Toppand

Kjennetegn: nakketopp, gule øyne og lyse vingebånd

Toppanda har stort hode og en tydelig nakketopp, mest markert hos hannen. Det gir arten navnet1. I paringstiden er hannen lett å kjenne: hode, bryst og rygg er svarte, flankene hvite, øynene gule, og en lang nakkedusk henger bak på hodet1,7. Nebbet er gråblått og har en bred, svart tupp1.

Utenfor paringstiden bytter hannen til eklipsedrakt og ligner da en mellomting mellom praktdrakten og hunnen. Hunnen og ungfuglene er brunlige med lysebrune flanker. I flukt ser du hvite bånd langs bakkanten av vingene. Hos noen hunner finnes hvite partier rundt nebbroten, men de er svakere enn hos bergand1.

Lyd. Lydene minner om bergandas, men toneleiet er litt høyere. Hannen kurtiserer med en kort, boblende rekke som høres ut som «vypp-vypp-vypp». Hunnens lyd er tørr og skurrende: «krrr-krrr-krrr»1.

Hvor stor er en toppand?

Artsdatabanken oppgir 40⁠–⁠47 centimeter og 500⁠–⁠1 000 gram1. Store norske leksikon oppgir 43 centimeter og omkring 0,5⁠–⁠1 kilo, og VKM at arten veier opptil ett kilo7,8. Målene stemmer omtrent, men beskrivelsen spriker: Artsdatabanken kaller toppanda mellomstor, mens Store norske leksikon regner den blant de minste dykkendene i landet1,7.

Kvinanda er 40⁠–⁠48 centimeter lang og dermed omtrent like stor9. Berganda er noe større, med 40⁠–⁠51 centimeter og 700⁠–⁠1 400 gram10.

Toppand, bergand eller kvinand?

Artsdatabanken nevner bergand som forvekslingsart. Begge kjønn ligner, men berganda mangler nakketoppen. Disse trekkene skiller dem1:

Hanner. Toppandhannen har svart rygg og blåsvart hode. Bergandhannen har gråvatret rygg og grønnsvart hode1.

Hunner. Hvite partier rundt nebbroten er alltid mindre tydelige hos toppandhunnen enn hos bergandhunnen1. Bergandhunnen har store hvite felt ved nebbroten, og en lys kinnflekk er vanlig hos henne både vår og sommer10.

Nebb. Toppanda har bred, svart spiss på nebbet. Hos berganda er spissen liten1.

I flukt. Både toppand og bergand har lange hvite bånd i bakkanten av vingene1,10.

Forskjellen er viktig fordi berganda er sterkt truet (EN) i Rødlista 2021, med liten bestand og pågående nedgang. I 2015 ble den norske hekkebestanden av bergand anslått til 300⁠–⁠640 individer. Rødlista for bergand påpeker at den ligner den jaktbare toppanda, og at man ikke kan utelukke at noen bergender blir skutt på grunn av det6. Jakttidsforskriften gir ingen jakttid på bergand5.

Kvinand. Store norske leksikon peker på at kvinand kan forveksles med både toppand og bergand. Hannene hos de to andre har svart hals og bryst, mens kvinandhannen har hvite. Kvinanda har dessuten rundt hode og lite, trekantet nebb, og på oversiden av vingen er det innerste feltet hvitt, mens ytterdelen er svart9.

Kjennetegn

Hvor i Norge finnes toppanda?

Artsdatabanken sier at toppanda hekker spredt over hele landet, mens Rødlista skriver store deler av landet1,4. Historisk var arten knyttet til Nord-Norge, særlig Finnmarksvidda, men på 1900-tallet spredte den seg sterkt i Sør-Norge4. Bestanden og utbredelsen økte mellom 1970 og 1990, og en vurdering for 1990⁠–⁠2003 fant bestanden stabil2. I det første europeiske hekkefuglatlaset, fra 1972⁠–⁠1995, var toppanda registrert som hekkende i 137 av 166 norske ruter på 50 × 50 kilometer. Alle de 137 har funn i hekketida 2016⁠–⁠2025, men et funn i hekketida er ikke det samme som hekking, og de to datasettene er ikke samme type data11. Toppanda velger hekkested fleksibelt og finnes fra næringsrike vann i jordbruksbygder til næringsfattige vann i høyfjellet, og det er trolig en del av grunnen til at den har spredt seg så effektivt12. Store norske leksikon (2005⁠–⁠2007) skriver at den er mest vanlig i Nord-Norge og har økt i Sør-Norge «de siste tiårene»7.

I hekketiden holder den til ved grunne, næringsrike innsjøer og dammer på 3⁠–⁠5 meters dyp, gjerne med mye vegetasjon. Den kan også hekke ved næringsfattige innsjøer og i stilleflytende elver1,4,7.

Funn med åpen lisens i GBIF. Kartet, tabellen og kurvene under bygger på dem. Funnene sier hvor og når toppand er meldt inn, ikke hvor mange fugler det er. Flest funn fra 2000 til 2025 kommer fra Trøndelag, Rogaland og Vestland, færrest fra Troms og Møre og Romsdal. Oslo har 9 445 funn i samme periode, flere enn Akershus og Østfold. Over hele landet kommer flest funn i uke 16⁠–⁠20, med toppen i uke 18 ved månedsskiftet april–mai, og langt færre i ukene 30⁠–⁠35, fra slutten av juli til slutten av august13.

Hvor mange toppender er det?

Hekkebestanden er anslått, ikke talt. NOF-rapporten fra 2015 bygger på fylkesvise anslag fra Sør- og Midt-Norge. For Nord-Norge regnet rapporten med 1,1 par per kvadratkilometer, en tetthet hentet fra en studie av Haapanen og Nilsson fra 19792. I Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E) ble toppand registrert på 6,8 prosent av rutene som ble talt i 2021⁠–⁠2025 (vår opptelling). Tallet sier hvor ofte arten blir registrert på rutene, ikke hvor mange som hekker14.

Rødlista har ingen tall for bestandsendringer og kjenner ikke til lokale rapporter om dem4. Én slik rapport finnes likevel: I Hammervatnet naturreservat fant en rapport fra 2015 ingen statistisk signifikant endring i antall toppender verken vår eller høst, i tellinger oppsummert fra 199115. Lite er kjent om utviklingen utenfor Sør-Norge de siste årene8.

Vinterbestanden følges gjennom sjøfuglovervåkingen. Den nasjonale overvåkingen av overvintrende toppand viser ingen klar langsiktig endring, og etter 1990 virker bestanden noenlunde stabil. Trendanalysen ga en årlig endring på −2,5 prosent for 1980⁠–⁠2020 (41 år med tellinger), −13,2 prosent for 2010⁠–⁠2020 og −20,3 prosent for 2015⁠–⁠2020. Ingen av dem er statistisk signifikante. Tallene gjelder overvintrende fugler i de overvåkede områdene, ikke hekkebestanden3.

I nabolandene er bildet mer blandet. Sverige hadde 150 000 individer i 2012, og bestanden regnes som stabil. I Finland ble bestanden anslått til 80 000⁠–⁠120 000 individer i 2011, og den har gått ned med 50⁠–⁠80 prosent over de siste tre generasjonene4. Arten er livskraftig i Norge, Sverige og Danmark, men sterkt truet i Finland3. For Europa som helhet er hekkebestanden stabil og vinterbestanden i nedgang, ifølge BirdLife International, referert i Rødlista4.

Toppandåret: pardannelse, egg og unger

Vinter og vår. Fuglene danner par i løpet av senvinteren. Når hunnen har begynt å ruge, forlater hannen henne1. Ifølge VKM skjer paringen i mars og april, noen hunner venter til slutten av mai, og de fleste bestander har overskudd av hanner. Parbåndet ser ikke ut til å være spesielt sterkt, og bigami er observert8. De fleste begynner å hekke som toåringer, men noen gjør det som ettåringer1.

Egg. Toppanda kommer til hekkeområdene i mai, og eggene legges som regel i mai–juni. Normalt kull er 9⁠–⁠10 grågrønne egg, og hunnen ruger dem i 23⁠–⁠28 dager1.

Unger. De nyklekte ungene forlater reiret og finner mat selv. Hunnen passer dem, men overlater dem til seg selv etter 29⁠–⁠42 dager, og de er flygedyktige etter 45⁠–⁠50 dager1.

Alder. EURINGs liste over lengstlevende ringmerkede fugler i Europa (versjon 1. september 2023) nevner en britisk toppand som ble 25 år og 10 måneder gammel. Den ble skutt16.

Reir i måkekoloni

Toppanda legger helst reiret på en øy i en innsjø eller dam. Det ligger på bakken under busker og lignende, nær vannkanten1. Miljølære oppgir at toppanda gjerne legger reiret midt i en måkekoloni, og at reirene da er godt vernet mot rovdyr12.

På Loch Leven i Skottland lyktes 79,5 prosent av 73 undersøkte reir tilsynelatende, i en stor hettemåkekoloni i 1996. Reirene som lyktes, lå i snitt lenger fra kanten av kolonien enn dem som mislyktes (31,6 mot 18,75 meter), og forfatterne tolker det slik at predatorene har vanskeligere for å nå dem17.

Trekk og vinter: Storbritannia, Nederland og Vestlandet

Toppanda er en delvis trekkfugl7. Rødlista skriver at norske hekkefugler trolig hovedsakelig overvintrer utenlands, i Nederland og Storbritannia4. VKM skriver at overvintringen hovedsakelig skjer i Nordsjøområdet, i Tyskland, Danmark og Storbritannia8.

Noen blir. Toppendene som overvintrer i Sør-Norge, kommer trolig østfra4. Miljølære oppgir at toppandbestanden på Vestlandet er mange ganger høyere vinterstid, og at flokker på 500⁠–⁠1 000 fugler ikke er uvanlig på strekningen fra Bergen til Jæren. Ellers i landet er arten mer fåtallig om vinteren12.

NINA beskriver dykkendene som utpreget marine om vinteren, men noen holder seg i ferskvann, for eksempel i vannene på Jæren. Rapporten spør om mildere vintre og kortere islegging vil få flere til å bli der3. En studie fra 2013 ser på hele den nordvesteuropeiske trekkruta og tre vanlige vannfugler, blant dem toppand. Tyngdepunktet i vinterutbredelsen hadde flyttet seg nordøstover i løpet av tre tiår. Det hang sammen med at tidlig vinter ble 3,8 °C varmere i nordøst, der antallet fugler økte, mens det gikk ned i sørvest. Sammendraget sier ikke om tellinger fra Norge er med18,19. De norske vintertellingene viser ingen statistisk signifikant endring, hverken for 1980⁠–⁠2020 eller for 2010⁠–⁠20203.

Hva spiser toppanda?

Toppanda dykker etter maten og tar både planter og dyr. Mest lever den av skjell, snegler, krepsdyr og insekter, og Rødlista tar også med akvatiske planter1,4. Maten hentes hovedsakelig fra bunnen, og arten foretrekker grunt vann fordi den må ned til bunnen for å finne mat4,12. På land kan den ta frø og lignende1.

I en studie fra 1994 på Lough Neagh i Nord-Irland spiste toppendene om vinteren mer bløtdyr enn de andre dykkendene, som levde mest av fjærmygglarver20. I forsøk i utendørsbur svelget toppender sebramusling hele og knuste skallene i krasen. Endene veide rundt 600 gram, og om vinteren åt de opptil tre ganger så mye i muslinger per døgn21.

Møte med toppand: fugleinfluensa og døde fugler

Veterinærinstituttet skriver at forekomsten av høypatogen fugleinfluensa (H5N1) hos europeiske villfugler var svært høy vinteren 2025/2026, og at situasjonen også rammet Norge, blant annet fugler som overvintrer her. Svaner og andre andefugler var særlig utsatt. Våren og sommeren 2026 kom det sporadiske påvisninger i flere fylker, de fleste hos andefugler22. Under et utbrudd av H5N8 i Nederland høsten og vinteren 2016⁠–⁠2017 var de fleste av omtrent 13 600 meldte døde fugler toppender og brunnakker23. Mattilsynet skriver at smitte fra fugl til menneske er svært sjelden og forutsetter svært nær kontakt, og at den aldri er påvist hos mennesker i Norge24.

Jakt på toppand: 10. september til 23. desember

Jakttiden er 10. september til 23. desember i hele landet, den samme som for kvinand, siland og laksand. Forskriften har ingen regionale unntak for toppand. Den ble fastsatt av Miljødirektoratet i 2022, gjelder for jaktsesongene til og med 31. mars 2028 og ble sist endret fra 1. juli 20265. Ved utbrudd av fugleinfluensa kan jaktforbud utover de vanlige begrensningene bli vurdert, og et slikt forbud gjelder i så fall utvalgte områder, skriver Mattilsynet25.

Fellingstall. Et jaktår går fra 1. april til 31. mars30. Jegerne skyter langt færre toppender enn før: SSB har 638 felte i 2001⁠–⁠2002, 330 i 2010⁠–⁠2011 og 140 i 2021⁠–⁠202231,32. Fellingen i Troms og Finnmark var på det høyeste nær 200 i 2011, men lå på 50⁠–⁠60 de siste årene NINA så på. I de andre fylkene var tallene lave og varierte, men økte i Viken3. Fra 2001⁠–⁠02 er svarprosenten over 90, og NINA mener at svingningene i fellingstallene fra 2010⁠–⁠11 til 2019⁠–⁠20 trolig i liten grad skyldes at innrapporteringen varierte3,30. Nedgangen viser likevel ikke direkte hvor mange toppender som finnes. Hvor mange fugler som blir skutt, avhenger ifølge NINA av hvor tett bestanden er, hvor lett fuglene oppdages, hvor mye det jaktes og hvor effektiv jakta er. Toppanda er heller ikke alene: NINAs gjennomgang viser at fellingen av stokkand falt med nær 40 prosent fra 2010⁠–⁠11 til 2019⁠–⁠20, og at fellingen av kvinand ble nesten halvert3.

Etter 190 felte i 2022⁠–⁠2023 bytter SSB tabell31,32. Tabell 14380 har 200 felte toppender både i 2023⁠–⁠2024 og 2024⁠–⁠2025, avrundet. Mellom de to tabellene er det et brudd i serien, så 190 og 200 kan ikke leses som en økning30,33,34. SSB har utsatt neste publisering på ubestemt tid30.

Hvor jegerne skyter toppand. I jaktåret 2024⁠–⁠2025 ble det felt 200 toppender i hele landet. Finnmark hadde det høyeste publiserte tallet med 100, foran Rogaland (30) og Innlandet (20). Agder, Trøndelag, Nordland og Troms hadde 10 hver33. I 2010⁠–⁠11 til 2019⁠–⁠20 ble de fleste felt i Rogaland og i Troms og Finnmark, slik fylkene var da3. Tallene er jegernes rapporterte fangst, avrundet av SSB, og ingen telling av fuglene30.

Lodden: vårjakt på ender i Kautokeino

I Kautokeino har vårjakt på ender lange tradisjoner. En prøveordning med kvoter startet på 1990-tallet. Fra 2023 er kvoten 500 ender totalt, av de fire artene toppand, kvinand, siland og laksand35,36. Forskriften om lodden gjelder fra 1. mai 2023 til 6. juni 2028 og sier at kvoten på 500 gjelder alle fire artene samlet36.

Blant formålene i forskriften er at lodden kan bevares og videreføres med grunnlag i samisk tradisjon og sedvane, at jakta forvaltes lokalt med tanke på økologisk og kulturell bærekraft, og at den ikke påfører viltet unødig lidelse36. VKM viser til beskrivelser av tradisjonen: Samiske ungdommer jaktet på toppand, siland og kvinand, som vanligvis kom først, mellom 10. og 15. mai. Erfarne jegere ventet på svartand, sjøorre og havelle, som kom 23.–25. mai, og jegerne pleide å slutte å jakte på små dykkender når de så paringsadferd8.

Jakttiden er inntil 15 dager mellom 5. mai og 6. juni. Kommunen fastsetter dagene og skal undersøke, og i så fall stanse jakten, hvis det er grunn til å tro at paringsadferd kan ha begynt. Jaktkort kan gis til personer som har betalt jegeravgift og er folkeregistrert i Kautokeino. Kommunen skal rapportere antall jegere og felt fugl per art etter hver sesong, og § 2⁠–⁠4 i forskriften skal revideres innen 1. april 202936.

Toppanda var den mest felte arten i 2023. Jakta gikk fra 20. mai til 5. juni med pinsepause, og det ble rapportert felt 254 ender, derav 138 toppender. Fangstrapporter var levert av 91 av 162 jegere med jaktkort35.

VKM vurderte kvoter på 150, 300 og 500 toppandhanner. Med lav sikkerhet kom komiteen til at 150 gir lav til moderat risiko for de lokale bestandene, mens 300 eller 500 gir moderat til høy risiko8. NINA peker på at det er uvisst om hannene allerede har dannet par under vårjakta. Hvis de har det, er det sannsynlig at det går ut over hunnens hekking når hannen skytes, og effekten av at bare hanner kan skytes i Kautokeino, er ikke kartlagt35.

Grunnlaget er tynt: Toppanda var den vanligste hekkeanda i Kautokeino i 1996, anslått til 620⁠–⁠1 030 par8. NINA skrev i 2023 at det ikke var samlet inn data de siste 25 årene, og uten overvåking vet ingen hvordan bestanden og kjønnsfordelingen er nå8,35. NINA talte 291 toppender på én innsjø i august 2023, et område som skal være et viktig myteområde35.

Status og forvaltning

Toppand er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, vurdert av ekspertkomiteen for fugler og publisert 24. november 2021. Rødlista begrunner det med at det ikke er tegn til nedgang i Norge, men viser til nedgang i flere naboland og ber om mer kunnskap om bestand og utvikling4. Også på IUCNs globale rødliste er arten livskraftig, ifølge VKM8. Miljødirektoratet skrev i januar 2025 at Landbruksdirektoratet fra 1. januar 2025 har ansvaret for de høstbare viltartene, og at Miljødirektoratet fortsatt skulle fastsette jakt- og fangsttidene og informere om dem37. Viltressursloven gjelder fra 1. juli 2026 og opphever viltloven fra 1981, og forskrifter gitt etter den gamle loven gjelder videre38.