Trane

Kjennetegn: grå fugl med rød isse og hengende «hale»

Trana er grå med svart og hvit hals og en rød flekk på issen, og ryggen er ofte litt rustbrun1. Nebbet er gulgrønt og ganske langt, beina er svarte, og ungfuglene mangler de voksnes tegninger på hodet og halsen2. Med lange bein og en veldig lang hals er trana større enn en stork. Den hengende «halen» består egentlig av forlengede, indre armsvingfjær, og den minner litt om en struts1.

Hvor stor er en trane?

Store norske leksikon (SNL) oppgir 95⁠–⁠130 centimeter og 4,5⁠–⁠6,1 kilo for en voksen trane1. Den britiske organisasjonen WWT oppgir 110⁠–⁠120 centimeter og 4⁠–⁠7 kilo, og vingespenn på 220⁠–⁠245 centimeter6. Den britiske organisasjonen BTO (British Trust for Ornithology) oppgir 5,6 kilo i faktaoversikten sin7.

Trane eller gråhegre? Se på halsen i flukt

Gråhegren kan minne om trana i flukt. Se på halsen: trana strekker den som regel rett fram, mens den noe mindre gråhegren trekker hode og hals inn i en S-form1,8. Trana flyr dessuten med mer utrettede vinger9. De er heller ikke i familie. Trana hører til tranefamilien, gråhegren til hegrefamilien1,8.

Sittende fugler er lettere å skille. Trana er jevnt grå med svart og hvit hals og rød flekk på issen1. Hos voksne gråhegrer er hode og hals hvite, med et tykt svart bånd bakover fra øyet, og oversiden er gråblå, mens ungfuglene er jevnt grå og mangler det svarte båndet8. Trana er også tyngre: 4,5⁠–⁠6,1 kilo mot 1⁠–⁠2 kilo for gråhegren, som sittende måler omtrent én meter1,8.

Kjennetegn

Hvor i Norge hekker trana?

Trana hekker spredt på myrer i skogtraktene på Østlandet og nordover til Nordland og Troms, og dessuten i Pasvik1. Hovedområdene ligger i østlandsfylkene fra Telemark og nordover og i Midt-Norge, og i Nord-Norge er arten i ekspansjon3. Miljølære beskriver reviret som mer enn selve reirplassen. Reiret kan ligge på en liten myr, men maten finner paret på større myr- eller åkerarealer i nærheten. Det beste hekkehabitatet er store myrer i barskog og bjørkebelte, men trana kan også legge reir over tregrensa2.

Arten sprer seg også vestover, med en tendens fra Trøndelag mot Nordmøre, men traner er fortsatt sjeldne på Vestlandet2,3. I det daværende Sogn og Fjordane var trane bare registrert én gang før 1990, men den har siden etablert seg som hekkefugl der, skrev BirdLife i 201910. Arten er langt vanligere i nord enn før, het det i NOF-rapporten fra 20154.

Funn med åpen lisens i GBIF sier noe om hvor og når folk har registrert trane, men ikke om hvor mange fugler det er. Det registreres langt flere funn enn før, særlig etter at Artsobservasjoner kom i 2008: årlige funn steg fra 586 i 2000 til 10 017 i 2025. Til sammen er det registrert 141 076 funn med brukbar posisjon fra 2000 til 2025, og flest kommer fra Trøndelag (43 948), Innlandet (25 088) og Agder (10 889), færrest fra Troms (423), Oslo (953) og Rogaland (1 519), regnet med dagens 15 fylker. Antall 10 km-ruter med funn økte fra 893 i 2000⁠–⁠2009 til 2 018 i 2016⁠–⁠2025, i Finnmark fra 21 til 132 og i Troms fra 8 til 7611. Det passer med en art som sprer seg nordover, men tallene sier også noe om hvor mange som registrerer3,11.

Før og nå. Det europeiske hekkefuglatlaset (EBBA1, 1972⁠–⁠1995) fant trane hekkende i 56 av 160 norske 50 km-ruter. I 2016⁠–⁠2025 har alle de 56 minst ett funn mellom 1. mai og 31. juli, og 95 ruter er kommet til, så 151 av de 160 rutene har funn. Atlaset krevde tegn på hekking, mens dagens tall teller alle funn i hekketida, også fugler på trekk. Sammenligningen viser derfor omtrent hvor arten finnes, ikke en presis endring12.

Trana gjennom året: ankomst i april, hekking på myr og høsttrekk

Vår. I april er tranene tilbake i Norge2. Funn med åpen lisens i GBIF, alle år fra 2000 til 2025 samlet, har sin topp i uke 16, midt i april, og er få før uke 10. Fylkene har ulik topp: uke 14 i Østfold og Vestfold, uke 15 i Oslo og Akershus og uke 16 i blant annet Innlandet og Trøndelag, men uke 18 i Agder og uke 20, midt i mai, i Finnmark. I Troms, med bare 423 funn, ligger toppen også i uke 18, men den er usikker. Det er vår oppsummering av funn med åpen lisens, og toppen viser når trana blir registrert, ikke når den kommer11. Vårtrekket forskyver seg mot tidligere ankomst1. Så lenge snøen ligger igjen på hekkemyrene, raster tranene ofte på store lavlandsåkre, særlig på Østlandet og i Midt-Norge, skrev BirdLife Norge i 200613.

Hekking. Eggleggingen skjer i mai, så snart snøen tillater det2. Reiret er stort og bygd av plantemateriale, og kullet er som regel på to egg, som begge foreldrene ruger i omtrent 30 dager1,7. Ungene forlater reiret like etter klekking og er flygedyktige etter vel to måneder1,2. Britiske data gir 65⁠–⁠70 dager fra klekking til flygedyktig unge7. Paret kommer vanligvis tilbake til samme plass år etter år, og ifølge de samme britiske dataene hekker trana vanligvis første gang som fireåring2,7. I en svensk studie med sendere hadde familiene revir på i snitt 250 hektar, naboparene overlappet lite, og 41 prosent av posisjonene lå i skog14.

Sommer og høst. Utover sommeren øker antall funn igjen, fra et lavpunkt i uke 29 til et lite toppunkt i uke 35, i slutten av august11. I Snåsa og Steinkjer samlet tranene seg på jordene i 2023: NINA telte 140 traner i Snåsa i begynnelsen av september (ungfugler inkludert), og i Steinkjer var det høyeste dagstallet sent på sommeren 108, 21. august15. Om høsten flytter tranene ned fra fjellet og blir ofte noen uker på åkrene i lavlandet, skrev BirdLife i 200613. I løpet av høsten trekker de ut av landet, og antall funn faller kraftig fra uke 37 til uke 412,11.

Hvor gammel blir en trane?

I en studie med data fra 1985 til 2021 på 5 049 traner som var ringmerket som unger, var forventet levetid ved fødselen 10 år, og den lengste levetiden i studiens eget materiale var 25 år. Overlevelsen hos unge traner falt med nesten 30 prosent i perioden, mens den hos voksne ikke endret seg. Forfatterne mener at nedgangen trolig henger sammen med habitatforringelse, klimaendringer, jordbrukspraksis og økende tettheter16. WWT oppgir at trana kan bli 30⁠–⁠40 år, med 13 som gjennomsnitt, men sier ikke hva tallene bygger på6. BTO regner 13 år som typisk for en trane som når hekkealder7.

Tranedansen og trompetskriket

Tranedansen er mest kjent fra Hornborgasjön i Sverige, der omkring 27 000 traner kan stå samlet tidlig i april. Små grupper danser likevel langs hele trekkruta. Dansen vises under vårtrekket og en tid etter at paret har kommet til hekkeplassen. Fuglene hopper, slår med vingene, bøyer og strekker hode og framkropp og roper1. Ved Hornborgasjön kan lydene fra de dansende fuglene høres 2⁠–⁠3 kilometer unna, skrev BirdLife Norge i 200613.

Står en trane alene og roper i dagevis ved en innsjø, kan den ha mistet make, eller den kan være en ung fugl som leter etter en, svarte en ornitolog i Fuglevennen i 2022 på spørsmål fra en leser ved Steinkjer17.

Fra myrene til Spania: trekk og overvintring

Ringmerkede fugler viser at en del av de norske tranene tilbringer vinteren i Frankrike og på den iberiske halvøya2. Både SNL og rødlista peker på Spania og Den iberiske halvøy som hovedområde1,3. Vinterkvarteret flytter seg stadig lenger nord i Europa1. Spania og Portugal har rundt halvparten av den europeiske vinterbestanden, og en telling av trekkende traner over Pyreneene våren 2015 ga nesten 100 000 flere fugler enn vintertellingene18.

Fargemerkede traner fra Fennoskandia bruker hovedsakelig enten en vest-europeisk rute til Frankrike og Spania eller en sentral-europeisk rute til Ungarn eller Israel. De skandinaviske tranene ble sjelden sett på den sentrale ruta19. Noen nordeuropeiske ungfugler flyr mye lenger. Av 18 satellittmerkede fra Finland og Estland trakk noen helt til Etiopia, 2 420⁠–⁠5 110 kilometer på 6⁠–⁠15 dager20.

En studie fra Arkonabassenget i Østersjøen, mellom Sverige og Tyskland, følger traner som krysser åpent hav. Sammendraget sier ikke hvor fuglene hekker. Langs kysten bruker de termikk og når ofte over 300 meter. Lenger ute flyr de lavere ved sidevind, motvind og dårlig eller middels sikt, i høyde med rotorene til planlagte vindkraftverk, viser modellene i studien. Havvind kan etter planen dekke omtrent 80 prosent av trekkorridoren, og forskerne kaller tiltak som stans av turbiner en prioritet21.

Hva spiser trana?

På åkrene i Snåsa og Steinkjer i 2023 foretrakk tranene kornarealer om høsten, mest bygg. Langs ruta i Steinkjer beitet de i august og september på uhøstede kornåkrer i 84 prosent av registreringene. Om våren dukket de opp på ulike vekster omtrent i takt med hvor mye det fantes av dem15. Også i Finland samler traner seg i flokker på dyrkede marker om høsten for å spise opp til trekket. Ved Söderfjärden brukte de byggåkre til å spise og gressmark til å hvile, og flokkene vokste gjennom dagen til fuglene spredte seg for å overnatte22.

Trana er altetende. Om sommeren tar den smådyr, fra insekter og snegler til mus og firfisler, og dessuten en god del fisk. Resten av året er kosten mest planter som røtter, skudd, bær og frukt, og på jordbruksland spiser den også korn og grønnsaker når de finnes1.

Trana kan også ta egg og unger av andre fugler23. NOF-rapporten fra 2015 kaller den en kjent reirrøver i hettemåkekolonier og skriver at eggrøveriet kan svekke lokale bestander av våtmarksfugler4. En finsk studie av myrfugler fra 1987 til 2014 fant likevel ikke at noen av artene gikk ned der det var flere traner. To småfugler og en vader var tvert imot vanligere der det var flere traner, og forfatterne knytter det trolig til at tranene holder andre reirrøvere unna. For de øvrige artene fant de ingen sammenheng23.

Trana på kornåkeren

Grunneiere i Trøndelag melder at det har blitt flere traner og mer avlingstap. En stor flokk, på hundrevis av fugler, kan raskt gjøre en kornåker tom hvis den får beite fritt5. NINA undersøkte saken i Snåsa og Steinkjer i 2023. I Snåsa jaget bøndene tranene bort fra åkrene 4⁠–⁠6 ganger om dagen hele vekstsesongen. Likevel fant forskerne avspist korn og tråkkskader flere steder, til sammen 1 217 kvadratmeter, vel 1,2 dekar. Undersøkelsen i Snåsa var en pilotstudie der forskerne testet metoder for å vurdere beiteskader på kornåkrer. De skadde flekkene tilsvarte et beregnet tap på rundt 1 000 kroner, regnet med bygg til 3,88 kroner kiloen. Skadevurderingene tyder på betydelig risiko for avlingstap hvis tranene får beite uforstyrret15.

Under jageforsøkene økte fluktavstanden, og den var størst når en bil kom mot dem. NINA tolker det som en effekt av erfaringen fra sesongen. Store flokker er trolig vanskeligere å jage bort enn små15. Forsker Ingunn Tombre mener at en kombinasjon av tiltak trolig er best, og at veksten kan gi landbruket større utfordringer framover, selv om bestanden fortsatt er ganske liten. En mulig strategi er å jage tranene fra utsatte åkre til arealer der det legges ut korn, men det koster penger og krever samarbeid mellom grunneiere, og på sikt kan det lokke til seg flere traner5.

Hvor mange traner hekker i Norge?

NOF-rapporten fra 2015 vurderer bestanden til rundt 1 500⁠–⁠2 500 hekkende par4. Artssiden til hekkefuglovervåkingen har samme tall, men oppgir verken år eller kilde24. NINA skrev i 2025 at bestanden hadde vokst fra 500⁠–⁠750 par i 1995 til 1 500⁠–⁠3 000 par i 20155. NOF-rapporten har et høyere utgangspunkt, 1 000⁠–⁠1 500 par tidlig på 1990-tallet4. NINA og rødlista beskriver en økende bestand3,5.

NINA peker på hva som har hjulpet bestanden: vern og restaurering av våtmarker, samt jaktforbud i internasjonale avtaler. Tranene drar dessuten nytte av EUs landbrukspolitikk, som gir god tilgang på mat5. Rødlista bygger blant annet på to tellinger: hekkefuglovervåkingen (TOV), som viser sterk og vedvarende vekst i 2008⁠–⁠2019, og vårtrekket forbi Lista fuglestasjon, der observasjonene økte sterkt fra 1989 til 2019. Rødlista legger til at det ikke er mulig å si hvor mange av fuglene i slike tellinger som hekker i Norge. For hele vurderingsperioden på 51 år finnes det ingen kvantitative estimater for bestandsendringen3.

Vi har også regnet på åpne data fra hekkefuglovervåkingen (TOV-E), der fugler telles langs faste ruter fra 20. mai til 10. juli hvert år24. I 2006 ble 30 ruter talt. Nå er det rundt 400. Vi har bare sett på hvor stor andel av de talte rutene som hadde trane, ikke på hvor mange traner som ble talt. Andelen var 13,4 prosent i 2009⁠–⁠2013 og 14,1 prosent i 2021⁠–⁠2025, og i 2025 ble trane registrert på 58 av 393 talte ruter25. Dette er ikke NINAs bestandsindeks, og andelen viser ikke den sterke veksten rødlista beskriver for 2008⁠–⁠20193,25.

I nabolandene anslo rødlista bestanden til 60 000 individer i Sverige i 2012, 60 000⁠–⁠80 000 i Finland i 2011 og 284 i Danmark i 2011, og alle tre landene har hatt vedvarende økning. Bestanden i Europa har økt markant i 1984⁠–⁠2017, og Norge har 1⁠–⁠5 prosent av den3.

Kan man jakte trane? Reglene og skadefelling

Status og jakt. Trana er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 20103. Jakt og fangst er tillatt når det er åpnet for det i loven eller i en forskrift (viltressursloven § 10)26. Jakttidsforskriften for 2022⁠–⁠2028 lister artene som har jakttid, og trane er ikke blant dem27. NINA skriver at internasjonale avtaler forbyr tranejakt5. Viltressursloven trådte i kraft 1. juli 2026 og opphever viltloven fra 198126.

Skadefelling. Trane står ikke i artslistene i viltforskriften § 3⁠–⁠4 (skadelidte selv) eller § 3⁠–⁠5 (kommunen), så det er statsforvalteren som kan gi tillatelse, etter § 3⁠–⁠6. Tillatelse krever blant annet at skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning, at skadeforebyggende tiltak i rimelig utstrekning er forsøkt, og at uttaket ikke truer bestandens overlevelse28. Uansett skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir unngås, og det samme gjelder unødig jaging29.

Er trana farlig? Syke fugler og fugleinfluensa

Trana er som regel svært sky, og i NINAs forsøk tok flokkene til vingene når en bil eller en person nærmet seg1,15. Veterinærinstituttet meldte 5. november 2025 at rundt 2 000 traner hadde dødd av fugleinfluensa i Tyskland under trekket sørover30. Utbruddet rammet den vestlige trekkbestanden. Sammendraget av studien sier ikke hvor disse fuglene hekker, så det er uklart om norske traner var blant dem. Forskerne mener at flokkatferden ved mat- og hvileplasser trolig bidro til rask spredning av H5N131. Samme måned vurderte instituttet sannsynligheten for nye utbrudd av fugleinfluensa i Sør-Norge som forhøyet, blant annet etter nylige påvisninger hos ville andefugler i Rogaland30.