Nøtteskrike

Kjennetegn: blått vingefelt, hvit overgump og en kam som reises

Nøtteskrika er en spurvefugl i kråkefamilien1,7. Når den flakser forbi, er det hvite feltet over stjertroten et godt kjennetegn1. Vingene har lyseblå og hvite felt som er lette å kjenne igjen. Også undergumpen er hvit, og stjerten er svart7. Resten av fuglen er rødbrun, med en svart stripe fra nebbet og nedover siden, og en lys isse med svarte streker. Issefjærene kan reises til en kam1.

Hannen er litt større enn hunnen, men kjønnene ser ellers like ut. Hos ungfuglene er ryggen rødere og hodet mindre stripete. Selv med disse fargene kan fuglen være vanskelig å oppdage, for den er vanligvis vaktsom og sky1.

Hvor stor er en nøtteskrike?

Fuglen er 34⁠–⁠35 centimeter lang og veier omtrent 170 gram, på størrelse med en due. Det gjør den til en av de minste kråkefuglene i Norge1. Lavskrika er mindre, med rundt 30 centimeter og 75⁠–⁠100 gram8. Skjæra er rundt 50 centimeter lang når den lange stjerten regnes med9.

Nøtteskrike, lavskrike eller skjære?

Lavskrika har mørkebrunt hode, og resten av fjærdrakten er gråbrun med rustrøde tegninger i vingene. Stjerten er lang, avrundet og rødlig. I Norge er det flest lavskriker i eldre barskog som ligger høyt, østafjells i Sør-Norge, og derfra nordover. Om vinteren kan lavskrika komme svært nær folk og virker nysgjerrig. I hekketida er den sky og vanskelig å finne. Lavskrika gjemmer maten i trær, andre kråkefugler på bakken8.

Skjæras fjærdrakt er svart og hvit, og i den lange stjerten glinser det grønt som metall. Arten er knyttet til bebyggelse og hekker over hele landet9. Nøttekråka er mørkebrun med små hvite flekker og finnes i barskog der det vokser hassel i nærheten10.

Kjennetegn

Lyd: skrik, mjau og etterligninger

Den vanligste lyden er et kraftig, hest «kræææ» som både varsler og lokker1. Fuglevennen beskriver også et «piææ» som minner om musvåk7. Sangen er lavmælt og består av mjauende, klukkende og skurrende lyder, og du hører den mest på senvinteren og tidlig om våren. Fuglen kan også gjenskape andre arters lyder, for eksempel hønsehauk og skjære. Fugler som holdes i fangenskap, hermer ofte etter menneskelyder1.

Oppdager nøtteskrika en mår eller en ugle, varsler den med høye lyder. Ekorn og andre fuglearter tolker dem som fare, og ekornet flykter eller stivner ofte1.

Hvor i Norge finnes nøtteskrika?

Barskog duger også til hekking, og granskog brukes oftere enn furuskog. Aller best trives den likevel i eldre blandingsskog, særlig der det vokser eik1,3. Opp mot fjellet følger den granen, men ikke høyere7.

I Trøndelag og på Østlandet og Sørlandet er nøtteskrika ifølge Rødlista 2021 og NINA en relativt vanlig hekkefugl. Mindre vanlig er den på Vestlandet og lenger nord: i Nord-Norge ifølge Rødlista, i Nordland ifølge NINA3,4. Store norske leksikon (sist endret i september 2026) regner arten som fåtallig i Troms, og i Finnmark som sjelden1. Fuglevennen (lest i oktober 2026) beskriver arten som vanlig i skogtrakter overalt i Sør-Norge og fortsatt på vei nordover, der den trolig hekker helt til Troms7. Samtidig viser European Breeding Bird Atlas 2 (2020), ifølge SNL, at utbredelsen har gått tilbake i Nord-Sverige og i høyereliggende strøk av Norge1.

Funn med åpen lisens i GBIF. I 2000⁠–⁠2025 er det flest funn i Trøndelag (19 508), Agder (17 068), Akershus (12 465) og Innlandet (12 407), og færrest i Finnmark (1 303). Tallene viser hvor folk har registrert nøtteskrike, ikke hvor mange det finnes. Antall funn per år steg fra 480 i 2000 til 8 281 i 202511. Den første versjonen av Artsobservasjoner kom i 200812.

Nøtteskrikeåret: hekking, familieliv og vinter

Hekking. Svenske nøtteskriker holder et hekketerritorium på rundt 14 hektar. Paret bygger reiret sammen og lager et nytt hvert år, oftest på en gren nær stammen i en gran. Hunnen legger seks til sju lysegrå egg og ruger dem i 16⁠–⁠17 døgn, mens hannen skaffer mat til henne1. Ungene forlater reiret etter 19⁠–⁠20 dager, og begge foreldrene mater dem i ytterligere tre uker1,7. Ofte er det skjære, kråke eller ekorn som plyndrer et reir1.

Par og familie. Ifølge SNL holder paret sammen livet ut, men unge fugler som mislykkes i hekkingen det første året, kan skilles. Ungene klarer seg selv etter sju til åtte uker, men holder seg ofte nær de voksne. Foreldrene beveger seg om vinteren knapt utenfor 12⁠–⁠15 hektar, og i gruppa står gamle fugler over unge og hanner over hunner1. Fuglevennens ornitolog skriver at nøtteskrike som regel er alene, men at et par med ungfugler av og til kan sees sammen14. Vinterområdet ser ikke ut til å bli forsvart mot artsfrender. Når våren kommer, drives ungfuglene bort, og de som ikke klarer å etablere et eget territorium, blir «flytere» som streifer omkring uten å hekke1.

Vinter. Når det ligger mye snø eller kommer skare, er det vanskeligere å nå forrådene, og det svekker vinteroverlevelsen. Blant de farligste fiendene er hønsehauk og mår1.

Ifølge Ringmerkingssentralens liste (per 1. april 2025) er det lengste gjenfunnet av en norskmerket nøtteskrike på 423 km, fra Halden til Ånge i Västernorrland i Sverige15.

Når blir den registrert? Summert over 2000⁠–⁠2025 er det flest funn med åpen lisens i GBIF i uke 40 (6 452) og færrest i uke 26 (793)11. Ifølge SNL sees nøtteskrika mest om høsten. Da flyr den fram og tilbake mellom skogen der den holder til og eikeholt eller kornåkre, for å hente mat til vinteren1.

Hva spiser nøtteskrika?

Om sommeren er føden hovedsakelig animalsk, med blant annet egg og fugleunger, insekter, mark og små pattedyr. Om vinteren skifter fuglen til plantekost3,7. Menyen spenner ellers fra korn, bær og frø til meitemark1.

Ifølge SNL sees nøtteskrika sjelden langt fra skogstrakter, men den besøker noen ganger fuglebrett1. Fuglevennen beskriver den som en flittig gjest på foringsplasser7. I Hagefugltellingen 2026, der deltakerne rapporterer fra egne hager, ble den funnet i 16 prosent av hagene (2 103), med 5 382 fugler18. Ifølge Selås blir mange skutt nær bebyggelse, der fuglebrett lokker dem til13.

Som mat for folk. Selås skrev i 2017 at det ikke finnes noen tradisjon for å bruke nøtteskrike som mat i Norge13.

Hamstring: nøtter i bakken og en god hukommelse

Høsten er hamstringstid. Ifølge SNL gjemmer fuglen særlig nøtter og korn i september og oktober, og det meste havner på bakken i eget territorium. Noen nøtter fraktes flere kilometer, men de aller fleste legges 100 meter fra kilden eller nærmere. SNL viser til tyske undersøkelser der rundt 5000 nøtter jevnlig fraktes til territoriet, oftest én eller to på hvert gjemmested. Forrådet skjules oftest under løv, mose eller røtter, og trær, stubber eller busker hjelper fuglen å finne det igjen. Mange av forrådene klarer den å finne også måneder senere, med snø på bakken. Trolig husker den både nære og fjerne landemerker. SNL skriver at kråkefugler som er avhengige av matlagre, har relativt større hippocampus (en del av hjernen) enn slektninger som lagrer lite eller ingenting1.

SNL regner nøtteskrika som én av til nå tre kråkefuglarter som har klart den gamle oppgaven med krukke og vann, der små steiner får vannet til å stige1. Cheke, Bird og Clayton (2011) testet fem nøtteskriker i oppgaver med vannforskyvning. To av fuglene brukte apparatene jevnlig, og begge satte helst steiner i et rør med væske, ikke i et rør med fast stoff eller et agnet «tomt» rør19. Ifølge SNL trengs det mer forskning før det er klart om fuglene forstod løsningen eller lærte den ved prøving og feiling1.

Hva studiene viser. Kurek og kolleger lot nøtteskriker spre ekollon med radiosendere fra fem foringsplasser, i to høster fra midten av september til midten av oktober. De fleste ekollonene ble lagt innen 100 meter fra kilden. Flest forråd (44,6 prosent) lå i furustrø eller mose, ikke dypere enn 0,5 centimeter20. En senere studie fra samme gruppe fulgte ekollon over to år uten rik ekollonavling. Da ble bare 0,9 prosent spist før spredning, og nesten alle ble gjemt21.

Noen forråd havner på uventede steder. I en studie lå 5 av 102 lagrede ekollon (4,9 prosent) i trehull, og i en senere studie lå 6 av 222 (3 prosent) blant annet på furutrær, i en råtten stamme og i ruinrester22,23. I et felteksperiment tok nøtteskrikene helst friske og små ekollon, og forfatterne mener kvalitet veier tyngre enn størrelse24.

Eik og nøtteskrike: hvem sprer hva?

Ifølge SNL følger utbredelsen i store trekk eika, og fuglen regnes ofte som spesialist på eikenøtter. I Skandinavia lever den likevel også i gran- og blandingsskog utenfor eikebeltet1.

Eikenøttene spres med gnagere og fugler, særlig nøtteskrike, og nøtter som ikke blir spist, kan spire året etter. Naturhistorisk museum kaller dette hamstringsspredning2. Kråkefugler og ekorn sprer også eik på denne måten, og hassel spres av mus, ekorn, spettmeis, nøttekråke og nøtteskrike25,26.

Eika setter ikke frø før den er 50⁠–⁠60 år, og det er 4⁠–⁠6 år mellom de gode nøtteårene2. Selås beskriver et mønster i Agder: Som regel ser det ut til å være enten mange eller nesten ingen ekollon13. Naturlig vokser eika fram til Ringsaker i innlandet og Smøla på Nordmøre langs kysten, mens plantede trær står helt nord til Tromsø. Rene eikebestander danner den bare i Agder. Eika i Norge står helt i nordgrensa av utbredelsen sin25.

Forskere i to skoger i Vest-Polen fant at nøtteskriker tok ekollon av den hjemlige sommereika omtrent dobbelt så ofte som av den innførte rødeika. Spredningen av rødeikas ekollon kan likevel gjøre det lettere for den å ta nye områder. Unge rødeiker etablerte seg mye oftere enn unge sommereiker, selv om rødeika var klart underrepresentert i kronetaket27.

Invasjonsår: når nøtteskrikene kommer østfra

Til vanlig blir nøtteskrika boende hele året. Den kan flytte seg når maten svikter, og for mange fugler på ett sted kan sette i gang massevandringer. Fuglevennen skriver at invasjoner østfra av ulik styrke kommer med jevne mellomrom7. Av og til streifer enkelte fugler helt opp mot tregrensa, og noen år kan arten opptre som en regulær trekkfugl. Ifølge SNL skyldes høstbesøkene fra øst trolig at eikenøttproduksjonen svikter på hjemlig grunn. I Sverige er det funnet en tydelig sammenheng mellom svikt i bøke- og eikenøtter og at nøtteskrikene vandrer ut i store mengder1.

Selås har sett på tall fra Agder. Han sammenlignet en jaktindeks (1995⁠–⁠2015) og en invasjonsindeks fra Lista fuglestasjon (1976⁠–⁠2015) med ekollonproduksjon og vær. Alle toppene i jaktindeksen og nesten alle i invasjonsindeksen kom i år med få ekollon, men det kom ingen invasjoner i 1979, 1981, 1985 og 2002 til tross for dårlig avling. Begge indeksene hang også sammen med snødybden i januar–februar, og invasjonsindeksen dessuten med nedbøren i mai. Forfatteren antar at mye snø gjør lagrede ekollon vanskeligere å nå. Hvor stor avlingen var året før, hadde ingen statistisk sikker betydning, og analysene ga ikke støtte til at rike ekollonår fører til sterkere invasjoner året etter13.

Fra Lista eller Vestlandet ble invasjoner ifølge Selås bare meldt i tre år med mastsvikt, altså år da eika ga få ekollon: 1955, 1972 og 1975. Sverige hadde tydelige invasjoner i 1955, 1961, 1972, 1977 og 1981. Høsten 2014 ble det registrert 8 217 nøtteskriker ved Lista, mot 0⁠–⁠697 i årene 1977⁠–⁠2013, men tallene gjenspeiler også at flere fuglekikkere rapporterer13. Samme høst ble 166 fanget ved stasjonen, noe NOF-rapporten kaller klar rekord28. Selås viser til observasjoner fra Falsterbo i Sør-Sverige som tyder på at invasjonene hovedsakelig består av ungfugler13.

Nøtteskrika og andre fuglers reir

Egg og fugleunger er en del av føden1. De fleste jegerne i Agder feller nøtteskrike fordi de mener kråkefugler skader ryper og andre fugler, skriver Selås13.

Wegge og kolleger (2012) målte reirrov på skogshøns med kunstige reir i to skoger, Varaldskogen i Norge og Pinega i Russland. Forsøket ble gjort våren og forsommeren 2010, med reir på bakken og på stenger 1,5 meter opp. Reirene på stengene ble bare tatt av fugler, de på bakken av både fugler og pattedyr. Bakkereirene tapte omtrent 2,5 ganger så mye som stangreirene, men i Pinega var det ingen forskjell. Ravn og kråke var sjeldne begge steder, og forfatterne mener derfor at funnene tyder på at nøtteskrika i Varaldskogen og lavskrika i Pinega leter etter og tar reir på samme måte. Rødrev og grevling var vanlige i Varaldskogen, og det forklarer trolig hvorfor flere reir gikk tapt der. Forfatterne kaller reirpredasjon en kompleks prosess29.

Hvor mange nøtteskrike finnes, og kan de jaktes?

Status. Nøtteskrike er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021 og var det også i 2015 og 2010. Vurderingen bygger på overvåkingsdata3.

Utvikling. Rødlista skriver at hekkefugltakseringene viser indikasjoner på nedgang for 1996⁠–⁠2019, men at estimatene er usikre, og at bestanden var stabil i perioden 2005⁠–⁠20193. NOF-rapporten fant ingen entydig trend i TOV-E-dataene5. Nettverket av telleruter i Norsk hekkefuglovervåking ble bygd opp i 2005⁠–⁠2010 ifølge NINA og i 2005⁠–⁠2011 ifølge Miljødirektoratet30,31. Serien leses fra 2012, da nettverket var på plass ifølge begge. Det året var NINAs indeks for nøtteskrike 1,13 (usikkerhet 0,85⁠–⁠1,41), og i 2025, det siste året i serien, var den 0,86 (0,64⁠–⁠1,07)32.

Jakt og fredning. Viltressursloven trådte i kraft 1. juli 2026 og opphevet viltloven. Etter den er jakt og fangst tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov33. Jakttidsforskriften åpner for jakt på nøtteskrike over hele landet unntatt i Finnmark, Troms og Nordland, der arten er fredet. Jakttiden er 10. august til 28. eller 29. februar. Miljødirektoratet fastsatte forskriften 21. januar 2022. Den gjelder til og med 31. mars 2028 og ble sist endret fra 1. juli 20266.

Felt i jakta. SSB oppgir 3 380 felte nøtteskriker i jaktåret 2024⁠–⁠2025, mot 3 990 året før. Flest ble felt i Innlandet (1 550), mens Trøndelag hadde 360, Agder 320 og Akershus 31034. Den avsluttede tabellen 03886 har 7 984 felte i 2001⁠–⁠2002 og 4 090 i 2022⁠–⁠202335. SSB oppgir brudd i tidsserien etter endret beregningsrutine i 2001⁠–⁠2002 (regnet som marginalt) og 2023⁠–⁠2024, og tallene før og etter 2023⁠–⁠2024 ligger i to ulike tabeller36.

Jakttallene er ikke et mål på bestanden. Ifølge Selås kan statistikken gjenspeile både antall nøtteskriker og endringer i atferd, siden mange skytes nær fuglebrett. Han regner ikke med at jegerne tilpasser innsatsen etter hvor mange skriker det er, og mener at et uttak på 600⁠–⁠1 000 i året i Agder tilsynelatende hadde liten betydning for hekkebestanden der13.