Skjære

Kjennetegn: svart og hvit med lang, grønnskimrende stjert

Drakten er svart og hvit, og den lange stjerten skimrer grønt1. Skjæra er lett å kjenne igjen: ingen annen svart-hvit spurvefugl av samme størrelse finnes i Europa. Vingene er korte og avrundede, og de hvite feltene synes godt i flukt2.

Ungfuglene har kortere stjert uten metallglans, og halsen virker tynnere. Kjønnene ser like ut, men hunnen er gjennomgående rundt ti prosent mindre1.

Av og til er det hvite gult. To slike skjærer ble sett i Sømna i 2014, og Magne Husby fant bare 10⁠–⁠11 gule og svarte fugler i mer enn 4 000 bilder på nettet fra 1989⁠–⁠2015. Analysen av en fjær tydet på at fargen kom fra miljøet, trolig fra bading i rustent vann8.

Hvor stor er en skjære?

En skjære er 44⁠–⁠50 centimeter lang, og ifølge Store norske leksikon utgjør stjerten 20⁠–⁠30 centimeter1,2. Den veier 182⁠–⁠272 gram og har et vingespenn på 52⁠–⁠60 centimeter2.

Skjære eller kråke?

Kråka er grå, men hode, bryst, vinger og stjert er svarte9. Den er omtrent like lang som skjæra, nær 50 centimeter, men veier 500⁠–⁠600 gram, langt mer enn skjæra. Se på stjerten: skjæras er lang og trappet, kråkas tverrskåret2,9. Låtene skiller seg også. Kråka har en litt hard, hes og rullende låt, krra krra krra, mens skjæra lokker med skvatrende sjakk-sjakk-sjakk1,9.

Reirene er ulike. Ifølge Store norske leksikon bygger ingen andre kråkefugler tak over reirskåla slik skjæra gjør1. Jakttidene er forskjellige: skjære 10. august–28./29. februar, kråke 15. juli–31. mars10.

Nøtteskrika er mindre, bare 34⁠–⁠35 centimeter og rundt 170 gram, omtrent som en due. Den er rødbrun. På vingeknoken sitter et lyseblått felt, og fra nebbet og nedover siden går en bred, svart stripe. Vanligvis er den sky, men den kommer av og til på fuglebrettet. I flukta, som er litt uregelmessig og flaksende, er et hvitt felt over stjertroten et godt kjennetegn11. Arten er fredet i Finnmark, Troms og Nordland10.

Kjennetegn

Hvor i Norge finnes skjæra?

Skjære hekker vanlig over hele landet, helt opp til skoggrensen3,4. Den holder seg tett på bebyggelse og setter reirene i trær ved husene. Nærheten til folk er trolig et vern mot eggrøvere som kråker1,3.

Skjæra er svært stasjonær. Ytterst få flytter seg mer enn 20 kilometer fra fødestedet, viser ringmerking, og selv i Finnmark holder den stand om vinteren1,3. Den lengste avstanden mellom merking og funn for en norskmerket skjære er 210 kilometer, fra Tromsø til Kiruna i Sverige, ifølge Ringmerkingssentralens liste per 1. april 202512. DNA fra 61 skjærer fra sju steder i Norge viste svært liten genetisk forskjell, og forskerne mener at skjærene her stammer fra samme tilfluktssted etter siste istid13. Studien åpner for å vurdere underartsinndelingen på nytt1,13.

Jaktstatistikken teller felte skjærer, ikke bestanden5,14. NINA skrev i 2021 at de for mange arter bruker jaktstatistikk som indikator, men ikke vet hvor godt den følger bestandsendringer15. I 2024⁠–⁠2025 ble 2 810 skjærer felt i Innlandet, 1 920 i Trøndelag og 1 230 i Agder. Vestland (1 100) og Akershus (1 010) fulgte14. Færrest ble felt i Oslo (0, avrundet til tiere) og Finnmark (120), deretter i Troms og Vestfold med 390 hver14,16. Innlandet og Trøndelag lå også øverst i 2023⁠–⁠202414.

Funnene folk melder inn, fordeler seg annerledes. Av funnene med åpen lisens i GBIF fra 2000⁠–⁠2025 er flest gjort i Trøndelag (15,5 prosent), Vestland og Agder. Innlandet, der flest skjærer ble skutt både i 2023⁠–⁠2024 og 2024⁠–⁠2025, står for 5,7 prosent14,17. Funnene viser hvor folk leter og melder, ikke hvor mange fugler det er17.

Skjæra er også en vanlig gjest i hagene om vinteren. I Hagefugltellingen vinteren 2026 ble 38 000 skjærer sett i 10 000 hager, av mer enn 13 000 som rapporterte. Bare kjøttmeis og blåmeis lå foran, og antallet var stabilt sammenlignet med de siste årene18.

Skjæreåret: fra reirbygging i februar til ungene flyr ut

Reirbygging. Rundt 40 dager går med til å bygge reiret, og arbeidet begynner gjerne i siste halvdel av februar. Reiret ligger oftest i et tre. Det er stort og rundt, bygd av kvister, med tak og én eller to innganger på siden. Hvert år bygger paret et nytt reir, og ikke uvanlig oppå det gamle1.

Egg. Eggleggingen starter 10⁠–⁠11 dager etter at reiret er ferdig, ofte mot slutten av april. Sju egg er vanligst i kullet, men det kan ha 6⁠–⁠8. Eggene er blekgrønne med grønnbrune flekker. Hunnen sitter vanligvis alene på eggene i 17⁠–⁠18 døgn, og hannen mater henne1.

Unger. Ungene er uavhengige av foreldrene først ved 70⁠–⁠80 dagers alder1. Reiret forlater de lenge før, når de er fra vel tre uker til rundt 30 dager gamle og ennå ikke kan fly1,19. Ved rundt 45 dager leter de selv etter mat på bakken. Veksten går raskt: nyklekkede unger veier under ti gram, men etter tre uker er de nær 200 gram, omtrent 80 prosent av voksenvekten1.

Par og territorium. Skjæra lever i monogame par som holder sammen ut hekkesesongen. Noen par er sammen i flere år, mens omtrent en tredel skiller lag hvert år. Fugler som ikke hekker, kan provosere et par med territorium rett før eller under reirbyggingen, og det kalles skjæreting. Rundt en tredel av nyetableringene skjer slik1. Skjærer i Nord-Europa forsvarer territorier på omtrent 5⁠–⁠7 hektar, skriver Husby og Slagsvold7.

Skjæreunge på bakken: la den være

Skjæreunger hopper ut av reiret før de kan fly, og foreldrene mater dem på bakken. Slike unger bør helst få være i fred, svarte Roar Solheim på Fuglevennen i 201419. BirdLife Oslo og Akershus skrev i 2021 at du ikke skal ta med fugleunger hjem, fordi de skal være sammen med foreldrene. Foreldrene til fugleunger er nesten alltid i nærheten uten at du ser dem. Sitter en unge utsatt til på bakken, kan du flytte den opp på en grein, for foreldrene finner den uansett20.

Den første tiden etter utflygingen er risikabel. Som regel lever bare hver femte ungfugl når april kommer året etter1.

Hva spiser skjæra?

Skjæra er altetende. Den tar virvelløse dyr som insekter, edderkopper, snegler og meitemark, men også åtsler, matrester, og egg og unger fra småfuglreir. Seint på sommeren og utover høsten spiser den mange sorter bær og korn, og dessuten smågnagere og småfugler. Det er kjent at skjærer drar stærunger ut av fuglekassene1.

Maten endrer seg etter hvert som ungene vokser. De minste reirungene får fluer, sommerfugler og edderkopper, de eldre larver av stankelbein og årevinger og biller1. I en studie i og rundt Praha var virvelløse dyr, særlig biller, det vanligste byttet til reirungene både i byen og utenfor, men mat fra mennesker var vanligere i byen21.

Stjeler skjæra? Speiltest og skinnende ting

Store norske leksikon regner skjæra som en av landets mest intelligente fugler, og som den første som bestod speiltesten. Testen går ut på om et dyr skjønner at bildet i speilet er det selv1. En tysk studie fra 2008 mente å vise dette for første gang hos et dyr som ikke er pattedyr. Noen av fuglene oppførte seg foran speilet som om de testet hva egne bevegelser gjorde med bildet, og fugler som fikk et merke, rettet atferd mot det22. Bare to av fem skjærer besto merketesten. En gjentakelse med flere fugler i 2020 bekreftet ikke resultatet. Forfatterne skriver at slike gjentakelser ikke motbeviser en tidligere studie, men at resultatene bør tolkes med forsiktighet23.

I europeisk kultur er det utbredt å tro at skjærer er ubetinget tiltrukket av skinnende ting og stjeler smykker6. Shephard og kolleger fant i en studie i England ingen tegn til det, verken hos fangne eller frittlevende skjærer. De frittlevende viste i stedet redsel for nye ting, uansett hva slags gjenstand det var6,7. Forfatterne mener at vi legger merke til de gangene en skjære tar noe skinnende, mens det går ubemerket hen når den rører noe mindre iøynefallende6.

Et forsøk i Frosta, Levanger og Verdal viste noe lignende. Skjærer som forsvarte territoriet, ventet lenger før de tok egg fra kunstige reir med en skinnende teskje enn fra reir uten pynt. På skjærenes territorier gikk det i median 16,5 timer før det første egget forsvant. Teskjeen rørte de knapt; de tok bare eggene. Husby og Slagsvold skriver at det er lite som underbygger ryktet om skjæra som tyv, men at skinnende gjenstander i noen få tilfeller er funnet i skjærereir7. I et forsøk publisert i 2026 startet plyndringen seinere i reir med hvit plast enn i reir uten, når begge sto side om side på samme territorium. Sto bare ett reir ute, var det ingen forskjell, noe forfatterne tolker som at økt synlighet veide opp frykten24.

Skjære og småfugl: hva sier forskningen?

Skjæra spiser egg og unger fra reirene til andre fuglearter. Spørsmålet er om det rammer bestandene. Store norske leksikon skriver at det til tross for mye forskning ikke er påvist nedgang hos artene som mister reir til skjæra1.

En oversikt over 42 studier (Madden m.fl. 2015) fant ingen negativ innvirkning av kråkefugler på verken antall eller hekkeresultat hos andre fuglearter i 81 prosent av tilfellene. Negative effekter var vanligere for hekkeresultat enn for antall, 46 mot 10 prosent. Kråker hadde oftere negativ effekt på hekkeresultatet enn skjærer, 62 mot 12 prosent. For antallet fugler var det ingen forskjell mellom kråker og skjærer. Samlet var kråkefuglenes innvirkning liten, og bestandene ble i de fleste tilfeller trolig ikke begrenset av dem25.

Alle jaktbare kråkefugler er reirpredatorer, skrev NINA i 2021, og de kan påvirke bestandene av andre viltarter. Motivet for å jakte skjære, kråke, ravn og nøtteskrike er trolig viltstell15. I Madden-oversikten ga forsøk der kråkefugler ble fjernet sammen med andre rovdyr oftere bedre hekkeresultat enn forsøk som bare fjernet kråkefugler, 60 mot 16 prosent25.

Skjærelyd: skratting, varsling og lavmælt sang

BirdID framhever et hardt, skrattende «chechechecheche» som skjæras mest markante lyd. Den brukes som varsel og når skjæra mobber rovdyr2. Ellers kan varselet komme som raske, hakkete rekker av tsje-tsje-tsje, og lokketonen skrives sjakk-sjakk-sjakk1.

Oppdager skjærene en katt som nærmer seg, lager de svært intense rekker av tsche-tsche-tsje-tsje. Skjæra har også en sang: lavmælt, litt kvitrende og hørbar selv på kalde vinterdager1. En lavmælt kreksing som går over i en rullende «sang», er typisk skvaldring mellom skjærer, svarte ornitologen Roar Solheim på Fuglevennen i 202326.

Hvor gammel blir en skjære?

Hvert år dør rundt 30 prosent av de voksne skjærene, og en skjære som kommer seg gjennom de første månedene, blir i snitt omtrent tre år gammel. Av 449 ringmerkede skjærer som ble funnet døde fram til 2016, var 54 prosent skutt. Andre døde i feller, i garn eller bærnot, eller i trafikken1.

Kommer det en bil, flykter de fleste skjærer på eller nær veibanen bort fra veien, viser norske undersøkelser. Hos rødvingetrost og fiskemåke krysser omtrent halvparten veien i stedet1. Fugler som leter etter mat i veibanen, blir oftere kjørt i hjel enn andre, fant Magne Husby da han registrerte 121 trafikkdrepte fugler langs 25 kilometer vei i Midt-Norge på 44 måneder; analysen omfattet 30 arter og artsgrupper27. Blant skjærene som dør i trafikken, er de fleste unger som nettopp har forlatt reiret1.

Hvor mange skjærer er det i Norge?

Rødlista fra 2021 bygger på et anslag fra 2015: 200 000⁠–⁠400 000 individer i hekkebestanden4.

Går det nedover? Rødlista viser en nedgang fra 1996 til 2019, men skriver at nedgangen ikke er framtredende i 2007⁠–⁠2019. Den årlige nedgangen var 2,2 prosent i 1996⁠–⁠2019, noe som tilsvarer cirka 31 prosent (8⁠–⁠49) over 18 år. Rødlista antar at den skyldes naturlige svingninger, og at nedgangen over tre generasjoner trolig var under 15 prosent4. NINAs indeks fra Norsk hekkefuglovervåking var 1 i 2008 og lå mellom 0,69 og 0,94 i de andre årene fra 2007 til 2025, lavest i 2023. I 2025 var den 0,79, med usikkerhet fra 0,67 til 0,913. NINA skrev i 2021 at hekkebestandene av skjære, kråke og ravn hadde vært stabile det siste tiåret15.

Vi har også regnet på de åpne dataene fra hekkefuglovervåkingen (TOV-E). Skjæra ble registrert på 16,7 prosent av de talte rutene i 2009⁠–⁠2013 og på 14,8 prosent i 2021⁠–⁠2025. Vi bruker andelen fordi antallet ruter økte fra 97 i 2007 til 393 i 202528.

Rødlista viser til anslag fra tre nordiske land. Bestanden ble anslått til 440 000 individer i Sverige i 2012, 280 000⁠–⁠400 000 i Finland i 2011 og 360 000 i Danmark i 2011. I Finland har den gått ned 15⁠–⁠30 prosent over de siste tre generasjonene. For Europa samlet var det en liten nedgang på lang sikt (1980⁠–⁠2017) og stabilisering på kort sikt (2008⁠–⁠2017)4.

Skjærejakt: 12 950 felte i 2024⁠–⁠2025

Jakttiden for skjære er 10. august–28. eller 29. februar, i hele landet. Jakttidene gjelder til og med sesongen 2027⁠–⁠202810.

SSBs tabell 03886 begynner med jaktåret 1991⁠–⁠1992, men der står bare «-», som i eldre tabeller betyr null5,29. Det første året med felte skjærer i tabellen er 1992⁠–⁠1993, med 36 7405. Året etter, da SSB endret beregningsrutinen, var tallet 30 9505,16. Fra 2001⁠–⁠2002 til 2018⁠–⁠2019 lå tallet mellom 21 480 og 26 280 i hvert jaktår. Deretter falt det hvert år, fra 18 540 i 2019⁠–⁠2020 til 14 670 i 2022⁠–⁠20235. Hva som ligger bak, sier ikke tallene. NINA skrev i 2021, med tall til og med 2019⁠–⁠2020, at antallet felte kråkefugler hadde gått ned, men at det var uklart om det skyldtes mindre bestander eller økt jaktinnsats15. I den nye tabellen 14380 er tallet 13 980 for 2023⁠–⁠2024 og 12 950 for 2024⁠–⁠2025, med brudd i serien i 2023⁠–⁠2414,16.

Serien har flere brudd. SSB oppgir endret beregningsrutine i 1993⁠–⁠94, 1999⁠–⁠2000, 2001⁠–⁠02 og 2023⁠–⁠24, og antar at de to bruddene rundt årtusenskiftet, 1999⁠–⁠2000 og 2001⁠–⁠02, ga små utslag16. I tabellnoten står det at tallene fra 1984/1985 til 1992/1993 bygger på et utvalg jegere. Fra 1993/1994 fikk alle som betalte jegeravgift rapportskjema, og i 1994/1995 til 1999/2000 kom i tillegg en utvalgsundersøkelse blant dem som ikke svarte. Fra 2000/2001 er det gebyr for manglende rapportering, og SSB legger ikke lenger til noe for dem som ikke rapporterer5. Fra 2023⁠–⁠2024 ligger tallene i en ny tabell, 143805,14.

Hva sier reglene om skjærereir, egg og skadefelling?

Reir og egg. Naturmangfoldloven krever at du ved all aktivitet unngår unødig skade og lidelse på ville dyr og reirene deres30. Egg fra viltarter kan sankes dersom loven eller en forskrift åpner for det31. Jakttidsforskriften åpner for egg fra noen måker, ender og gjess, men ikke fra skjære10.

Skadefelling. Gjør skjærer skade, kan den som rammes, under visse vilkår selv felle de fuglene som gjør skaden. Det gjelder når fellingen trengs for å stanse eller hindre skade på blant annet avling, husdyr, skog, fisk eller annen eiendom. Blant vilkårene er at skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning, at tiltak mot den er forsøkt i rimelig grad, og at uttaket ikke truer bestanden. Bestemmelsen gjelder felling av bestemte fugler. Fellingen skal meldes til kommunen uten unødig opphold, med antall, art og hvilken skade fuglene gjorde32.

Status og forvaltning. Skjære er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, som i 2015. Overvåkingen viser nedgang, men den antas å skyldes naturlige svingninger4. Siden 1. januar 2025 har Landbruksdirektoratet ansvaret for de høstbare viltartene og for utøvelsen av jakt og fangst. Miljødirektoratet skrev i januar 2025 at de fortsatt skal sette jakt- og fangsttidene33. Viltressursloven trådte i kraft 1. juli 2026 og erstattet viltloven fra 198131.

Skjæra i folketroen

Skjæra har samlet mye overtro. Ifølge eldre folketro var den skapt av fanden, og den ble regnet som synsk, en fugl som hørte huldra til. Hekser på vei til Blokksberg på skjærtorsdag skal ofte ha ridd på skjærehaler framfor kosteskaft. Å rive ned reiret i tuntreet skulle bety ulykke, og den som drepte en skjære eller ødela reiret, skulle miste lykken med buskapen, for skjæra ville hevne seg. En bråkete skjære varslet regn. Skrek den nær huset eller hakket i veggene, varslet det fremmedfolk. Mange steder ble den likevel regnet som en lykkefugl1.