Pukkellakshann og flere andre laks under vann i en grunn elv. Mørk, buklete rygg med pukkel, krokete kjeve og store, ovale svarte flekker på halefinnen.

Laksefisker · Fremmed stillehavslaks som kommer annethvert år

Pukkellaks

Oncorhynchus gorbuscha(Walbaum, 1792)

Foto: Sean Vanderluit CC BY 4.0 iNaturalist Fotografert i Canada

Nå, uke 42

Hopp over innledningen og kildehenvisningene

Pukkellaks er en stillehavslaks som ikke hører hjemme i Norge. Fremmedartslista 2023 plasserer den i den høyeste risikokategorien, svært høy risiko1. Fisken stammer fra russiske utsettinger, og siden 2017 har store mengder gått opp i norske elver annethvert år, mest i Finnmark og Troms1–3. Får du en på kroken, ber Miljødirektoratet deg avlive den og rapportere fangsten, ikke slippe den ut igjen4.

Hurtigfakta

  • Vekt ifølge HI

     

    Rundt1,5kg1,7,12

    Fremmedartslista: omtrent 2 kg i snitt for kjønnsmodne fisk i elv, fra under 1 til omtrent 4 kg1.

  • Lengde, opptil

     

    75cm12

  • Levetid

     

    2år1,7

  • Gyting i Norge

     

    August1

  • Egg per hunn

     

    1 200⁠–⁠1 900egg8

Kilder: Artsdatabanken: Fremmedartslista 2023, HI: temaside pukkellaks, VKM: risikovurdering 2020, SNL: pukkellaks.

Artspass

Illustrasjon av en pukkellaks sett fra siden, olivengrønn rygg, rosa side og lys buk, med store svarte, ovale flekker over hele halefinnen.
Navn
Pukkellaks
Latinsk navn
Oncorhynchus gorbuscha (Walbaum, 1792)
Nynorsk
pukkellaks
Engelsk
pink salmon
Fremmedartslista 2023
SESvært høy risiko
Rødlista 2021
NAIkke egnet
Funn 2000–2025
311 analysert
Utbredelse
Funn i 14 fylker

Portrett: Illustrasjon: Timothy Knepp / U.S. Fish and Wildlife Service offentlig eiendom Wikimedia Commons

Kilder: Artsnavnebasen, Rødlista 2021, GBIF. Analysert betyr funn med presis posisjon fra 2000–2025; i alt finnes 362 pukkellaksfunn med åpen lisens, med og uten koordinater (GBIFs søketall; kartet bygger på funnene med koordinater).

Fremmed art i Norge: svært høy risiko i Fremmedartslista

Vurderingen ble publisert 11. august 2023 og gjelder Fastlands-Norge med havområder. Svalbard med havområder har en egen omtale i Fremmedartslista. Arten regnes som etablert. Kategorien bygger på stort invasjonspotensial, med en forventet levetid i Norge på minst 650 år og en spredning på minst 500 meter i året. Den økologiske effekten er vurdert som middels, fordi arten kan overføre parasitter og smittestoffer til stedegne arter1. I Rødlista 2021 har pukkellaks kategorien «ikke egnet» (NA), fordi arten er fremmed og vurdert til å formere seg selv5.

Fra Kolahalvøya til norske elver: slik kom pukkellaksen

Pukkellaksen hører hjemme i Stillehavet og de nordlige havene rundt det1. Fra 1956 til 1979 ble mer enn 220 millioner egg fra Sakhalin fraktet til Nordvest-Russland, og yngelen ble satt ut i elver til Kvitsjøen og Barentshavet6. Fremmedartslista skriver at pukkellaks i 1960 dukket opp i elver langs kysten, og at det var mange av den i Finnmark og Nord-Troms1.

HI forteller at russerne tok til å sette ut en hardfør og mer nordlig variant på 1980-tallet, og at det er den som har spredt seg til norske farvann og elver7. Etter 2001 stammer all pukkellaks i Nordøst-Atlanteren og Barentshavet ifølge VKM fra formering i det fri8.

Er arten etablert i Norge? Fremmedartslista svarer med to forbehold. Arten ser ut til å formere seg selv i mange elver i Finnmark, men det mangler undersøkelser av hvor mye norskfødt yngel betyr for innsiget av voksen fisk. Naturlig rekruttering er påvist i elver fra Finnmark til Vestland, men det mangler genetisk bekreftelse på at fisk født her vender tilbake og holder bestanden oppe1. Sandlund og kolleger kalte det i 2019 uventet at selvformerende bestander bare ser ut til å ha slått rot i noen elver lengst nord, så mange gytefisk som stadig kommer9.

Hvorfor kommer det så mange? NINA skriver at den eksakte årsaken ikke er kjent. Analyser peker på varmere hav i nord som en trolig viktig faktor3. Fremmedartslista skriver at tilbakevandringen til elvene i Barentsregionen henger positivt sammen med havoverflatens temperatur i mai og juni året fisken gikk til sjøs1.

Kjennetegn: svart tunge, flekker på halen og en pukkel hos hannen

Se på halen. De mørke flekkene på halefinnen er ifølge Miljødirektoratet det viktigste kjennetegnet4. Tunga er svart7,10,11. Fiskeridirektoratet nevner også det kraftig røde kjøttet10. NINA beskriver fisken med hvit underside, grågrønne sider og små skjell, og med relativt store, ovale og svarte flekker på rygg, sider og hale3. I elva er fargen olivengrønn med et svakt rosa preg, mens fisken i havet er sølvblank12.

Pukkelen gir arten navnet. Hannen får en kraftig forhøyning på fremre del av ryggen i gytetiden, kjevene forlenges, og overkjeven får en markert krok1. Hannene bruker pukkelen og kjevene både i slåsskamper med andre hanner om hunnene og i oppvisningen overfor dem12.

Pukkellaks eller laks?

Uten forkunnskaper kan det være vanskelig å skille pukkellaks fra villaks, ifølge Miljødirektoratet4. I sjøen kan pukkellaksen minne om atlantisk laks eller sjørøye, men HI nevner prikkemønsteret på halen og den svarte tunga som trekk som skiller den fra laks7.

Kjennetegn

Hel, sølvblank pukkellaks ligger på blæretang. Slank kropp, små skjell, mørk rygg og halefinne med store svarte flekker.
Pukkellaks (fanget). Troms, juni 2025.Foto: Jan Ole Olsen CC BY 4.0
Død pukkellakshann ligger på gress ved en elv. Kroppen er mørk og gul, med tydelig pukkel bak hodet.
Pukkellaks, hann i gytedrakt (død). Finnmark, august 2025.Foto: Jon Arne Wilhelmsen CC BY 4.0

Forveksling

Sammenlign pukkellaks, laks og ørret

Her er gytetidene kildene oppgir for pukkellaks, laks og ørret.

Pukkellaks sammenlignet med laks og ørret
Mange laks står tett over steinbunn i klart elvevann, med mørke rygger og lyse sider.
Denne sidenPukkellaksOncorhynchus gorbuscha
To store laks svømmer under vann forbi et vindu i en laksetrapp, med luftbobler i det grønnlige vannet.
LaksSalmo salar
Fanget ørret ligger på en lavkledd stein og viser røde og svarte prikker med lys ring langs hele siden og en lys finnekant.
ØrretSalmo trutta
GytetidPukkellaksen gyter hovedsakelig i august, laksen vanligvis i oktober–november og ørret oftest i september–oktober.1,18,19
Rødlista 2021PukkellaksNA ikke egnet37LaksNT nær truet37ØrretLC livskraftig37
Se etterPukkellaksMørke flekker på halefinnen, svart tunge og små skjell.3,10LaksAtlantisk laks gyter vanligvis i oktober–november, og dermed senere enn pukkellaksen.18ØrretØrret som vandrer til havs, blir sølvglinsende og kalles sjøørret. Den gyter oftest i september–oktober.19

Foto: pukkellaks Perry Gunnar Larsen (CC BY 4.0) · laks Jarle Vines (CC BY 3.0) · ørret Håkon Larsen (CC BY 4.0).

Kilder: Artsdatabanken: Fremmedartslista 2023, NINA: temaside pukkellaks, Fiskeridirektoratet: pukkellaks, SNL: laks, SNL: ørret, Rødlista.

Hvor stor er en pukkellaks?

Det kommer an på hvor i landet fisken går opp. HI melder at fisk fra nord har vært større enn fisk fra sør, trolig fordi næringstilgangen er bedre. I 2021 var den i snitt omtrent ett kilo på Sørlandet og over 1,5 kilo i Nord-Norge7. Pukkellaksen er den minste av stillehavslaksene og blir bare to år gammel1,7.

Hvor i Norge finnes pukkellaksen?

Det fanges pukkellaks i elver langs hele norskekysten, helt ned til svenskegrensen1. Likevel er det mest fisk i nord, og NINA kaller Troms og Finnmark fylkene der arten er mest tallrik1,3.

NINAs tall for 2025 fordeler seg slik: 220 993 pukkellaks registrert i elvene i Finnmark, 88 297 i Troms, 3 286 i Nordland og 509 fra Trøndelag til Østfold. I 239 elver ble det fanget eller observert fisk. I Finnmark var tallene 140 256 i elvene fra Varangerhalvøya til Nordkapp, 48 149 rundt Varangerfjorden og 32 588 i Vest-Finnmark. Sammenlignet med 2023 ser NINA en forskyvning mot sør og vest: Øst-Finnmark sto for en mindre del av registreringene, og områdene lenger sør og vest for en større. NINA tar forbehold om at ulike redskaper og ulik innsats de to årene gjør det uklart hvor stor del av endringen i elvefangsten som speiler et reelt endret innsig. Likevel regner NINA det som hevet over tvil at innsiget til Øst-Finnmark gikk betydelig ned og innsiget til Troms betydelig opp. Nordland lå fortsatt lavt sammenlignet med lenger nord13.

I GBIF er det 62 funn med åpen lisens fra Finnmark, 60 fra Nordland, 50 fra Vestland og 40 fra Troms (2000⁠–⁠2025). De viser hvor folk har registrert pukkellaks, ikke hvor mange det finnes. Det største datasettet i nedlastingen er NINAs «Pukkellaks i Norge 2017» med 252 funn, så kart og fylketall viser også hvor det datasettet samlet inn funn14.

Hvor og når i Norge

Funn av pukkellaks i 14 fylker

Flest funn er gjort i Finnmark, Nordland og Vestland. Kartet viser hvor pukkellaks er registrert, mest gjennom forskning og overvåking, ikke hvor arten holder til eller gyter.

311analyserte funn med åpen lisens, 2000–2025

Fylkeskart. Tallene for hvert fylke står i tabellen under.

Når på året · hele Norge

Det er for få funn til å si når på året pukkellaksen oftest blir sett.

Kartet viser andelen av alle funn i hvert fylke. Fylkeskortet og tabellen har tallene.

Andel av alle funn i Norge, 2000–2025

  • Ingen funn
  • under 2 %
  • 2–4,9 %
  • 5–9,9 %
  • 10–19,9 %
  • 20 % og mer

Stolpene viser antall fylker i hver klasse.

Hele Norge · velg et fylke i kartet

Norge

Funn 2000–2025
311
Flest sett
for få funn
Alle fylker i tabellen

«Pukkellaks i Norge 2017» står for 80,7 % av alle analyserte funn. Kartet og fylketallene og sesongkurven viser derfor også hvor dette datasettet har samlet inn funn, ikke bare hvor pukkellaks finnes.

Kilder: GBIF, Kartverket.

Fylke for fylke

«Funn» er registrerte funn med åpen lisens fra GBIF, 2000–2025. For få funn per fylke til å vise når de fleste er sett.

Pukkellaks per fylke: registrerte funn med åpen lisens 2000–2025.
FylkeFunn 2000–25Andel av alle funn
Finnmark6219,9 %
Nordland6019,3 %
Vestland5016,1 %
Troms4012,9 %
Møre og Romsdal309,6 %
Trøndelag289,0 %
Rogaland216,8 %
Agder61,9 %
Vestfold41,3 %
Akershus31,0 %
Oslo20,6 %
Buskerud20,6 %
Telemark20,6 %
Østfold10,3 %
Innlandet00,0 %

Svalbard: foreløpig ikke påvist avkom

Akvaplan-niva konkluderer i en kunnskapsstatus fra 2024 at pukkellaks finnes over hele Svalbard. Fisken går opp i mange vassdrag og gyter, men avkom er foreløpig ikke påvist15. Forskere fant verken egg eller yngel i fem elver rundt Isfjorden i 2024. De fleste elvene fryser til bunns eller tørker ut om vinteren, og forholdene er trolig ikke gode nok for at egg kan overleve. Genanalyser av 24 voksne fisk fra 2023 viste størst slektskap med fisk fra Varangerfjord-området, og forfatterne konkluderer at pukkellaksen på Svalbard foreløpig holdes oppe av fisk som stadig kommer fra fastlandet, og ikke er en selvbærende bestand16.

I Fremmedartslista 2023 er pukkellaksen på Svalbard med kystsone vurdert til høy risiko (HI)17.

Pukkellaksåret: oppgang om sommeren, gyting i august

Oppgang. Fangstene i elvene i 2025 pågikk fra uke 20 til uke 4013.

Gyting. Gytingen skjer mest i august og vanligvis også tidlig i september, på grus og mindre stein og gjerne nederst i elva1. NINA skriver at den ofte gyter der laks og ørret gyter, men litt tidligere3. Laksen gyter vanligvis i oktober og november, ørret oftest i september og oktober18,19. Eggene legges i gytegroper som hunnen graver, fordelt på flere omganger. En hunn legger 1 200⁠–⁠1 900 egg, avhengig av størrelsen8,12. Både hunner og hanner dør kort tid etter1.

Yngel. Yngelen ligger i grusen til plommesekken er tom, og kommer ut som en 30⁠–⁠40 millimeter lang, blank fisk som vandrer ut i sjøen1. Den tåler saltvann med en gang og gjennomgår ingen tydelig smoltifisering. For arten generelt peker Store norske leksikon på at yngelen går rett til havs som én grunn til at den blir tallrik, mens laksefisk med oppvekst i ferskvann får et tak for antallet fra plass og mat i elva12.

To år, to bestander. I Norge gyter flest fisk i oddetallsår, mens en mindre bestand gyter i partallsår. De to linjene holdes adskilt, fordi avkommet følger foreldrenes år11. Livssyklusen er toårig: fisken tilbringer neste år i havet og kommer tilbake i sin andre sommer3. HI mener oddetallsfisken kan være genetisk mer robust, eller at den har fått tilfeldig hjelp av forholdene i sjøen7. Store norske leksikon skriver at det ikke er forstått hvorfor én linje er så mye større enn den andre i de fleste elver12.

Hvor mange pukkellaks kommer? NINAs tall år for år

Hvert år står for seg her, med kildens egne tall og egen metode.

2025. NINAs rapport for 2025 oppgir 324 446 pukkellaks i elver og kystfarvann i Norge: 313 085 i elv (fanget eller observert) og 11 361 fanget i sjøen. Av fisken i elv kom 164 586 fra rettet uttaksfiske og 13 587 fra sportsfisket. Ytterligere 134 801 var bare registrert på drivtellinger eller med kamera og sonar, og ble dermed ikke tatt ut. I sjøen ble det fanget lite pukkellaks i Finnmark, hovedsakelig fordi kilenotfisket var sterkt begrenset, ifølge NINA. NINA anslår at omtrent 135 000 fisk trolig unnslapp fangst og fikk gytt13.

2023. NINA kaller 2023 den største invasjonen som er registrert siden arten først kom til Norge13. I en nyhetssak i desember 2024 oppga NINA at 97 prosent av fisken i elvene var registrert i Finnmark, og at mer enn 180 000 fisk var fanget eller observert i Tanavassdraget. Samme nyhetssak deler 2023 etter registreringsmåte: rettet uttaksfiske i elv ga 250 083 fisk, sportsfisket i elv 18 554 og sjølaksefisket 98 027, og 212 826 ble bare registrert på drivtellinger eller med kamera og sonar20.

2021. NINAs rapport for 2021 kommer til 208 000 registrerte pukkellaks, fanget og observert i elver og kystfarvann i Norge. I 2021 var fangsten størst i Øst-Finnmark, mens elvene fra Nordland og sørover hadde få fisk21.

2019. NINAs rapport for 2021 oppgir 25 000 registrerte pukkellaks i 201921.

2017. Ifølge NINAs rapport for 2017 ble 6 390 pukkellaks registrert fanget. I tillegg ble nær 5 000 fisk registrert ved drivtellinger eller kameraer i 61 elver22.

Hva spiser pukkellaksen?

I havet spiser pukkellaksen fiskelarver, tanglopper og krill. Nord for 67,5°N var tanglopper, sild og sei viktigere, og sør for den bredden krill og mesopelagisk fisk. Diaz Pauli og kolleger fant at den spiste i havet om vinteren og våren og langs kysten like før oppgangen, men ikke etter at den var kommet inn i elvene23. HI fant at fisken bruker hele Norskehavet som beiteområde7. Skjellanalyser tyder på at sensommer og tidlig høst var en viktig vekstperiode: veksten da forklarte 27 prosent av variasjonen i lengde ved gyting, mot 6 prosent for de første ukene i havet24. Forskerne i HI er ikke urolige for at pukkellaksen skal konkurrere om maten i havet. HI skriver samtidig at pukkellaksen i lokale kyst- og fjordøkosystemer kan tenkes å påvirke for eksempel sjøørret gjennom konkurranse, i alle fall hvis bestanden fortsetter å vokse7.

I Teno ble det ikke funnet tegn til matinntak hos yngelen på gyteplassene i april og tidlig i mai. Magefyllingen økte markant i elvemunningen i mai og juni, med fjærmygg- og døgnfluelarver som viktigste byttedyr25. Noen større ungfisk av laks og ørret hadde spist pukkellaksyngel26.

I stim hele livet, aggressiv på gyteplassen

Pukkellaksen går i stim hele livet. Fremmedartslista skriver at den vender mindre presist tilbake til fødeelven enn atlantisk laks, og at det i Norge ble observert stor egenspredning i 2017, 2019 og 20211. I elva er pukkellaksen ikke fredelig: VKM skriver at den forsvarer gyteplassene aggressivt før, under og noen dager etter gytingen8. Ofte er det flere hanner som befrukter de samme eggene, og hannene konkurrerer seg imellom12. NINA skriver at den står tettest nederst i elvene, men at den i mange av elvene våre har vist seg å kunne gå flere mil opp3. I Tana kan den gå flere hundre kilometer opp i vassdraget, skriver Fremmedartslista1.

Hva betyr pukkellaksen for villaksen?

Virkningene henger sammen med hvor mange pukkellaks det er. Få fisk kan ha liten betydning, mens mange kan gi alvorlige følger i alle leveområder og livsstadier, ifølge VKM8. Fremmedartslista skriver at effekten synes å være liten når det er få fisk, men at negative samspill er å vente ved stor oppgang1. Miljødirektoratet sier at bekymringen gjelder særlig villaksen, som er i fare for å bli utryddet. Miljødirektoratets pukkellaks-side (lest 10. oktober 2026), som omtaler sommeren 2025, sier at fisket i Tana de siste seks årene har vært stengt, og at de lokale laksebestandene er så reduserte at de regnes som sårbare27.

HI peker på at pukkellaksen først og fremst kan fortrenge laksen i kampen om gyteplass7. Fremmedartslista vurderer konkurransen om plass med laks, ørret og røye som moderat i styrke, og laks står som nær truet (NT) i Rødlista 20211.

Fremmedartslista nevner VHS og BKD blant sykdommene pukkellaksen kan bidra til å spre, men det er usikkert hvor mye den faktisk gir flere infeksjoner hos villaks1. Veterinærinstituttet undersøkte 184 pukkellaks fra seks elver i Finnmark i 2023, og i prøver fra 161 av dem ble fem utvalgte smittestoffer ikke påvist ved PCR28. I Stillehavet har store mengder pukkellaks redusert veksten og overlevelsen hos andre laksearter, men mengdene der er mye større enn det som til nå er sett i Atlanterhavet3.

Når pukkellaksen dør: ørn, rev og ørret

Gytingen tærer hardt på fisken: først brukes fettreservene opp, så brytes musklene ned. Immunforsvaret fungerer dårlig, og soppangrep på fisken er ofte kraftige. Store norske leksikon skriver at store mengder råtnende fisk kan påvirke vannkvaliteten og andre arter om høsten12. NINA peker på at for mye næring fra den døde fisken kan bli et forurensningsproblem. Næringen kan også påvirke veksten til laksungene, men utslaget for lakseproduksjonen i elva er uforutsigbart og kan gå begge veier3.

Hvem spiser fisken? Ved en elv i Nord-Norge var det mye flere havørn i 2021, da pukkellaks gytte der, enn i 2022, da ingen gytte. Bonde og Stien foreslår at havørn er hovedarten som flytter fisk fra elva til elvekanten, og at rødrev og ravn fører kadavrene videre ut i økosystemet på land29. Ved åte i en annen elv fjernet rødrevene mest30. Ungfisk av laks og ørret spiser også av pukkellaksen: i Vesterelva hadde noen nylig spist store mengder pukkellaksegg, selv om eggspisingen var liten på bestandsnivå. Noen av dem hadde i tillegg isotopverdier som tyder på at kosten over lengre tid var tilført marine næringsstoffer og energi fra pukkellaksegg31.

Fiskefeller og uttak: slik bekjemper myndighetene pukkellaksen

Det viktigste tiltaket er ifølge Miljødirektoratet fiskefeller nær elvemunningen: pukkellaksen fanges og sorteres ut, mens vill laksefisk svømmer videre og gyter27.

2023. NINAs nyhetssak fra desember 2024 oppsummerer året slik: rettet uttaksfiske i 96 elver, og fiskefelle i 51 av dem. Fellene sto i to elver i Nordland, 11 i Troms og 38 i Finnmark. Nøkkelfaktorer for effektive feller er ifølge NINA at de står oppe tidlig nok og til sent i sesongen. Hovedårsaken til at fisk slapp forbi var ifølge NINA ledegjerder som falt sammen i høyt vann, og åpninger mellom gjerdet og elvebunnen. I Tana viste sonartellingene ved Polmak at rundt 170 000 pukkellaks kom seg opp i vassdraget. I fellene døde 99 av 33 393 stedegne laksefisk, men NINA skriver at tallet kan være for lavt fordi skadde fisk kan dø etter at de er sluppet forbi20. Myndighetene har gjort klart at uttaket ikke skal skje for enhver pris, fordi mange bestander av stedegen laksefisk er sårbare32.

2025. Miljødirektoratet oppgir at 63 elver hadde statlig finansierte tiltak, og at 53 av dem hadde fiskefeller. Evalueringen av tiltakene i 2025 viser lav dødelighet hos stedegen fisk i fellene, skriver Miljødirektoratet. I 2023 var fellene finansiert fra Øst-Finnmark til Hammerfest, og i 2025 gikk innsatsen lenger vest i Vest-Finnmark og sørover til Gratangen i Troms. Tre av fellene testet i 2025 løsninger for å sortere pukkellaks automatisk fra laks og annen fisk. Forsøket brukte sluser, kunstig intelligens og bildegjenkjenning27.

Organisering. Miljødirektoratet er oppdragsgiver, gjennomfører den nasjonale handlingsplanen og leder kompetansegruppen for tiltak. Statsforvalteren overvåker gytefisk og yngel, gir tillatelser til uttak og har kontrakter med foreningene som driver fellene27.

Får du pukkellaks på kroken? Dette sier myndighetene

Plikten til å rapportere gjelder all fangst av laks, sjøørret, sjørøye, oppdrettslaks og pukkellaks, også fisk som settes ut igjen, minner Miljødirektoratet om4. Per 10. oktober 2026 beskriver direktoratet rapporteringen slik: Fangst i sjøen rapporterer du på nettsiden for stangfiske i sjøen. Fangst i elv rapporterer du til rettighetshaveren i elva, og den blir registrert i en nasjonal base hos statsforvalteren. Ser du mange pukkellaks samlet på ett sted, kan du melde skriftlig fra til statsforvalteren i regionen eller til NINA, eller ringe Statens naturoppsyn på 73 58 95 0027.

I vassdrag er det åpnet for pukkellaks der det er åpnet for laks, sjøørret eller sjørøye. Miljødirektoratet har fastsatt forskriften, og den gjelder ikke Tanavassdraget, Neidenelva, Grense Jakobselv, Pasvikelva og Enningdalselva33. I Tanavassdragets nedre norske del skal pukkellaks som fanges, ikke gjenutsettes34.

I sjøen kan du ifølge Fiskeridirektoratet fiske pukkellaks med stang eller snøre. Stang og snøre er hovedregelen i vassdrag også, men bare mens det er åpnet for anadrom laksefisk10. Du må betale fiskeravgift og kjøpe lokalt fiskekort i lakseførende vassdrag, og vil du fiske utenfor ordinær fisketid, trenger du løyve fra Statsforvalteren4.

Mattilsynet svarer at du kan gi bort fisk du har fisket. Hvis du gir bort eller selger foredlet fisk, for eksempel røykelaks, må du være registrert hos Mattilsynet. En privatperson kan selge pukkellaks til fiskemottak. Leveransen må være avtalt med fiskekjøperen før fisket starter, og du må på forhånd være registrert hos Norges Råfisklag11. NINA ber fiskere ta skjellprøve av pukkellaksen de fanger3.

Har du sett pukkellaksen?

Funn rapporteres i Artsobservasjoner, som eies og drives av Artsdatabanken og brukes i forvaltning og forskning. Du trenger en brukerkonto der, og funn kan ikke rapporteres anonymt. Ser du mange pukkellaks på ett sted, ber Miljødirektoratet om at du melder fra til statsforvalteren i din region, til NINA på pukkellaks@nina.no eller til Statens naturoppsyn på 73 58 95 00.

Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør ·

Sist oppdatert . Påstandene i teksten er sjekket mot kildene under av en egen kontrollør. Fant du en feil? Si fra.

NINAs tall for oddetallsårene gjelder registrert fanget og observert fisk.

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert pukkellaks, ikke hvor mange det finnes. Et datasett fra NINA for 2017 står for de fleste funnene.

Kilder

  1. Artsdatabanken (2023). Fremmedartslista 2023: vurdering av pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha). lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten

  2. Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2026). Fortsatt store mengder pukkellaks. nina.no/aktuelt/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse»↩ Tilbake til teksten

  3. Norsk institutt for naturforskning (NINA). Pukkellaks (temaside). nina.no/var-forskning/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse»↩ Tilbake til teksten

  4. Miljødirektoratet (environmentagency.no er det engelske domenet) (2025). Kva gjer du om du får ein pukkellaks på kroken?. miljodirektoratet.no/aktuelt/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY)↩ Tilbake til teksten

  5. Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha), Norge. lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten

  6. Mo Tor A., Thorstad Eva B., Sandlund Odd T., Berntsen Henrik H., m.fl. (2018). The pink salmon invasion: a Norwegian perspective. Journal of Fish Biology 93: 5-7. doi.org/10.1111/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  7. Lorentzen, Erlend A. (2025). Tema: Pukkellaks. Havforskningsinstituttet (HI). hi.no/hi/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten

  8. Hindar, Kjetil; Hole, Lars Robert; Kausrud, Kyrre; Malmstrøm, Martin; m.fl. (2020). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity and aquaculture from pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha). VKM Report 2020:01. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). vkm.no/download/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (offentlig rapport)↩ Tilbake til teksten

  9. Sandlund Odd Terje, Berntsen Henrik Hårdensson, Fiske Peder, Kuusela Jorma, m.fl. (2019). Pink salmon in Norway: the reluctant invader. Biological Invasions 21: 1033-1054. doi.org/10.1007/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  10. Fiskeridirektoratet. Pukkellaks (fritidsfiske). fiskeridir.no/fritidsfiske/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis)↩ Tilbake til teksten

  11. Mattilsynet (2025). Spørsmål og svar om pukkellaks. mattilsynet.no/dyr/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt↩ Tilbake til teksten

  12. Leif Asbjørn Vøllestad, Jo Halvard Halleraker (2026). pukkellaks. Store norske leksikon. snl.no/pukkellaks (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk↩ Tilbake til teksten

  13. Berntsen, Henrik H.; Havn, Torgeir Børresen (2026). Pukkellaks i Norge 2025. NINA Rapport 2762 (sammendrag i NVA). Norsk institutt for naturforskning (NINA). hdl.handle.net/11250/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse»↩ Tilbake til teksten

  14. GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download; utvalg: Oncorhynchus gorbuscha i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. doi.org/10.15468/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt)↩ Tilbake til teksten

  15. Christensen, Guttorm; Henriksen, Eirik Haugstvedt; Jensen, Jenny Lovisa Alexandra; Isaksen, Oddmund; m.fl. (2024). Kunnskapsstatus om pukkellaks på Svalbard (Akvaplan-niva-rapport 64169.01, sammendrag i NVA). Akvaplan-niva AS. nva.sikt.no/registration/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (offentlig rapport)↩ Tilbake til teksten

  16. Henriksen Eirik Haugstvedt, Maduna Simo Njabulo, Hagen Snorre B., Christensen Guttorm N. (2026). Genomic evidence of mainland-driven invasion without local establishment of pink salmon in Svalbard, Norway. Scientific Reports. doi.org/10.1038/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  17. Artsdatabanken (2023). Fremmedartslista 2023: vurdering av pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha) for Svalbard med kystsone. lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten

  18. Store norske leksikon (2005-2007), Leif Asbjørn Vøllestad, Jo Halvard Halleraker (2026). laks. Store norske leksikon. snl.no/laks (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk↩ Tilbake til teksten

  19. Store norske leksikon (2005-2007), Per Pethon, Ole Kirkemo, Leif Asbjørn Vøllestad (2026). ørret. Store norske leksikon. snl.no/ørret (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk↩ Tilbake til teksten

  20. Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2024). Nytt rekordår for pukkellaks i 2023. nina.no/aktuelt/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse»↩ Tilbake til teksten

  21. Berntsen, Johan Henrik Hårdensson; Sandlund, Odd Terje; Thorstad, Eva Bonsak; m.fl. (2022). Pukkellaks i Norge 2021. NINA Rapport 2160 (sammendrag i NVA). Norsk institutt for naturforskning (NINA). nva.sikt.no/registration/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse»↩ Tilbake til teksten

  22. Berntsen, Johan Henrik Hårdensson; Sandlund, Odd Terje; Ugedal, Ola; Thorstad, Eva Bonsak; m.fl. (2018). Pukkellaks i Norge, 2017. NINA Rapport 1571 (sammendrag i NVA). Norsk institutt for naturforskning (NINA). nva.sikt.no/registration/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse»↩ Tilbake til teksten

  23. Diaz Pauli Beatriz, Berntsen Henrik H, Thorstad Eva B, Homrum Eydna ì, m.fl. (2023). Geographic distribution, abundance, diet, and body size of invasive pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) in the Norwegian and Barents Seas, and in Norwegian rivers. ICES Journal of Marine Science 80: 76-90. doi.org/10.1093/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  24. Paulsen Tora, Sandlund Odd Terje, Østborg Gunnel, Thorstad Eva B., m.fl. (2022). Growth of invasive pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) at sea assessed by scale analysis. Journal of Fish Biology 100: 218-228. doi.org/10.1111/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  25. Erkinaro Jaakko, Orell Panu, Kytökorpi Mikko, Pohjola Jan‐Peter, m.fl. (2024). Active feeding of downstream migrating juvenile pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) revealed in a large Barents Sea river using diet and stable isotope analysis. Journal of Fish Biology 104: 797-806. doi.org/10.1111/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  26. Dunlop Katherine, Eloranta Antti P., Gjelland Karl Øystein, Slåteng Sigurd, m.fl. (2026). The Feeding Ecology of Invasive Pink Salmon Juveniles in Northern Norwegian Rivers and Their Role as Prey to Native Salmonids. Ecology of Freshwater Fish 35: e70047. doi.org/10.1111/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  27. Miljødirektoratet (environmentagency.no er det engelske domenet) (2026). Pukkellaks - fremmed art i norske elver. miljodirektoratet.no/pukkellaks (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY)↩ Tilbake til teksten

  28. Garseth Åse Helen, Furnesvik Lisa, Nielsen Kristoffer Vale, Olsen Anne Berit, m.fl. (2024). Health Monitoring of Invasive Pink Salmon Oncorhynchus gorbuscha in Norway in 2023. Aquaculture, Fish and Fisheries 4: e70020. doi.org/10.1002/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  29. Bonde Bror Mathias, Stien Audun (2024). Ecological implications of the pink salmon invasion in northern Norway—Aggregative responses and terrestrial transfer by white‐tailed eagles. Ecology and Evolution 14: e70001. doi.org/10.1002/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  30. Dunlop Kathy M., Wipfli Mark, Muladal Rune, Wierzbinski Grzegorz (2021). Terrestrial and semi-aquatic scavengers on invasive Pacific pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) carcasses in a riparian ecosystem in northern Norway. Biological Invasions 23: 973-979. doi.org/10.1007/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  31. Dunlop Kathy, Eloranta Antti P., Schoen Erik, Wipfli Mark, m.fl. (2021). Evidence of energy and nutrient transfer from invasive pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) spawners to juvenile Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta) in northern Norway. Ecology of Freshwater Fish 30: 270-283. doi.org/10.1111/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  32. Nasjonal kompetansegruppe for tiltak mot pukkellaks (Miljødirektoratet) (2024). Evaluering av tiltak mot pukkellaks i Norge i 2023. Rapport M-2733|2024. miljodirektoratet.no/publikasjoner/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (offentlig rapport)↩ Tilbake til teksten

  33. Lovdata (2026). Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag (FOR-2021-03-15-798, sist endret FOR-2026-04-13-589). lovdata.no/dokument/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14)↩ Tilbake til teksten

  34. Lovdata (2026). Forskrift om fiske i Tanavassdragets nedre norske del (FOR-2024-05-09-778, sist endret FOR-2026-03-27-538). lovdata.no/dokument/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14)↩ Tilbake til teksten

    Data og kart

    1. Artsdatabanken. Fremmedartslista 2023. lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    2. Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). nortaxa.artsdatabanken.no (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    3. Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    4. GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). gbif.org/occurrence/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 Nedlasting: doi:10.15468/dl.zhwr6c.

    5. GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). api.gbif.org/v1/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    6. Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). ws.geonorge.no/kommuneinfo/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    7. Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). wikidata.org (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0

    Bilder

    Bildene er kontrollert for riktig art før publisering. Funnene i kart og kurver er fra GBIF, filtrert til lisensene CC0 og CC BY 4.0; 9 funn med ikke-kommersiell lisens (CC BY-NC) er holdt utenfor.