Spekkhogger

Kjennetegn: svart og hvit med salflekk og høy ryggfinne

Spekkhoggeren er lett å kjenne igjen. Grunnfargen er svart, buken er hvit, og bak øyet sitter en hvit flekk. Bak ryggfinnen har den en grå salflekk1,2. Hannen kjennes best på ryggfinnen, som er høy og trekantet og kan bli opptil to meter. Hunnens finne er sigdformet og noe mindre2.

Tegningene varierer fra dyr til dyr, og mange har merker på finnen og i salflekken. Merkene kan stamme fra bitt fra andre spekkhoggere eller fra båtpropeller. Et bilde av finnen og salflekken kan fungere nesten som et fingeravtrykk og gjøre det mulig å kjenne igjen enkeltdyr. Kystfolk bruker fortsatt navnet staurkval, som viser til ryggfinnen som kan minne om en staur2.

Hvor stor er en spekkhogger?

Hannene blir litt lengre enn hunnene, og ryggfinnen deres er høyere5. Bildeteksten på HIs artsside oppgir at en hann kan bli 6⁠–⁠9 meter og veie ca. 6 tonn. For hunnen er tallene 5⁠–⁠7 meter og rundt 4 tonn1.

Kalvene er store allerede ved fødselen: vel to meter og inntil 200 kilo ifølge HI, og 2,2⁠–⁠2,4 meter ifølge SNL1,2.

Delfin, hval eller grindhval?

Spekkhoggeren er en tannhval i delfinfamilien2. Langfinnet grindhval er en annen stor, mørk delfinart i norske farvann. Den kommer særlig om sommeren og finnes da fra Vestlandet og så langt nord som til sørlige Svalbard. Hvit strupe, en lys stripe langs buken og et lysere felt bak ryggfinnen skiller seg ut mot den ellers svarte eller mørkegrå kroppen. Foran på hodet sitter en tydelig, rund fettpukkel, og den sigdformede ryggfinnen står foran midten av kroppen. Grindhvalhannen blir 5⁠–⁠6 meter, mens hunnene neppe er lengre enn 4⁠–⁠5 meter6. For spekkhoggerhannen oppgir SNL om lag ni meter og HI 6⁠–⁠9 meter1,2.

Spor og kjennetegn

Hvor i Norge finnes spekkhoggeren?

I norske farvann finnes spekkhoggeren i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet og utenfor vestkysten av Svalbard2. Den forekommer langs hele norskekysten, med størst konsentrasjon utenfor Nord-Norge og Finnmark7. Rødlista 2021 regner med kjent forekomst i Nordsjøen, Norskehavet og sørlige Barentshavet, og i kystfylkene fra Finnmark til Østfold, men ikke i Buskerud, Oppland, Hedmark og Oslo og Akershus (fylkesinndeling per 2018)3.

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert spekkhogger, ikke hvor mange det finnes. For 2000⁠–⁠2025 ligger Nordland øverst med 358 funn og Troms like bak med 348, og de to står for 29,0 og 28,2 prosent av alle analyserte funn. Så følger Trøndelag med 143 og Vestland med 115. Akershus, Buskerud og Innlandet har ingen analyserte funn, mens Oslo og Østfold har to hver8. Rødlistas «kjent forekomst» og funn i GBIF er ikke det samme: rødlista regner ikke med kjent forekomst i Oslo og Akershus, men Oslo har to analyserte funn3,8.

I Troms gikk antallet funn fra 2 i 2000⁠–⁠2009 til 275 i 2016⁠–⁠2025. Året 2006 skiller seg ut med 95 funn, mot 4 året før og 2 året etter. Slike tall sier noe om registreringer, ikke om hvor mange dyr det er8.

Når blir spekkhoggeren sett?

Ifølge SNL samler spekkhoggerne seg i stort antall i kystnære farvann i Troms mens silda overvintrer der, fra november til februar2. Funn med åpen lisens i GBIF viser når folk har registrert spekkhogger, ikke når dyrene er mest til stede. Kurven har flest funn i uke 45 (142 summert over 2000⁠–⁠2025), mot 69 i uke 46 og 65 i uke 49. Nordland har 358 av de 1 233 funnene, og 2006 alene har 95. Kurven viser altså registreringer, ikke hvor mange dyr det er8.

Spekkhoggerens år: sildesesong og kalving

Vinter og vår. Mange spekkhoggere samles i overvintringsområdene i Nord-Norge i november–februar og på gytefeltene utenfor Møre i mars–april. Utover våren, når silda trekker sørover, følger spekkhoggerne gjerne etter2. En studie fra 2021 med satellittsendere på 29 hanner tyder på det samme: hvalene følger silda langt langs kysten, fra overvintringen inne i fjordene til gytefeltene til havs9. Silda skifter overvintringssted, og hvalene flytter med: gjennom 1980-årene og store deler av 1990-årene var begge i Vestfjorden, og senere har silda overvintret utenfor Vesterålen og Troms2. NAMMCO peker på at flere spekkhoggere på sildas overvintringsfelt trolig speiler flytting fra andre steder, ikke at bestanden vokser7.

Vår. Ikke alle følger silda. I fem vårsesonger i 2014⁠–⁠2018 vendte minst 75 spekkhoggere, av en katalog på 971 individer, tilbake til Andfjorden i Nord-Norge og ble i opptil seks uker. Rognkjeks var det eneste byttet som ble identifisert ved 22 jaktepisoder, og de samme hvalene ble møtt på sildefeltene samme år, så forfatterne tolker det som at hvalene skifter mellom byttedyr gjennom året10. På Vestlandet besøker noen grupper fjordene på våren, skrev HI i 2025. Ifølge Eve Jourdain i Norwegian Orca Survey er det bare omkring 20 av de over 1 500 kjente spekkhoggerne i Norge som år etter år vender tilbake til de samme fjordene på Vestlandet. Disse hvalene tar sel og nise i tillegg til fisk11.

Sommer og høst. Når silda holder seg ute i Norskehavet, finnes det mengder av spekkhoggere der2.

Kalving og brunst. Både parring og fødsel kan forekomme gjennom det meste av året. De fleste kalvene fødes likevel trolig seint på høsten eller tidlig på vinteren2. Drektigheten varer ca. 16 måneder ifølge HI1. SNL regner med 16⁠–⁠17 måneder og en brunsttopp fra juli til september2. Hunnene får vanligvis én unge omtrent hvert femte år1,2. SNL regner med at hunnene blir kjønnsmodne i åtteårsalderen og hannene rundt 15 år. Hannene søker hunner i andre flokker, aldri i sin egen, og bare et fåtall eldre hanner får parret seg2.

Hva spiser spekkhoggeren?

Spekkhoggeren spiser mer variert enn noen annen hval, men ulike lokale bestander har i praksis spesialisert seg og tar én eller noen få typer byttedyr. Hvilken fisk som er viktigst, avhenger av farvannet: SNL skriver at sild dominerer i nord, mens makrell er viktigst i Nordsjøen og rundt De britiske øyer2.

Sildejakten har et eget navn: karusell. For silda går det slik: stimen blir drevet sammen, og gjerne 10⁠–⁠15 spekkhoggere legger seg i ring rundt den. Så kommer slag med halefinnen, og fisk som blir slått ut, plukkes én etter én2,7. En sildespisende spekkhogger trenger rundt 50⁠–⁠60 kilo sild i døgnet, ifølge en beregning ut fra energibehov2. Forskere som festet kamera og sensorer på fem hanner i 2016 og 2017, målte 1,08 sild i minuttet i karusell og 0,43 når hvalene spiste sild som ble kastet ved ringnotfartøy. Hvalene brukte minst 37⁠–⁠65 prosent av døgnet på å spise, og anslaget var 285⁠–⁠578 sild i døgnet12.

Ikke alle spiser sild. Om sommeren er spekkhoggere sett ta selunger i steinkobbens ynglekolonier. Grupper kan tidvis beite på rognkjeks, og sei og torsk kan også stå på menyen. Noen kan også ta nise og større hvaler som vågehval2.

En liten del av de norske spekkhoggerne jakter sel. Norwegian Orca Survey har funnet omkring 50 selspisere blant 1 145 gjenkjente individer (2020)13. En studie bygd på 29 år med bilder og observasjoner beskriver fire grupper som over flere år er sett jakte på havert og steinkobbe. Gruppene er små, holder seg nær land og er ikke møtt på sildefeltene14. Satellittmerkede selspisere holdt seg i snitt 6,9 kilometer fra kysten på vei sørover fra fjordene i nord, mens fiskespiserne gikk lenger ut, i snitt 45,1 kilometer fra land15. Isotopanalyser av 38 hvaler prøvetatt gjennom 2017⁠–⁠2018 delte dyrene i selspisere, sildespisere og rognkjeksspisere. Selspiserne spiser også fisk, og forfatterne mener at de enkeltvise observasjonene av spekkhoggere som tar annet enn fisk, viser en fast atferd16. I et nettverk av 457 gjenkjente hvaler (2008⁠–⁠2021) var 46 blandingsspisere av fisk og pattedyr, mens 411 bare spiste fisk17.

Familieflokker og dialekter

Spekkhoggerne lever i familieflokker. Kjernen i en flokk er en hunn og avkommet hennes, og både døtre og sønner blir hos moren gjennom oppveksten, også etter at hun er død. Eldre hunner ser ut til å styre mye av flokkens aktivitet. Hvalene i Norge holder seg i stor grad i stabile flokker, men enkelte voksne ser ikke ut til å høre til en fast flokk2.

Studien av 457 gjenkjente norske spekkhoggere tyder på at slektskap er den viktigste drivkraften bak de sosiale båndene, og at kostholdet trolig følger av kulturell spredning snarere enn å styre hvem som holder sammen17.

Hver flokk har sin egen dialekt. Plystrelydene kan vare opptil 10 sekunder og pulslydene 0,5⁠–⁠2 sekunder. Med klikk navigerer hvalene og finner byttedyr. Det er under spising og sosial aktivitet de har et rikt lydrepertoar, mens hvilende dyr gjerne er tause2.

Hvor mange spekkhoggere finnes det i Norge?

Det finnes ikke ett sikkert tall. Rødlista bruker 15 056 dyr (95 % konfidensintervall 8 423⁠–⁠26 914) fra tokt i 2014⁠–⁠2018, og vurderer bestanden i norske områder til over 90 prosent av høyeste nivå etter år 19003,4. Bestandsavgrensningene er usikre, og kunnskapen om den delen av arten som lever til havs er liten3.

Norge fanget spekkhogger fram til 1981. SNL oppgir 2 345 dyr i 1938⁠–⁠1981, om lag to prosent av småhvalfangsten, mens NAMMCO etter fangstdagbøkene oppgir 2 4352,7. Fangstproduktene gikk i sin helhet til fôr i pelsdyrnæringen, og fangsten opphørte tidlig på 1970-tallet da markedet forsvant. Fra 1977 til 1981 tok fangsten seg opp igjen, og etter 1981 har det ikke vært fangst i Norge2. En gjennomgang av 111 studier (2019) mener at forurensning, støy og økende uregulert fangst på Grønland kan hemme en oppgang som ellers burde komme etter at fangsten tok slutt18.

Spekkhogger og sildefisket

Møtene mellom not og hval, særlig spekkhogger og knølhval, ble vanligere etter sesongen 2012/13. Da hadde mye av ringnotfisket etter norsk vårgytende sild flyttet inn mot kysten av Troms, til dels i trange fjorder. Sluttrapporten fra HI i 2026 nevner spesielt mange hendelser i 2016⁠–⁠2018, og flere endte med skade eller død for hvalene og tapt fangst eller ødelagt redskap for fiskerne19.

Sjøpattedyrutvalget, som gir råd om forskning på og forvaltning av sjøpattedyr i Norge, møttes i Tromsø i november 2024. Der meldte Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) at fem spekkhoggere endte i snurpenota på et ringnotfartøy under sildefisket i oktober, og at fire av dem druknet. Utvalget stilte spørsmål ved hvilke lover, ansvarsforhold og prosedyrer som gjelder i slike tilfeller20. På møtet i november 2025 diskuterte utvalget hvor viktig det er at myndighetene gir fiskerne beskjed om reglene: hendelser med hval i not skal meldes, fangsten skal avbrytes, og Fiskeridirektoratets Sjøtjeneste kan kontaktes for hjelp21.

HI og samarbeidspartnere har testet korte lydsignaler som skal utløse en skvette-reaksjon og få dyrene til å svømme bort fra lydkilden19. I forsøk i vinterfisket etter sild i Troms-fjordene forsvant spekkhoggerne stort sett umiddelbart fra fiskebåtene når lydene ble spilt, fortalte HI-forsker Maria Tenningen i 202422. Sluttrapporten fra 2026 tallfester effekten: avstanden til lydkilden var opptil 60 prosent større, og aktiviteten i overflata var 85 prosent lavere nærmest kilden (0⁠–⁠40 m) og 65 prosent lavere litt lenger unna (40⁠–⁠80 m). Da lydene tok slutt, kom dyrene snart tilbake. Silda reagerte ikke på lydene i forsøk på forskningsfartøyet G.O. Sars, og forskerne konkluderer at fangstbarheten ikke påvirkes19. Knølhvalene volder fiskerne mest bry, ifølge Tenningen, og spekkhoggerne ender sjeldnere i nota22.

SNL beskriver også konflikter med fiskere som bruker line eller garn. I fisket etter kveite og blåkveite i nord er spekkhoggere observert ved redskapene, der de tar fisk som kommer opp2.

Miljøgifter: høyest hos selspiserne

Ingen andre sjøpattedyr har så høye PCB-nivåer som enkelte spekkhoggerbestander, skriver SNL. Lang levealder og plassering øverst i næringskjeden gjør dem utsatt for miljøgifter2. Tidligere vurderinger av den norske bestanden la til grunn at fisk var hovedføden, og de plasserte bestanden under terskelverdiene for effekter23.

En studie av hvaler fra Nord-Norge (Andvik m.fl. 2020) viste noe annet. Sum PCB i spekket var i snitt 46 µg/g fettvekt hos selspisere (7 dyr) og 11 hos fiskespisere (24 dyr), og alle selspiserne havnet over flere terskler for helseeffekter. Forfatterne mener bestanden har høyere risiko enn tidligere antatt, fordi noen spiser byttedyr høyere opp i næringskjeden23.

I en annen undersøkelse lå PCB i spekket over terskelen for fysiologiske effekter (9 µg/g fettvekt) hos sju av åtte spekkhoggere som var strandet eller tatt som bifangst, også hos en nyfødt. Spekkprøvene var fra 2015⁠–⁠201724. NAMMCO viser til en modellstudie fra 2018 der 10 av 19 spekkhoggerbestander har moderat eller høy risiko for å dø ut på lengre sikt på grunn av PCB. Modellen er senere kritisert, og forfatterne mener risikoen ikke bør ignoreres. NAMMCO skriver at modellens mønster ville bety at spekkhoggere rundt Norge og Island som mest spiser fisk, kan klare seg, mens bestander som lever av sjøpattedyr, som ved Sørøst-Grønland, ville ha høy risiko for nedgang7. I desember 2021 ble en kalv fra en av vestlandsgruppene funnet død i Sognefjorden. Obduksjonen viste høye nivåer av miljøgifter i fettet, og i 2023 begynte forskerne å ta biopsiprøver11.

Er spekkhoggeren farlig?

Forsker Eve Jourdain sa i 2020 til NRK at hun ikke vil kalle selspisende spekkhoggere farlige, men at de er store rovdyr og at en vel aldri vet. Etter hennes syn er hvalene kloke nok til å skille byttedyr fra mennesker13. Lille norske leksikon sier at spekkhoggere ikke utgjør noen fare for mennesker5.

Fiskeridirektoratet skrev i 2019 at svømming, dykking og kajakkpadling tett inntil fartøy i aktivt fiske er særlig farlig25. En studie fra Troms beskriver at vinterankomsten av spekkhoggere og andre storhval har trukket stadig flere turister siden 2017, med trengsel og til tider risikable situasjoner til sjøs. Samfunnsforskeren Sadie Hale skriver i 2025 at snorkling med spekkhogger ved Skjervøy i Troms skjer uten forbud, lisenskrav eller grense for antall båter26. Hvalsafariforskriften (under) har et generelt forbud mot å forstyrre hvalene (§ 3) og forbyr svømming, dykking og padling nær fiskefartøy (§ 4)27.

Hvalsafari, svømming og dykking: slik lyder reglene

Da Fiskeridirektoratet sendte forslaget på høring i mars 2019, fantes det ikke noe eget norsk regelverk for hvalsafari. Næringen hadde utviklet egne retningslinjer, og Fiskeridirektoratet anbefalte i 2019 å gjøre dem til nasjonale retningslinjer og be aktørene følge dem25. NRK skrev 2. oktober 2026 at disse retningslinjene ikke kan håndheves av noen myndighet, og at forskriften ikke sier hvor tett båter får gå på hvalene, hvor fort de får gå eller når noe regnes som forstyrrelse. Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss sa til NRK at departementet mener regelverket bør bli klarere, og at det jobbes med saken28.

Strandet eller død spekkhogger

Spekkhogger er blant tannhvalene i HIs ordning for strandede sjøpattedyr29.

Status og forvaltning

Spekkhoggeren er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, som i 2015 og 2010. I ekspertenes oppsummering står den som «naturlig sjelden topp-predator», med ingen fangst, lav bifangstdødelighet og ingen data som tyder på nedgang over de tre siste generasjonene3.

NAMMCO skriver at spekkhogger ble fredet ved norsk lov i 19827. Den årlige forskriften for 2026 forbyr fangst av hval (§ 1) og gjør unntak bare for en kvote på 1 641 vågehval (§ 2)30. SNL skriver at forvaltningen av spekkhoggere i norske farvann skjer i NAMMCO2. NAMMCO selv skriver at kommisjonen gir råd om forvaltning og bevaringsstatus til medlemslandene Færøyene, Grønland, Island og Norge7.