Sørgekåpe

Kjennetegn: mørkebrun vinge med gul kant og blå flekker

Oversiden er dyp fløyelsbrun, med et bredt, gult bånd langs kanten av begge vingepar. Rett innenfor lyser en rad blå flekker mot svart1. Etter vinteren kan det gule ha blekt til nesten hvitt1,2. På framkanten av framvingen sitter to ekstra gule flekker. Undersiden er mørk med fine svarte streker, og kantbåndet fra oversiden går igjen der i en blek, gulhvit tone1.

Arten heter sørgjekåpe på nynorsk og fiskesholbi på nordsamisk6. Engelskspråklige kaller den mourning cloak, mens britene bruker navnet Camberwell beauty7. Under det navnet ble hele arvestoffet, genomet, til en hann publisert i 20258.

Kjennetegn

Hvor stor er en sørgekåpe?

Sørgekåpe er en stor dagsommerfugl, med et vingespenn på 61⁠–⁠76 millimeter ifølge både Artsdatabanken og heftet «Dagsommerfugler» fra Statsforvalteren og La Humla Suse (2025)1,2. Store norske leksikon beskriver størrelsen som nokså variabel3.

Kan sørgekåpe forveksles med andre arter?

Tre norske kilder, Artsdatabanken, heftet fra 2025 og Lita Greve ved Universitetet i Bergen i 1997, mener at sørgekåpe ikke kan forveksles1,2,9. Heftet kaller den meget karakteristisk2.

Et faktablad om admiral fra svenske Jordbruksverket tar likevel opp en mulighet: på sensommeren kan admiral muligens forveksles med sørgekåpe. Begge er store, mørke og suger saft fra nedfallsfrukt, men sørgekåpe mangler rødt på vingene og har et bredt gulhvitt bånd langs ytterkantene10,11. Admiral har et rødt skråbånd over framvingen, med flere hvite flekker utenfor12.

Hvor i Norge ser vi sørgekåpe?

Artsdatabankens beskrivelse fra 2014 kaller sørgekåpe temmelig vanlig på Østlandet og Sørlandet. Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge har sporadiske funn, og de skyldes muligens innvandring1. Heftet kaller arten utbredt, men vanligvis i små tall, og plasserer den hovedsakelig i lavlandet i østlige Sør-Norge2. Arten er funnet i alle fylker: heftet bygger på rundt 4 300 funn i Artskart fra januar 2025, fordelt på hele landet, og Store norske leksikon skriver at den finnes over hele landet2,3.

Den holder til i skogkanter med bjørk og i åpen skog, og i lysninger i blandingsskog der vertstrærne vokser1,2. Utenfor Norge går utbredelsen østover til Japan, og arten finnes også i Nord- og Mellom-Amerika1.

Vestlandet og Trøndelag. Lita Greve ved Universitetet i Bergen skrev i 1997 at museets samling hadde 19 sørgekåper, fra bare fem lokaliteter. Av eksemplarene kom 18 fra Hordaland og ett fra Sogn og Fjordane. Rogaland var ikke representert. Siden museet ikke hadde fått inn noen etter 1945, regnet hun arten som sjelden på Vestlandet9. Runar Krogen hadde bare sett sørgekåpe to ganger i Trondheimsområdet før 1996, begge ganger slitte overvintrere: ett eksemplar i juni 1985 og ett i juni 199013.

Funn med åpen lisens i GBIF. I 2000⁠–⁠2025 kommer flest funn fra Akershus (899), Østfold (790), Vestfold (458) og Agder (438), og Oslo har 327. Færrest kommer fra Møre og Romsdal og Troms med 15 hver, og fra Vestland med 22. I Nord-Norge er 48 av Finnmarks 51 funn fra 2016⁠–⁠2025, 46 av Nordlands 48 og alle Troms' 15. For hele landet er 3 582 av 4 281 funn fra 2016⁠–⁠2025. Tallene viser hvor folk har registrert sørgekåpe, ikke hvor mange det finnes14.

Sørgekåpeåret: vårflukt, ny generasjon og vinterdvale

Vinter og vår. Sørgekåpe overvintrer som voksen. Dvaleplassene kan være hulrom i trær, rotvelter, steder under liggende trær og vedstabler2. Den flyr tidlig om våren3. Dagsommerfugler som overvintrer som voksne, er de første på vingene, og noen kan vise seg allerede i februar, men mars og april er langt vanligere. Hos sørgekåpe kan flyvingen begynne i mars–april, avhengig av sted og av hvor tidlig våren kommer2.

Ny generasjon. Sommerfuglene flyr ofte til langt ut i september og iblant inn i oktober. Det er den nye generasjonen, som kommer på vingene fra juli, som overvintrer og fører arten videre, mens vårgenerasjonen dør2.

Funn i GBIF. Summert over 2000⁠–⁠2025 har funnene med åpen lisens to topper, 444 i uke 16 og 266 i uke 33, med en bunn på 19 i uke 2714. Begge toppene faller innenfor periodene heftet gir for vårflyging og ny generasjon2,14.

Fra larvespinn til ett år gammel sommerfugl

Sørgekåpene som har overvintret, parer seg først om våren, ifølge et amerikansk faktablad fra University of Florida. Bladet er skrevet for en profilserie om arter som er relevante for Florida, selv om forfatterne regner det som lite trolig at sørgekåpe bor fast der7. Eggene legges på løvtrær som bjørk og vier, og larvene spiser bladene4. Ifølge faktabladet sitter eggene samlet, mange sammen i ett lag rundt stilkene7. Artsdatabanken nevner også alm og osp som vertstrær, og heftet gir blader av yngre bjørk og selje, sjeldnere osp1,2.

Larvene lever sammen i et stort spinn. De er svarte og piggete, med røde, ovale flekker langs ryggen. En tynn svart linje deler hver av dem. En fullvokst larve er 50 millimeter lang og kryper langt fra spinnet før den forpupper seg1.

Snyltere og forsvar. En fransk artikkel fra 2021 meldte at parasittvepsen Telenomus kolbei legger egg i eggene til sørgekåpe og dagpåfugløye2,15. Faktabladet lister minst 17 arter snyltefluer og minst åtte arter snylteveps fra larver av sørgekåpe, hentet fra amerikanske kataloger. Larvene rykker samtidig når noe truer dem, og bladet antar at det er et forsvar mot rovdyr7.

Hvor gammel blir den? Faktabladet skriver at de voksne lever i nesten ett år7. Heftet beskriver samme mønster hos dagsommerfugler som overvintrer som voksne: de kan leve omtrent ett år, mesteparten av tiden i dvale, mens voksne sommerfugler ellers normalt lever en uke eller to2.

Hva spiser sørgekåpe?

De voksne sørgekåpene lever mest av saft og frukt1,2,7. Sårede trær gir sevje, og om sensommeren søker de seg til frukthager, der de suger i seg væske fra råtten frukt på bakken1. Heftet nevner også bjørker som er skadet, ofte av løvtredreperlarver. Grusveier kan gi fuktighet og salter, og der sitter sommerfuglen ofte2.

Blomster eller ikke? Kildene svarer ulikt, og de er fra ulike år. Artsdatabankens beskrivelse fra 2014 sier at sørgekåpe ikke besøker blomster1. Heftet fra 2025 skriver at den vanligvis ikke oppsøker dem, med unntak av gåsunger etter overvintring2. Store norske leksikon, med tekst signert 2005⁠–⁠2007, nevner både blomster og bjørkesaft som næring3. Faktabladet nevner at de voksne av og til tar nektar fra blomster7.

Revir, seilflukt og hvile

Heftet beskriver sørgekåpe som ganske lite sky. Du ser den ofte i seilflukt, og den hviler gjerne på bakken eller på en trestamme2.

Hannene sitter på utkikk og forsvarer revir. I en feltstudie fra Iowa i USA, publisert i 1983, var reviret mye større enn hos Polygonia comma, en annen nymfevinge. Hannene forsvarte områder som var mye større enn de patruljerte, og de byttet sitteplass ofte16. Faktabladet nevner at arten kan late som den er død når et rovdyr angriper, og at hannene flyr ut for å treffe hunner7.

Masseår og magre år

Kildene beskriver mengden med ord som «temmelig vanlig» på Østlandet og Sørlandet (Artsdatabanken, 2014) og «vanligvis ikke tallrik» (heftet fra 2025)1,2. Funnene er ikke en telling: de 4 281 funnene med åpen lisens i GBIF fra 2000⁠–⁠2025 er registreringer, ikke individer14. Hvor mange det er, svinger fra år til år. Artsdatabanken skriver at arten har vært svært fåtallig i perioder med dårlige somre1. Store norske leksikon skriver at den opptrer særlig tallrikt cirka hvert tiende år3. Heftet skriver at mønsteret er blitt langt mindre tydelig etter toppårene 1996 og 2006, og peker på et varmere klima som trolig forklaring2.

Nord-Norge 1989⁠–⁠1991. Karl-Birger Strann, Arne Nilssen og Per Straumfors skrev i 1995 om en masseforekomst av sørgekåpe i hele Nord-Norge i somrene 1989⁠–⁠1991. Forfatterne regnet 1989 som invasjonsåret og mente at sommerfuglene det året trolig kom trekkende fra områder lenger sør4. Heftet nevner en masseforekomst i Nordland i 1990 og tror at mange sommerfugler i toppår kan dra på lange vandringer2. Kartene i studien fra 1995 viste arten både i innlandsdaler og langs kysten, så langt nord som 71 °N. Tidlig i juli 1990 ble det sett mer enn 20 individer samtidig i indre Troms. Antallet var høyest i 1990 og sank gradvis i 1991. De tre forfatterne mente at sommerfuglene i 1990 og 1991 hovedsakelig var avkom etter innvandrerne, og at de tidligste, fra juni, var overvintrere. Strann og medforfatterne la vekt på at innflygingen endte ulikt for de to artene de fulgte: sørgekåpe kan overvintre i nord, mens admiral må fly inn på nytt hvert år4.

I 1992 ble det gjort svært få observasjoner, bare i den sørlige delen av området, og i 1993 fikk forfatterne ingen meldinger. De mente det tydet på en brå nedgang, og at arten bare hadde etablert seg i 3⁠–⁠4 år etter invasjonen. Årsaken var vanskelig å vurdere, skrev de. Juli 1992 var svært kald og regnfull, noe som måtte ha vært skadelig for en art tilpasset et langt varmere klima. Kalde, regnfulle forhold i kritiske perioder av en sommer, slik som i 1992 og 1993, mente de var nok til å utrydde bestanden4.

Andre år. Lita Greve gjengir at Nordström (1955) beskrev økende forekomst i Sverige i 1933⁠–⁠37, og at arten i 1937 dukket opp mange steder i Skandinavia der den ikke var observert før9. Runar Krogen antok i 1996 at en sørgekåpe han fikk på sukkerlokking ved Trondheim var kommet trekkende fra sør eller sørøst. Han skrev også at arten hadde vært inne i en oppgangsperiode i det sørlige Skandinavia13.

Funn i GBIF. Flest funn med åpen lisens kom i 2022, med 65714. Registreringene har steget kraftig siden Artsobservasjoner kom i 2008: 3 582 av funnene er fra 2016⁠–⁠2025, mot 169 fra 2000⁠–⁠200914,17.

Ellers i Europa. I Europa går det ifølge heftet bra for arten i det meste av utbredelsesområdet, men den har gått tilbake i Romania, Østerrike og Belgia2.

Status og forvaltning

Sørgekåpe er vurdert som livskraftig (LC) i Rødlista 2021. Den er med i vurderingen fordi den regnes for å ha en etablert, fast reproduserende bestand i Norge5.

NINA overvåker dagsommerfugler og humler for Miljødirektoratet og har gjort det siden 2009, med frivillige fra Sabima som teller i lavlandet, både på gressmark og i åpen skogsmark18. Dekningen er utvidet i flere omganger, fra Østfold og Vestfold i 2009 til Nord-Norge i 2025, så antall flater som telles, er ikke det samme hvert år. I disse dataene, som NINA har lagt ut i GBIF, er sørgekåpe registrert hvert år fra 2015 til 2025. Av de 66 funnpostene fra 2009⁠–⁠2025 er 15 fra 2022, flere enn i noe annet år. Datasettet er selv publisert i GBIF, så funnpostene er ikke uavhengige av GBIF-tallene i avsnittene om utbredelse og masseår19.

NINA-rapport 2735 (2026) oppsummerer overvåkingen i 2025, som dekket fem regioner. Rapporten melder at dagsommerfuglene som gruppe går oppover i de tre regionene med lange tidsserier, og kaller utviklingen jevn og positiv20. Tiltaksplanen for ville pollinerende insekter 2021⁠–⁠2028 skal hjelpe til med å holde bestandene av blant andre humler og sommerfugler levedyktige21,22.