Kongekrabbe

Er kongekrabben fremmed? Ja, med svært høy risiko

I Fremmedartslista 2023 er kongekrabben vurdert til svært høy risiko (SE), den høyeste av de seks kategoriene. Arten regnes som etablert. Kategorien bygger på to ting: invasjonspotensialet (levetid, spredningshastighet og areal arten legger under seg) og hvor stor skade den gjør på stedegen natur. Kongekrabben fikk høyeste skår, 4 av 4, på begge. Beste anslag for spredningshastigheten er 1 920 meter i året, og den økologiske effekten ble vurdert som stor, med usikkerhet ned mot middels5.

Vurderingen er stabil: kategorien var den samme i 2012, 2018 og 20235. Rødlista fra 2021 vurderer ikke arten, fordi fremmede arter får kategorien «ikke egnet» (NA)1. For Svalbard, der kongekrabben ennå ikke er funnet, er den vurdert som en dørstokkart med svært høy risiko7. Som kaldtvannsart vil kongekrabben høyst sannsynlig få endret utbredelse og formering når sjøen blir varmere5.

Samtidig er den økonomisk viktig. Norges Råfisklag omsatte 2 391 tonn kongekrabbe for 773 millioner kroner i 2025, mot 1 526 tonn i 20248. Bare hummer gir bedre betalt i norsk fiskeri9. I 2025 ble 38 prosent av kongekrabben eksportert levende og 62 prosent fryst, og andelen fryst øker8.

Fra Murmanskfjorden til Varanger: slik kom kongekrabben til Norge

Kongekrabben hører hjemme i Nord-Stillehavet, Beringhavet, Okhotskhavet og Japanhavet5,9. Sovjetiske havforskere flyttet den til Barentshavet for å bygge opp en ny fiskeressurs, og norske myndigheter ble ikke informert på forhånd3,10. Et første forsøk i 1932 mislyktes. I april 1961 ble ni hunner fra Japanhavet og fire hanner satt ut i Murmanskfjorden9. Stortingsmelding nr. 40 (2006⁠–⁠2007) beskriver en serie utsettinger fra 1961 til 1969, blant annet 3 340 voksne krabber10.

I 1974 ble den første kongekrabben fanget i sovjetisk del av Barentshavet, og i januar 1977 ble den første tatt i Norge, i Varanger. Våren 1992 kom det mye kongekrabbe som bifangst i garn- og linefisket i Øst-Finnmark, og stortingsmeldingen kaller 1992 et vendepunkt for forvaltningen. Etter hvert kom den lenger vest: i Tanafjorden ble det registrert krabbe av noe omfang i 1995, ved Nordkyn ble den for første gang fanget i 1997, og i 2000 ble det tatt krabber i Måsøy-området og på Sørøya10. Et norsk-russisk forskningsfiske startet i 1994, og det kommersielle fisket kom i gang i 20029.

Kjennetegn: piggskjold, kraftige klør og et skjult femte beinpar

Piggene på ryggskjoldet og beina er mest framtredende hos unge krabber og blir mindre markante med alderen. Slekten har fem arter, og bare kongekrabben lever i norske farvann9. Kongekrabben ser ut som en krabbe, men er ingen ekte krabbe. Den hører til trollkrepsene (Anomura), som skiller seg fra de ekte krabbene ved et sterkt redusert femte beinpar9,11. Det femte paret er skjult under baksiden av ryggskjoldet. Det fremste paret er blitt til store klør9.

Kjønnet ser du på bakkroppen, lappen på undersiden. Hos hannen er den trekantet og symmetrisk. Hos hunnen er den bred og asymmetrisk, dekker det meste av undersiden og skjuler eggene3.

Kongekrabbe, trollkrabbe eller snøkrabbe?

Trollkrabben ligner små kongekrabber11. Spydet (rostrum) foran på ryggskjoldet gjør det enkelt å skille dem: kongekrabben har én enkelt spiss, trollkrabben et todelt, gaffelformet spyd9,11. Trollkrabben lever langs hele norskekysten, og HI har registrert små kommersielle landinger av den i studieområdet i Troms, 2010⁠–⁠202411,12.

Snøkrabben har påfallende lange bein og korte, kraftige klør, og den foretrekker kaldere vann enn kongekrabben13,14. Russiske forskere registrerte den første gang i Barentshavet i 199614. Store norske leksikon regner spredningen som naturlig, siden genetiske undersøkelser ikke viser tegn til innføring13.

Kjennetegn

Hvor stor er en kongekrabbe?

Det kommer an på om du spør om rekorden eller om en vanlig krabbe. Kongekrabben kan bli opptil ti kilo i opprinnelig leveområde, men blir sjelden tyngre enn åtte kilo i norske farvann. Ryggskjoldet kan bli opptil 23 centimeter langt9. Mange er langt mindre. På HIs tokt i Finnmarksfjordene høsten 2025 var bare 11 prosent av hannene og 2,5 prosent av hunnene over minstemålet på 13 centimeter3,4. Hannene blir større enn hunnene3. Begge kjønn blir kjønnsmodne ved omtrent elleve centimeter ryggskjoldlengde9. HI fant at halvparten av hunnene bar egg ved 108 millimeter4. Kongekrabben kan trolig bli opptil 20 år, og er 2⁠–⁠3 år gammel når ryggskjoldet er omtrent 5 centimeter langt3,9.

Hvor i Norge finnes kongekrabben?

Langs kysten av Finnmark er kongekrabben vanlig innenfor omtrent 12⁠–⁠15 nautiske mil fra land. Øst for Nordkapp er tettheten til dels høy, mens det er mindre krabbe vest for Nordkapp, der fisket er fritt5. Langt til havs i norsk sone ser det ut til at det er lite kongekrabbe9.

Hvor langt vestover den har kommet, beskrives ulikt. Rødlista fra 2021 oppgir at arten er sammenhengende utbredt fra Øst-Finnmark til Nord-Troms1. HI skrev i 2025 at den er sammenhengende utbredt fra grensen mot Russland til Sørøya, og at enkeltkrabber jevnlig fanges lenger vest, i Finnmark og Troms4. Sluttsedler fra landinger tyder på at det er fisket kongekrabbe helt sør til Vesterålen, med mindre mengder jo lenger sør det går12.

I Troms har HI lett etter krabbe med teiner. Toktene fant én kongekrabbe i 2023, ved Kvaløya, ingen på 38 trekk i 2024 og ingen på 13 stasjoner i Nord-Troms i juli 2026. Begge rapportene tar forbehold: teiner er ikke en optimal fangstmetode i spredningsområdet, og HI kan ikke si om fraværet er ekte eller skyldes fangstselektivitet12,15. Det finnes noen små lokale bestander i Troms, i Balsfjord og ved Håkøya16.

En del av enkeltfunnene lenger sør, blant annet i Hordaland, er mest sannsynlig utsettinger og ikke naturlig spredning. Den naturlige spredningen vestover og sørover skjer først og fremst ved at voksne dyr vandrer. Modellforsøk tyder på at larver også kan drive vestover langs Finnmarkskysten under spesielle vær- og strømforhold5.

Kongekrabbeåret: skallskifte, paring og larver

Skallskifte. Kongekrabben vokser ved å skifte skall. Like etterpå er den myk, lite bevegelig og lettere bytte3. Store hanner skifter ikke nødvendigvis hvert år. Hos hannene skjer det meste av skallskiftet om vinteren, fra seint i november til februar. Hunnene må skifte skall hvert år, rundt klekking, gyting og ny befruktning om våren. HI antar at hunnenes skallskifte i den norske bestanden er kortere enn ellers, fra slutten av februar til april4.

Paring og gyting. Krabbene pares og gyter i april og mai, forholdsvis grunt, på 10⁠–⁠30 meter9. Hunnen bærer eggene under bakkroppen i opptil elleve måneder. En middels stor hunn kan ifølge HI ha 130 000⁠–⁠165 000 egg3. Artsdatabanken har et videre spenn, 100 000⁠–⁠400 000 avhengig av størrelse5.

Larver og yngel. Larvene lever i de øvre vannlagene og kan føres langt av havstrømmene. Yngelen setter seg på grunt vann og lever det første året i tang- og tarebeltet9.

Hva spiser kongekrabben?

Børstemark, små muslinger og kråkeboller regnes som de viktigste byttedyrene9. Menyen er likevel bred: snegler, sjøstjerner og slangestjerner, fisk og alger står også på listen. Enkeltkrabber kan samtidig være spesialister på bestemte byttedyr, selv om bestanden samlet er altetende. Larvene beiter på plankton, og de små krabbene på blant annet diatomeer, hydroider, små krabber og andre bunndyr3.

Dietten henger sammen med årstid og dyp: børstemark er typisk for bløtbunnen der krabbene står høst og vinter, mens det grunne vannet de søker seg til om våren, har blant annet mye kråkeboller9. I Porsangerfjorden dominerte muslinger og børstemark i mageinnholdet, og små krabber på grunt vann tok flere kråkeboller og snegler. Det kan oppstå konkurranse med trollkrabbe, store rovlevende sjøstjerner og snegler17. Torsk, steinbit og flatfisk tar små krabber, og lodde og sild tar larvene. De store ser ut til å ha få fiender9.

Vandringer og flokker: hvor langt går en kongekrabbe?

Store deler av året står voksne kongekrabber på dypere vann. Når de er kjønnsmodne, går hanner og hunner opp på grunt vann for å pare seg og gyte4. Store norske leksikon beskriver et årsmønster der krabbene etter 2⁠–⁠4 måneder gradvis vandrer dypere, trolig for å finne mat, og tilbringer vinteren på 300⁠–⁠500 meters dyp9. Ifølge HI trekker de kjønnsmodne hannene opp på grunnere vann alt i desember og januar, tidligere enn de øvrige hannene. Fra desember til april fisker flåten for det meste grunnere enn 100 meter. Voksne krabber holder seg gjerne i flokk, og flokkene er ofte delt etter størrelse og kjønn4.

Telemetri i en fjord i Nord-Norge viste et mer sammensatt bilde. Av 37 voksne krabber, fulgt fra slutten av mai til begynnelsen av november, forlot omtrent halvparten området tidlig, og tre ble gjenfanget 53⁠–⁠147 kilometer unna. De 16 som ble værende, brukte en begrenset del av fjorden og gikk dypere og kaldere når grunt vann ble varmere. Funnene tyder på at kunnskapen om sesongvandringene kan måtte revideres18. En merkestudie fra fire fjorder i Finnmark fant store individuelle forskjeller i hvor langt krabbene sprer seg. Spredningen ser ut til å være mindre enn i opprinnelige farvann19.

Hva gjør kongekrabben med havbunnen?

Undersøkelser har dokumentert betydelige effekter på bunnøkosystemene der kongekrabben har vært tallrik over lang tid3.

I en oppfølging av undersøkelser fra 2007⁠–⁠2009 sammenlignet forskere tre fjordområder i Varanger-regionen med lite, middels og svært mye krabbe. Sammenlignet med data fra 1994 var de fleste bunndyrartene markert redusert, særlig børstemark som bygger rør eller sitter fast i sedimentet, muslinger og pigghuder. Noen få arter så ut til å ta seg opp igjen fra 2007⁠–⁠2009 til 2012. Forfatterne mener endringene tyder på mindre biologisk omrøring og vanngjennomstrømning i sedimentet og et dårligere sedimentmiljø20.

I Porsangerfjorden brukte forskere næringsnettmodeller på data fra 2009⁠–⁠2011. Krabben holdt tilbake langlivede virvelløse dyr som rovsnegler, sjøstjerner og kråkeboller, og effektene holdt seg stort sett i bunnsamfunnet. Fordi krabben tar kråkeboller, ga modellene mer tang og tare, og de ga dårligere kår for fugl som lever av bunndyr21. I Varangerfjorden spiste krabben også egg fra rognkjeks. Forbruket i 2003 tilsvarte omtrent en tredjedel av rognfangstene det året, og forfatterne mener det kan svekke rekrutteringen22.

HIs egen overvåking fra 2012 til 2022 i fire fjorder fant lave artstall og lav biomasse sammenlignet med andre studier i Barentshavet, og store muslinger og pigghuder mangler nesten. Bomtrålen fanger bare organismer på bunnens overflate og kan betraktes som semi-kvantitativ. Hvordan kongekrabben påvirker gravende fauna, vet HI lite om. I det siste har antall og biomasse økt i Tana-, Varanger- og indre Porsangerfjorden, men gått ned i ytre Porsangerfjorden. Om det er en langvarig trend, må vurderes etter flere studier. Betydningen for resten av økosystemet er ikke tilstrekkelig kvantifisert4.

Kvote øst, fritt fiske vest: slik styres kongekrabben

Forvaltningen har to mål: et fiskeri som kan vare over tid, avgrenset til Øst-Finnmark, og å begrense spredningen utenfor3. Skillet mellom de to områdene går ved 26°Ø, omtrent ved Nordkapp, og kvoteområdet går ikke lenger nord enn 71°30′ N2,4,6. Kvoteområdet omfatter også hele Porsangerfjorden og Kamøyfjorden, og en del av Magerøysundet ved omtrent 25°30′ Ø6,23,24. Stortingsmeldingen fra 2007 beskriver 26°Ø som en grense for den felles norsk-russiske forvaltningen fra 200410. Store norske leksikon skriver at landene har forvaltet to separate bestander siden 20089. Dagens avgrensning av kvoteområdet er fra 20114.

Øst for linjen. Forskriften for 2026 (FOR-2025-12-19-2809) er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet, gjelder til 31. desember 2026 og er sist endret 28. august 2026. Fartøy får bare fange kongekrabbe i kvoteområdet hvis de har adgang til kvoteregulert fangst23. Totalkvoten er 900 tonn hannkrabbe, i tillegg til 40 tonn hunnkrabbe23,25. Grunnkvoten per fartøy er 70 kilo, og fartøy med nok omsetning fra annet fiske kan få opptil 700 kilo23. I 2024 deltok 1 005 fartøy i kvotefisket4. Fisket er stengt fra 1. mars til 31. mai 2026. Departementet la mai til mars og april av hensyn til skallskiftet23,25.

Vest for linjen. Utenfor kvoteområdet er det fritt fiske uten kvote3,6,24. Det er forbudt å sette ut igjen levende eller levedyktig kongekrabbe, og å bruke teiner med fluktåpning. Fra 1. til 9. november 2026 er det i tillegg forbudt å fange kongekrabbe med teiner og å lagre kongekrabbeteiner i sjøen i et felt mellom 71°09′ og 71°14′ N, fra 25°20′ Ø til 26°Ø24. HI anbefaler å beholde det frie fisket for å redusere spredningen og holde tettheten lav. Ifølge HIs rapport fra høsten 2025 hadde fisket utenfor kvoteområdet økt betydelig de siste tre årene4. Norges Råfisklag oppgir at det ble landet 914 tonn fra frifisket i 2025, mot 662 tonn i 2024, til en verdi av 117 millioner kroner, og at fisket i hovedsak har foregått rett vest for grensen8. Enkelte krabber kan likevel unnslippe og gi opphav til nye lokale bestander lenger vest og sør4.

Fritidsfiske og turistfiske etter kongekrabbe

Fritidsfiske i kvoteområdet. Ifølge Fiskeridirektoratet (lest 8. oktober 2026) kan du fiske inntil ti kongekrabber i året til eget bruk, med én teine som har fluktåpning, og bare krabber på minst 13 centimeter. Du kan ikke dykke etter dem6. I 2026 er det forbudt å fange kongekrabbe og å lagre kongekrabbeteiner i sjøen fra 1. mars til og med 31. mai6,23. I 2026 er ett tonn hannkrabbe satt av til fritidsfisket23.

Fritidsfiske utenfor kvoteområdet (vest for 26°Ø, omtrent ved Nordkapp). Her er det ingen grense for hvor mye du kan fange til eget bruk, og ikke noe minstemål. Du kan bruke høyst 20 teiner, og de skal ikke ha fluktåpning6. Teinestengningen 1.–9. november i feltet ved 26°Ø har ikke unntak for fritidsfiske24.

For alle. Teiner skal ha rømmingshull med bomullstråd, røktes minst en gang i uka og merkes med navn og adresse6. Fritidsfiskere må rapportere all fangst av kongekrabbe til Fiskeridirektoratet med skjema FD-87, som er åpent hele året26.

Turister. Utenlandske turister kan bare bruke håndholdt redskap som snøre og fiskestang, ikke teiner. De kan likevel delta i fangst av kongekrabbe hos turistbedrifter som har kvote27. Bedriften må ha tillatelse fra Fiskeridirektoratet. Turistene kan ikke fange på egen hånd gjennom bedriftens tillatelse. Bedriften kan bruke inntil åtte teiner, medregnet samleteiner, fangsten kan ikke omsettes, og aktiviteten må meldes minst ti timer i forveien28. For 2026 er ti tonn hannkrabbe satt av til turistfisket, og bedriftene er unntatt fredningen i mars–mai med til sammen høyst 0,6 tonn i perioden23.

Bestanden og kvoterådet: hva sier tallene?

HIs bestandsmodell regner i relative størrelser, ikke antall krabber, og gjelder bare hannkrabber over minstemålet4. Artsdatabankens risikovurdering fra 2023 brukte tre millioner individer som inngangsverdi i modellen, ikke som en telling5. Etter noe svingning har den høstbare bestanden vist en fallende tendens siden 20034. I 2025 lå den under nivået som gir størst mulig langtidsutbytte, men over den kritiske grensen. Fiskedødeligheten var derimot anslått så høy at den over tid driver bestanden mot grensen29.

HI rådet til høyst 850 tonn hannkrabbe for 2026, 44 prosent under rådet for 20252. HI skiftet i 2025 til nye toktindekser, som viser en mer negativ utvikling enn de gamle. Ifølge HI er det hovedårsaken til at bestanden er anslått lavere og fiskedødeligheten høyere enn i fjorårets vurdering, og rådet ville vært høyere med fjorårets indekser4.

Fangstene har svingt. HIs tall her gjelder hannkrabbe: kvoten var 2 272 tonn og landingene av hannkrabbe 2 304 tonn i 2023, mot 966 og 882 tonn i 2024, og kvoten for 2025 var 1 510 tonn4. Norges Råfisklag oppgir at fartøyene i kvoteområdet landet 1 463 tonn fersk kongekrabbe i 2025, 71 prosent mer enn i 2024. Det er et annet mål enn HIs tall8. I snitt for 2015⁠–⁠2025 var 22 prosent av hannkrabbene over minstemålet i HIs tokt skadd, og i det siste toktåret 32 prosent. HI ser så langt lite tegn til at kvoten som er avsatt til skadet krabbe, har redusert andelen4. Hunnene har også blitt mindre: HI ser at største størrelse har gått ned siden 2012 og at eggmengden ser ut til å ha gått ned. En studie av 1995⁠–⁠2011 fant at øvre størrelse sank hos begge kjønn, trolig mest på grunn av fisket4,30.

Kan du spise kongekrabbe? Brunmat, miljøgifter og allergi

Mattilsynets kostråd om krabbe gjelder brunmaten. Den er en blanding av kjøtt fra innsiden av skallet og hepatopankreas, et organ som tilsvarer leveren31.

I Mattilsynets kontrollprogram for villfisk i 2025 analyserte HI ti prøver av kongekrabbe, og da bare muskelkjøtt fra gangbein av rå krabbe. Kadmium lå i snitt på 0,0068 mg/kg våtvekt, mot 0,16 i klokjøtt og 4,5 i brunmat av taskekrabbe. Grenseverdien for kadmium i muskelkjøtt av krepsdyr er 0,5 mg/kg. Kongekrabbe hadde den laveste kvikksølvkonsentrasjonen blant krepsdyrene32. I Mattilsynets kartlegging i 2012 var alle prøvene av klokjøtt fra 230 kongekrabber, tatt på 23 posisjoner i Barentshavet, under grensene for tungmetaller og organiske miljøgifter33.

Ansatte som bearbeider kongekrabbe kan utvikle allergisk sensibilisering. I en norsk studie av 119 ansatte i kongekrabbeindustrien hadde 17,5 prosent positiv hudtest og 8,9 prosent forhøyet IgE mot krabbe. Forfatterne skriver at yrkeseksponering ofte kan gi slik sensibilisering34.