Suse5. Etter Artsdatabankens beskrivelse er admiralen i utgangspunktet en voksen overvintrer, men vinteren i Norge overlever den ikke1.

Stornesle blir 50⁠–⁠200 centimeter høy og har tre underarter i Norge, blant dem brennesle19. Planten er vertsplante for minst 20 norske sommerfuglarter10.

Hvor strengt er admiralen bundet til nesle? Naturhistorisk museums rapport sier at stornesle er eneste vertsplante både for admiral, dagpåfugløye og neslesommerfugl10. Lars Ove Hansen i Norsk Entomologisk Forening sier derimot til Sabima at admiralen også kan nøye seg med humle, slyngplanten som er i nær slekt med brennesle20. I Storbritannia er både liten nesle, mururt og humle nevnt ved siden av vanlig nesle6. I Spania faller høsttrekket sammen med at nesle er mest tilgjengelig14.

Hva spiser admiralen?

De voksne henter næring fra blomster, gjerne i hager, men også fra sevje på skadde bjørketrær og fra gjærende frukt på bakken1,2. I Sverige lokkes den av blomstrende sommerfuglbusk og gjæret frukt fra eple, pære og plomme7. I Storbritannia ses den typisk på sommerfuglbusk, blomstrende eføy (Hedera) og råtnende frukt6. Larvene lever på nesle1.

Hvor mange admiraler er det?

Rødlistevurderingen oppgir Norges andel av admiralbestanden i Europa og i verden som «helt ukjent»4. Funnene i GBIF viser hvor folk har registrert admiral, ikke hvor mange som finnes12. I Sverige avhenger alt av hvor mange som flyr inn på forsommeren. Noen år er admiralen sjelden, andre år svært vanlig på ettersommeren og tidlig på høsten. Arten er ikke truet der, og den ser ut til å ha opptrådt i større antall fra begynnelsen av 1990-tallet7.

Funn med åpen lisens i GBIF svinger også mye: 445 i 2016, 1 827 i 2017, 626 i 2018 og 2 178 i 2019. De tre siste årene ga 1 629 (2023), 1 458 (2024) og 2 877 (2025), det høyeste hittil i serien. I 2011 kom det 593 funn, mot omtrent 160 i årene før og etter. Funnene alene viser ikke om admiralen var vanligere det året12.

Overvåking. NINA overvåker dagsommerfugler og humler for Miljødirektoratet og har gjort det siden 2009, i et utvalg flater i gressmark og åpen skog i lavlandet. Sabima rekrutterer og organiserer de frivillige som teller21. De registrerer langs faste ruter tre ganger hver sommer, og 17⁠–⁠19 flater overvåkes i hver region22. I 2024 dekket programmet regionene Øst, Sør, Trøndelag og Vest. Med region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) i 2025 ble det fem regioner, og overvåkingen er nå landsdekkende21–23. Tiltaksplanen for ville pollinerende insekter 2021⁠–⁠2028 la opp til en slik oppskalering, med om lag fem ganger så mange flater24. NINAs rapport for 2024, med data fra 2009 til 2024, beskriver en samlet oppadgående trend i diversiteten av dagsommerfugler i regionene Sør, Øst og Trøndelag21.

Tellinger på faste ruter. I dataene fra overvåkingen ble det talt 10 admiraler i 2016, 135 i 2017, 34 i 2018 og 206 i 2019, summert over sommeren. I 2016⁠–⁠2019 hadde 51 eller 52 flater registreringer hvert år25. De to tallene måler ulike ting: funn er registreringer fra alle som har meldt inn admiral, tellingene kommer fra faste runder på overvåkingsflatene12,22. I 2024 ble det talt 26 admiraler, på 71 flater, mens GBIF har 1 458 funn med åpen lisens. I 2025 ble 236 talt, på 87 flater, og GBIF har 2 877 funn12,25. Antallet flater er ikke likt hvert år: programmet startet i 2009 i Østfold og Vestfold og har siden fått flere regioner, sist Nord-Norge i 202525.

Status og forvaltning

Admiralen er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 20213,4. Vurderingen ble gjort av ekspertkomiteen for sommerfugler og publisert 24. november 2021. Den gjelder Norge med nærliggende øyer og havområder, også sonene ved Svalbard og Jan Mayen3. I 2010 og 2015 sto admiralen som «ikke egnet» (NA). Artsdatabanken oppgir endrede kriterier eller tilpasning til regler som årsak til endringen3,4.

Alle kan bidra: Artsdatabankens artsside har en lenke for å registrere funn i Artsobservasjoner, og registrering av insektarter og leveområdene deres kan øke kunnskapen om pollinerende insekter, skriver Miljødirektoratet26,27.

Admiral i hagen

Jordbruksverket skriver at admiralen ikke kan overvintre i Sverige, og at det derfor ikke finnes tiltak som hjelper arten på lang sikt. Det går likevel an å få dem som kommer, til å trives7.

• Nesle. Admiralen legger eggene på brennesle7. Naturvernforbundet og Jordbruksverket råder deg til å la et hjørne eller noen tuer stå7,28.
• Nedfallsfrukt. Voksne admiraler lever om høsten av overmoden nedfallsfrukt2.
• Blomster langt ut på høsten. Lars Ove Hansen i Norsk Entomologisk Forening sier at sommerfuglene elsker sommerfuglbusk, men at det har kommet rapporter om at busken sprer seg ut av hagene. Med god planlegging kan du ha blomster fra krokus til oktoberbergknapp, sier han20. I en britisk studie av over 600 hager var admiralen vanligere der eføy blomstret5,29.
• Sol og le. Jordbruksverket anbefaler at blomsterrike miljøer ligger i sol og helst i le for vinden, med vertsplanter i nærheten7.