Svarttrost

Kjennetegn: sort hann, brun hunn og gul øyering

Hos voksne hanner er fjærdrakten svart, nebbet oransjegult, og det går en gul ring rundt øyet6. Hunnen er mørkebrun, med strupe og bryst som er litt lysere og flekkete i brunt1,6. Nebbet gir ikke alltid fasit, for enkelte voksne hunner har ganske gult nebb6.

Ungfuglen er brunsvart1. Unge hanner ligner de voksne, men har verken gult nebb eller gul øyering6. Nebbet er mørkt den første vinteren og blir gulere utover vinteren og våren1,6.

Svarttrost eller stær?

Stær og svarttrost har begge gult nebb. Halen og gangarten skiller dem. Stæren går på bakken og har kort hale. Svarttrosten har lang hale og hopper som oftest7. I lengde er de nær hverandre: omtrent 22 centimeter for stæren og 24 for svarttrosten1,7.

Ringtrosten ligner også, men har en hvit, halvmåneformet flekk på brystet, tydeligst hos hannen. Over det meste av landet forekommer den i høyereliggende strøk, og den unngår kulturmark og bebyggelse8.

Hvor stor er en svarttrost?

Svarttrosten er rundt 24 centimeter lang, litt større enn en stær1,7. Den britiske fugleorganisasjonen BTO (British Trust for Ornithology) har veid over 65 000 levende voksne fugler i Storbritannia og Irland: snittet er 101,8 gram, og ni av ti ligger mellom 87 og 122 gram. Hanner veier i snitt 102,5 gram, hunner 101,1 og ungfugler 1009.

Kjennetegn

Sangen: fløyte fra trætoppen

Sangen kommer i gang i februar, en melodiøs plystring med fløytende og jodlende toner6. Måltrosten synger i dur og gjentar strofene, men svarttrostens sang går i moll og har fløytende toner, ofte i rolig tempo. Strofene gjentas ikke, og de kan variere mye fra fugl til fugl. Den synger ofte fra toppen av et tre, helst tidlig om morgenen eller sent på kvelden1.

Lyden «pink pink pink» er metallisk og monoton. Den kan komme når fuglen blir forstyrret, og gjerne om kvelden like før den går til ro. I tillegg har svarttrosten en kraftig varsellåt1.

Svarttrosten er tidlig oppe. I en telling i et boligområde i Bergen, fra oktober til mars, kom svarttrost, rødstrupe og gjerdesmett jevnlig i gang flere timer før soloppgang. Tellingen gikk langs veier med gatelys11. I Nord-Finland, på 65 grader nord, var svarttrost og rødstrupe de tidligste sangerne i en studie med skogsområder med og uten gatelys. De begynte morgensangen tidligere etter hvert som nettene ble lysere, og gatelys ga ingen ekstra effekt12.

Hvor i Norge finnes svarttrosten?

Svarttrosten hekker vanlig over store deler av landet. Den mangler i høyfjellet og er mer spredt og fåtallig i Finnmark4. Kildene trekker grensen for «vanlig» litt ulikt. Miljølære regner den som relativt vanlig fra sør og så langt nord som Nordland6. Store norske leksikon setter grensen ved Trøndelag, med lavere tetthet i Nordland og få fugler i Troms og Finnmark1. NINA beskriver den som vanlig i det meste av Sør-Norge. I Nordland og sørlige deler av Troms er det færre fugler, og de står mer spredt, og lenger nord er arten sjelden3.

Svarttrosten trenger undervegetasjon. Den finnes i de fleste skogtyper når det er nok busker og kratt, og den vil gjerne ha åpen, fuktig mark i nærheten4. Langs kysten kan den leve der det ikke er skog, bare busker gir skjul. I bjørkebeltet opp mot fjellet mangler den, og ensformig barskog unngår den som regel1.

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk registrerer svarttrost, ikke hvor den er vanligst. I 2000⁠–⁠2025 har Vestland flest funn (83 893), foran Agder (80 019) og Rogaland (78 961). Trøndelag har 60 484. På Østlandet har blant andre Vestfold 42 455, Akershus 34 943, Østfold 30 408 og Oslo 29 254. Nordland har 14 020 og Møre og Romsdal 13 590, mens Troms (4 116) og Finnmark (781) har færrest. Til sammen bygger tallene på 536 885 funn med åpen lisens. Funn med ikke-kommersiell lisens, 118 610 til sammen, er holdt utenfor13.

Antall funn per år har steget kraftig, fra 2 937 i 2000 til 38 759 i 2024, og fra 2008 til 2009 mer enn doblet det seg13. Artsobservasjoner ble lansert i 200814. Tallene sier noe om hvor mye folk registrerer, ikke om hvor mange fugler det finnes.

Svarttrostens år: sang, reir og unger

I GBIF er det i 2000⁠–⁠2025 flest funn med åpen lisens i uke 14, rundt begynnelsen av april (20 897), og en mindre topp i uke 41 (13 322). Kurven viser når fuglen blir registrert, ikke hvor mange det finnes13.

Vår. De som har trukket sørover, er som regel tilbake allerede i slutten av mars1.

Reir. Hunnen bygger det meste av reiret selv. Skålen ligger lavt i busker og trær, av og til på ei hylle i mur eller berg1. Noen reir står på bakken. De er godt skjult og skjermet for vær og vind6.

Egg og unger. Svarttrosten legger eggene i april, og i Sør-Norge er det ikke uvanlig med to kull. Etter rundt 13 dagers ruging klekkes de, og ungene kan fly to uker senere6. Hunnen ruger, og begge foreldrene mater ungene1. For Storbritannia og Irland oppgir BTO 22. april som snittdato for første egg, og 2⁠–⁠3 kull som typisk9.

Hvor gammel blir den? BTO regner med at en britisk svarttrost som har nådd hekkealder, lever omtrent tre år, og at den eldste ringmerkede var 15 år og to måneder. I Storbritannia og Irland overlever ifølge BTO 65 prosent av de voksne fra ett år til det neste, og 56 prosent av ungfuglene det første året9. Den eldste norskmerkede svarttrosten i Ringmerkingssentralens liste ble funnet 9 år, 6 måneder og 7 dager etter merking15.

Trekk og overvintring: hvor drar norske svarttroster?

Svarttrosten er delvis trekkfugl. Ringmerkingsfunn fra 15 europeiske ordninger viser at svarttroster i Danmark, Norge, Sverige og Finland alle er delvis trekkende. Minst 61 prosent av de norske trekker, ifølge et anslag fra 2002, mot 16 prosent i Danmark, 76 i Sverige og 89 i Finland. Av de norske trekkerne havner anslagsvis 75 prosent i Storbritannia og Irland, og de fleste flyr direkte over Nordsjøen. Svenske og finske fugler kommer gjerne senere til Storbritannia og Irland og overvintrer gjerne lenger sør der enn de norske5.

Overvintring er vanligst på kysten i Sør-Norge, men noen fugler blir helt nord til Troms. Mange drar til Storbritannia og kontinentet, og høsttrekket går fra september til november6. Særlig eldre hanner overvintrer, og trekket går alene om natta1. Gjennom Danmark kommer svarttroster fra Norge, Sverige, Finland og Baltikum. De fleste kommer i oktober, og mange fortsetter sørvestover16.

Norske ringmerkere har funnet igjen svarttroster langt unna. Det lengste gjenfunnet i Ringmerkingssentralens liste ligger 2 798 kilometer fra merkestedet: merket ved Ski og funnet ved Ronda i Málaga i Spania. Avstanden er målt mellom merkested og funnsted, ikke langs en flyrute15.

Lista fuglestasjon anslo at 37 500 svarttroster trakk inn over Lista fyr en morgen i november 2024, mot et høstsnitt på 1 040. Flokkene kom tilbake fra havet etter et kraftig nattetrekk, sannsynligvis etter å ha møtt tåke eller dårlig vær. Svarttrost fikk rekordtall i observasjonene, mens antallet fanget i nett lå nær det normale, 4 prosent under snittet17.

Hva spiser svarttrosten?

Føden består i hovedsak av virvelløse dyr og bær4. Meitemarken sluker den hel1. Det meste av maten finner den på bakken, helst under busker1,6. Marken er skjult i jorda, men i dag mener man at trosten finner den med synet. Som regel holder den hodet på skakke under jakten, og det skal komme av at den speider etter tegn til bevegelse1.

De som blir over vinteren, tar mye bær og frukt utover høsten og vinteren, særlig epler som har frosset og blitt hengende i trærne1. Ved fôringsplassen tar den gjerne havregryn, epler og meiseboller6. En leser av Fuglevennen har sett svarttrosten ta solsikkefrø uten skall, og en ornitolog svarte at trostenebbet ikke er laget for å skrelle frø18.

Svarttrost i hagen om vinteren

Under Hagefugltellingen i slutten av januar er svarttrosten spesielt tallrik i Bergen og Stavanger. Der blir den hvert år påvist med omtrent fem individer i 90 prosent av hagene (2008⁠–⁠2026)6. Vinterutbredelsen er en stripe langs kysten, fra svenskegrensa til Tromsø, med tyngdepunktet i gamle Hordaland og Rogaland19.

Tallene svinger fra år til år. Etter tellingen i 2021 skrev BirdLife Norge at svarttrosten aldri før var påvist i så store antall. Den ble sett i 6 967 hager og var den fjerde mest utbredte arten. BirdLife mente at den strenge vinteren trolig fikk flere fugler til å trekke inn mot hus og hage. Svarttrosten finner maten på bakken, og når bakken fryser eller dekkes av snø, er fôringsplasser et kjærkomment tilbud19.

Fuglevennens serie måler andre størrelser: andelen hager med svarttrost og snittet per hage. Der var 2021 høyt, men ikke rekord. Svarttrost ble funnet i 53,7 prosent av hagene, mot 55,1 i 2010. I 2008⁠–⁠2026 har andelen ligget mellom 33,3 prosent (2020) og 55,1 (2010), og i 2026 var den 51,2. Snittet per hage var høyest i 2008 (4,0) og lavest i 2020 (2,4), og var 3,9 i 2021 og 3,4 i 202620.

Ved et fôringssted i Bærum i 1997⁠–⁠1999 var svarttrosten regelmessig til stede om vinteren21. Mattilsynet sier at du kan mate småfugler i hagen som vanlig også når det er fugleinfluensa, men ber folk la være å starte fôring av ville fugler i parker og ved innsjøer, der fuglene samles tett. Faste fôringssteder der fuglene er vant til mating, er et unntak22.

Fra skogsfugl til byfugl

I en europeisk studie omtales svarttrosten som en tidligere skogsspesialist, nå blant de tallrikeste byfuglene i det meste av utbredelsen. En studie av isotoper i fjær, fra steder langs en 2 800 kilometer lang linje gjennom Europa, fant en tendens til at bysvarttroster var mer stasjonære enn svarttroster på landsbygda på alle stedene. Forskjellen var særlig sterk i Estland og Latvia, der bybestandene er yngst, etablert fra slutten av 1930-årene til 1950-tallet23. En laboratoriestudie sammenlignet to bestander, én fra by og én fra skog. Forskjellene i når fuglene begynner å formere seg, som var kjent fra felt, holdt seg ikke da oppfostrede fugler ble holdt under like forhold. Det tyder på at forskjellene mest skyldes at fuglene tilpasser seg der de bor, men forfatterne mener at genetiske forskjeller også kan spille inn24.

Hvor mange svarttroster er det, og går det bra?

Går det bra? Svarttrosten står som livskraftig på rødlista, og bestanden var stabil i vurderingsperioden 2008⁠–⁠2019. Over det lengre tidsrommet 1996⁠–⁠2019 viser hekkefugltakseringene en nedgang på omtrent 1,1 prosent i året4.

Hvor mange? Hekkebestanden er anslått til 250 000⁠–⁠600 000 par i en rapport fra Norsk Ornitologisk Forening (NOF, i dag BirdLife Norge) fra 2015, og NINA har samme intervall2,3,25. Anslaget er regnet ut fra tettheter per kvadratkilometer (4⁠–⁠8 par i furuskog, 3⁠–⁠8 i granskog og 7⁠–⁠14 i løvskog) og norsk skogareal utenom Troms og Finnmark. Regnestykket ga 263 500⁠–⁠568 000 par, og tallet ble rundet av2.

Rødlista. Svarttrost er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010. Vurderingen bygger på overvåkingsdata. Dagens bestand er over 90 prosent av det høyeste nivået etter 1900, og Norges andel av den europeiske og globale bestanden er under 1 prosent. Bestandene i Sverige og Danmark synes relativt stabile, mens Finland har hatt en markant økning. I Europa samlet har bestanden økt både på lang sikt (1980⁠–⁠2017) og på kort sikt (2008⁠–⁠2017)4.

NINAs indeks. NINAs indeks for bestandsendringer fra Norsk hekkefuglovervåking står på 1,00 i 2008. I 2007 var verdien 1,11, laveste verdi i serien er 0,75 i 2013, og i 2025, siste året i serien, er den 0,99. Usikkerhetsbåndet er 0,69⁠–⁠0,80 for 2013 og 0,92⁠–⁠1,05 for 202526. Overvåkingen bygger på et nettverk av 492 faste ruter, satt opp fra 200527,28.

Er det lov å skyte svarttrost? Det er ikke åpnet for ordinær jakt på svarttrost i jakttidsforskriften29,30. Etter viltressursloven, som gjelder fra 1. juli 2026, er jakt og fangst tillatt når en lov eller forskrift åpner for det29. Svarttrost har ingen jakttid i jakttidsforskriften for jaktsesongene 2022⁠–⁠2028: gråtrost står oppført, svarttrost ikke30. Skadefelling hører under et eget regelverk, viltforskriften. Etter § 3⁠–⁠4 kan den skadelidte selv ta ut bestemte individer av svarttrost hvis vilkårene i § 3⁠–⁠3 er oppfylt og det er nødvendig for å stanse eller avverge skade på blant annet avling. Blant vilkårene i § 3⁠–⁠3 er at skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning, at skadeforebyggende tiltak er forsøkt i rimelig utstrekning, at uttaket rettes mot skadegjørende individ, og at uttaket ikke truer bestandens overlevelse31.

Syke og døde fugler

Usutuvirus går i en syklus mellom fugler og mygg, og i Europa ble det først påvist i Italia i 199632. I nabolandet Danmark ble viruset for første gang påvist hos fugler i september 2024. Elleve nye svarttroster (solsort på dansk) testet positivt. Ifølge Statens Serum Institut ble syke fugler ofte beskrevet som svake, stille og uten reaksjon ved kontakt, og de døde ofte innen et døgn etter at de ble funnet6,33.