Ulv

Kjennetegn: stor og slank, og kan forveksles med enkelte hunderaser

Ulven er den største arten i hundefamilien7,10. Den kan forveksles med enkelte hunderaser. Hodet er bredt og kraftig, og kroppen ser slankere og høyere ut enn hos hunder. Halen er relativt rett og bæres ofte hengende10. Pelsen er tykk, overveiende grå om vinteren og gulere og mer rødbrun om sommeren10,11. Hybrider mellom ulv og hund finnes, men er svært sjeldne i Skandinavia7.

Hvor stor er en ulv?

Ulvene blir større jo lenger nord de lever. De største er nesten en meter høye over skuldrene og omtrent halvannen meter lange, med en hale på rundt 50 centimeter i tillegg11.

Spor og kjennetegn

Hvor i Norge lever ulven?

I dag holder ulven seg hovedsakelig i ulvesonen, et område i Sørøst-Norge som dekker rundt fem prosent av landarealet og omfatter Oslo, Østfold og deler av Akershus og Innlandet5,12,13. Vinteren 2025⁠–⁠2026 ble alle de påviste ulvene unntatt én funnet i fylker med ulvesone, og unntaket var en enslig ulv i Finnmark4,5. Til sammen 11 revir med flokk eller par holdt helt eller delvis til i Norge, og alle lå innenfor sonen eller delvis på svensk side5.

Unge ulver kan vandre langt og i teorien vise seg hvor som helst i landet10. Sverige har hovedtyngden av bestanden, og de fleste unge ulvene som kommer inn i landet, er født der1.

Kartet viser funn bare per fylke og uten rutekart, og nyere funn enn et halvt år vises ikke. Vi har holdt utenfor 43 funn som kildene selv knytter til yngling, hi, valper eller familiegrupper, men mange familiegrupper står ikke oppført med en slik merking14.

Utryddet og kommet tilbake

Etter siste istid levde ulven over hele den skandinaviske halvøya, men skuddpremier fra 1800-tallet til midten av 1960-tallet utryddet den opprinnelige bestanden. Dagens bestand tok utgangspunkt i et kull i 1983, da et par fikk valper ved riksgrensen i Sørøst-Norge. Fem år tidligere var det første kullet etter fredningen dokumentert i Nord-Sverige7. Ulven ble fredet midlertidig i 1971 og varig i 19732,12. Store norske leksikon oppgir 19727.

Hvor mange ulver finnes det i Norge?

Overvåkingen går hver vinter fra 1. oktober til 31. mars, hovedsakelig med sporing på snø og DNA-analyser6. Vinteren 2025⁠–⁠2026 ble det påvist 55⁠–⁠58 ulver i Norge: 34⁠–⁠36 holdt til bare i Norge, og 21⁠–⁠22 hadde revir på begge sider av grensen3,4. Vinteren før var tallet 59⁠–⁠66, og nedgangen fortsetter. Tallene for en vinter tar med ulver som døde i løpet av sesongen4. Uten den ene ulven som ble felt, er tallet 54⁠–⁠57, ifølge statusrapporten som Universitetet i Innlandet har skrevet for Rovdata. Det er på samme nivå som året før, da 52⁠–⁠59 gjensto etter fradrag for sju døde ulver5.

Den norske delbestanden var tilnærmet stabil eller vokste svakt i de 17 vintrene 1998/99⁠–⁠2014/15. Antall ynglinger økte markert i 2015/16⁠–⁠2017/18 og har siden gradvis gått ned5.

Vinteren 2025⁠–⁠2026 ble det påvist kull i to helnorske revir og tre grenserevir, som tilsvarer 3,5 kull i Norge, ett færre enn året før3,5. Av 28 sesonger lå norsk delbestand under målet i 12, over i åtte og innenfor i åtte5.

Ulveåret: parring, valper og vandring

Parring og valper. Ulvene parer seg i februar–mars, selv om Artsdatabanken regner med en lengre periode, fra januar til april7,10,11. Drektigheten varer 60⁠–⁠63 dager, og valpene kommer rundt månedsskiftet april–mai10,11. Et kull har i snitt fire til seks valper7,11. Bortimot halvparten av valpene dør før de er ett år, først og fremst av matmangel11.

Flokk og revir. Ulven blir kjønnsmoden rundt toårsalderen, og som regel er det bare lederparet i en skandinavisk flokk som får valper10,11. Ulver i det fri kan bli 12⁠–⁠14 år gamle7. Mange ser for seg flokken som en streng rangstige med ett alfapar øverst, men det er en sterk overforenkling, hentet i stor grad fra studier av ulver i fangenskap11. Et revir er vanligvis 500⁠–⁠2 000 kvadratkilometer, i snitt 105610,11. Unge ulver forlater vanligvis flokken som ettåringer10.

Vandring. Den lengste kjente vandringen er over 1100 kilometer i luftlinje7.

Lyd. Ulvehyl er den viktigste måten å markere territoriet på, og den høres godt over ti kilometer unna11.

Hva spiser ulven?

Ulven er spesialist på å jakte hjortevilt, men tar i praksis det den kommer over, fra smågnagere til åtsel og elg11. I Skandinavia er over 95 prosent av føden elg, men der det er mye rådyr, kan de utgjøre en stor del7,10. Om sommeren er ni av ti elger ulven dreper, nyfødte kalver7. Der sau og tamrein er tilgjengelige, kan ulven ta dem også, og den spiser småvilt som bever, hare og skogsfugl10.

Innavl og nye gener fra Finland og Russland

Hele den skandinaviske bestanden nedstammet fram til 2008 fra bare tre dyr. De siste årene har nye innvandrere fra Finland og Russland blitt registrert på norsk og svensk side, og sju av dem har fått valper3.

Innavlen er målt. I en studie fra 2005 hang antallet valper som overlevde første vinter per kull, sterkt sammen med valpenes innavlsgrad15. Gjennomsnittlig innavlskoeffisient for vinterens familiegrupper ble beregnet til 0,24, opp fra 0,21 året før6.

Innvandring har hjulpet. Avkom etter innvandrere lyktes bedre med å danne par og få valper enn avkom etter innfødte, innavlede par, og forskerne beskriver det som et av svært få dokumenterte tilfeller av genetisk redning hos store rovdyr16. Effekten er midlertidig. Uten permanent forbindelse til de finske og russiske bestandene har innavlen igjen ført til at skadelige mutasjoner kommer til uttrykk17. En studie fra 2024 konkluderer at gjennomstrømning av gener er nødvendig18. Det er seks år siden den siste finsk-russiske innvandreren etablerte seg med partner, og fire nye ble dokumentert i Skandinavia vinteren 2025⁠–⁠20266. Store norske leksikon skriver at det antakelig trengs minst 340 ulver i Skandinavia for at bestanden skal overleve over tid, selv med hyppig innvandring7. Miljødirektoratet mener bestanden trenger jevnlig innvandring fra den finsk-russiske bestanden for å være levedyktig på sikt2.

Status og forvaltning: rødliste, bestandsmål og ulvesone

Artsdatabankens ekspertkomité satte ulven i kategorien kritisk truet (CR) da rødlisten ble revidert i 2021, fordi bestanden i Norge har få reproduserende individer1. Ordinær jakt på ulv er ikke åpnet2.

Bestandsmålet. Stortinget har satt målet til 4⁠–⁠6 årlige ynglinger, og minst tre av dem skal være i helnorske revir. Kull utenfor sonen teller også, og kull i grenserevir regnes som et halvt3,13. Målet avgjør når de regionale rovviltnemndene kan vedta fellingskvoter: etter rovviltforskriften kan de det når bestanden ligger over målet for regionen13. Apollon skriver at målet virker både som gulv og tak, og at lisensjakt i praksis settes inn når bestanden ligger over det19. Miljødirektoratet vurderer at antallet kull bør ligge mot den øvre delen av 4⁠–⁠6, fordi bestanden er innavlet og noen ulver felles ulovlig2. Siden bestanden vinteren 2025⁠–⁠2026 lå under målet, flyttes beslutningsmyndigheten for felling innenfor sonen vinteren 2027 til Miljødirektoratet, ifølge departementet20.

Ulvesonen. Stortinget vedtok i 2004 at sonen skulle dekke Østfold, Oslo og deler av Akershus og Hedmark12. Det er mål om ynglinger i sonen, men ikke om at ulven skal etablere seg utenfor den2.

Internasjonalt. Norge er bundet av Bernkonvensjonen, der ulven var oppført som strengt beskyttet21. I desember 2024 ble statusen endret til «beskyttet», og Norge stemte for, ifølge Apollon19. Forslaget kom fra EU-rådet. Ifølge Stortingets EU/EØS-nytt har den europeiske bestanden nesten doblet seg på ti år, til 20 300 i 2023, og ulven har gitt skader på husdyr21.

Lisensfelling og skadefelling

Lisensfelling er felling av et bestemt antall ulver med hjemmel i naturmangfoldloven § 18, med kvote fastsatt av offentlig myndighet13. Ved skadefelling avlives én bestemt ulv. Formålet er å forebygge tap av sau og tamrein, eller at andre tungtveiende interesser blir skadelidende2. Loven tillater bare felling som ikke truer bestandens overlevelse, og bare når ingen annen løsning er tilfredsstillende. Når uttaket skal ivareta offentlige interesser av vesentlig betydning, skal det legges vekt på om bestandsmålet er nådd22.

Utenfor ulvesonen varer lisensfellingen fra 1. desember til 31. mai, og innenfor fra 1. januar til 15. februar. Innenfor sonen skal den som hovedregel ikke iverksettes før bestandsmålet er nådd13. I sesongen 2025⁠–⁠2026 var den samlede kvoten 27 ulver, og én var felt per 11. mai5,23. Kvoten gjaldt utenfor sonen, fordi nemndene ikke åpnet for lisensfelling innenfor sonen5,24. Klima- og miljødepartementet opprettholdt kvotene i november 2025 og skrev at det er lite sannsynlig at hele kvoten tas ut. NOAH hadde klaget og hevdet blant annet at vedtaket i region 8 strider mot naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Departementet fant at kvotene under visse forutsetninger ikke truer bestandens overlevelse, og at det ut fra rovviltpolitikken ikke er andre tilfredsstillende løsninger enn lisensfelling24.

SSBs register viser 5 ulver i jaktåret 2025⁠–⁠2026: fire felt som skadedyr og én under lisensjakt, og ingen registrert som felt ulovlig. Jaktåret går fra 1. april og er et annet tidsrom enn overvåkingssesongen fra 1. oktober6,25,26. En studie fra 2012, med data fram til rundt 2009, anslo at krypskyting sto for omtrent halvparten av dødsfallene i den skandinaviske bestanden, og at over to tredeler av den ikke ble oppdaget med vanlige metoder27.

Ulven i retten og i Europarådet

Siden 2017 har det vært flere rettssaker om ulvefellinger, og Apollon skriver at de ga 21 rettsavgjørelser på sju år. Tre organisasjoner, WWF Verdens Naturfond, NOAH og Foreningen Våre Rovdyr, har saksøkt staten over fellinger de mener er i strid med norsk og internasjonal rett19. I Høyesterett støttet Norges Bondelag, Norskog, Norges Skogeierforbund og Utmarkskommunenes Sammenslutning staten som partshjelpere8.

Ulvefelling I. I dommen HR-2021-662-A, 26. mars 2021, om tre vedtak om lisensfelling vinteren 2017⁠–⁠2018 hevdet WWF blant annet at vedtakene truet bestandens overlevelse, og at Bernkonvensjonen krever en god bevaringstilstand, vesentlig bedre enn «kritisk truet». Staten svarte at bestandsmålet og soneforvaltningen balanserer hensynet til ulven mot andre viktige samfunnshensyn. Høyesterett kom til at alle tre vedtakene var gyldige, at de ikke stred mot Bernkonvensjonen, og at fellingene ikke truet bestandens overlevelse8.

Ulvefelling II. Dommen HR-2023-936-A, 16. mai 2023, gjaldt et vedtak fra departementet om å felle opptil seks ulver i et revir i ulvesonen, etter søksmål fra NOAH9. Oslo tingrett (2021) og Borgarting lagmannsrett (juli 2022) kom til at vedtaket var ugyldig, og lagmannsretten uttalte at bestandsmålet ikke i seg selv er et tilstrekkelig grunnlag for felling28,29. Høyesterett kom til at vedtaket var gyldig, men la også til grunn at et nådd bestandsmål står sentralt og likevel ikke i seg selv er tilstrekkelig grunnlag. Retten pekte på at målet hadde vært nådd med forholdsvis god margin i flere år, og mente at distriktspolitiske og konfliktdempende hensyn da veide tyngre enn vernehensynene9.

Bernkonvensjonen. Konvensjonen har en egen sak om norsk ulveforvaltning, nummer 2022/03. Den ble registrert i 2022 etter klage fra tre privatpersoner og en organisasjon, og i desember 2024 hevet den stående komiteen den til «Open File»30,31. Klagerne hevder at området der ulven er vernet, er senket til fem prosent av landets areal, og at bestandsmålet er så lavt og leveområdet så lite at arten er truet i Norge30. Ifølge Apollon har komiteen bedt regjeringen stanse uttak av flokker og revirmarkerende par i ulvesonen19. Regjeringen mener politikken er i samsvar med konvensjonen, som etter dens syn lar partene bestemme bestandsnivået innenfor et skjønnsrom31. Ifølge departementets rapport til Bernkonvensjonen fra 2026 har komiteen vist til europeiske retningslinjer for forvaltning av store rovdyr, og departementet vil la en ekstern vurdering sammenligne norsk forvaltning med dem. Rapporten sier også at Bureauet for komiteen har oppfordret regjeringen til å bruke ikke-dødelige tiltak, og at departementet svarer at det er forvaltningssystemet Stortinget har vedtatt, som styrer bruken av dem20.

Etterspillet. Martine S. B. Lie, stipendiat ved Universitetet i Oslo, kaller Stortingets endring av naturmangfoldloven § 18 et svar på at staten tapte i lagmannsretten, og sier at endringen understøtter vektleggingen av bestandsmålet. Hun sier også at juridiske forskere har funnet at det er ulovlig å holde arten på et kritisk truet nivå19. Organisasjonene som støttet staten i Høyesterett, mente at bestandsmålet er det sentrale styringsverktøyet og gir forutsigbarhet for dem som lever og virker i ulvesonen, og at lagmannsrettens lovtolkning var konfliktdrivende9. Ifølge Apollon forsøkte NOAH etter kritikken fra Bernkonvensjonen på nytt å stanse lisensfellingen, uten å lykkes19. Organisasjonen Ulv i Hele Norge har to ganger gått til Oslo tingrett for å stanse fellingene. Begge sakene ble avvist, i februar og desember 2025, og Høyesterett avviste den siste anken 24. april 2026, ifølge departementets rapport til Bernkonvensjonen20,31.

Ulv, husdyr og erstatning

Apollon nevner fire konfliktpunkter: angrep på jakthunder og beitende husdyr, konkurranse med jegere om vilt, tapt inntekt for skogeiere som selger jaktkvoter, og utrygghet lokalt. Samtidig støtter et flertall i befolkningen at ulven skal vernes, ifølge Apollon19.

En rapport fra Høgskolen i Hedmark (2017) peker på skader på frittgående sau som den viktigste konflikten mellom ulv og husdyr. Med unntak av to kommuner vest for Oslo fantes det ikke frittgående sau i ulvesonen, og unge, enslige ulver som vandrer ut fra sonen har størst skadepotensial. Av 56 ulver som vandret inn til Sør-Norge utenfor ulvesonen og Hedmark (nå Innlandet), var 55 født i Sverige, og ingen kom fra de 41 kullene i helnorske revir knyttet til sonen. Bare én av 40 ulver som ble felt etter angrep på husdyr i beitesesongen over 20 år, hadde vandret ut fra et slikt revir. Forfatterne konkluderte med at antallet kull i helnorske revir ser ut til å ha minimal betydning for tap av frittgående sau i Sør-Norge, så lenge ynglingen skjer i tilknytning til ulvesonen. I de 31 årene før 2017 ble to tredeler av sauene som ulv drepte i Norge, tatt i Hedmark32. Tap til ulv varierer kraftig fra år til år, fordi unge streifdyr kan gi store lokale tap på forsommeren33.

Tallene gjelder erstattede tap, ikke påviste33. I 2022 ble 685 sau og lam erstattet som tapt til ulv, færrest av rovviltartene, av til sammen 16 100 sau og lam erstattet som tapt til rovvilt34. I februar 2026 skrev Miljødirektoratet at knapt 15 000 sau og lam ble erstattet som tapt til fredet rovvilt etter beitesesongen 2025 (alle arter, foreløpige tall), mot 17 000 året før35. For ulv alene viser Rovbase 1943 sau og lam erstattet i 2023, 1509 i 2024 og 344 i 2025, det laveste tallet i tabellen som starter i 200736. Miljødirektoratet skriver at tapene av tamrein til ulv er små: 307 ble erstattet i 2024/2025, opp fra 250, av rundt 19 000 for alle rovvilt33,35.

Erstatning. Dyreeier må ha handlet aktsomt og straks melde tap til Statens naturoppsyn for å få full erstatning37. Både påviste og sannsynliggjorte tap erstattes37, men for alle rovviltarter under ett er bare 5⁠–⁠10 prosent av erstatningen for sau og tamrein påviste tap33. Jakthunder erstattes bare når tapet er påvist og hunden er ID-merket37.

Hunder. I 1995⁠–⁠2017 ble 113 hunder klassifisert som drept av ulv i Norge, 107 av dem innenfor ulvesonen eller norske ulveterritorier32.

Er ulven farlig for mennesker?

Angrep fra ulv på mennesker er sjeldne i Europa og Nord-Amerika: NINA-forskerne fant bare 11 over 18 år, og to av dem, begge i Nord-Amerika, var dødelige. De skriver at dekningen der trolig er høy38. Risikoen er over null, men langt for lav til å beregnes39. Gjennomgangen, NINA Rapport 1944 fra 2021, er bestilt av WWF, IFAW og NABU38,39. Globalt fant de relativt pålitelige tilfeller med 491 ofre i 2002⁠–⁠2020, 382 av dem etter angrep fra rabiate ulver38. Rabiate ulver utgjør en svært lav risiko i Europa, der rabies nesten er utryddet. Flere av de øvrige angrepene var knyttet til ulver som over tid hadde vist fryktløs atferd og utnyttet mat fra mennesker. Rapporten anbefaler forvaltningen å hindre bevisst fôring av ulv, for eksempel fra fotografer, og å sikre søppelfyllinger og kadaver fra gårder39. Sammendraget nevner også ett veldokumentert dødelig angrep i Alaska, fra friske ulver i et område uten slik forhistorie38.

Rapporten fra 2002 fant bare ett tilfelle i Norge med skriftlig, samtidig dokumentasjon av at en ulv drepte et menneske, en seksåring i år 1800. Den skriver at norske kirkebøker aldri er gjennomgått systematisk, så det kan finnes flere40. I en studie trakk radiomerkede ulver seg unna når en person gikk mot dem, i snitt 106 meter unna41.