Grindhval

Kjennetegn: svart, rund panne og ryggfinne langt fram

Du kjenner grindhvalen på den runde pannen med fettpukkel og på ryggfinnen, som er sigdformet og sitter foran midten av kroppen. Pukkelen og finnen er større hos hannene. Kroppen er kraftig og halen tykk. Fargen er svart eller mørkegrå, med et lysere felt bak ryggfinnen, hvit strupe og en lys stripe midt på buken1.

Det tydeligste kjennetegnet hos voksne dyr er ryggfinnen, mener NAMMCO. Den er lav og tydelig lengre ved basen enn i toppen, og det gjør arten lett å skille fra alle andre arter i NAMMCOs område. Yngre dyr har lysere farge enn voksne, og de nyfødte er lysegrå. Brystfinnene er lange, spisse og sigdformede. Til havs er grindhval lite synlige: de er mørke, viser sjelden overflateatferd og hopper ikke opp av vannet. Er gruppen stor, blir de lettere å se. Noen ganger kan de likevel ses hvilende i overflaten, og enkelte ganger stikker en hval hodet over vannet eller slår med halen3.

Hva grindhval kan forveksles med

Grindhval og nise hører til to ulike familier. Grindhvalen er en tannhval i delfinfamilien1. Nisa er en liten hval i nisefamilien, om lag 150 centimeter for en fullvoksen hunn, med butt snute og trekantet ryggfinne4.

Spekkhoggeren er også en delfin. Hvit buk og en hvit flekk bak øyet står mot den svarte kroppen, og bak ryggfinnen sitter en grå «salflekk». Hannens ryggfinne er en høy trekant5. Halvspekkhoggeren er mørkegrå til svart med lysere underside mellom brystfinnene, og ryggfinnen sitter midt på ryggen6. NAMMCO skriver at kortfinnet grindhval og halvspekkhogger kan forveksles med langfinnet grindhval, men at ingen av dem er vanlige i NAMMCOs område3.

Spor og kjennetegn

Hvor stor er en grindhval?

Det kommer an på hvilken kilde du leser, og på om tallet er et snitt eller et ytterpunkt. NAMMCO oppgir et snitt for voksne hanner på 552 centimeter og 1,7 tonn, og for voksne hunner på 432 centimeter og 0,9 tonn. Ved Færøyene når hannene opptil 6,25 meter og 2,3 tonn, hunnene opptil 5,12 meter og 1,3 tonn. Hos hannene er pannen mer kuleformet, og ryggfinnen er større og rundere enn hos hunnene3.

Hvor i Norge finnes grindhvalen?

Langfinnet grindhval er arten som forekommer rundt Norge. Den kommer særlig om sommeren, fra Vestlandet og helt opp til sørlige deler av Svalbard1. NAMMCO regner den som en uregelmessig sesonggjest i Norskehavet og Barentshavet, og store flokker er av og til sett så langt nord som Bjørnøya3. Langs norskekysten er forekomsten mer sporadisk og uforutsigbar enn ved Færøyene1.

Rødlista 2021 regner med kjent forekomst i Barentshavet sør, Norskehavet og Nordsjøen. Kjent forekomst har den også i kystfylkene fra Finnmark til Rogaland og Vest-Agder, og i Østfold. Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Oslo og Akershus har ingen forekomst i vurderingen (fylkesinndeling per 1. januar 2018). Foregår en vesentlig del av livssyklusen i et fylke eller havområde, regner Rødlista arten som forekommende der. For en marin art holder det at den opptrer i norsk territorialfarvann ved et kystfylke2.

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert grindhval, ikke hvor mange det finnes. For 2000⁠–⁠2025 ligger Trøndelag øverst med 84 av 254 analyserte funn, foran Møre og Romsdal med 42, Nordland med 37 og Agder med 35. Vestland har 23, Troms 17 og Rogaland 11. De laveste tallene blant fylkene med funn er Telemark og Finnmark med 2 hver og Østfold med 1. Av Trøndelags 84 funn er 65 fra 2016⁠–⁠20257.

Når blir grindhvalen sett?

Vinteren tilbringer grindhvalene helst over dypere vann, mens de om sommeren gjerne søker mot bankene og kysten1. Funn med åpen lisens i GBIF, summert over 2000⁠–⁠2025, er flest i sommerukene: 16 i uke 26, 15 i uke 29, 15 i uke 32 og 17 i uke 33. I uke 2 og 3 er det 1 funn hver7.

Grindhvalens år: sommer ved kysten, kalving og lang oppvekst

Sommer og vinter. Grindhvalene vandrer tilsynelatende ikke langt med årstidene. Bevegelsene henger først og fremst sammen med hvor byttet står, særlig blekksprut1. Faste trekkmønstre finnes ikke, og ved Færøyene ser forekomsten ut til å følge den flyvende blekkspruten3. Når blekkspruten forskyver seg, kan også grindhvalens forekomst og utbredelse endre seg fra ett år til et annet1. Grindedrapene på Færøyene er hyppigst i juli og august, og NAMMCO setter det i sammenheng med at hvalene om sommeren flytter seg opp mot sokkelen og skråningen. Satellittmerkede grindhval ved Færøyene tilbakela opptil 234 kilometer på ett døgn og i snitt 65⁠–⁠110 kilometer i døgnet, og noen av dem dro mot den sørlige delen av Norskehavet, skriver NAMMCO3.

Parring. Parringen skjer om våren eller tidlig sommer1. Grindhvalene er polygame. Når flere grupper samles, antas voksne hanner å oppsøke andre familiegrupper, og NAMMCO skriver at hanner kan pare seg med hunner fra andre flokker uten å forlate sin egen1,3.

Kalving. Drektigheten varer omtrent tolv måneder1,3. Ved Færøyene er det flest fødsler om sommeren og høsten, men nyfødte sees året rundt3. Fra hvalsafaribåter ut fra Andenes gjorde O’Callaghan (2023) 18 observasjoner av grindhvalflokker med kalver våren og sommeren 2020, sommeren 2022 og våren 2023, til sammen 14 nyfødte og 32 andre kalver under ett år. En kalv med foldet ryggfinne, som tyder på fersk fødsel, ble sett i Bleik-canyonen 21. juni 2020. Forfatteren skriver at kunnskapen om artens livshistorie på høye breddegrader er begrenset8.

Oppvekst og levealder. Ifølge SNL varer diingen i opptil 3⁠–⁠4 år, noen ganger lenger, og på grunn av den lange diingen får en hunn høyst én kalv hvert fjerde eller femte år. Samme kilde oppgir at hunnene kan bli nærmere 60 år og hannene sjelden over 451.

Hva spiser grindhvalen?

Grindhvalene er fleksible: når blekkspruten svikter, bytter de til fisk. Av fisk står blant annet torsk, makrell, sild, kolmule, vassild og blåkveite på menyen, og i noen områder tar de også reker. Blekksprut er likevel hovedmaten, og i norske farvann nevner SNL særlig akkar og arten Gonatus fabricii1. Ved Færøyene følger kosten tilgangen på blekksprut: i år med mye flyvende blekksprut består maten nesten bare av den, ellers er den mer variert3.

Flokk, lyd og dykk

Grindhval er svært sosiale. SNL oppgir flokker på 20⁠–⁠90 dyr, NAMMCO vanligvis 10⁠–⁠200, og større flokker sjeldnere1,3. NAMMCO skriver at dyrene kan puste og dykke i takt, tett sammen og med kroppskontakt, og at dette trolig styrker de sosiale båndene3. Mange av dyrene blir i familieflokken hele livet, og avkom av begge kjønn holder seg til moren gjennom oppveksten. Flokkene er stabile, og dyrene er ofte i slekt. Av og til samles flere flokker for en tid1. Under matsøk delte flokkene seg i mindre enheter som sto mer spredt, og par av merkede dyr synkroniserte nesten alltid dykkeperiodene sine, fant Visser m.fl. (2014)9.

Vester m.fl. tok opp lyder fra grindhval i Vestfjorden i Nord-Norge fra november 2006 til august 2010. De skilte ut 129 kalltyper og 25 undertyper, i tillegg til klikk, summelyder og fløyter. Forfatterne konkluderer med at repertoaret er blant de mest kompliserte hos pattedyr10. Merkede grindhval i Nordøst-Atlanteren lagde mer lyd under matsøk enn når de hvilte eller reiste. I store, tette grupper utenfor matsøk var de stillere11.

SNL skriver at grindhval gjerne holder seg grunnere om dagen, ned til cirka 20 meter, mens den om natta kan dykke til 100⁠–⁠600 meters dyp. De dypeste registrerte dykkene når 1000 meter, men flertallet går nok grunnere og varer sjelden over et kvarter1. NAMMCOs tall kommer fra studier med lydmerker ved Norge og satellittsendere ved Færøyene. Dyrene brukte 60 prosent av tiden i de øverste 7 meterne, og 60 prosent av dykkene varte under tre minutter, mens de lengste varte opptil 18 minutter og gikk ned til 852 meter. I Norge ble byttefangst registrert på 400⁠–⁠848 meters dyp3. Under matsøk lager dyrene skrape- og klikkelyder, og ekkolokalisering er et viktig verktøy1.

Sonar, støy og spekkhoggerlyd: forsøk med merkede grindhval

FFI og HI skrev i en rapport fra 2020 at nebbhval, nise, spekkhogger og vågehval er forholdsvis sensitive for støy, mens knølhval, spermhval og grindhval reagerer mindre. Typiske reaksjoner er at dyrene trekker seg unna, eller at viktig atferd som mating, omsorg for avkom og hvile kan bli avbrutt. Rapporten skriver at det er lite kunnskap om hvordan slike reaksjoner eventuelt kan slå ut på bestandene over tid12.

Sivle m.fl. (2012) utsatte syv merkede grindhval for militær sonar i tre feltsesonger, 2006⁠–⁠2009. Under lavfrekvent sonar (1⁠–⁠2 kHz) tok dyrene for det meste færre dype dykk, men under mellomfrekvent sonar (6⁠–⁠7 kHz) dykket de normalt. Forfatterne skriver at endringene potensielt kan redusere næringsinntaket13. Mennesker, spekkhoggere og store haier er blant de få fiendene grindhvalen har3. Visser m.fl. (2016) testet avspilte spekkhoggerlyder, merking og sonar. Alle tre ga større grupper. Under sonar økte hvilen ved overflaten. Under spekkhoggerlyd kalte hvalene oftere, og flere grupper samlet seg og nærmet seg lydkilden sammen, noe forfatterne tolker som mobbing14. Isojunno m.fl. (2018) fant at pustefrekvensen var 13⁠–⁠16 prosent lavere enn forventet ut fra dykkeatferden, både under avspilt spekkhoggerlyd og ved første eksponering for sonar på 1⁠–⁠2 kHz15.

Når grindhval går på land: strandinger

Strandinger er vanlige hos grindhval, og oftest strander hele flokken, ifølge SNL. Årsaken er ikke fullt ut forstått, men flokkens nære bånd ser ut til å dra flere dyr på land etter de første1. Om massestrandinger av sjøpattedyr generelt skriver HI at ekstremvær, tidevannsendringer, sykdom hos et eller flere dyr i gruppa og menneskelig aktivitet kan være mulige årsaker, og at noen av dyrene kan være helt friske16. Ifølge NAMMCOs artsside er det ukjent om menneskelig aktivitet påvirker slike hendelser, selv om høyfrekvent sonar kan ha spilt inn ved enkelte anledninger. Den samme siden, merket «oppdatert juli 2021», oppgir fire massestrandinger på Island på 40 år, to av dem sommeren 20193.

I Norge anslo HI i 2020 at det kommer 10⁠–⁠20 henvendelser i året om strandet død hval, oftest om enkeltdyr, og at instituttet mangler pålitelige tall på antall oppdagede strandinger langs kysten17. HI prioriterer som hovedregel ikke å undersøke døde enkeltdyr16. Våren 2020 ble det funnet flere døde hval i området fra Helgeland til Troms mellom 28. mars og 2. mai, blant dem enkeltdyr av grindhval, kvitskjeving og nise17. Aniceto m.fl. beskriver 17 strandede hvaler av syv arter i Nord-Norge i løpet av én måned, deriblant én langfinnet grindhval. Årsakene kunne bare avdekkes ved en grundig undersøkelse av alle dyrene, og den ble ikke gjort, skriver forfatterne18.

Et enkeltdyr havnet i Harstad. NRK skrev 7. juni 2022 at en ung grindhval hadde kommet inn i havnebassenget med flokken sin en aprildag og ble igjen da de andre svømte ut til åpent hav. Den hadde da vært i havna i 38 dager uten mat. Ifølge NRK var det Fiskeridirektoratet som skulle ta den endelige avgjørelsen om avliving, og veterinæren ved HI, som gir direktoratet råd, anbefalte å vente: et skudd i vannet gir stor fare for å bomme og skade dyret19.

Hvor mange grindhval finnes det?

Tellinger i Nordøst-Atlanteren ga et minstetall på 380 000 dyr i 2015, for et område som dekker artens nordligste utbredelse, skriver NAMMCO3. Hvor stor andel som finnes i norske farvann, varierer ifølge Rødlista fra år til år2. Ifølge NAMMCO gir analysen av tellingene fra 1987 til 2015 ikke belegg for noen trend i Nordøst-Atlanteren, og utbredelsen skifter sterkt fra ett år til et annet. Studien bak, Pike m.fl. (2019), fant ingen statistisk signifikant trend i områdene som ble sammenlignet, og en nedgang på 3⁠–⁠5 prosent i året ville ha vært mulig å oppdage over hele perioden3,20. Områdene dekker likevel bare en del av artens sommerutbredelse20. Bestandsstrukturen i Nord-Atlanteren er fortsatt usikker3.

Fangst: fra norske harpuner til Færøyene

Norske småhvalfangere tok i alt 2 003 grindhval i 1942⁠–⁠1975, som et tillegg til vågehvalfangsten og med samme metode, harpunkanon. Fra andre halvdel av 1800-tallet finnes det ifølge SNL beretninger fra Vestlandet og Nord-Norge om flokker som ble slaktet i fjæra, og nordmenn brukte da gjerne not. En fangsttradisjon som den på Færøyene utviklet seg ikke i Norge1.

NAMMCOs artsside skriver at grindhval fortsatt fanges på Færøyene og i Grønland. Slik beskriver NAMMCO et grindedrap på Færøyene: små lokale fiskebåter driver flokken inn mot strender som er utpekt til fangsten. Hvalen sikres med en krok i blåsehullet, og ryggmargslansen er innført som obligatorisk ved avlivingen. Ifølge NAMMCO har lansen vist seg å korte avlivingstiden til 1⁠–⁠2 sekunder. Fangsten på Færøyene er regulert i egen lovgivning, skriver NAMMCO3. Etter loven fra 2015 må alle som vil delta i et grindedrap, først ha gått et kurs, ifølge SNL1.

Fangststatistikken fra Færøyene går flere hundre år tilbake, og for 1709⁠–⁠2014 oppgir SNL et snitt på rundt 850 dyr i året. SNL regner dette uttaket som bærekraftig, gitt bestandsanslaget fra 20151. NAMMCO oppgir at snittet siden 2000 har vært 632 dyr i året på Færøyene, med variasjon fra 0 til 1 203 (tall til og med 2020). I Grønland har snittet siden 2000 vært 248 i året, fra 5 til 433 (tall til og med 2018). NAMMCOs artsside, oppdatert juli 2021, skriver at grindedrapet regnes som bærekraftig, selv om den siste fullstendige vurderingen av bestanden er fra 19973.

Miljøgifter hos grindhval

Grindhval lever lenge og står høyt i næringskjeden, og derfor er de utsatt for miljøgifter. Spekk og kjøtt har høye verdier av kvikksølv, DDT, PCB og PBDE1. Ifølge NAMMCOs artsside er det foreløpig ingen direkte tegn på at hvalene selv påvirkes av giftene, men de er utsatt. NAMMCO skriver at forbruket av grindhvalkjøtt på Færøyene antas å være en helserisiko, og at metylkvikksølvs dokumenterte skade på nervesystemet, særlig hos fosteret, gir spesiell grunn til bekymring. Færøyske helsemyndigheter har siden 1998 gitt jevnlige anbefalinger om kjøtt og spekk fra grindhval, de siste i juni 2011, ifølge NAMMCO3. Ifølge SNL rådes færøyske husholdninger til å begrense bruken av grindhval1.

Norske studier har målt stoffer i spekk. Andvik m.fl. (2024) analyserte spekk fra 46 sjøpattedyr av ti arter fra Norge. PCB og gamle klorerte pesticider dominerte totalbelastningen i alle artene, mens mellomkjedede klorparafiner utgjorde 11 prosent av klorparafinene hos grindhval mot 42⁠–⁠68 prosent hos de andre21. I en annen norsk studie, av ftalater i 16 spekkprøver fra norskekysten, var konsentrasjonene lavest hos spekkhogger, spermhval og grindhval22.

Møte med grindhval: reglene på sjøen

Hvalsafariforskriften gjelder all aktivitet som tar sikte på å observere hval i deres naturlige habitat, også svømming, dykking og padling. Formålet er at hvalsafari skal skje sikkert, bærekraftig og skånsomt, uten å forstyrre dyrene (§ 1). Det er forbudt å utøve hvalsafari på en måte som forstyrrer hvalene (§ 3). Avstandsreglene i § 4 gjelder fartøy i fiske, stenger og faststående redskap: fartøy som driver hvalsafari, må holde minst 0,2 nautiske mil (370 meter) unna dem, og det er forbudt å svømme, dykke eller padle nærmere enn 0,4 nautiske mil (740 meter). Forskriften trådte i kraft 5. desember 2019 og er sist endret med virkning fra 1. november 202223.

Status og forvaltning

Grindhval er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, som i 2015 og 2010. Vurderingen gjelder Norge, og området omfatter blant annet fiskevernsonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen. Ekspertkomiteen for pattedyr skriver at arten er veldig tallrik i Nord-Atlanteren og ikke har regelmessige vandringer2.

Etter forskriften om fangst av vågehval i 2026 (FOR-2026-03-10-378) er fangst av hval forbudt (§ 1), med unntak bare for en totalkvote på 1 641 vågehval (§ 2). Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte forskriften 10. mars 2026 med hjemmel i havressurslova24. NAMMCO skriver at grindhval er fredet i Norge, både på Svalbard og på fastlandet3. Forvaltningen av langfinnet grindhval skjer gjennom NAMMCO, ifølge SNL1.