Tjeld

Kjennetegn: svart og hvit med rødt nebb og rosa bein

Du kjenner tjelden på tre ting: det lange, oransjerøde nebbet, de rosa beina og kontrasten mellom svart overside og hvit buk. Øynene er også røde1,4. I flukt ser du brede, hvite bånd langs vingene. Nebbet er kraftig og rett, 7⁠–⁠9 centimeter langt. I vinterdrakt har tjelden en smal, hvit krage rundt halsen1. Ungfuglene har ei hvit stripe under haka som de beholder sommeren etter at de er klekket6. Hann og hunn har lik fjærdrakt, men hunnene har i snitt litt lengre nebb, og størrelsene overlapper4.

Hvor stor er en tjeld?

Store norske leksikon (SNL) oppgir 40⁠–⁠45 centimeter i lengde og 450⁠–⁠650 gram i vekt1. BTO har veid over 8 000 voksne, levende fugler som er ringmerket i Storbritannia, og fant et snitt på 546 gram. Ni av ti veide mellom 465 og 640 gram7. En tjeld veier altså omtrent et halvt kilo1,7.

Tjeld eller skjære? Se på nebb og stjert

I første øyeblikk er begge svarthvite, men resten skiller dem. Tjelden har rødt nebb, rosa bein og brede, hvite vingebånd1,4. Skjæra er rundt 50 centimeter lang, og 20⁠–⁠30 av dem er den lange stjerten med grønn metallglans. I flukt veksler skjæra mellom raske vingeslag og korte glideflukter8. Lyden skiller også: skjæra er hes og skrattende, mens tjeldens fluktlyd er høylytt og gjennomtrengende1,8.

Kjennetegn

Hvor i Norge hekker tjelden?

Tjelden er vanlig langs hele kysten. I innlandet er den knyttet til vassdrag, innsjøer og kulturlandskap, og i Trøndelag er den påtruffet helt øst mot svenskegrensen1. Ifølge BirdLife Norge (2017) hekker tjelden i alle fylker, også i de tidligere innlandsfylkene Oppland og Hedmark, og den finnes både ytterst mot havet og inne i fjordene på Vestlandet2. En europeisk oversikt fra 2014 antar at tjelden økte i Norge gjennom forrige århundre. Hekking i innlandet ser ut til å være et nyere fenomen, med hekkeplasser opptil 100 kilometer fra kysten9.

I åpne funndata fra 2000⁠–⁠2025 er tjelden registrert i alle de 15 fylkene. Flest funn er gjort i Trøndelag (18,2 prosent), Agder (13,8) og Rogaland (13,3), færrest i Buskerud (0,8). Funnene sier også noe om hvor folk leter, så tallene er ikke antall fugler10.

Tjeld på tak og andre uvanlige reirplasser

Det vanligste er fortsatt et reir øverst på stranda, men ifølge BirdLife Norge hekker tjelden også i jordbrukslandskapet, på hustak og ved elver og innsjøer2. Reiret kan ligge i veikanten, på et garasjetak, på et postkassestativ eller i et blomsterbed, og torvtak er særlig attraktive1,6. Tjelden former ei grop i sanden og bygger ikke selv noe reir11.

Forskning fra Tyskland viser hvorfor tak kan fungere. I Münster lå alle 24 reirene i en studie fra 2024 på flate tak, de fleste dekket med grus. Hekkesuksessen var høy, hovedsakelig fordi takene ga vern mot pattedyr som tar egg og unger. Ifølge forfatterne var det også en fordel at takene lå nær idrettsbaner, der foreldrene fant mye lett tilgjengelig mat gjennom hele hekketida12.

Får du tjeld på taket, kan du ikke bare fjerne eggene. Viltforskriften regner fjerning, flytting og skade på egg fra viltarter som uttak av vilt, og uttak skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov13. Fugler er vilt etter viltressursloven, som erstattet viltloven 1. juli 202614. For tjeld kan statsforvalteren gi tillatelse til skadefelling etter søknad, etter viltforskriften § 3⁠–⁠6, på bestemte vilkår (se «Status og forvaltning»)13.

Sparker tjeldene opp asfalten på et flatt tak, foreslo en ornitolog i Fuglevennen i 2016 en kasse med 6⁠–⁠7 centimeter høye kanter, fylt med fin grus eller sand. Da kan reiret komme der, og takpappen blir i fred15.

I Nord-Norge er det lang tradisjon for hekkeplattformer for fiskemåke og tjeld, og i dag hekker ganske mange tjeld på dem. Sør i landet er slike plattformer sjeldne. BirdLifes modell er en treplate på en stolpe, med kanter og litt sand eller småstein, så tjelden kan lage ei grop. Et hinder under plattformen skal gjøre det vanskeligere for katt, mink og røyskatt å komme seg opp16. Ungene hopper som regel ned fra plattformen ganske snart etter klekking, og et lite sprang regnes som ufarlig for dem16,17. Det skriver et NIBIO-faktaark fra Finnmark11.

Tjeldåret: fra februar til oktober

Vår. Først kommer tjelden til kysten av Sør-Norge, i slutten av februar. Lenger nord er den på plass i mars og første halvdel av april1. I Nordland kommer de første flokkene tidlig i mars, og i april kan du treffe tjeldpar langs omtrent alle strender6. Mellom 1980 og 2016 fremskyndet tjelden ankomsten til Nord-Norge med to uker, viser en studie av observasjoner fra lokale ornitologer og publikum. Fra år til år varierer ankomsten med 3⁠–⁠4 uker, delvis med lufttemperaturen i mars18. Summert over 2000⁠–⁠2025 blir antall funn per uke nær tredoblet fra uke 7 til uke 8, og mer enn doblet igjen til uke 9. Kurven følger ankomsten, men viser også når folk begynner å lete, ikke hvor mange fugler som er kommet10.

Hekking. Et kull består vanligvis av tre egg, omtrent så store som hønseegg, og de legges normalt i andre halvdel av mai1. Begge foreldrene ruger og passer ungene6. Rugetiden er 27 dager ifølge Raet nasjonalpark og 24⁠–⁠27 dager ifølge britiske BTO7,19. Ungene klekkes med lange, kraftige bein og godt syn, og er klare til å forlate reiret nesten med en gang6. Ungene kan fly etter omtrent fire uker ifølge SNL, og etter 34⁠–⁠37 dager ifølge BTO1,7. Tjelden holder seg gjerne til samme sted: den velger ofte hekkeområde nær klekkestedet, vender tilbake år etter år og bruker iblant samme reirgrop flere år på rad20. Tjelden er normalt monogam, og polygami er sjeldent1.

Høst. I Nordland starter høsttrekket i august, og i løpet av september har de fleste tjeldene forlatt fylket6. På landsbasis går trekket hovedsakelig i august og september, og det er ofte ikke ferdig før i oktober1.

Hvor gammel blir en tjeld?

En tjeld som når hekkealder, lever typisk i omtrent 12 år i BTOs britiske ringmerkingsdata, og fuglene begynner som regel å hekke som fireåringer7,19. Dødeligheten er stor det første året, og kommer en tjeld seg gjennom det, kan den ifølge BirdLife Nordland regne med å leve i rundt fem år20. De to tallene gjelder ulike grupper: fugler som har nådd hekkealder, og fugler som har klart første leveår7,20.

Rekordene er langt høyere. Den eldste kjente ringmerkede tjelden ble 46 år, ifølge SNL, og i 2016 ble det meldt om en nederlandsk tjeld som hadde rundet 46 år1,20. I Norge kan den eldste gjenfunne tjelden ha vært opptil 37 år, ifølge Ringmerkingssentralen i Stavanger, men ringen hadde ligget lenge i et reir før den ble funnet, så den virkelige alderen er ukjent. Nummer to var 36 år og 8 måneder20.

I oktober 2017 meldte BirdLife Nordland at en tjeld på 34,5 år var funnet død ved Huske i Nesna. Den var merket som ungfugl i Norfolk i England i desember 1982. Tjelden hadde lagt reiret rett i veikanten og ble antagelig trafikkdrept, noe BirdLife Nordland kaller en vanlig dødsårsak hos norske tjeld20.

Fra Norge til Vadehavet: trekk og overvintring

Tjelden regnes som kortdistansetrekkfugl1. Vadehavet (Nederland og Tyskland) og østkysten av England er de viktigste vinterområdene for norske hekkefugler5. Også kysten fra Danmark til Frankrike er vinterområde, og noen ringmerkede norske tjeld er funnet igjen helt nede i Spania og Portugal1,20. Underarten som hekker i Norge, hadde ifølge en internasjonal statusvurdering utgitt i 2014 en vinterbestand på rundt 817 000 fugler (tellinger 1990⁠–⁠2006), etter at bestanden hadde vokst til over én million fra 1960-tallet til 1990-tallet9.

Noen få blir i Norge. Indre Trondheimsfjord er det eneste faste overvintringsstedet: i mange tiår har 150⁠–⁠200 fugler holdt til på en fjære ved Levanger og Verdal. Enkeltfugler kan overvintre langs kysten nord til Lofoten1.

Hva spiser tjelden?

Tjelden lever i stor grad av bløtdyr og andre virvelløse dyr5. Muslinger, snegler, mangebørstemark og krepsdyr er de viktigste byttedyrene, og utenfor hekketiden finner tjelden dem hovedsakelig i fjæra på bløtbunn1. Tjelden er en muslingspesialist, og det kraftige, kileformede nebbet åpner blant annet blåskjell og hjerteskjell1,6. En tjeld kan samle eller spise inntil 300 skjell på et døgn, opplyser Raet nasjonalpark19.

Meitemark og insekter utgjør en stor del av maten i innlandet, og tjelden besøker åkre og grøntarealer for å finne meitemark1,4,6.

Hva ungene får, er undersøkt i skjærgården mellom Lista og Lindesnes. Forskerne delte den i tre soner etter hvor utsatt den var for bølger: innerst var blåskjell lett å få tak i, i midten var det mest strandsnegl, og ytterst mest albuesnegl21,22. Foreldrene valgte stort sett det byttet som var mest tallrikt i reviret, men valgte bort strandsnegl. Det tyder på korte matturer21.

Lyd og atferd: «skravlebøtta» i fjæra

Tjelden er livlig og sjelden stille. Fluktlyden er høy og gjennomtrengende, og du lærer den fort1. Raet nasjonalpark kaller den «skravlebøtta» i fjæra19.

Kommer du for nær egg eller unger, varsler de voksne fuglene høylytt19. Vogelbescherming Nederland skriver at en tjeld som alarmerer og kommer mot deg i hekketida, har unger i nærheten, og at du da bør la fuglene være og holde hunden i bånd23. Noen tjeld prøver å lokke rovdyr bort fra reiret. En oversikt fra 2020 viser til en eldre studie som fant at denne avledningen er vanlig og forseggjort på Færøyene, men tilsynelatende svært sjelden på De britiske øyer og i nærliggende deler av Europa. Ifølge samme oversikt utvikler avledningen seg langsomt hos tjeld som ruger, og den blir bedre mot klekking24.

Tjelden er aktiv hele døgnet, særlig der forskjellen på flo og fjære er stor19.

Fra livskraftig til nær truet

Rødlista 2021 flyttet tjelden fra livskraftig til nær truet5. Nedgangen er påvist i Sør-Norge: langs Skagerrakkysten, i jordbrukslandskapet på Lista og Jæren og i trekktellingene på fuglestasjonene5,25. Rødlista skriver at hekketellingene (1996⁠–⁠2019) viser en relativt stabil bestand, men at de første årene bare dekket Sør-Norge. Heggøy (2018) kaller situasjonen i Nord-Norge uavklart5.

Hvor mange tjeld finnes det i Norge?

Tallet er et anslag, ikke en telling: NOF regnet i 2015 med 0,5⁠–⁠1 par per kilometer kystlinje og kom fram til 50 000⁠–⁠100 000 hekkende par. SNL og Fuglevennen gjengir det1,3,4. Rødlista fra 2021 bygger fortsatt på 2015-anslaget. Ifølge Rødlista har Norge 5⁠–⁠25 prosent av både den europeiske bestanden og verdensbestanden5.

Hva sier tellingene om nedgangen?

Hekketellingene. Det stabile bildet fra hekketellingene (1996⁠–⁠2019) har tre svakheter. De første årene kom dataene bare fra Sør-Norge5. Tidsseriene bygger heller ikke på én og samme telling. I NOF-rapporten fra 2014 var det fram til 2008 Norsk hekkefugltaksering og NINAs intensivområder, og fra 2009 bare den landsdekkende hekkefuglovervåkingen (TOV-E)26. Og Rødlista skriver at det ikke finnes kvantitativ kunnskap om endringene i hele vurderingsperioden på 39 år5.

Rødlista mener likevel at nedgangen ser ut til å være godt dokumentert, i hvert fall for deler av bestanden. Flere kilder peker på en nedgang på nesten 50 prosent, mens andre beskriver en mer stabil bestand. For Norge samlet antar ekspertene en nedgang på 15⁠–⁠30 prosent over tre generasjoner5.

Regionene. Tellinger gir en ganske jevn nedgang langs Skagerrakkysten, mens bestanden i Hordaland har vært relativt stabil. På Lista og Jæren, der tjelden hekker i jordbrukslandskap, er det lokale nedganger på ca. 30⁠–⁠50 prosent i 1990⁠–⁠20195.

På Jæren er tjeldene som hekker på jordene fulgt over tid. Fra 1997 til 2011 telte forskerne tjeld rundt 20. april langs en fast rute gjennom åkerlandskap og beite. Antallet varierte fra 15 til 81 fugler fra år til år. Tallene falt de siste åtte–ni årene, mest på åkerland, men nedgangen så ut til å ha stoppet mot slutten27.

Lenger nord finnes det lite data. På Tautra i Trøndelag skal bestanden ha blitt omtrent halvert mellom 1970-tallet og 2005, men tallet er andrehånds: Rødlista viser til en europeisk oversikt fra 2014, som igjen bygger på upubliserte data5,9. I et annet utvalg faste ruter, i den boreale og arktiske delen av Norge, Sverige og Finland samlet, økte tjelden med 4,9 prosent i året i 2006⁠–⁠2018, men tallet sier ikke hvordan det gikk i Nord-Norge alene28.

Trekktall. Fuglestasjonene på Jomfruland og Lista har talt trekkfugler siden 199019. I 1990⁠–⁠2016 gikk tallene for tjeld ned om våren og høsten på Jomfruland og om våren på Lista, mens høsttallene på Lista ikke viste noen klar utvikling25. Høsten 2021 ble det talt færre tjeld enn vanlig på både Jomfruland og Lista, ifølge BirdLife Norge29. NOF mente i 2017 at tilbakegangen i trekktallene klart antyder at hekkebestanden i Norge også kan ha minket25.

Langs Danmarks vestkyst, der mange av fuglene er norske, var høsttrekket stabilt fram til 1990 og falt deretter til nær halvparten på 2000-tallet5. I 2006 mente Meltofte og kolleger at de fleste av fuglene der hekker i Norge, og at nedgangen kan bety at den norske bestanden har gått mye ned. Det skriver den europeiske oversikten fra 2014. Alternativt kan mange norske fugler ha flyttet vinterkvarteret til Storbritannia, fordi det er lite skjell i Vadehavet9.

Metodene gir ulike svar. NOF skjøtet de eldre tellingene og TOV-E sammen for 1996⁠–⁠2013 og kalte utviklingen for tjeld «usikker». Brukt hver for seg ga de eldre tellingene (1996⁠–⁠2008) «stabil», og TOV-E alene (2008⁠–⁠2013) «usikker»26. BirdLife skrev i 2017 at bestanden antas å være stabil, med henvisning til samme rapport2,26.

NINAs indeks for hekkefuglovervåkingen (2008 = 1,00) lå på 0,93 i 2025. Usikkerhetsbåndet, 0,71⁠–⁠1,14, omfatter 1,00, så 2025 kan ikke skilles sikkert fra 2008. Fra 2009 har indeksen svingt mellom 0,74 og 1,30, og bare i 2014, 2023 og 2024 lå hele usikkerhetsbåndet under 1,0030.

Nettet av TOV-E-ruter ble bygd ut gradvis, fra 30 talte ruter i 2006 til 393 i 2025. Tjeld ble registrert på 9,4 prosent av de talte rutene i 2016⁠–⁠2020, med 353⁠–⁠376 ruter i året, og på 9,5 prosent i 2021⁠–⁠2025, med 365⁠–⁠420 ruter i året. Det er andelen ruter med tjeld, ikke antall fugler og ikke NINAs bestandsindeks31.

Hva kan forklare nedgangen?

Rødlista nevner mekanisk muslingfangst i Vadehavet, som har gitt matmangel og stor nedgang for fuglene som overvintrer der5. En europeisk statusoversikt fra 2014 legger mesteparten av nedgangen i Nederland på maskinelt overfiske etter skjell. Årsakene i Tyskland og Danmark er dårligere forstått9. En fargeringsstudie fra fem områder i Nederland fant at overlevelsen hos fugler som overvintret i Vadehavet, ser ut til å ha gått ned32. Andre mulige påvirkninger er jakt, klimaendringer, forurensning, reirpredasjon, intensivt jordbruk og utbygging av overvintringsområder5.

På hekkeplassene peker Raet nasjonalpark på rev, mink og sjøfugler som tar egg, og på tilgangen til mat19. I skjærgården mellom Lista og Lindesnes hadde hekkeforsøk med båttrafikk og landgang lavest hekkesuksess. Etter forfatternes vurdering kan folk som går i land fra båter, være den viktigste begrensningen i den midtre delen av skjærgården33. En norsk oversikt over engehekkende vadefugler fra 2021 anslår at under 10 prosent av tjeldene hekker i dyrkede enger34. Det viktigste tiltaket er å verne fjæreområdene, siden tjelden finner mye av maten sin der, mener Naturvernforbundet17.

I Europa som helhet har tjeld gått ned 6 prosent fra 1980 til 2017 og 7 prosent fra 2008 til 2017, og arten er sårbar (VU) i Europa og nær truet (NT) globalt5.

Status og forvaltning: er det lov å jakte tjeld?

Rødliste. Tjeld er nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter 2021, etter kriterium A2. I 2015 var arten livskraftig5.

Jakt. Tjeld har ingen jakttid. Jakttidsforskriften for 2022⁠–⁠2028 lister i § 2 artene som har jakttid, og tjeld står ikke på lista. Miljødirektoratet har fastsatt forskriften, som sist ble endret med virkning fra 1. juli 202635. Viltressursloven sier at jakt og fangst er tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov14.

Egg og reir. BirdLife skrev i 2018 at det er ulovlig å sanke egg fra tjeld16. Det stemmer med jakttidsforskriften: § 6 lister artene det er lov å sanke egg fra, og tjeld står ikke der35. Naturmangfoldloven § 15 sier at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og reirene deres skal unngås, og det samme gjelder unødig jaging36.

Skadefelling. Tjeld er ikke nevnt blant artene som skadelidte selv eller kommunen kan ta ut, så det er statsforvalteren som kan gi tillatelse etter søknad. Vilkårene er blant annet at skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning, at skadeforebyggende tiltak er forsøkt i rimelig utstrekning, og at uttaket ikke truer bestandens overlevelse13.

Møte med tjelden

Tjelden legger vanligvis eggene rett på bakken, og på rullesteinsstrendene i Raet nasjonalpark er de skjøre eggene vanskelige å se mellom steinene. Raet nasjonalpark ber deg trekke deg unna når de voksne fuglene varsler høylytt, i stedet for å lete etter reirplassen19. Miljødirektoratet skriver at forstyrrelser kan føre til at egg blir tatt og unger forlatt37.

Hund og ferdselsforbud. Hundeloven § 6 sier at hunden fra og med 1. april til og med 20. august skal holdes i bånd eller være forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at den ikke kan jage eller skade viltlevende dyr og reirene deres38. I noen verneområder er det forbudt å ferdes deler av året. Miljødirektoratet oppgir at rundt 600 av 3 400 verneområder har et slikt forbud, oftest fra 15. april til 15. juli, og viser til sin side om ferdselsforbud37.