Snøugle

Kjennetegn: hvit ugle med gule øyne, og hunnen er flekket

Snøugla er bare litt mindre enn hubro1,2. Øynene er gule, nebbet nesten skjult i fjærene, og bena er fjærkledde ned til klørne1. Flukten er kraftfull og vingene lange, så den kan ligne på både måke og våk2.

Hanner og hunner av snøugle ser ulike ut, og det er uvanlig blant uglene i Norge. Voksne hanner er nesten ensfarget hvite. Hunnen er mørkere tegnet, med tverrstriper på undersiden og flekker på rygg og vinger1. Ungfuglene er mørkere og har finere flekker enn voksne hunner. NINA skriver at variasjonen mellom individer er stor, og at en utenom hekkeplassen ofte må ha fuglen i hånden for å si noe sikkert om kjønn og alder2. Fjærdrakten isolerer svært godt, og den hvite fargen gir kamuflasje mesteparten av året1. Fjærdrakten blekes dessuten gjennom året, mest om våren fra april til juni2.

I hekketiden er snøugla vanligvis sky. Den sitter helst på tuer, hauger, steiner eller påler og blir ofte oppdaget på lang avstand. Den kan lette allerede flere hundre meter unna, og sjelden lar den deg komme nærmere enn omkring 100 meter. Utenom hekketiden kan enkelte fugler, særlig ungfugler, la deg komme nærmere uten å vise tegn til uro2.

Lyden: et dypt «gåh» som bærer langt

Sangen beskrives som et dypt «gåh» med omtrent fem sekunders mellomrom. Når det er stille, kan den høres 2⁠–⁠3 kilometer unna. Utenom hekkesesongen sier snøugla vanligvis lite. I hekketiden varsler hannen med et høyt, grovt «krek-krek-krek», og hunnen med et jamrende «pjij-pjij-pjij»1.

Snøugle, hubro eller jordugle?

Mange meldinger om snøugle gjelder andre arter. Årsrapporten for 2024 nevner særlig haukugle og jordugle blant de andre artene, men også kattugle og hornugle5.

Jordugla er bare 33⁠–⁠40 centimeter lang og veier 350⁠–⁠500 gram, men i dårlig lys og på avstand kan den lyse undersiden gi inntrykk av en snøugle. Jordugla har sitrongule øyne med svart «øyenskygge» og en gulbrun drakt8. Ugler som letter fra vegetasjonen på noen meters hold, er nesten alltid jordugler, ifølge NINA2.

Hubro er Norges største og tyngste ugle, 60⁠–⁠75 centimeter lang med vingespenn på 155⁠–⁠185 centimeter9. Hubroen har fjærører, hvit strupe og oransje øyne, mens snøugla har gule øyne1,9. Lappugla er 59⁠–⁠68 centimeter lang, men veier bare 900⁠–⁠1 900 gram, og fjærdrakten er løs. Den er gråbrun og har små gule øyne i et stort, ringmønstret ansikt10.

Kjennetegn

Hvor stor er en snøugle?

Store norske leksikon oppgir 53⁠–⁠65 centimeter i lengde og 130⁠–⁠170 centimeter i vingespenn. Hannen veier 1,6⁠–⁠2,0 kilo og hunnen 1,8⁠–⁠2,9 kilo1. Ifølge NINA er hunnene rundt 22 prosent større enn hannene, og snøugla hører til de uglene der størrelsesforskjellen mellom kjønnene er tydeligst2.

Hvor i Norge finnes snøugla?

Snøugla hekker i åpent landskap over tregrensa: i høyfjellet i Skandinavia og på tundraen i Russland, Alaska og Canada1. Dokumenterte hekkinger siden 1974 har i all hovedsak bare vært i Nord-Norge, ifølge Rødlista. I Rødlista 2021 er forekomsten kjent (kjent eller sannsynlig nåværende) i Finnmark, Troms og Nordland og antatt, altså mulig, i Trøndelag og det tidligere fylket Oppland. Inndelingen er den historiske per 1. januar 20183. I Finnmark ligger noen hekkeområder nærmere kysten4. Tidligere hekket snøugla også lenger sør. NINA kaller den en regelmessig hekkefugl til 1980-tallet, og tilbakegangen i Sør-Norge begynte trolig allerede tidlig på 1900-tallet2.

I 2011 var hekkingene samlet i de nordligste delene av Fennoskandia, selv om det var gode forekomster av smågnagere lenger sør. NINA mener det trolig skyldes at ikke så mange snøugler pendler mellom Fennoskandia og Russland. De fleste sikre observasjonene i 2008⁠–⁠2010 var fra Nord-Norge, men enkelte ble rapportert fra Sør-Norge2. Prosjektet vurderte bare fire observasjoner som sikre i 2022, mot 24 i 2023, 19 av dem i Finnmark og fem i Troms5,11. For 2024 var tallet 26 i Norge utenom Svalbard, og årsrapporten for 2025 oppgir åtte sikre observasjoner i Norge5,6.

Funn med åpen lisens i GBIF sier noe om hvor folk melder snøugle, ikke hvor mange det finnes. Finnmark har 40 av 114 analyserte funn i 2000⁠–⁠2025, Rogaland 21, Trøndelag 20 og Nordland 16. Årsgrafen har en tydelig topp i 2000 med 46 funn, og 2013 kommer nest med 1712. NINA beskriver 2000 som et år med stor invasjon av snøugler til Fennoskandia, og blant fuglene som ble funnet, var det mange ettåringer2.

Hvor mange snøugler som overvintrer her, varierer. Noen holder seg i fjellet, andre ved kysten. NINA skrev i 2014 at snøugla ikke er påvist hekkende på Svalbard, og at den dukker opp der i topper omtrent hvert tredje år, trolig med fugler fra nord-sibirske områder2. I 2024 ble tre ulike snøugler sett der mellom 24. februar og 9. april5.

Flytter snøugla? Fra Norge til Tajmyr og tilbake

Snøugla er en nomade. I hekkeårene 2007, 2011 og 2015 fikk prosjektet satellittsendere på 22 voksne fugler i Finnmark og Troms. I årene etter pendlet de merkede fuglene østover, helt til Tajmyr og Novaja Semlja, nord i Russland, på leting etter gode hekkeforhold, og kom siden tilbake13. En hann tilbrakte deler av vinteren på Kolahalvøya fire år på rad, og tre hunner med batterisender fra 2015 overvintret på Kolahalvøya og i Nenetsk2,14. Rødlista regner Fennoskandia og Russland som én felles bestand og framhever Kolahalvøya som viktig overvintringsområde3.

DNA-analysene peker samme vei som senderne. Prosjektet leste hele genomet til 68 snøugler fra ulike bestander og fant ikke at de falt i atskilte grupper. Rapporten tolker det som at snøugla er svært mobil, og at verdensbestanden henger tett sammen. Selv om antallet går ned, var det heller ingen tegn til innavl eller tap av genetisk mangfold. Det skyldes sannsynligvis at fuglene beveger seg så mye at gener utveksles mellom regionene5.

Fra ett år til neste kan en snøugle bytte hekkeområde fra Skandinavia til Russland, og Store norske leksikon kaller det ikke uvanlig1. En studie av ni sporede hekkefugler fant at de lette etter hekkeplass fra midten av mars til begynnelsen av juni, og at leting var mer sannsynlig der snødekket og snødybden var lav15. I en studie av tre arktiske rovfugler fulgte snøugla snøsmeltingen nordover om våren, men lå foran smeltetoppen16.

En årsunge landet 14. oktober 2024 på en båt utenfor Nordland. Forskerne mener det er minst like sannsynlig at den kom fra Russland som fra Nordøst-Grønland5.

Heggøy og kolleger undersøkte i 2017 om satellittsendere påvirket overlevelsen hos 28 snøugler. Seks dødsfall ble bekreftet, alle trolig knyttet til naturlige eller menneskeskapte årsaker. Forfatterne fant ingen tegn til dødelighet forårsaket av senderne, men kan ikke utelukke skadelige virkninger, og de anbefaler forsiktighet med store ugler17.

Snøugleåret: lemenår, egg og unger

Reiret. Reiret er ei grop i bakken. Plassen ligger gjerne høyt i terrenget, der snøen forsvinner tidlig og utsikten er god1. Begge de voksne skraper ut gropa, som typisk er 25⁠–⁠30 centimeter bred og 5⁠–⁠9 centimeter dyp2.

Egg. Egg legges fra tidlig i mai og noe ut i juni, alt etter snøforholdene på hekkeplassen2,7. Store norske leksikon oppgir 4⁠–⁠7 egg som mest vanlig, mens BirdLife Norge setter snittet til sju egg, med inntil 14 rapportert1,7. Gjennomsnittlig kullstørrelse i Norge, for kull undersøkt rundt klekking, var 6,0 i 2007 (fire kull), 5,8 i 2011 (16 kull, foreløpig tall) og 5,75 i 2015 (20 kull)14. Eggene legges med omtrent to dagers mellomrom. Hunnen begynner å ruge med det første egget, og derfor blir ungene ulikt store2.

Ruging. Bare hunnen ruger, i 32⁠–⁠33 dager. Under rugingen utvikler hun en stor, rosa og fjærløs hudfold som dekker eggene2.

Unger. Ved fem–seks dagers alder er ungene særlig sårbare for nedkjøling. De begynner å vandre ut av reiret når de er to–tre uker gamle, og ifølge NINA er de flygedyktige etter minst 50 dager2. Store norske leksikon oppgir 6⁠–⁠7 uker, så de to kildene avviker litt1. Når ungene vokser, jakter både hann og hunn2.

Døgnet. Snøuglene jakter både dag og natt. Ved hekkeplassene ser det ut til at jaktaktiviteten er størst om natten. De legger ofte igjen bytte nær reiret til senere2.

Alder. Snøugler antas å bli kjønnsmodne som toåringer, men en av hunnene som hekket i Norge i 2015, var ettåring2,14. Ifølge NINA var den eldste kjente ville snøugla en canadisk fugl på minst 20,5 år, og i fangenskap ble en fugl i Sveits minst 28 år2.

Hva spiser snøugla?

I hekkesesongen lever snøugla først og fremst av smågnagere, særlig lemen1. I studieområdene i Finnmark var lemen det vanligste byttet både i 2007 og 2011. Selv i 2011, da det var rikelig med smågnagere, ble det funnet rester av fjæreplytt, fjellrype og snøspurv ved reirene2. Ved flere reir lå det i 2015 rester av vadefugler og havelle, i et område der lemenfangsten ser ut til å ha vært vanskelig14. Potapov og Sale har anslått hva en snøuglefamilie trenger av smågnagere per dag: 240 gram per forelder og 250⁠–⁠340 gram per unge2.

Ifølge Store norske leksikon kan snøugla i vinterhalvåret ta en del hare, og i noen områder mye rype. Blant fuglene den jakter på, synes vadefugler, andefugler og alkefugler å være særlig viktige1. NINA nevner rype som trolig viktig bytte for snøugler som tilbringer vinteren i Arktis. Ved åpne råker i isen kan snøugler jakte på havdykkender og andre sjøfugler2.

Ifølge NINAs egne data kan en snøugle, med sitt svært gode syn, oppdage et lite bytte på over én kilometers hold. Den gode hørselen gjør at den også kan ta bytte under snøen2.

Hvorfor hekker snøugla bare noen år?

Svaret er lemen. Snøugla hekker bare i gode lemenår, som normalt kommer hvert fjerde til femte år, skriver Roar Solheim18. I det norske snøugleprosjektets beskrivelse svinger smågnagerbestandene gjerne i sykluser på fire år, med variasjon fra tre til fem, og hekkingen i en region følger svingningene19. Studier fra Grønland tyder på at fuglene ikke legger egg uten omtrent to lemen per hektar ved snøsmelting2,14. Uglene kan også være til stede uten å hekke. Det har skjedd flere år i forbindelse med invasjoner østfra2.

• 2007: minst fire par hekket i Finnmark og hadde lagt minst 25 egg, men bare åtte unger levde da forskerne dro i midten av juli, etter at smågnagerbestanden kollapset2.
• 2010: smågnagerforekomstene var gode i deler av Nord-Norge, men det ble ikke påvist hekkende snøugler2.
• 2011: et formidabelt lemenår og det beste hekkeåret siden 1978, med 43 kjente reir eller hekkeforsøk. NINA mener tørr og løs snø vintrene før trolig var viktig for at smågnagerne fikk gode levevilkår2.
• 2015: et nytt godt smågnagerår, men bestanden brøt sammen om sommeren i noen hekkeområder, og mange par mislyktes19. DNA fra mytefjær samlet inn i Norge, Sverige og Finland identifiserte 61 voksne snøugler, og fire av dem, alle hunner, hadde hekket i Norge i 201114.
• 2019: det ventede lemenåret ble ødelagt av regn og frost, som ga ising og kollaps18.
• 2023: samme isingsproblem igjen, og bare ett hekkende par ble påvist5.
• 2024: noe lemenaktivitet i Finnmark første halvår, men ingen dokumentert hekking5.
• 2025: smågnagerbestandene krasjet over store deler av landet, og NINA skriver at en mild og isete vinter bidro til det20.

Solheim ser kollapsene i 2019 og i stor grad 2023 som en påminnelse om hva varmere og våtere vintre kan gjøre med artene, og regner klimaendringer som sannsynlig bakgrunn18. Siden midten av 1980-tallet har smågnagertoppårene latt vente på seg i lange perioder, og prosjektet mener det har spilt inn når snøuglene har uteblitt19. Etter krasjet skrev NINA i desember 2025 at neste toppår trolig ligger tre–fire år fram, siden mus og lemen vanligvis topper seg hvert tredje til fjerde år20. Forrige rapport regnet med neste mulige topp i 20275. Siden 2023 følger NINA smågnagerne i fjellet med kamerafeller i åtte fjellområder, i et nasjonalt overvåkingsprogram for Miljødirektoratet20,21.

Hvor mange snøugler hekker i Norge?

I 2015 ble 23 par påvist i Norge, medregnet hekkeforsøk. Sverige hadde 23 og Finland 4 hekkinger eller hekkeforsøk samme år14. I 2023 ble bare ett par påvist, og i 2024 og 2025 ble ingen hekking dokumentert5,6.

NINA fremhever år med tosifrede antall hekkende par: 13 i 1974, 28 i 1978 og 20 i 1985. For 1978 tror rapporten at det reelle antallet var vesentlig høyere. Etter årtusenskiftet er tallene 8 par i 2001, 5 i 2004, 7 i 2007 og 43 i 2011. For 2011 var det reelle tallet trolig noe høyere, og det året ble det brukt ressurser på leting fra helikopter. Tallene er kjente funn og ikke fullstendige tellinger2.

Verdensbestanden er like usikker. Rich og kolleger anslo 290 000 individer i 2004, mens Potapov og Sale i 2012 kom til rundt 14 000 par2. Ifølge Miljødirektoratet tyder arbeidet i den internasjonale snøugle-arbeidsgruppen på at bestanden er høyst 10 prosent av tidligere estimater, og verdensbestanden er redusert med omtrent en tredjedel de siste tre tiårene4,21. Rødlista mener vi kan vente nye hekkinger så lenge verdensbestanden holder seg og masseforekomster av smågnagere fortsetter3.

Hva truer snøugla?

NINA oppsummerer hovedtruslene slik: miljøgifter, klimaendringer, næringssvikt, predasjon og parasittisme, menneskelig etterstrebelse inkludert bifangst, og tekniske inngrep med forstyrrelser2.

Mat og klima. Ifølge Miljødirektoratet kan klimaendringer ramme snøugla gjennom byttedyrene, snøstrukturen og vinterens lengde, og hekkeområdene er utsatt for press fra vindkraft, kraftlinjer og gruvedrift4. Ifølge NINA frykter Potapov og Sale at klimaendringene vil begrense de aktuelle hekkeområdene til omtrent 30 prosent av dagens, og da bare på arktiske øyer. Tallet gjelder hele utbredelsen, ikke Norge alene2.

Mennesker. Ulovlig eggsanking ble regnet som noe fra fortiden, men flere saker de siste årene viser at problemet består, skriver Miljødirektoratet21. BirdLife Norge skriver at skutte snøugler er rapportert flere ganger i Norge, også i nyere tid, og at snøugleegg er beslaglagt i eggsamlinger i utlandet. Organisasjonen fraråder blyholdig ammunisjon til rypejakt, fordi snøugla kan få blyforgiftning. Ifølge organisasjonen kan tamreindrift, turgåere og nærgående fuglekikkere og fotografer holde hunnen borte fra reiret, og løse hunder kan drepe unger7.

Natur. I 2011 mislyktes to av 28 reir i Nord-Norge og Finland fordi svartfluer angrep den rugende hunnen. Forfatterne mener valget av hekkehabitat kan avgjøre hvor utsatt uglene er22. Samme år døde tre halvstore unger i et reir i Finnmark etter et døgn med regn og lav temperatur. Foreløpige data fra prosjektet antyder at predasjonsrisikoen for voksne fugler er høy i Finnmark, der jaktfalk og kongeørn er langt vanligere enn i hekkeområdene lenger øst2.

Teknikk. En undersøkelse fra 1988 av 71 døde eller skadde snøugler i Alberta i Canada fant at kollisjoner sto for 66 prosent av dødsårsakene2. Snøugla er muligens mindre utsatt for strømslag enn hubro, men ikke immun, ifølge BirdLife Norge7.

Kritisk truet og fredet

Rødlista 2021 setter snøugla i kategorien kritisk truet (CR), på kriterium D1: færre enn 50 reproduksjonsdyktige individer3. Ifølge NINA har snøugla vært totalfredet siden et vedtak 3. april 19652. Etter viltressursloven § 10, i kraft fra 1. juli 2026, er jakt og fangst tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov23. Jakttidsforskriften for 2022⁠–⁠2028, som Miljødirektoratet har fastsatt, definerer jaktbare arter som de med jakttid i § 2. Snøugle har ingen jakttid der24.

Snøugla stod på rødlista som sårbar i 1998 og 2006 og som sterkt truet i 2010, selv om kriteriet allerede da tilsa kritisk truet; kategorien ble satt ned fordi fugler kan komme inn østfra2. Skiftet fra sterkt truet til kritisk truet etter Rødlista 2015 forklarer Rødlista 2021 med endrede kriterier eller regeltilpasning3.

I mars 2026 ble snøugla satt på Bonnkonvensjonens bevaringsliste etter norsk forslag. Miljødirektoratet påpeker at listingen ikke automatisk gir flere øremerkede midler21. Snøugleprosjektet, et samarbeid mellom NINA, Universitetet i Agder og BirdLife Norge, har overvåket arten siden 2005. I hekkeår kartlegges forekomstene grovt fra snøscooter og helikopter, og hekkedata går til Rovbase for miljøforvaltningen4. Tidlig på våren ser overvåkingen om uglene gjør seg klare til et hekkeår, og da varsles Statens naturoppsyn så det kan sette inn tilsyn21. Hekkelokalitetene står i veilederen M-606 i tilgangskategori C, der bare Miljødirektoratet gir presist innsyn, til personell med særskilt behov25.

Møte med snøugle: kan den angripe?

Ifølge NINA kan snøugler bli aggressive mot folk som kommer nær hekkeplassen. Hvor sterkt de reagerer, varierer fra par til par og med fasen i hekkesyklusen. Hannen angriper i første rekke direkte, mens hunnene oftere prøver å lede oppmerksomheten bort ved å late som de er syke eller skadde. Mennesker med hund utløser mer aggresjon ved reiret2. Roar Solheim beskriver en hann som spilte skadet for å lokke forskerne bort fra reir og unger, og forskerne lot seg ikke lure18.

Da forskerne nærmet seg i 2011, trakk hunnene seg bort fra reir med egg og små unger på opptil én kilometers avstand, og de kom som regel tilbake når forskerne var 300⁠–⁠400 meter unna2. BirdLife Norge peker på at forstyrrelser ved reiret må unngås, særlig i dårlig vær, siden dårlig vær og forstyrrelse sammen kan ramme både klekkingen og ungenes overlevelse hardt7.

Ser du en snøugle, oppfordrer Miljødirektoratet i en sak fra mars 2026 til å tipse Statens naturoppsyn21. Tips om artens tilstedeværelse bør gå til fagornitologene i snøugleprosjektet, anbefaler BirdLife Norge7. I en oppfordring i 2019 skrev prosjektet at opplysninger det mottar, behandles konfidensielt13.