Spermhval

Kjennetegn: stort hode og blåst skrått fremover

Hodet er stort og butt og kan utgjøre en tredjedel av kroppslengden. Kroppen er mørk grå til gråsvart. Lysere felt under buken forekommer ofte, og NAMMCO nevner også felt rundt kjeven, som blir tydeligere med alderen2,4. Synlige tenner sitter bare i underkjeven, og SNL regner med at de trolig er viktigere som sekundær kjønnskarakter enn som redskap for å gripe byttet2.

Pustehullet ligger fremme på venstre side av hodet, så blåsten går skrått fremover, rundt 45 grader, og ikke rett opp2. Det gjør arten stort sett umiskjennelig på havoverflaten2,4. Før et dypt dykk buer hvalen ryggen og løfter halefinnen opp av vannet. Mellom dykkene ligger den ofte stille i overflaten, noe NAMMCO kaller «logging»4.

Navnet spermhval stammer fra en eldre forestilling om at oljen i hodet var dyrets sæd. Oljen ligger i spermasettet, et eget fettorgan. SNL mener organet trolig har to funksjoner: å styre oppdriften under dype dykk og å fokusere signaler fra andre spermhval2. HI, NPI og NAMMCO beskriver ryggfinnen som liten eller lav, mens SNL beskriver en rekke pukler bak på ryggen i stedet for ryggfinne1,2,4,5.

Spermhval, nebbhval eller grindhval?

Hos spermhvalen går blåsten skrått fremover, og hodet er stort og butt2,4. Nebbhvalen har tenner bare i underkjeven, som regel nær kjevespissen, og grindhvalen har et rundt hode6,7. Sammenligningen under viser flere forskjeller side om side.

Spor og kjennetegn

Hvor stor er en spermhval?

Hannene er langt større enn hunnene1,4. Spermhvalen er den største tannhvalen, men blåhvalen og andre store furehvaler er større, ifølge NAMMCO4. Kildene oppgir ulike tall for hvor store de kan bli1,2,5.

NAMMCO oppgir gjennomsnitt: modne hanner 16 meter og rundt 45 tonn, modne hunner rundt 11 meter og 15 tonn. NAMMCO nevner også større individer, funnet på nær 20 meter og 57 tonn4. En nyfødt kalv måler 3⁠–⁠5 meter og veier som regel over ett tonn, ifølge SNL2. De tre hannene som strandet på Andøya i 2020, var alle mindre enn medianlengden for sin aldersklasse i islandske fangstdata fra 1970-tallet8.

Hvor i Norge finnes spermhvalen?

Når hannene blir kjønnsmodne, støtes de ut av familiegruppen og trekker mot høyere breddegrader1. I norske farvann finnes hanner på næringsvandring om sommeren, men ingen reproduserende bestand, skriver Rødlista3. Unntak finnes: O’Callaghan m.fl. (2026) beskriver en hunn som strandet levende i Saltfjorden ved Bodø i juli 2020, trolig den nordligste bekreftede hunnen i verden så langt9.

HI skriver at spermhval i norske farvann helst holder seg i norskehavsbassenget, særlig ved undervannsraviner som Bleikdjupet utenfor Andøya. Ifølge HI følger de også de bratte kontinentalskråningene1. Fotoidentifisering i samarbeid med hvalsafaribåter fra Andenes og Stø har gitt et datasett som startet i 1989. Ifølge NAMMCO viser fotoidentifiseringen at hvalene ikke lenger er samlet i Bleik-canyonen. De er blitt mer spredt, både lenger ut til havs og inn i den grunne Andfjorden4.

Lenger nord fant Pöyhönen m.fl. (2024) spermhval på seks av åtte opptakssteder rundt Svalbard i 2012⁠–⁠2021, med «hotspots» i isfrie områder fra mai til januar. Selv ved det nordligste stedet, 81 °N, ble det hørt hval fra august til januar10. NPI skriver at bare hanner finnes så langt nord som Svalbard5. Rødlista 2021 regner forekomsten som kjent i Grønlandshavet, Norskehavet og Nordland (fylkesinndeling per 1. januar 2018)3.

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert spermhval, ikke hvor mange det finnes. For 2000⁠–⁠2025 ligger 71 av 108 analyserte funn i Nordland, 17 i Troms og 10 i Finnmark. Vestland har 4, Møre og Romsdal og Trøndelag 2 hver, og Rogaland og Østfold 1 hver11.

Når blir spermhvalen sett?

Hanner er til stede utenfor Andøya hele året, viser Morange m.fl. (2025). De brukte fotoidentifisering fra 2009⁠–⁠2023 og identifiserte 365 individer, og 29 prosent av dem ble møtt igjen i flere år. Hannene fordelte seg på fire grupper med ulike sesongvaner. Om vinteren ble flere individer identifisert enn om sommeren (datagrunnlaget var 111 vinterdager og 315 sommerdager). Oppholdene var relativt korte: anslått oppholdstid var i snitt 13 dager om vinteren og 18 om sommeren, og forfatterne mener området bare er en brøkdel av beiteområdet deres i Nordøst-Atlanteren12.

Spermhvalens år: sørover for å pare seg, nordover for å spise

Vandringen. Lydersen m.fl. (2025) merket 29 voksne hanner med satellittsendere i Nordøst-Atlanteren, mellom 69 og 79 °N, og 12 av dem la ut på vandring sørover. To ble fulgt hele veien tilbake til arktiske farvann, og turene deres varte i 175 og 180 dager. For de 12 som dro sørover, var reisen ned til yngleområdene sør for 45 °N mellom 3 993 og 7 951 kilometer lang, og de brukte 40 dager (± 11) på den. Der nede ble de vandrende hannene værende i 76 dager (± 22)13.

Parring og kalving. Kildene oppgir ulik parringstid2,4,5. SNL: våren (mars–mai) i varmere strøk2. NAMMCO: sommermånedene i tropene4. NPI: tidspunktet er ikke kjent5. Satellittstudien til Lydersen m.fl. tyder ifølge forfatterne på at spermhvalen ikke har noen klart avgrenset parringstid, siden de 12 hannene som dro sørover, forlot nordlige breddegrader til ulike tider, alt fra januar til oktober13. Hunnene blir kjønnsmodne rundt ni år. SNL og NPI oppgir at de føder omtrent hvert femte år, NAMMCO at det vanligvis går minst fem år mellom kalvene. Drektigheten varer 14⁠–⁠16 måneder ifølge NAMMCO og NPI, mens SNL oppgir 162,4,5. Ifølge NAMMCO dier kalvene i 19⁠–⁠42 måneder2,4. Hannene blir kjønnsmodne mellom 10 og 20 år ifølge SNL og NAMMCO, og rundt 10 år ifølge NPI. Når de faktisk parer seg, oppgis ulikt: NPI regner med at de ikke deltar før de er 20 eller eldre, NAMMCO at de kanskje ikke er seksuelt aktive før mot slutten av 20-årene, og SNL at de først er fullt med i paringen når de er nær 30 år2,4,5.

Alder. Tennene til de tre hannene som strandet på Andøya i 2020, ga en anslått alder på 25, 45 og 49 år8. HI oppgir en levetid på opptil 80 år, og SNL skriver at spermhvalen kan bli minst 50 år1,2. NPI skriver at levetiden er ukjent, og at spermhval antas å bli over 70 år5.

Hva spiser spermhvalen?

Blekksprut er hovedmaten, men spermhvalen tar også fisk2. Kjempeblekksprut av slekten Architeuthis er kjent som bytte, og mange spermhval har arr etter møtene, skriver NAMMCO. Ifølge NAMMCO tar hannene oftere fisk enn hunnene, for eksempel bruskfisk og torskefisk som lever ved bunnen. NAMMCO viser til en islandsk undersøkelse av 221 voksne hanner der 87 prosent av prøvene hadde fiskerester og 68 prosent blekksprut4.

Similä m.fl. skrev i 2022 at dietten til spermhval i norske farvann var dårlig kjent8. SNL nevner særlig uer og rognkjeks som fiskeføde i havet utenfor Norge2. I magene til tre hanner som strandet på Andøya i 2020, fant Similä og kollegene fire byttetyper som ikke var påvist hos spermhval i norske farvann før: breiflabb, torsk, bruskfisk og blekkspruten cock-eyed squid. Den eneste typen søppel i magene var en bit av et fiskesnøre8.

Benton m.fl. (2026) mener at sild og lodde indirekte øker antallet spermhval utenfor Nord-Norge tidlig på våren. Forskerne analyserte miljø-DNA i vannprøver tatt i mars og holdt funnene opp mot dykkdata fra dataloggere på hvaler i samme område. På dypene der hvalene antas å beite, var torsk, uer og blåkveite til stede i stor relativ mengde, alle tre kjente byttedyr for spermhval. Sild og lodde gyter i området i februar–mars og dominerte i de fleste prøvene, og gytingen lokker trolig til seg byttefiskene, mener forfatterne14.

Hannene ved Lofoten bruker «buzz», sluttfasen av ekkolokaliseringen, på svært ulike dyp. Isojunno og Miller (2018) analyserte 3 150 buzz fra 28 merkede hanner, tatt opp ved Lofoten i mai–juli i 2005, 2008⁠–⁠2010 og 2016⁠–⁠2017. De fant fire typer buzz. Medianen var 161 meter for den grunneste typen og 372 meter for den neste, mens de to dypeste lå på 1 130⁠–⁠1 180 meter15.

En del av de nye sommerbeiteområdene ved Vesterålen overlapper med det kystnære linefisket etter blåkveite. Hvaler er observert ta blåkveite fra linene, og det ble gjort pilotstudier i 2016 og 2017, opplyser NAMMCO4.

Ambra

Spermhvalens tarm er den eneste kjente kilden til ambra. Hvordan ambra dannes, vet forskerne egentlig ikke, sa hvalforsker Nils Øien ved HI i en nyhetssak fra 2020. Rundt én gang i året tar noen kontakt med HI i tro på at de har funnet ambra, ifølge saken fra 2020. Noen år før saken kom, hadde HI-forskerne tatt prøver av en klump som folk mente var ambra. Den viste seg å være oljerester16.

Dykk, hvile og lyd

Vanlige beitedykk går ifølge SNL i snitt 600 meter ned og varer gjerne rundt 45 minutter2. NAMMCO oppgir typisk 300⁠–⁠800 meter, og NPI 400 meter i 35 minutter4,5. For ytterpunktene oppgir HI at et dykk kan nå minst 1000 meter og vare i opptil én time1. NAMMCO nevner opptil 2 kilometer og over en time, NPI 3 000 meter som største registrerte dybde, og SNL at hvalene antakelig kan gå ned til 3000 meter2,4,5.

Etter hvert dykk tilbringer hvalene ifølge SNL gjerne omtrent ni minutter ved overflaten for å puste, og de kan virke langsomme og rolige da2,4. Lydene er for det meste klikk, som spermhvalene bruker både til å finne mat og i samspill med hverandre, ifølge SNL2. Klikk med høy frekvens («knirk») brukes trolig til å følge og sikte seg inn på byttet, og et lavfrekvent «sakte» klikk brukes bare av hanner. Store eldre hanner er som regel solitære, men yngre hanner kan danne ungkarsgrupper4. Spekkhoggere er de fremste naturlige fiendene2. Mot angrep kan hvalene samle seg i en ring med ungdyrene i midten, skriver SNL. NAMMCO kaller formasjonen «rosette» og beskriver hvalene vendt innover med halene ut2,4.

Sonar og støy: hva forsøkene viste

Flere forsøk med merkede spermhval har testet hvordan hvalene reagerer på sonar. Hvalene brukte mindre tid på å søke føde under lavfrekvent sonar på 1⁠–⁠2 kHz og under avspilt lyd fra spekkhogger, viste en studie med 12 merkede hvaler (Isojunno m.fl. 2016)17. Ved om lag samme mottatte lydenergi falt matsøket omtrent like mye under kontinuerlig sonar som under pulserende sonar med høyere styrke, viste et senere forsøk med 16 hvaler i Norge (Isojunno m.fl. 2020)18. Sonar på 6⁠–⁠7 kHz og kontrollforsøk uten sonar ga ingen slik endring, og det samme gjaldt pulserende sonar på middels nivå17,18. Forfatterne av 2020-studien mener at mottatt lydenergi forklarer reaksjonene bedre enn styrken på hver enkelt puls18.

Avstanden teller også. Ifølge modellen til Curé m.fl. (2025) var det ikke ventet noen reaksjon fra hvaler som var mer enn 14 kilometer fra sonarkilden, uansett lydnivå. Også selve fartøyet virket inn: var det nærmere enn 1,5 kilometer, endret hvalene atferd selv uten at sonaren sendte, men i betydelig mindre grad enn med sonar. Jo høyere mottatt lydnivå og jo kortere avstand, desto større var sjansen for en reaksjon, og desto sterkere ble den. Forsøkene ble gjort ved norskekysten med en marinefregatt, og hver reaksjon ble gradert på en skala fra 0 til 919.

Når spermhval strander

O’Callaghan m.fl. (2026) registrerte 120 strandinger av spermhval langs fastlandskysten, hovedsakelig fra 1950-årene til 2026. Strandingene skjedde oftest i mai (22) og juli (21), og flest lå rundt Vesterålen og Lofoten (48). Sju var levende enkeltdyr mellom 1980 og 2020, og ett tilfelle gjaldt skipskollisjon. På Svalbard ble 11 strandinger rapportert i 2001⁠–⁠20229.

HI skriver på artssiden (publisert 2019, oppdatert desember 2024) at Nordsjøen er for grunn til å være et naturlig tilholdssted, men at spermhval likevel av og til går inn, tilsynelatende oftere de siste 10⁠–⁠20 årene, og at det erfaringsmessig ender med at de går på grunn. Vinteren 2017 strandet rundt 30 spermhval helt sør i Nordsjøen. HI mener forklaringen med flest tilhengere handler om ekkolokalisering i det grunne vannet1.

Antallet hval, sel og hvalross som strander langs norskekysten hvert år, er uvisst, og de fleste er døde. HI prioriterer som hovedregel ikke å undersøke døde enkeltdyr20.

Hvor mange spermhval finnes det?

Leonard og Øien (2020) anslår 5 704 spermhval (95 % konfidensintervall 3 374⁠–⁠9 643) i telleområdet i Nordøst-Atlanteren, ut fra norske skipstellinger i 2014⁠–⁠201821. Rødlista bruker samme tall for norske farvann3. Forfatterne tar selv forbehold: anslaget er ikke justert for skjevheter knyttet til tilgjengelighet eller til at dyrene reagerte på fartøyet, og usikkerheten fanger ikke opp at fordelingen kan skifte fra år til år21.

HI skriver på artssiden (oppdatert 3. desember 2024) at det er beregnet vel 6 000 spermhval i Norskehavet, og at tallet bare gjelder hanner1. NAMMCO viser også til så mange som 30 000 spermhval i Nordøst-Atlanteren fra tellinger i 1996⁠–⁠2007, et tall NAMMCO selv mener kan være konservativt. NAMMCO skriver at antallet spermhval i Nord-Atlanteren ser ut til å øke4.

I 2024 ga hvaltellingen i Svalbardområdet (19. juni–14. august) 14 observasjoner av spermhval, og økosystemtoktet i Barentshavet (august–oktober) 4. Begge er foreløpige tall og gjelder observasjoner, ikke antall dyr22.

Fangst i norske farvann 1912⁠–⁠1971

Ifølge SNL kom 1088 spermhval til landstasjonen Skjelnan i Tromsø i 1948⁠–⁠1971, i hovedsak fra Vesterålen, og utenfor Møre ble det tatt 374 i 1925⁠–⁠1969. Det meste av fangsten skjedde ved eggakanten, og hvalene ble tauet inn til landstasjoner. Oljen var det viktigste produktet. Fangsten begynte i 1912, og den gikk parallelt med finnhvalfangsten. SNL skriver at det ikke er fanget spermhval i Norge etter 19712.

Hvalfangsten i verdenssammenheng

NPI skriver at hvalfangsten, særlig etter andre verdenskrig, antas å ha redusert antallet spermhval betydelig, særlig av hanner5. NAMMCO antar at det globalt var 1 100 000 spermhval før fangsten, mot rundt 300 000 nå. Siden IWCs moratorium i 1986 har arten ifølge NAMMCO vært beskyttet globalt, med noen unntak. Ifølge NAMMCO er hvalfangeren Essex et kjent eksempel på at hvalene av og til gikk til motangrep: i 1820 rammet en stor hann skroget i Sør-Stillehavet, og skipet sank4.

Hvalsafari og møte på sjøen

SNL knytter hvalsafariene utenfor Vesterålen til at eggakanten ligger nær land, og mener at hvalenes løft av halefinnen og lange tid i overflaten gjør dem godt egnet som mål for turene2. HI skriver at hvalturismen i området bygger på forekomstene i Bleikdjupet vest for Andøya1. At spermhvalen ligger stille etter dype dykk, har en bakside: NAMMCO skriver at det finnes mange beretninger om skip som har truffet «sovende» hval4.

Cosentino (2016) undersøkte hvordan hvalsafarifartøy påvirker ensomme hanner utenfor Andenes. Hvor lenge hvalene var i overflaten og i beitedykk, og hvordan de pustet, endret seg ikke signifikant når fartøy var til stede. Forfatteren peker likevel på et tegn som kan tyde på forstyrrelse og er forholdsvis lett å kjenne igjen: korte nedsenkninger der hvalen går under uten å løfte halefinnen. Med fartøy i nærheten var slike nedsenkninger nesten sju ganger så sannsynlige. Når hvalen gjorde slike nedsenkninger, ble den rundt seks minutter lenger i overflaten, en økning på 75 prosent, og denne tiden tok den ikke igjen med lengre beitedykk23.

Hvalsafariforskriften gjelder all aktivitet som tar sikte på å observere hval, også svømming, dykking og padling. Formålet er at hvalsafari skal skje sikkert, bærekraftig og skånsomt (§ 1), og det er forbudt å drive hvalsafari på en måte som forstyrrer hvalene (§ 3). Avstandsreglene i § 4 gjelder fiske: fartøy som driver hvalsafari, må holde minst 0,2 nautiske mil (370 meter) fra fartøy i fiske, steng og faststående redskap, og det er forbudt å svømme, dykke eller padle nærmere enn 0,4 nautiske mil (740 meter) fra dem. Forskriften trådte i kraft 5. desember 2019 og er sist endret med virkning fra 1. november 2022. Brudd kan gi overtredelsesgebyr eller straff24.

Status og forvaltning

Rødlista. Spermhval er «ikke egnet» (NA) i Norsk rødliste for arter 2021, vurdert av ekspertkomité for Pattedyr og publisert 24. november 2021. Vurderingen gjelder Norge, og området omfatter blant annet fiskevernsonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen. Begrunnelsen har to ledd: arten har ikke fast reproduserende populasjon i vurderingsområdet, og under 2 prosent av verdensbestanden oppholder seg der regelmessig (gjest)3.

Fredning. Spermhvalen er totalfredet i Norge, skriver HI1. Den er også fredet på Svalbard, ifølge NPI5. Vågehvalforskriften for 2026 (FOR-2026-03-10-378) forbyr i § 1 all fangst av hval. Etter § 2 kan norske fartøy med tillatelse likevel fange til sammen 1641 vågehval. Forskriften gjelder fra 10. mars til og med 31. desember 202625.

Forvaltning. Forvaltningen skjer gjennom vitenskapskomiteen i IWC og gjennom NAMMCO2. Ifølge NAMMCOs artsside er spermhval fullt fredet i alle medlemslandene, og arten står i vedlegg I til CITES og i vedlegg I og II til konvensjonen om trekkende arter (CMS). Selv om arten er fredet mot jakt (med unntak for små fangster til eget bruk og forskning), møter den trusler som bifangst, skipskollisjoner og forurensning, og bestandsveksten kan være så lav som 1 prosent i året, skriver NAMMCO4.