Spettmeis

Kjennetegn: blågrå rygg, svart øyestripe og rødbrune flanker

Oversiden er blågrå, undersiden hvit og sidene rødbrune. Et svart bånd gjennom øyet gir den ifølge SNL et morskt uttrykk. Fuglen er tettbygd, med stort hode, kort hale og spisst nebb1.

Kildene skiller kjønnene ulikt. Ifølge Fuglevennen har hannen hvit underside, mens hunnens er beigere3. SNL skriver at hann og hunn ser like ut, bortsett fra at hannen har kraftigere rødbrun farge på sidene. Hvor mye rødbrunt fuglen har, varierer fra individ til individ1.

Fargen på sidene henger sammen med oppveksten. I en studie av en vill bestand fikk voksne hanner med lysere flanker make tidligere i sesongen. Flankeflekken finnes allerede i første fjærdrakt og er sterkere farget hos unger i dårlig kondisjon8.

I lufta har spettmeisa kort hals og korte vinger, og flukten går i små, rykkvise buer1.

Navnet kan villede. Spettmeis, stjertmeis, skjeggmeis og pungmeis har alle meis i navnet, men hører i dag til egne familier. Navnene stammer fra en tid da fuglene ble regnet som nærmere beslektet med meisene9.

Hvor stor er en spettmeis?

Lengden er cirka 15 centimeter, og vekten ligger rundt 23 gram1. Kjøttmeisa, den største av meisene, har omtrent samme lengde og veier rundt 20 gram9.

Forveksling: trekryper, granmeis og varsler

Trekryperen leter også etter insekter på trestammer, men den kryper oppover. Når den har sjekket ett tre, flyr den ned til roten av det neste10,11. Den er mindre enn spettmeisa, om lag 13 centimeter og 8⁠–⁠10 gram1,10. Oversiden er brunspraglet, undersiden hvit, og nebbet langt og svakt buet10.

Granmeisa tilhører meisefamilien og er cirka 12 centimeter lang og 11⁠–⁠14 gram tung. Hodet har mattsvart hette, hvite kinn og svart strupeflekk, og vingen har en lys stripe mot den lysegrå oversiden12.

Varsleren er en stor, langhalet fugl, omtrent som en stor trost, med grått og svart på hode og overside og hvit underside13.

Hos spettmeisa er ryggen blågrå, og en svart stripe går gjennom øyet. Ingen annen norsk fugl klatrer ned stammen med hodet først1.

Kjennetegn

Sang og lokkelyder

Sangen består av kraftige fløytetoner, omtrent «pui, pui, pui», som enten stiger eller faller mot slutten1,3. Lokkelydene spenner fra «huitt» og «tjutt» til nasale «gut» og skarpe, gjentatte «sitt». Repertoaret er stort og høylytt. Du kan høre det hele året, men mest om høsten og våren1.

Hvor i Norge finnes spettmeisa?

Spettmeisa er knyttet til løvskog med større trær, og i parker og jordbrukslandskap der store trær står innimellom er den også vanlig2,3. Artsdatabanken knytter den til løvtrær med grov bark, gjerne med litt hassel imellom, og skriver at den i økende grad dukker opp i barskog også2.

Nordgrensen i kildene. Artsdatabanken plasserer hekkeområdet langs kysten og i lavlandet på Østlandet, med Nord-Trøndelag som nordgrense. Rødlista fra 2021 har arten som kjent i Trøndelag og fylkene sørover, og regner den ikke som forekommende i Nordland, Troms og Finnmark. Det betyr at vesentlige deler av livssyklusen ikke foregår der, regnet med fylkesinndelingen per 1. januar 20182. Fuglevennens udaterte artstekst trekker grensen ved Trondheimsfjorden3. NOF-rapporten fra 2015 skriver at arten har spredt seg nordover siden forrige anslag i 1994, og at den antakelig er blitt vanligere i Trøndelagsfylkene6. Allerede i 2011 skrev en ornitolog på Fuglevennen at den sørnorske underarten var i ekspansjon og de siste ti årene hadde begynt å hekke i deler av begge Trøndelagsfylkene14.

Lenger nord var bildet et annet. Samme ornitolog skrev at spettmeis kunne dukke opp i alle de nordlige fylkene, men at den helt i nord ikke hadde noen hekkebestand av betydning. Fuglene der var innvandrere av den nordøstlige underarten asiatica. Den er noe mindre enn den sørnorske, har mindre rødtoner, lys stripe over øyet og et tynnere nebb14.

Funn 2000⁠–⁠2025. Fra 2000 til 2025 er det registrert 264 466 funn med åpen lisens i GBIF, med koordinater og under 5 kilometers usikkerhet. Flest kommer fra Trøndelag (36 850), Vestland (34 760) og Agder (30 678), regnet med fylkegrensene fra 2024. Fra Troms er det 2 funn i hele perioden, og fra Finnmark 4. Tallene viser hvor folk registrerer, ikke hvor mange fugler som finnes, og siden Artsobservasjoner startet i 2008, har registreringene blitt mye flere15.

Ruter og funn over tid. I 2000⁠–⁠2009 hadde 847 ruter på 10 × 10 kilometer minst ett funn med åpen lisens i GBIF. I 2016⁠–⁠2025 var tallet 1 682. Funnene ble i samme tid over åtte ganger så mange (20 456 mot 171 719), mens rutetallet omtrent doblet seg. Rutetallene sier derfor mer om hvor folk har sett arten enn om hvor fort den sprer seg. Nordland hadde én rute og ett funn i 2000⁠–⁠2009 og 47 ruter og 282 funn i 2016⁠–⁠2025. I Trøndelag gikk det fra 119 til 270 ruter, og i Innlandet fra 125 til 34115.

Før og nå. Det europeiske hekkefugl-atlaset EBBA1 (1972⁠–⁠1995) fant spettmeis hekkende i 65 av 159 norske 50 km-ruter. I 2016⁠–⁠2025 har 101 ruter minst ett funn mellom 1. mai og 31. juli, som er hekketida: alle de 65 gamle og 36 nye. Sammenligningen har forbehold. Atlaset krevde at arten var registrert som hekkende, mens et funn i hekketida i dag ikke nødvendigvis er hekking16. Tallene sier noe om hvor arten er registrert, ikke hvor mye den har økt, siden registreringene har blitt mye flere15,16.

Fra 39 til 51 prosent av fôringsplassene, 2008⁠–⁠2026

Hagefugltellingen måler hvor stor andel av fôringsplassene som har hatt besøk av arten, ikke hvor mange fugler det er. For spettmeis var andelen 39,1 prosent i 2008 og 51,3 prosent i 2026, med laveste verdi på 32,9 prosent i 200917. I 2026 sendte mer enn 13 000 hager inn rapport5.

BirdLife Norge skriver at spettmeisa har gått jevnt fram siden 2008, og at den fortsatt blir flere og sprer seg videre5. Fuglevennens kurve for andelen svinger likevel fra år til år: 36,8 prosent i 2016, 47,3 i 2021 og 42,6 i 202217.

BirdLife skrev i 2025 at spettmeis, kjernebiter og stillits hadde fått jevnt større vinterbestander siden 2008. Spettmeisa gikk mest fram i den nordlige delen av vinterutbredelsen, i Trøndelag og nordlige Innlandet7. I 2026 gikk kjernebiter, stillits og bokfink tilbake med 50 prosent fra året før, trolig fordi de fikk dårlig tilgang på favorittføde. Spettmeisa fortsatte derimot framgangen5.

Hvorfor øker den? BirdLife regner mildere vintre som hovedforklaringen og mener flere fôringsplasser kan ha hjulpet til5,7. SNL nevner også mildere vintre og mye mat på fôringsplassene som sannsynlige årsaker1.

Også i Sverige og Danmark har bestandene vokst klart de siste 10⁠–⁠20 årene, skriver rødlistevurderingen fra 2021, og den europeiske bestanden økte både 1980⁠–⁠2017 og 2008⁠–⁠20172. I en svensk nasjonalpark hang antallet revir sammen med vintertemperaturen i femten år (1977⁠–⁠91)18.

Arten er under ekspansjon i Norge, men rødlistevurderingen fra 2021 har ingen kvantitative tall på de pågående bestandsendringene2.

Spettmeisåret: revir, reir og unger

Par og revir. Spettmeisa lever i monogame par som holder sammen i reviret til en av dem dør1. Reviret forsvares også utenfor hekketida. I et forsøk med avspilt lokkelyd og en tremodell av en spettmeis falt reaksjonene fram til midten av desember og økte deretter mot våren. Om høsten var reaksjonene sterkere jo lengre dagen var, om våren jo kaldere det var19. I en studie av beitet gammel eikeskog var reviret i median 1,46⁠–⁠2,93 hektar, og parene valgte områder med flere trær og hull20.

Utover høsten blir det uro blant spettmeisene. Fra midten av august og en god stund inn i oktober er det mye konflikt mellom fuglene, og striden kan ende i harde slåsskamper. Mange unge spettmeiser blir ikke etablert første høst og streifer rundt over store områder uten eget revir å forsvare. Ifølge SNL tilsier beregninger at færre enn halvparten av dem klarer vinteren1.

Reir. Som regel velger spettmeisa et hult løvtre. Gamle hull etter spetter er populære, men den bruker også fuglekasser. Spettmeisa hakker ikke ut hullet selv. Er inngangen for vid, minsker fuglen åpningen med leire og prøver seg fram ved å gå inn og ut mens leira ennå er myk1,3. I en engelsk studie av kassereir (Nordvest-England, 2011⁠–⁠2020) utgjorde barkflak 84 prosent av reirvekta, hasselbark var foretrukket, og fuglene pusset kassa med leire både inni og utenpå21.

Egg og unger. SNL oppgir egglegging fra siste del av april og fram til midten av mai, mens Fuglevennen skriver at den starter midt eller sent i april1,3. Kullet er seks til åtte egg, ett om dagen, og eggene er hvite med rødaktige flekker. Rugingen tar to uker, og hannen mater hunnen jevnlig underveis1. Det blir ett kull i året3. Ungene blir 20 til 26 døgn i reiret ifølge SNL, og en ornitolog på Fuglevennen viste i 2010 til 22⁠–⁠23 døgn, noen ganger lengre1,22. Sult er ofte grunnen når en unge ikke klarer seg, og i snitt kommer omtrent 65 prosent gjennom oppveksten. I 10⁠–⁠14 dager følger de foreldrene, før de forlater reviret1.

Resten av året har hannen overtaket, men i hekketida snur forholdet. Da er hunnen den dominerende, både ved reiret og ved matbrettet. Reiret forsvarer hun hardt, og hun kan gå til angrep på fiender på størrelse med en flaggspett1.

Alder. Gjennomsnittsalderen hos hanner med revir ligger på omtrent 2,5 år, og hos hunnene på knapt to år. Fra én hekkesesong til den neste overlever 40 prosent av de voksne hunnene, mot rundt halvparten av hannene. Fra desember til mars følger overlevelsen vintertemperaturen1. Blant norskmerkede spettmeiser er rekorden 8 år og 4 måneder mellom merking og funn (per 1. april 2025)23.

Klatrer ned med hodet først

Spettmeisa er akrobatisk og like god til å klatre opp som ned langs stammen1. Spetter og trekrypere støtter seg på stive halefjær når de klatrer10,24. Spettmeisfamilien er kompakt bygd, med kraftige føtter, og tilpasset klatring på stammer, også nedover med hodet først25. Underveis leter den etter insekter, edderkoppdyr, frø og nøtter3.

Flokk. Å slå følge med andre fugler lønner seg: flere øyne oppdager fare raskere, og den første som ser en fiende, varsler de andre. I flokk kan spettmeisene få nær 60 prosent ekstra søketid sammenlignet med å være alene. Fra sen høst og gjennom vinteren sees spettmeisa ofte sammen med meiser, trekrypere og fuglekonger. I slike flokker følger den med så lenge de holder seg i reviret1.

Matlager. Fra sensommeren og utover høsten er matlagring en stor del av hverdagen. Hovedsakelig lagrer fuglen nøtter og frø. Insekter gjemmer den også, i barksprekker, og dekker dem med biter av bark, lav eller mose1. I en sørsvensk skog tok det omtrent ett minutt å gjemme en bøkenøtt. En tredjedel av gjemmene lå under 1 meter, 20 prosent i bakken, og over 80 prosent ble dekket med materiale fra omgivelsene. I den kaldeste delen av vinteren hentet fuglene 1,1 nøtt i timen etter dårlig bøkemast og 4,6 etter rik mast26.

Trekker den? Nei, den er en utpreget standfugl1,4. Noen få flakker likevel omkring og dukker opp utenfor vanlig hekkeområde1. Den lengste avstanden mellom merking og funn for en norskmerket spettmeis er 375 kilometer23.

Farlig for andre fugler? I januar 2024 skrev en leser om en spettmeis som hadde tatt en kjøttmeis eller blåmeis nede på bakken under fuglebrettet. Ornitologen svarte at han ikke hadde hørt om slik atferd hos spettmeis før, og at en kjøttmeis langt oftere dreper mindre fugler27.

Redskap. I 2018 meldte forskere om en spettmeis som brukte redskap til å finne mat i en park i London. Så vidt de visste, var det første fotografiske bevis på redskapsbruk hos spettmeis28.

Hva spiser spettmeisa?

Sommermenyen er stort sett insekter og edderkopper som den plukker fra stammer, greiner og kvister. Utover høsten og vinteren blir frø og nøtter viktigst1. Om vinteren lever den mye på eikenøtter og hasselnøtter3. Nøtter og frø med hardt skall presser fuglen inn i en barksprekk. Så står den over sprekken og hakker dem i stykker1.

Nebbet er drøyt en millimeter kortere fra oktober til april enn om sommeren. Forklaringen er slitasje på nebbspissen, ikke minst fra å hakke på harde nøtteskall1.

Ungene får mest larver. I en polsk urskog (Białowieża, 1998⁠–⁠2004) var 53 prosent av matbesøkene larver, 14 prosent flyvende insekter, 11 prosent biller og 10 prosent edderkopper, og andelen larver steg når det var mer larver å ta29.

Fuglebrettet og fuglekassa

Spettmeisa er lite sky og kommer ofte til fuglebrettet om vinteren. Den jager vekk mindre fugler og kaster frø til alle kanter før den tar med seg et solsikkefrø1. I 2016 spurte en leser om en spettmeis som var rundere enn de andre og foretrakk meiseboller og brød. De to ornitologene svarte at det kunne være en ung fugl uten fast tilholdssted. Men det kunne også være en syk fugl: den så oppblåst ut på bildet, og det kunne tyde på for eksempel salmonella30.

Oppdrag fuglekasse nevner spettmeis blant innflytterne til den lille kassa med 3,2 centimeters hull31. En ornitolog på Fuglevennen svarte i 2010 at 3,2 centimeter holder, men at spettmeisene ofte hekker i kasser for stær og spurveugle, med omtrent 4,5 centimeter åpning, og da kan mure hullet trangere22.

Status og forvaltning

Status. Spettmeisa er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010. Begrunnelsen er at det ikke foreligger indikasjoner på bestandsnedgang2. Hekkefuglovervåkingen (TOV-E) ble bygd opp i 2005⁠–⁠2011, og i de første årene ble langt færre ruter talt enn nå34,35. NINAs side for spettmeis har ingen indeks for bestandsendringer, bare meldingen «For få observasjoner for beregning»36. I 2025 ble arten registrert på 36 av 393 talte ruter. Antallet talte ruter har vokst fra 30 i 2006 til 393 i 2025. Vår enkle opptelling, som ikke er NINAs bestandsindeks, viser spettmeis på 6,5 prosent av de talte rutene i femårsperioden 2009⁠–⁠2013 og 7,8 prosent i 2021⁠–⁠202535. Forskjellen kan derfor ikke leses som en bestandsutvikling.

Hvor mange? NINA og SNL oppgir 64 000⁠–⁠145 000 hekkende par, og anslaget stammer fra NOF-rapporten i 20151,4,6. Anslaget hviler på én norsk tetthetsmåling i løvskog fra 1984 (Byrkjeland mfl.) og den laveste svenske tettheten. Forfatterne skriver selv at gode norske tetthetstall mangler6.

Jakt. Spettmeisa har ingen jakttid og kan derfor ikke jaktes37,38.