Stær

Kjennetegn: metallglans, hvite prikker og kort hale

Fra avstand virker stæren svart. Kommer du nær, eller treffer sola fjærene, skimrer de grønt og blått1,3,5. Utseendet skifter gjennom året. Fra vinteren og langt ut i våren er fuglen kraftig prikket i hvitt, mens den om sommeren er ganske jevnt farget3. Lyse kanter på vingefjærene gir et flekkete preg1.

Om våren kan du se forskjell på kjønnene. Hunnen har flest hvite prikker. Hannen er tydeligere lilla og grønn, og nebbroten har et blålig skjær1. Ungfuglene er jevnt brune om høsten. Fjærene blir etter hvert mørkere og får hvite prikker, og når fuglen er ett år gammel, er drakten utfarget3.

Stær eller svarttrost?

Miljølære regner stæren som lett å skille fra andre arter i Nord-Europa1. Den kan likevel forveksles med svarttrosten. Nebbet hjelper ikke, for begge har gult nebb. Halen og gangarten skiller dem. Stæren går på bakken og har kort hale. Svarttrosten har derimot lang hale og hopper som oftest3. Fra nært hold ser du metallglansen i stærens fjærdrakt, og stjerten er kortere enn hos svarttrosten5. Hos svarttrosten er hannen helt sort og har oransjegult nebb. Hunnen har mørkebrun drakt, og strupen og forbrystet er lysere og flekkete i brunt. Ungfuglene er brunsvarte6.

Rosenstæren hører også til stærfamilien. Ingen hekking er påvist i Norge, men noen få fugler blir sett hvert år. Voksne rosenstær er omtrent på størrelse med en stær, med rosa rygg og buk og svarte vinger, hale, hode og hals. Ungfuglene er jevnt lysebrune, en tone lysere enn unge stær. Hos de unge rosenstærene er vingene mørkere enn resten av kroppen, og undersiden og undernebbet er lyse7.

Hvor stor er en stær?

Stæren er omtrent 22 centimeter lang, med relativt kort hale3. Svarttrosten er litt lengre, 24 centimeter6. For vekten finnes tall fra BTO, som har veid levende fugler i Storbritannia og Irland. Voksne stær veier i snitt 85 gram. Hannene er litt tyngre enn hunnene, 87 mot 82,5 gram, og ni av ti voksne veier mellom 73 og 98 gram8.

Kjennetegn

Sang og imitasjon: hva stæren etterligner

Sangen er et lappeteppe av lyder. Den består av lyse plystrelåter som holdes lenge, hermede lyder, klapring og gnisninger1. Stæren etterligner godt, og ofte låner den fra andre. Det kan være sang og lyder fra mange fuglearter, eller fløyter, sirener og andre signallyder laget av mennesker3. BTO beskriver sangen som full av imitasjoner av andre fugler, og til og med av maskiner8.

Hvor i Norge finnes stæren?

Over det meste av landet er stæren en vanlig hekkefugl. Unntakene er høyfjellet og rene skogsområder2. Den holder til i åpent kulturlandskap med kort vegetasjon1,2. Som hekkefugl finnes stæren i hvert eneste fylke. Flest er det langs kysten, helt opp til og med Troms, mens den er mindre vanlig i Finnmark. I kulturlandskapet og nær det hekker det mange stær tett, og store flokker er vanlige3.

Mange par hekker også i bebygde områder, ikke minst der det henger fuglekasser. Gode tall på tettheten i slike områder mangler9. Kartet og tabellen under viser hvor stær er registrert. De sier ingenting om hvor mange fugler det er.

Stæråret: kasse, egg og unger

Ankomst. Fra slutten av februar kan de første dukke opp. Hekkingen begynner først i april1.

Egg og unger. Ifølge Miljølære legger stæren normalt fem egg, i mai1. Begge kjønn ruger, og rugingen varer 12⁠–⁠13 dager. Ungene kan fly når de er 20⁠–⁠22 dager gamle, og to kull i samme sesong er forholdsvis vanlig3.

Flere hunner. I en belgisk studie fra 1989 av hekkekolonier i fuglekasser rundt Antwerpen, over fire år, anslo forfatterne hyppigheten av polygyni (én hann med flere hunner) til 20 til høyst 60 prosent. De regnet stæren som en regelmessig polygynist, og to hunner var den vanligste formen. Polygyne hanner fikk 7,9 flygedyktige unger i året, mot 4,6 hos monogame10.

Etter hekkingen. Forholdsvis ofte trekker ungfuglene en del like etter at de har lært å fly. Allerede i juli er noen reirunger fra Sør-Norge gjenfunnet i Danmark3.

Hvor gammel blir den? En stær som når hekkealder, lever typisk rundt fem år og hekker typisk første gang som toåring, ifølge BTO, som beskriver fuglene i Storbritannia og Irland8. Store norske leksikon oppgir 16 år for den norske stæren som er funnet lengst etter ringmerkingen. Eldst i Europa er en dansk stær: fra merking til den ble funnet død, gikk det 22 år og 11 måneder. Begge tallene er tiden mellom merking og funn3.

Stær i kassa: hull, høyde og naboer

Stæren er selskapelig og hekker gjerne i kolonier2,3. Den er lett å få i fuglekasse. Flygehullet kan være 45⁠–⁠55 millimeter ifølge Store norske leksikon, og Miljølære oppgir rundt fem centimeter3. Kassen kan henge på et tre, men like gjerne på en stolpe eller en husvegg, og en høyde på et par meter går fint1. Naturvernforbundet skriver at du kan henge kassene nær hverandre, siden stæren gjerne vil ha naboer5. De naturlige hekkeplassene er hakkespetthull og fjellsprekker, men stæren bruker også hulrom på hus, blant annet under takstein3.

Trekk og overvintring: hvor drar norske stær?

De fleste norske stær forlater landet3. Hovedsakelig overvintrer de i Storbritannia2,4. Et mindre antall drar til Frankrike, Belgia, Nederland, Tyskland og Danmark3. Det lengste gjenfunnet i Ringmerkingssentralens liste er en stær merket i Surnadal og funnet i Portugal, 3 085 kilometer unna. Avstanden er målt mellom merkested og funnsted, ikke langs en flyrute11.

Noen blir. Enkelte stær blir i Norge om vinteren, også i streng kulde og snø3. Miljølære skriver at noen overvintrer på kysten, særlig på Vestlandet, i et belte fra Oslofjorden til Nordland. Store norske leksikon nevner også Troms1,3. Ringmerkingsfunn tyder på at stær som tilbringer vinteren i Sør-Norge, ofte har kommet fra Sverige og Finland. Noen få stammer fra Russland, Estland eller Litauen3.

Danske ringmerkingsfunn. I Danmark viser gjenfunn at stær på gjennomreise kommer fra Sverige, Norge, Finland, Baltikum og Vest-Russland. De fleste norske og svenske fuglene hadde forlatt Danmark i oktober. Danske stær følger for det meste kysten av Nordsjøen12.

Latviske stær med geolokatorer. Forskere fulgte ti stær fra to hekkeplasser i Latvia med geolokatorer. Alle unntatt én endte på De britiske øyene, altså samme område som de fleste norske stær2,4,13. Fem dro i midten av juni, rett etter at ungene fløy, til områder om lag 900 kilometer vestover, der de gikk gjennom fjærskiftet. De fem andre ble nær hekkeplassen til utgangen av oktober. 67 prosent av trekkflyvningene gikk om natten, og den lengste varte i 22,5 timer uten stopp13.

Flokker og skumringsdans

Utenom hekketiden overnatter stæren i tette flokker, og i skumringen flyr flokkene gjerne i kompliserte mønstre. Ungstærene kan danne svært store flokker allerede på forsommeren3.

Hvorfor danser de? En studie med innbyggerforskning samlet data fra over 3 000 flokkdanser, med innsendinger fra 23 land, men rapportene fra Storbritannia dominerte. Gjennomsnittsflokken var på 30 082 fugler, den største på 750 000, og en dans varte i snitt 26 minutter. Flokkene vokste fra oktober til tidlig i februar og ble mindre fram mot slutten av mars. Rovfugl ble sett ved 29,6 prosent av dansene, og størrelse og varighet hang sammen med om rovfugler var til stede. Forfatterne mener dansen først og fremst er en tilpasning mot rovdyr. Den er ifølge dem neppe et middel for å samle flere fugler og få varmere overnatting14.

Hva spiser stæren?

Under hekkingen består kosten hovedsakelig av insekter og smådyr, som stæren finner på bakken2. Kosten skifter mye med årstiden. Meitemark, snegler og insekter er viktige, og stæren spiser også frø, frukt og bær. Rogn, hegg og moreller liker den godt3. På bakken finner den insekter og meitemark med det lange nebbet, og i fjæra leter den etter smådyr blant tang1. BTO skriver at stæren ofte kommer til fuglebrett i hager i Storbritannia8.

Fødesøk og beitedyr. Når stæren leter etter mat, er den avhengig av gressmark med kort gress, gjerne fuktig. Beitemark i drift er derfor viktig for arten2. I Sør-Sverige var stær oftere i beite med storfe enn uten, og oftere ved dyr i aktivitet enn ved hvilende. Fuglene fulgte dyrene og pikket insekter fra vegetasjonen nær føtter og munn, mest i juli og august15. Ved en dansk melkegård valgte stær med GPS-loggere oftest beitet mark, så kort gress, bar jord, eng og vinterkorn. Områder 500 meter eller mer fra reiret ble valgt over 100 ganger sjeldnere enn områder innenfor 100 meter16.

Hvor mange stær er det, og går det bra?

Hvor mange? NOF anslo i 2015 at det hekker 100 000⁠–⁠200 000 par i Norge. Det bygger på svenske tettheter i jordbruksland, regnet over Norges dyrka mark9. NINA oppgir samme intervall uten årstall4.

Rødlista. Stæren er nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter 2021. Vurderingen bygger på overvåkingsdata for 1996⁠–⁠2019, som gir en nedgang på 2 prosent i året, omtrent 29 prosent over 18 år. De 18 årene er tre generasjoner à seks år. Spennet er stort og rommer både livskraftig, nær truet og sårbar, men nær truet er mest sannsynlig. Stæren stod som nær truet også i vurderingene fra 2015 og 2010. Ifølge vurderingen fra 2021 utgjør den norske bestanden 1⁠–⁠5 prosent av den europeiske og under 1 prosent av den globale. Bestanden var da på 50⁠–⁠90 prosent av sitt høyeste nivå etter år 19002.

Før 2021. Rødlistevurderingen skriver at bestanden i 2015 ble regnet som stabil. NOF-rapporten bak anslaget viser til en årlig nedgang på 1,8 prosent i 1996⁠–⁠2013, som ikke var statistisk signifikant2,9.

Andre tellinger. Trekktellinger ved fuglestasjonene på Lista og Jomfruland viser ingen generell trend i 2001⁠–⁠2019. Hvor stor andel av de tellede fuglene som hekker i Norge, kan ikke fastslås. Takseringer i jordbrukslandskapet peker på store svingninger, både i antall og i hvor arten finnes, i 2000⁠–⁠20172.

Utvikling. NINAs indeks for hekkebestanden kommer fra Norsk hekkefuglovervåking. Overvåkingen startet i 2005, og nettverket med omkring 500 ruter ble bygget ut fram til 201117. For stær starter indeksen i 2008, og da står den på 1,00. Siden har den gått opp og ned mellom 0,65 og 1,13, og i 2025, siste år i serien, var den 0,65. Usikkerhetsbåndet er 0,51⁠–⁠0,79 for 2025 og 0,91⁠–⁠1,35 for 20224. Indeksen svinger altså mye fra år til år, og referanseåret ble talt mens nettverket ennå ble bygget4,17.

Nabolandene og Europa. I rødlistevurderingen er nedgangen anslått til omtrent 48 prosent de siste 15 årene i Sverige og 30⁠–⁠50 prosent over tre generasjoner i Danmark, mens bestanden i Finland har økt på kort sikt etter lang nedgang2. Store norske leksikon skriver derimot, uten å oppgi periode, at nedgangen er 30⁠–⁠50 prosent i både Finland, Sverige og Danmark3. For Europa samlet var nedgangen 70 prosent på lang sikt (1980⁠–⁠2017), med noe stabilisering i 2008⁠–⁠20172.

Kan stær jaktes? Viltressursloven, som gjelder fra 1. juli 2026, regner fugler som vilt. Jakt og fangst er tillatt dersom en lov, eller en forskrift gitt i medhold av en lov, åpner for det18. Stær har ingen jakttid i jakttidsforskriften for jaktsesongene 2022⁠–⁠202819.

Hvorfor går stæren tilbake?

Ingen enkelt forklaring er slått fast. Store norske leksikon sier at årsakene ikke er kjent. Mulige forklaringer er mangel på hekkeplasser og på egnede overvintringsområder, og at færre dyr på beite gir færre virvelløse dyr3. Rødlistevurderingen nevner endrede driftsformer i landbruket og drenering av jordbruksområder. Vurderingen gir også en liste over påvirkninger med omfang. Endrede frøblandinger i jordbruket påvirker flertallet av bestanden, 50⁠–⁠90 prosent. Drenering, skogreising på tidligere åpen mark og opphørt eller redusert beitedrift påvirker hver et mindretall, under 50 prosent. Alle fire er oppgitt som pågående, med alvorlighetsgraden langsom, men betydelig reduksjon (under 20 prosent over ti år eller tre generasjoner)2.

Danmark. Hekkebestanden gikk ned med 2,24 prosent i året i 1976⁠–⁠2015, til sammen 60 prosent. Regionale nedganger i 2001⁠–⁠2014 hang sammen med tap av høyt beitetrykk fra melkekyr, da mer husdyrhold flyttet innendørs. Den langsiktige nedgangen hang sammen med antallet melkekyr på utebeite20.

Sverige. I en nestkassestudie fra 17 områder gikk antallet hekkeforsøk ned med omtrent femti prosent i 1981⁠–⁠2002, og i ingen områder økte tallet over tid. Forfatteren mener at mindre jordbruk og beiting trolig var viktigst, siden bestandene ikke gikk ned der jordbruket fortsatte. Nedgangen var begrenset til små åpne områder omgitt av stor skog21.

Nederland. Over 52 år, 1960⁠–⁠2012, sank ungfuglenes overlevelse statistisk signifikant, voksnes overlevelse svingte, og hekkesuksessen hadde ingen trend. Forfatterne mener at lavere overlevelse hos ungfuglene er den viktigste årsaken22.

Storbritannia. Den britiske hekkebestanden gikk ned 61 prosent fra 1995 til 2024. BTO skriver at det finnes gode holdepunkter for at endringer i overlevelsen første vinter best forklarer nedgangen der, men at de økologiske årsakene er dårlig forstått8.

Europa. En analyse av overvåkingsdata fra 24 land siden 1975 fant økende bestandstrender i Sentral- og Øst-Europa og synkende i Nord- og Vest-Europa. Det var noe støtte for at antall storfe betyr noe, men ingen støtte for at gressareal, temperatur eller overvintringsområde forklarer trendene23.

Stæren som innført art

Opprinnelig fantes stæren kun i Europa og Asia. Senere er den innført til blant annet Nord-Amerika og Australia. Rundt 100 fugler ble sluppet i Central Park i New York i 1890⁠–⁠1891, og Store norske leksikon oppgir at etterkommerne nå er over 200 millioner. Leksikonet skriver at stæren går ut over hullrugende fugler som er opprinnelige i Nord-Amerika: den er dominant og utkonkurrerer dem der de konkurrerer om hekkeplasser3.