Pilfink

Kjennetegn: rødbrun kalott og svart kinnflekk

Se på hodet. Pilfinken har rødbrun isse, hvite kinn med en svart flekk og en hvit halsring2,8. Rygg og underside minner om gråspurvens, men hodet er annerledes1. Hodeprofilen er rundere og ryddigere enn hos gråspurven, og den svarte haka brer seg ikke ned mot brystet9.

Ifølge SNL, Fuglevennen og BirdID ser hann og hunn like ut, og ungfuglene likner de voksne1,8,9. Derimot beskriver BirdLife Finnmark hunnen som «noe mer nøytral» enn hannen10.

Pilfinken hører til spurvefuglene, selv om navnet sier fink1,2. Ifølge BirdLife Finnmark heter den trespurv mange steder i utlandet, fordi den opprinnelig hekket i hule trær, noe gråspurven ikke gjorde10.

Hvor stor er en pilfink?

Pilfinken er litt mindre enn gråspurven1. Lengden ligger rundt 14 centimeter, og vingespennet er 20⁠–⁠22 centimeter2,9,10. Vekten er vanskeligere å svare på, for kildene oppgir ulike tall1,9,11.

Pilfink eller gråspurv? Slik skiller du dem

Det er helst gråspurvhanner som blir tatt for pilfink. Kinnflekken er det viktigste kjennetegnet: pilfinken har en svart flekk på kinnet som gråspurven mangler8. Resten av hodet bekrefter det. Gråspurvhannen har grå isse og skittengrå kinn med en utydelig halsring1,8. Hos pilfinken er issen rødbrun, og kinnene er hvite med flekken12.

Hunnene skiller du på samme måte. Fuglevennens ornitolog svarte i 2011 at kjønnene er like hos pilfink, med brun hette og svart flekk i det hvite kinnet, men ulike hos gråspurv13. Gråspurvhannen har sterkere kontraster og tydeligere tegninger enn hunnen8. Gråspurvhunnen mangler hannens svarte smekke og hodetegninger og er jevnere brun12.

Begge artene holder seg helst blant mennesker, og utenfor hekketiden kan de gå i felles flokker8. Pilfinken er likevel ikke så sterkt knyttet til bebyggelse som gråspurven, og begge kan komme i store antall til fôringsplassen1,8.

Kjennetegn

Lyd: «che-witt» og spurvekvitter

Ifølge BirdID er mye av pilfinkens lyd lik gråspurvens og kan være vanskelig å skille fra den. Lokkelyden «che-witt» høres ofte i flukt, og den andre stavelsen stiger raskt i tonehøyde. Kvitringen er vanligvis hardere, og sangen ligger litt høyere enn hos gråspurv9.

Hvor i Norge finnes pilfinken?

Ifølge rødlista hekker pilfinken vanlig på deler av Østlandet, i Trøndelag og langs kysten til Hordaland. Ellers finnes den spredt og i små tall, helt nord til Varanger3. NOF-rapporten fra 2015 nevner Rogaland sammen med Østlandet og Trøndelag som områdene der den er vanligst, og Fuglevennen oppgir at den hekker i alle fylker2,14. SNL skriver at pilfinken har begynt å hekke i Trøndelag i senere år, og at det er gjort enkelte hekkefunn i Finnmark1. Rødlista og NOF-rapporten regner begge Trøndelag blant de vanlige områdene3,14.

Om vinteren finnes den i alle fylker6. Den trives i parker og tettbebyggelse, men også i jordbrukslandskap og skog i nærheten, og helst der det er en del vegetasjon2,4. På Østlandet er den stedvis mer tallrik enn gråspurven1.

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har sett og meldt pilfink i 2000⁠–⁠2025, ikke hvor den er vanligst. Flest funn kom fra Trøndelag (35 909), Vestfold (28 243) og Rogaland (26 405). Færrest kom fra Troms (1 198), Finnmark (2 525) og Møre og Romsdal (3 262), og alle 15 fylker har funn15.

Nord i landet endrer bildet seg tydelig mellom tiårene. I Nordland var det 8 funn i 2000⁠–⁠2009 og 3 641 i 2016⁠–⁠2025, i Troms 5 mot 1 154 og i Finnmark 13 mot 2 176. Samtidig økte funnene i hele landet fra 21 871 i 2000⁠–⁠2009 til 143 989 i 2016⁠–⁠2025. Antallet funn per år steg fra 1 698 i 2007 til 3 521 i 2008 og 7 874 i 2009, og var 13 627 i 202515. Den første versjonen av Artsobservasjoner kom i 2008, og antallet registreringer har økt kraftig siden15,16. Tallene alene kan derfor ikke skille mellom flere pilfinker og flere registreringer15.

Spredningen hviler på mer enn funntall. Fra omkring 1995 har pilfinken spredt seg kraftig nordover og vestover, og NINA beskriver den samme utviklingen over de siste tjue årene3,4. Ifølge NOF-rapporten fra 2015 har utbredelsen også økt nordover etter 2003, sett opp mot utbredelseskart fra 1994 og hekketidsfunn i Artsobservasjoner14. I 2020 skrev BirdLife Finnmark at pilfinken ofte besøker fôringsbrett om vinteren i Alta og Porsanger, men er spredt og uvanlig ellers i fylket. Foreningen regnet med at arten kom inn via Nord-Sverige og Nord-Finland10.

Trekker pilfinken? Stort sett ikke

De fleste pilfinker blir i landet hele året. Noen ser likevel ut til å dra om høsten3,4. Arten regnes som stand- og streiffugl, og den kan flytte seg lokalt utenom hekketiden mens enkelte trekker sørover ut av landet1,2. I Finnmark finnes den året rundt og ser ikke ut til å forlate fylket om vinteren10.

Tellinger av trekkende fugler ved Lista og Jomfruland fuglestasjoner ga ingen generell trend for pilfink i 2010⁠–⁠2019. Tellingene sier likevel ikke hvor mange av fuglene som hekker i Norge3.

Ringmerking sier mer om hvor langt de flytter. Den lengste flyttingen for en norskmerket pilfink er 251 km, fra Bærum til Kvam17. I Danmark ble 84 prosent av gjenfunnene gjort under én kilometer fra merkestedet og 98 prosent innen ti kilometer. Lengste flytting var 35 km, og ingen av de 802 gjenfunnene av danskmerkede pilfinker er fra utlandet. Dansk Trækfugleatlas viser at pilfinken unntaksvis kan flytte lenger, også over vann: en fugl fra Sør-Norge er funnet i Thy, og en belgiskmerket fugl dukket opp 649 km unna på Als to og et halvt år senere18.

Pilfinkåret: kolonier, kull og levealder

Reir. Reiret ligger i hulrom, og pilfinken hekker ofte i kolonier2. Det runde reiret er overbygd og kan ligge i trehull, i hulrom i bygninger eller i en fuglekasse1. Det er laget av strå og fôret med fjær2. I Storbritannia er koloniene små og løse11. I en tsjekkisk by lå halvparten av pilfinkreirene i kunstige strukturer som takstein, og 85 prosent var i bygninger som var mer enn 30 år gamle19.

Kull og unger. Pilfinken får ofte to kull per sesong, det første i mai og det neste i juni2. SNL oppgir 4⁠–⁠7 egg i kullet, Fuglevennen 4⁠–⁠6. Eggene ruges i 12⁠–⁠14 døgn, og ungene blir 15⁠–⁠20 døgn i reiret1,2. De får i stor grad insekter3. Britiske pilfinker legger første kull i gjennomsnitt 17. mai, og har typisk 1⁠–⁠2 kull11.

Levealder. Tallene avhenger av datagrunnlaget. Den eldste norskmerkede pilfinken ble gjenfunnet 5 år, 8 måneder og 20 dager etter merking, men det er tiden mellom merking og funn, ikke den høyeste alderen arten kan nå17. I Danmark ble den lengstlevende merkede fuglen 7 år og 5 måneder. Dansk Trækfugleatlas gjengir en europarekord på 12 år og 8 måneder fra Staav (1998)18. BTO oppgir typisk 2 år for en britisk pilfink som når hekkealder, og 10 år, 10 måneder og 20 dager som høyeste registrerte alder11.

Vinter. Om vinteren oppsøker pilfinken fuglebrett1. Ved en fôringsplass i Bærum vest for Oslo var den i 1997⁠–⁠99 blant de fem vanligste artene og til stede det meste av året20.

Hva spiser pilfinken?

Rødlistevurderingen og Fuglevennen beskriver kosten som mest plantemateriale og frø2,3. SNL oppgir derimot insekter som hovedmat om sommeren, og korn og frø ellers1. Ungene får i stor grad insekter3.

En ny britisk studie brukte DNA fra 59 avføringsprøver fra pilfinkunger på tre steder på Marlborough Downs i 2024. Forskerne fant 22 arter av virvelløse dyr, og biller var med i 73,11 prosent av prøvene. De vanligste artene var løpebillene Pterostichus melanarius og Poecilus cupreus, og forfatterne mener at foreldrene lette hovedsakelig på bakken21.

Fuglekassen og fuglebrettet

Pilfinken tar gjerne fuglekasse, og den hekker ofte i kolonier1,2. Fuglevennens kassetabell oppgir 4 cm innflygingshull for gråspurv og pilfink, 10⁠–⁠12 cm innvendig bunnmål, 25 cm høyde og 23 cm taklengde22. BirdLife Finnmark foreslo i 2020 et par kasser med 36 mm åpning10.

Utenlandske studier sier noe om hva pilfinken velger. I Spania hadde pilfinker i kasser av vedbetong høyere hekkesuksess, tidligere egg og flere hekkeforsøk per sesong enn i trekasser, og temperaturen var i snitt 1,5 °C høyere i vedbetongkassene23. I Warszawa var 33 prosent av kassene som passet begge artene i bruk av pilfink, og tettheten av pilfink hang sammen med antall kasser24.

Havre, helkornhvete, hvetegrøpp og brødsmuler passer for spurver på brettet. Unngå mugne frøblandinger og mugnet brød, for brødmuggsopp kan være dødelig for fuglene25. Hold katten inne, og heng fuglemateren langt fra vinduer26. Under fugleinfluensa er det ifølge Mattilsynet ikke noe i veien for å mate småfugler i hagen som vanlig27.

Pilfink og gråspurv i Hagefugltellingen

Hagefugltellingen holdes i slutten av januar12. Resultatsiden hos Fuglevennen viser hvor stor andel av fôringsplassene som har rapportert arten, ikke hvor mange fugler som ble sett. I 2008, det første året, ble pilfink meldt fra 15,7 prosent av fôringsplassene og gråspurv fra 32,1 prosent, så pilfinken var funnet på under halvparten så mange plasser7. I 2023 var gråspurven nummer 9 og pilfinken nummer 10, begge funnet i 36 prosent av hagene. BirdLife Norge skrev at pilfinken hadde blitt vanligere siden 2008, mens gråspurven var mer stabil29.

I 2025 gikk pilfinken forbi gråspurven og kom på 8. plass på listen over de mest utbredte artene, mot 9. plass for gråspurven. BirdLife meldte at pilfinken hadde sin beste forekomst i tellingen til da, med særlig stor framgang langs kysten fra Midt-Norge til Finnmark, og at den stedvis er vanligere enn gråspurven6. I 2026 var rekkefølgen snudd igjen: pilfink ble meldt fra 37,1 prosent av fôringsplassene og gråspurv fra 39,0 prosent7. BirdLife regnet begge artene som stabile i forhold til de siste årenes resultater30.

BirdLife skrev i 2025 at gråspurven var blitt færre i enkelte områder der pilfinken hadde økt mye, for eksempel i deler av Trøndelag og Innlandet. Totalt sett virket gråspurvens vinterbestand likevel relativt stabil i tellingen6. To studier fra Warszawa tar opp reirplasser. Den ene sammenlignet tellinger fra 2005⁠–⁠2012 med data fra 1970- og 80-tallet: gråspurvbestanden hadde sunket med i gjennomsnitt 48 prosent og pilfinkbestanden økt med 68 prosent, men pilfinken var stabil eller gikk litt ned innenfor 2005⁠–⁠201231. Forfatteren mener at gråspurvens tilbakegang og forlatte reirplasser kan ha bidratt til økningen hos pilfink24,31.

Status og forvaltning

Status. Pilfink er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, vurdert for Norge, og var det også i 2015 og 20105. Begrunnelsen er at det ikke er tegn til bestandsnedgang, og at kunnskapen om endringene som pågår, ikke er tallfestet3. Vurderingsperioden er ti år, siden generasjonslengden er tre år3,5. Norges andel av den europeiske og den globale bestanden er under 1 prosent5. Pilfinken har ingen jakttid etter jakttidsforskriften32.

Naboland og Europa. Bestanden i Sverige er anslått til 840 000 individer i 2012, i Finland til 280 000⁠–⁠400 000 i 2011 og i Danmark til 900 000 i 2011. Den er stabil eller litt økende i Sverige, økende i Finland, og økende på lang sikt men stabilisert på kort sikt i Danmark. For Europa samlet har bestanden gått betydelig ned på lang sikt (65 prosent, 1980⁠–⁠2017), med tegn til økning i 2008⁠–⁠2017, mens BirdLife International i 2017 vurderte europabestanden som stabil3.

Hekkefuglovervåkingen. Overvåkingen startet i 2005, og nettverket med omkring 500 faste ruter ble bygd ut gjennom 2005⁠–⁠2011. Rutene er trukket tilfeldig, region for region, i et rutenett på 18 × 18 km over hele landet33. Pilfinken hekker i byer, tettbebyggelse og jordbruksområder3,4. I åpne TOV-E-data ble den registrert på 13 av 393 talte ruter i 2025, 11 av 365 i 2024 og 10 av 382 i 2023. I 2012⁠–⁠2025 lå andelen ruter med arten mellom 2,6 og 4,2 prosent hvert år. Disse tallene er ikke en bestandsindeks34.

Hvor mange pilfinker er det i Norge?

Bestandsanslaget er fra 2015, og kildene oppgir det i to ulike enheter3,14.