Sjuprikket marihøne

Kjennetegn: røde dekkvinger med sju svarte flekker

På de røde dekkvingene sitter sju svarte flekker av omtrent samme størrelse: tre på hver side og én bak skutellen. Arten er stor og karakteristisk, med fargetegninger som varierer lite. Antennene er rødbrune og ganske korte, med en mørk kølle. Hodet og beina er svarte, og hodet har to lyse flekker innenfor øynene. Halsskjoldet er også svart, bortsett fra de kremgule hjørnene foran. Snur du billen, ser du to hvite flekker foran på undersiden av brystet, én stor i hvert framhjørne av mellombrystet1.

Larven. Larven er mørkegrå med blåaktig skjær og har svarte tuberkler langs bryst og bakkropp. Beina er svarte. Det er oransje flekker på sidene av bakkroppens første og fjerde ledd1. Det oransje mønsteret blir tydeligere utover i larvestadiene7.

Hvor stor er en sjuprikket marihøne?

Artsdatabanken oppgir at voksne dyr er 5,5 til 8 millimeter lange1. Til sammenligning er toprikket marihøne 4 til 5,5 millimeter8. Store norske leksikon oppgir at marihøner som gruppe er 1 til 9 millimeter store9.

Sjuprikket, maurmarihøne, toprikket eller harlekin?

Sjuprikket marihøne er én av opptil 59 marihønearter i Norge, skrev NINA i juli 2025 i forbindelse med faktaboka «Marihøner i Norge»5. Maurmarihøna er den eneste arten sjuprikket i prinsippet kan forveksles med, ifølge Artsdatabanken1. Du finner den helst nær maurtuer og maurstier, siden den lever av bladlus som skogmaur melker. I Norge er den funnet spredt rundt Oslofjorden, og innover i dalene på Østlandet, dessuten i Trøndelag og Nordland10. På undersiden har maurmarihøna et ekstra par hvite flekker lenger bak på brystet, i tillegg til de to foran. Sett ovenfra er midtflekkene større enn de andre, og maurmarihøna har høyere hvelving, med dekkvingkanter som bøyer seg mindre opp1.

Toprikket marihøne er den andre av de to vanligste artene, sier NINA-forskeren Arnstein Staverløkk5. Hos den vanlige formen har hver av de røde dekkvingene én stor, svart flekk på midten. Halsskjoldet har brede hvite sidekanter8.

Harlekinmarihøna er en fremmed art og ekstremt variabel11. Den typiske formen er rød eller gulaktig med opptil 19 flekker på dekkvingene12. Hos sjuprikket varierer fargetegningene lite1. Halsskjoldet hos harlekinmarihøna har brede kremgule sidekanter, og beina er overveiende rødgule. Overflaten er spesielt blank12. Hos sjuprikket er beina svarte1.

Antall prikker er et av artskjennetegnene3, men fargene alene er ikke nok til å skille artene, for én og samme art kan se svært ulik ut9.

Kjennetegn

Hvor i Norge finnes sjuprikket marihøne?

Artsdatabanken beskriver arten som svært vanlig og påvist over det meste av Norge, også til fjells. Den er funnet i byer, i kulturlandskapet og langs skogkanter, og den holder like gjerne til på løvtrær som på urter og gress1.

Utenfor Norge er arten utbredt i resten av Norden, i Europa, Nord-Afrika og ellers i Palearktis. Den har også forekomster i Sørøst-Asia og tropisk Afrika, og i Nord-Amerika er den innført1.

Funn i GBIF. Fylkestallene gjelder funn med åpen lisens i GBIF 2000⁠–⁠2025. De viser hvor folk har registrert arten, ikke hvor mange dyr det finnes. Utvalget har 3 592 funn. Flest er registrert i Trøndelag (709), Akershus (572) og Innlandet (397), færrest i Finnmark (7) og Troms (8)13.

Marihønas år: overvintring og generasjoner

Vinter. Om vinteren søker de voksne ly under stein, under bark eller i strøfall1. Store norske leksikon skriver at overvintringen ofte skjer i jorden, i store kolonier2. Flere marihønearter samles først om høsten, og finner så et skjulested, blant annet i husvegger, i tresprekker eller under løv7.

Forsommer. Hos marihøner generelt begynner eggleggingen i mai eller juni, og eggene legges vanligvis i små klynger nær mat, for eksempel en bladluskoloni. Hunnen kan allerede være befruktet før vinteren, men det trenger hun ikke være7.

Sommer. Hos marihøner generelt dukker de nye voksne opp i august eller september7. Sjuprikket marihøne har normalt én generasjon i Norge, men kan få to der klimaet er gunstig1. Funn med åpen lisens i GBIF er flest rundt uke 29, i juli. Kurven viser når folk ser og registrerer arten, ikke hvor mange individer som finnes13.

Store år. Store norske leksikon nevner at det finnes år da arten kan bli så mangetallig at den blir en plage for folk2.

På vingene og i mørket. Marihøner er dyktige flygere9. Larvene kommer ikke så lett unna som de voksne, som har vinger3. I en studie fra 2020 spiste sjuprikket marihøne like mye i mørket som i lyset, og forfatterne mener den kan jakte i mørket når det er mange byttedyr. I den mørke delen av døgnet ble den tydelig mer tiltrukket av lukten av bladlusbefengte planter enn av ubefengte, og den gikk mye mer på de befengte plantene. Hunnene spiste mer enn hannene14.

Fra egg til voksen

Dette avsnittet gjelder marihøner generelt. Store norske leksikon skriver at larvene gjerne spiser hverandre like etter klekkingen9. Larven har vanligvis fire stadier3. Rett før forpuppingen søker larven ly og fester seg med bakkroppen, for eksempel på et blad eller en stengel. Puppene kan være alt fra oransje til sorte, etter art og temperatur, og for et utrent øye kan de minne om en fuglelort7.

NIBIO setter opp et regneeksempel: 200 larver etter ett marihønepar kan til sammen ta minst 80 000 bladlus på én sommer3. Store norske leksikon skriver at voksne marihøner som regel dør før det er gått et år, og at de ikke endrer utseende som voksne9.

Hva spiser sjuprikket marihøne?

Bladlus er hovedføden. I tillegg tar sjuprikket marihøne små larver av biller og sommerfugler, trips, mellus og nymfer av sikader og sugere. Kostholdet er allsidig1. Hos marihøner generelt jakter særlig larvene aktivt, og de voksne tar også pollen og nektar. Marihøner som gruppe er generalister: bladlus og bartrelus foretrekkes, men når det er lite av dem, kan de også ta egg og larver av flere insektgrupper, og midd7. Ikke alle marihøner er rovdyr: noen spiser planter og sopp3.

Slik jakter marihøner. Marihøner fanger lusa med kjevene og suger i seg innmaten, mens voksne og store larver ofte spiser hele lusa. Oppdager de lus eller spor etter dem, går de saktere og leter grundigere i nærheten. Blader der de ikke fant lus, merker de med et duftspor. I laboratoriet observerte NIBIO også en marihøne som trakk seg unna en maur som beskyttet lus, men tok en lus da mauren en liten stund ikke passet på3.

I en studie fra sukkerbetefelt, publisert i 2025, analyserte forskerne tarminnholdet hos sjuprikket marihøne, billen Cantharis lateralis og larver av gulløyearten Chrysoperla carnea. Forfatterne anslo at de to første, som begge er generalister, til sammen sto for 93 prosent av den samlede predasjonen fra de tre artene på bladlusarten Aphis fabae15.

Marihøna i hagen og på åkeren

NIBIO kaller marihøna en svært nyttig hjelper mot bladlus i hagen, og både voksne og larver spiser skadedyr3,4. Staverløkk sier at marihøna egentlig er et glupsk rovdyr, og at den først og fremst er et nyttedyr fordi den spiser bladlus5.

Utsetting. Sjuprikket og toprikket marihøne var ikke godkjent for salg eller bruk som nyttedyr i Norge, skrev NIBIO 15. juli 2018. I flere europeiske land selges de som nyttedyrpreparater. Hovedgrunnen var at dyrene i preparatene har utenlandsk opprinnelse, og at risikoen for norsk natur ved utsetting er usikker3. NIBIOs tabell over makroorganismer som er godkjent mot skadedyr i Norge, har 26 arter per mai 2026. Marihøna Cryptolaemus montrouzieri, godkjent mot ullskjoldlus, er den eneste marihøna i tabellen. Verken sjuprikket eller toprikket marihøne står der16. I 2018 foreslo NIBIO-forsker Nina Svae Johansen at man i hagen kan hente marihøner fra nærmiljøet og sette dem ut på planter med lus. Larvene er mest effektive fordi de ikke så lett stikker av3.

Gi dem et sted å være. NIBIO skrev i 2020 at det kan være lurt å lage insekthotell for å lokke nyttige insekter som marihøner til hagen. Johansen sa at et godt hotell kanskje øker overlevelsen gjennom vinteren17. I jordbruket gir artsrik kantvegetasjon med blomstring hele sesongen nytteinsektene mat, skjulesteder og overvintringsplasser, mener NIBIO16. Plantevernmidler kan ramme mange insekter i nærheten, også nyttedyr som marihøner, skrev NIBIO i 20244. NIBIO skriver at luktstoffer som skal lokke marihøner og andre nytteinsekter til åkeren, er på forskningsstadiet16.

Varselfarger, gult sekret og å spille død

Fargene gjør marihøner lette å få øye på, men er også en advarsel til rovdyr3. En studie fra 2015 av flere marihønearter fant at kontrasten mellom fargene og bakgrunnen kunne forutsi hvor giftige dyrene var, og forfatterne tolker fargene som ærlige varselsignaler. I feltforsøk med modeller ble de som stakk minst ut, angrepet oftest18.

Marihøner kan spille døde ved å trekke bein og antenner inn mot kroppen, og døde byttedyr vekker sjelden interesse hos rovdyr3,9. NIBIO-forsker Nina Svae Johansen forklarer hvorfor mange rovdyr lar marihøner være: Når en marihøne føler seg truet, gir den fra seg en gulbrun og svakt giftig væske med vond lukt og bitter smak3. Væsken kan presses ut fra leddene i beina, og ifølge Plantevernleksikonet har mange av fiendene lært å unngå marihøner7,9.

Eggene er derimot lite beskyttet. Både rovdyr og snyltevepser kan drepe dem, og én snylteveps angriper også voksne marihøner3.

Harlekinmarihøna og de stedegne marihønene

Harlekinmarihøna er en fremmed art som Fremmedartslista 2023 plasserer i kategorien svært høy risiko (SE). Arten er etablert i Norge. Den fortrenger potensielt flere av våre stedegne marihøner, og den konkurrerer trolig med alle hjemmehørende marihøner. Når bladlusene er borte, tar den også andre insekter, blant annet andre marihønelarver11.

Artsdatabanken skrev i 2021 at arten ble funnet her første gang i 2006, og at den siden har blitt svært vanlig enkelte steder på Østlandet, mest i byer12. Fremmedartslista skriver samtidig at det så langt ikke er sett store utbrudd her, slik det er gjort ellers i Europa. Samme liste oppgir at man i juli 2008 registrerte en etablert bestand i Oslo. Samme år ble det funnet 2 000 til 3 000 marihøner på importerte trevarer i Møre og Romsdal. Listen venter at arten trolig slår seg varig ned over store deler av det sørnorske lavlandet11.

Høsten 2015 sanket NIBIO rundt 70 voksne marihøner fra lind i Oslo. Bare to av dem tilhørte de kjente norske artene19.

Sjuprikket marihøne var den nest vanligste arten i en feltstudie i East Anglia i England (2006⁠–⁠2016), etter harlekinmarihøna, som samlet over de elleve årene var over tre ganger så tallrik. Blant de stedegne artene gikk bare voksne toprikkete marihøner og larver av Adalia-arter tydelig tilbake der20. I et laboratorieforsøk fra 2025 økte predasjonen mellom sjuprikket og harlekinmarihøne på hverandres egg med temperaturen fra 15 til 35 grader21.

Toprikket marihøne er arten som har gått tilbake i flere av studiene. I Belgia og Storbritannia var nedgangen 30 og 44 prosent over fem år etter at harlekinmarihøna kom, ifølge en studie fra 201222. I overvåking i det nordvestlige Sveits (2006⁠–⁠2017) hadde arten, som i 2006⁠–⁠2009 var den tallrikeste stedegne marihøna på løvtrær, nesten forsvunnet etter 201023.

For stedegne arter under ett varierer bildet mellom studiene. Studien fra 2012 fant tydelig tilbakegang hos fem av åtte vanlige og tidligere utbredte arter i Belgia og sju av åtte i Storbritannia etter at harlekinmarihøna kom22. I Sveits så andre stedegne arter så langt ikke ut til å gå markant tilbake, og det samlede antallet bladlusspisende marihøner sank heller ikke23. Forfatterne av 2012-studien mener harlekinmarihøna trolig fortrenger stedegne marihøner med stor nisjeoverlapp, gjennom predasjon og konkurranse22.

Navn og myter: Maria, prikker og alder

Ifølge en gammel myte er marihøna oppkalt etter jomfru Maria: det røde skulle minne om kappen hennes, og flekkene sto for hennes sju gleder og sorger5. NIBIO antar at navnet har sitt opphav i den røde, syvprikkede marihøna. Andre navn er «gullhøne», «gullsmed» og «Maria fly-fly»3.

Mange tror at prikkene viser hvor gammel marihøna er, men det stemmer ikke3,5,9. Marihønas flukt varsler heller ikke godvær, sier Staverløkk5.

Status

Rødlista. Artsdatabanken vurderte sjuprikket marihøne som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Ekspertkomité for Biller gjorde vurderingen, og den ble publisert 24. november 2021. Arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting6.

Mer å lese. NINA ga i 2025 ut faktaboka «Marihøner i Norge» av Arnstein Staverløkk og Frode Ødegaard5.