Taskekrabbe

Kjennetegn: svarte klospisser og ovalt, rødbrunt skjold

Se først på klørne. Svarte klospisser er ett av de sikreste kjennetegnene på taskekrabben. Rett etter et skallskifte er både skallet og klospissene lysebrune, og de mørkner først når skallet herdes. Ryggskjoldet er ovalt, rødbrunt og ujevnt i forkanten. Den har to kraftige klør og fire par gangbein, og klørne er størst hos hannen1.

Kjønnet ser du på bakkroppen. Hannens haleklaff er smal og hunnens bredere, og hunnens skjold har dessuten en mer buet form. Hos hunner med rogn sitter eggene festet under klaffen. Svarte flekker på skallet kan skyldes svartflekksyke. Fargen kommer av krabbens egen immunrespons1.

Kongekrabben i nord og Cancer bellianus

I november 2025 skrev HI at overlapp mellom kongekrabbe og taskekrabbe foreløpig ikke var dokumentert, og at HI heller ikke visste akkurat hvor taskekrabbens «nordlige flanke» lå5. På toktet i Nord-Troms i 2026 ble det ikke observert kongekrabbe. Ifølge toktrapporten var fangstmetoden ikke optimal for å finne den der6. Kongekrabben dukket første gang opp i norsk farvann i 19777.

Store norske leksikon peker på Cancer bellianus som en mulig forveksling. Den lever hovedsakelig lenger sør i Europa og på dypere vann enn taskekrabben. Tennene på lobene er små og skarpe hos Cancer bellianus, mens taskekrabbens lober er avrundede1.

Sammenligningen under tar også med strandkrabben, som lever i fjæra langs hele norskekysten8.

Kjennetegn

Hvor stor blir en taskekrabbe?

Det kommer an på kjønn og alder. Hannen er større enn hunnen, og krabber kan veie mer enn 2,5 kilo. Forskjellen kommer av skallskiftene. Voksne hunner skifter skall mindre ofte enn hvert år og blir derfor mindre. Kjønnsmodne hanner får dessuten større klør, så en hann veier mer enn en hunn med lik skallbredde1.

Skallbredden er målet fiskerne bruker9. Den øker med rundt 20⁠–⁠25 prosent ved hvert skallskifte1. Krabbene blir kjønnsmodne rundt 11 cm10. Bakke m.fl. (2018) fant omtrent samme størrelse hos hunner fra 59 til 69 °N. Veksten ser likevel ut til å gå saktere nordover: skallskiftene blir sjeldnere, og perioden med flest skallskifter kommer senere på året. Forfatterne mener lavere temperatur kan bremse veksten11.

Størrelsen i fangstene varierer langs kysten. I HIs toktrapport fra 2026 er 50 prosent av krabbene i Troms over minstemålet på 130 mm. I Vestland er andelen 77 prosent, og på Mørekysten og i Sør-Trøndelag 64 prosent6.

Krabbens alder er usikker. Den har ingen harde deler som beholdes gjennom skallskiftene, så alderen lar seg ikke bestemme1. Leksikonet anslår at den trolig kan bli rundt 20 år, og HI oppgir det samme1,2.

Hvor i Norge finnes taskekrabben?

Taskekrabben lever i kystfarvann fra Svartehavet, Middelhavet og Nord-Afrika til Finnmark. I Norge når den sporadisk helt til Nordkapp. Den trenger salt sjø og finnes derfor ikke i brakkvann. Ofte holder den til på grunt vann2. Små krabber går ned til om lag åtte meter, mens de voksne lever dypere1.

Nordgrensen flytter seg

Siden årtusenskiftet har arten flyttet seg nordover til Troms og Vest-Finnmark, og ifølge Store norske leksikon skyldes det mest sannsynlig økende vanntemperatur1. HI kaller taskekrabben en «klimavinner» som har etablert seg i Troms5.

På HIs krabbetokt i 2023 og 2024 ga Sør-Senja omtrent like store fangster som Vestland, Møre og Trøndelag. Lenger nord, fram til Vannøya ved 70° N, fant forskerne bare små forekomster5. På toktet i 2026 ble den nordligste krabben funnet på Vannøya og den østligste ved Skjervøy, ifølge toktrapporten fra september. Instituttet tolker de spredte forekomstene som randsonen for utbredelsen6. I Finnmark fant HI rundt 15 krabber i Frakkfjorden i Loppa allerede i 2019. Instituttet mener Skjervøy neppe er krabbens nordlige yttergrense. Det finnes også meldinger fra fiskere om krabbe i både Nord-Troms og Finnmark. Har du sett taskekrabbe der, ber HI deg melde fra via Dugnad for havet3. Det finnes fortsatt ingen fiskeriuavhengig tidsserie og ikke noe formelt bestandsestimat for den nordlige utbredelsen, skriver HI6.

Kadmium er et mulig hinder for fisket i nord. HI pekte i 2020 på at krabbe fra de nordlige områdene har mer av dette tungmetallet, noe som gir dårligere kvalitet på fangsten og kan begrense det kommersielle fisket der13. I en rapport fra 2023 viser ICES' krabbegruppe til foreløpige målinger som bekrefter den kjente tendensen i Norge: krabber fra nord har mer kadmium i hepatopancreas. Krabber fra Skottland og Portugal lå på nivå med de nordnorske14.

Funn med åpen lisens i GBIF

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert taskekrabbe, ikke hvor mange det finnes. Av 951 analyserte funn fra 2000 til 2025 ligger 214 i Agder. Møre og Romsdal har 165, Vestland 149 og Rogaland 120. Lenger nord har Trøndelag 57 funn, Nordland 104, Troms 20 og Finnmark 4. Rundt Oslofjorden har Vestfold 35 funn i samme periode, Østfold 29, Akershus 22, Buskerud 3 og Oslo 1, og Telemark har 2815.

Taskekrabbeåret: skallskifte, paring og rogn

Skallskifte. For kjønnsmodne krabber skjer skallskiftet på sensommeren og høsten1,2,11. Det er den eneste måten krabben kan vokse på2. Rett etter at krabben har sluppet det gamle skallet, tar den inn vann for å bli større mens det nye skallet fortsatt er mykt. Også store krabber er sårbare i denne tiden1. Fiskerne sorterer ut eggbærende hunner og de som nettopp har skiftet skall, såkalte vasskrabber, og setter dem tilbake i sjøen10.

Paring. Paringen skjer på sensommeren eller utpå høsten. Paring er bare mulig mens hunnen har helt mykt skall. Hannen holder vakt de siste dagene før skallskiftet og hjelper henne å komme seg ut av det gamle skallet. Ifølge Store norske leksikon kan spermen fra én paring være befruktningsdyktig i flere år, så hunnen kan bruke den til to eller kanskje tre gytinger. Det kan dermed gå opptil tre år mellom hunnens skallskifter og paringer1. HI oppgir på temasiden fra februar 2025 et skallskifte hvert tredje eller fjerde år for eldre krabber2. Selve paringen skjer med hunnen på rygg. Hannen pumper spermpakker inn i kjønnsåpningene hennes, og en plugg stenger dem for andre hanner1.

Gyting og rogn. Hunnen gyter fra oktober til desember hvis opplagsnæringen er stor nok, ellers først neste høst, og i Nord-Norge gyter hun senere enn i sør. Rogna under haleklaffen utvikler seg i opptil åtte måneder. I den tiden spiser ikke hunnen. Hun ligger skjult, enten under en stein eller inne i en bergsprekk. Store norske leksikon oppgir en halv til tre millioner egg i eggballen, avhengig av hunnens størrelse1. Ungfors (2007) oppgir 0,5⁠–⁠2,5 millioner egg for hunner i Skagerrak og Kattegat12. Hunnene søker seg til dypere vann, der de graver seg delvis ned10. Woll fant ved dykking i Nordvest-Norge i februar 2001 en høy tetthet av halvt nedgravde krabber på 15⁠–⁠20 meters dyp. Seksten av dem var hunner med rogn. Ikke alle hunner med rogn vandrer til dypere vann, viste studien, og de kan bli i samme skjul fra februar eller mars til eggene klekkes om sommeren16.

Klekking og larver. Eggene klekkes i juli–august, og klekkingen kommer senere i nord enn i sør1. Larvene driver i planktonet i opptil to måneder1,2. Når de slår seg ned på bunnen, er de 2⁠–⁠3 millimeter brede1,10.

Vinter. Om vinteren trekker krabben til dypere og varmere vann, ifølge HI rundt 30⁠–⁠50 meter2. Faller temperaturen under 5 °C, spiser den ikke lenger1.

Hva spiser taskekrabben?

Det meste kan stå på menyen, men skjell og børstemark er favorittene. Om sommeren og høsten går mange opp i flomålet, særlig om natten, for å beite på blåskjell2. Unge krabber beiter på krepsdyr, småsnegler og små skjell, mens voksne tar både levende bytte og åtsel. De kraftige klørne knuser skallet på blåskjell og rur1.

Kråkeboller og tareskog. Taskekrabben er en kjent kråkebollepredator, og den har i stor grad overtatt den rollen der fisk som spiser kråkebolle mangler. Rundt Frøya har tareskogen etablert seg igjen etter en nedgang i kråkeboller. Ifølge HI-rapporten fra 2022 skyldes nedgangen delvis høyere temperatur og rekrutteringssvikt, og den er også koblet til flere taskekrabber10. En HI-forsker mener i 2025 at strandkrabbe og taskekrabbe trolig har tatt over som de viktigste kråkebollejegerne i Nord-Norge5.

Selv er krabben mat for mange. Torsk, steinbit og ulker er blant fiskene som tar taskekrabbe, og leppefisk og blekksprut gjør det samme. Blant fuglene tar måker, kråker og ærfugl både små og store krabber1.

Atferd: nattaktiv og på vandring med årstidene

Taskekrabben er nattaktiv. Om sommeren trekker den opp i tidevannssonen utover kvelden og beiter der gjennom natten1. I et laboratorieforsøk med hunner holdt krabbene seg i ro i den varme enden av en temperaturgradient om dagen, men utforsket hele gradienten om natten17.

Voksne krabber har både døgnvandringer og årstidsvandringer. De er grunt om sommeren og dypere om vinteren. Hunnene vandrer lengre enn hannene, og merkeforsøk viser at de gjerne går mot strømmen. Ifølge leksikonet antyder det en tilpasning som lar larvene drive tilbake til området moren kom fra1.

Luktesansen er viktigst. Krabben bruker den til å finne mat, lukte rovdyr og finne en make. Den har ingen ører. Små følehår på kroppen oppfatter bevegelser og trykkbølger i vannet1.

Hamilton m.fl. (2024) satte par av hannkrabber sammen i forsøkskar. Klostørrelsen skilte ikke vinnerne fra taperne i kampene, og forfatterne mener individuell atferd kan bety mer for dominans18.

Fiske etter taskekrabbe: dette gjelder

Fangsttid og salg. Du kan fange krabbe hele året. Fiskeridirektoratet skriver på en side uten dato (lest 10. oktober 2026) at dybdebegrensningen for krabbeteiner er opphevet, så fritidsfiskere kan sette dem grunnere enn 25 meter. Fritidsfiskere kan selge for høyst 50 000 kroner i året, og alt salg går gjennom et salgslag eller en godkjent kjøper9.

Minstemål. Krabben måles over skallet på det bredeste. Minstemålet er 13 cm i det meste av landet og 11 cm fra svenskegrensen til og med Rogaland9,19. HI vurderte minstemålene som tilstrekkelige i 2020, men skrev at et høyere minstemål i sør kan gjøre fisket mer bærekraftig13. Bakke m.fl. mente i 2018 at dagens minstemål er nok til å begrense fangst av umodne hunner, men at krabber i ulike regioner tåler fiskepress ulikt11. I januar 2023 anbefalte HI å vurdere 13 cm i hele Norge20.

Teiner. Du kan bruke inntil 20 teiner eller ruser til sammen, per person og per fartøy9. I hummerfiskeperioden gjelder en grense på ti hummerteiner og ruser. Utover dem kan du bruke inntil ti andre teiner, for eksempel til krabbe21. Teinene skal røktes minst hver sjuende dag19.

Fluktåpninger og rømmingshull. Teinene skal ha to typer åpninger. Fluktåpninger er permanente og slipper ut små individer, mens et rømmingshull åpner seg først etter en tid og stopper fangsten i en tapt teine22. Høstingsforskriften § 29 krever i krabbeteiner fra svenskegrensen til og med statistikkområde 00⁠–⁠38 «minst én sirkelformet fluktåpning med diameter på minst 80 mm på hver side av redskapet». Fra svenskegrensen til og med Rogaland kan manntallsførte fiskere med merkeregistrert fartøy nøye seg med 70 mm når de fanger krabbe for omsetning. I Trøndelag og Nordland, unntatt område 00⁠–⁠38, gjelder ikke kravet for dem19. Område 00⁠–⁠38 tilsvarer tidligere Tysfjord kommune21. Kravet om rømmingshull kom i 2022, og en teine skal ha minst ett i tillegg til fluktåpningene. Bomullstråden kan være inntil 3 mm tykk i fritidsfiske og 4 mm i yrkesfiske21,22. Paragrafen endres ved forskrift 2. oktober 2026, som trer i kraft 1. juli 202719.

Oslofjorden. Her gjelder egne regler for rekreasjonsfiske. Det er forbudt å høste skalldyr med mer enn ti teiner, både per person og per fartøy. I fiskeforbudsområdene er alt fiske og all høsting av fisk og skalldyr forbudt fra 1. januar 2026, men barn kan fiske krabbe med snøre23.

Yrkesfiske. Ifølge HIs temaside (oppdatert februar 2025) har yrkesfiskere verken kvote, deltakerbegrensning eller grense for antall teiner2. Fartøy over 21,5 meter kan ikke fange krabbe med teiner innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene. Departementet kan gi midlertidig dispensasjon for taskekrabbe, men ikke for farvannet utenfor Finnmark19.

Dyrevelferd. Det er vold mot dyret å bryte klørne av en levende krabbe, skriver Fiskeridirektoratet9. Å brekke av klørne og kaste krabben levende på sjøen igjen er et brudd på dyrevelferdsloven, skriver Mattilsynet. Krabber kan selv kaste av seg en klo ved stress eller angrep, og kloa vokser med tiden ut igjen24.

Rundt 5 000 tonn landet i året etter 2007

I 2022 ble det landet 5 091 tonn, til en fangstverdi på 75 millioner kroner, og nesten 300 båter deltok2. Tallene har svingt mye gjennom tidene. Landingene nådde nesten 9 000 tonn i 1949 og var nede på 1 300⁠–⁠1 500 tonn sent på 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet1. Etter en jevn økning fra midten av 1990-tallet var de over 8 500 tonn i 20072.

Teinefisket går fra våren og gjennom resten av året. Mange fisker kortere, med hovedfisket i august–oktober. Mest fanges det i Møre og Romsdal, i Trøndelag og langs Helgelandskysten2.

Tallene teller ikke alt. Fritidsfiske, krabbe brukt som agn i leppefiskfisket og bifangst gir et betydelig uregistrert uttak2. HI-rapporten fra 2022 viser til estimater om at bifangst i garnfisket kan utgjøre mer enn 1 500 tonn i året, og at overlevelsen er ukjent. Tapte teiner fortsetter også å fange. En undersøkelse ved Universitetet i Agder (Loga, 2022), som HI-rapporten viser til, anslo at tapte redskaper i Raet nasjonalpark fanger 6 000⁠–⁠25 000 krabber i året. Hvor mange som dør, avhenger av hvor lenge krabbene antas å overleve. Etter studiens beregninger dør det der i snitt 2⁠–⁠8 ganger så mange krabber som det som landes kommersielt10.

Fisket er dessuten dårlig dokumentert. De fleste båtene er under elleve meter og har vært unntatt loggbok10. Siden 2001 har instituttet hatt referansefiskere som sender inn data fra fire standardiserte teiner1. I 2021 gjennomførte HI sitt første tokt etter taskekrabbe, og på åtte dager ble 3 061 krabber målt20.

Status og forvaltning

Rødlista. Artsdatabanken vurderte taskekrabben til livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Vurderingen gjelder Norge, og ekspertkomiteen for krepsdyr vurderer bestanden i norske sjøområder som god4.

Bestanden. HI skrev i 2022 at bestandsutviklingen i stor grad er ukjent, fordi det ikke finnes noe formelt rammeverk for bestandsvurdering og råd, og at stabile landinger ikke betyr stabil bestand10. Ifølge HIs temaside har fangstratene vært på samme nivå helt siden 2001 til tross for høyt fiskepress, og krabbestørrelsen i fangst har vært stabil. Langs norskekysten regnes krabben som én bestand, som HI følger med fiskeridata. Instituttet mener samtidig at fiskeridataene er veldig begrenset, men at de likevel tyder på at bestanden er stabil og at høstingen er bærekraftig2. Indeksen for hele landet viste ingen store endringer mellom 2005 og 202110.

Vestlandet viste derimot tegn på en tydelig nedgang siden 2016, mens Helgeland og Midt-Norge var stabile. Ifølge HIs rapport fra 2022 svingte indeksen for Lofoten og Vesterålen kraftig de siste 20 årene, trolig på grunn av ujevne fangster, få deltakende båter og et fiske i etableringsfasen, ikke store svingninger i bestanden. For Skagerrak er estimatene svært usikre10. I en rapport fra 2023 skriver ICES' krabbegruppe at tilgjengelige data samlet sett tyder på en stabil, trolig god tilstand nasjonalt. Gruppen sier også at det er uklart om indeksene viser endringene i bestanden14.

Forvaltning. Reglene står i høstingsforskriften, som Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte 23. desember 2021, og som trådte i kraft 1. januar 202219. ICES gir ikke kvoteråd for taskekrabbe, ifølge HIs temaside fra februar 2025. Instituttet sender hvert år en rapport til ICES' arbeidsgruppe på krabbe om hvordan bestanden utvikler seg2.

Mattilsynets råd om krabbe som mat

Mattilsynet beskriver brunmaten i krabbe som en blanding av hepatopancreas og skallkjøtt fra innsiden av skallet. Mange i Norge spiser den sammen med klokjøtt og rogn. Hepatopancreas er det brune organet inne i krabben, og ifølge Mattilsynet tilsvarer det leveren hos høyerestående dyr. Magesekken, som kalles paven, må fjernes før du spiser krabben. For brunmat finnes det ingen fastsatt øvre grenseverdi, og de eksisterende grenseverdiene gjelder bare klokjøtt. Hepatopancreas kan inneholde mye dioksiner, dioksinlignende PCB og kadmium, og i områder med mye dioksiner og dl-PCB, som Grenlandsfjordene, kan nivåene i brunmaten bli svært høye25. ICES' krabbegruppe viste i 2023 også foreløpige målinger av dioksiner, furaner og dl-PCB. Nivåene var høyest i krabber fra Sør-Norge, men gruppen ber om forsiktig tolkning fordi variasjonen var stor og prøvene få14.

Ifølge HI er taskekrabben en god økoindikator for forurenset havbunn, og hepatopancreas viser hvilke tungmetaller den har vært utsatt for i nyere tid26. Bank m.fl. undersøkte tungmetaller i taskekrabbe og sediment fra Jøssingfjorden i 2018, der gruveavfall har vært deponert i sjøen, og konkluderte med at krabbene egnet seg som indikator27.

Å avlive og koke krabbe

Etter fangst skal krabben holdes mørkt, kjølig og fuktig til den skal tilberedes, skriver Mattilsynet. Det er i utgangspunktet forbudt å koke dyr levende, og krabben skal bedøves først. Deretter kokes den i en stor kjele med mye fosskokende vann, én til tre krabber av gangen. Å stikke en kniv i buken bedøver ikke. Mattilsynet mener at slag eller kutt er den beste måten å bedøve på, slik kunnskapen står nå. Å kjøle krabben ned er foreløpig tillatt, men det er uklart om den da er bedøvd. Er skallet for hardt til slag eller kutt, kan krabben ligge i kjøleskap i minst 60 minutter ved høyst 4 °C24.