Gråspurv

Kjennetegn: grå isse, svart smekke og ingen kinnflekk

Oversiden er stripet i brunt og svart, undersiden er grå1. Hannen har blygrå isse og en svart strupeflekk som varierer i størrelse. Fra øyet og bakover mot nakken går et leverbrunt bånd4. Hunnen har brun kalott og mangler både den svarte smekken og hannens hodetegninger, og fjærdrakten er jevnere brun1,5. Fuglevennen ser det litt annerledes og beskriver begge kjønn som brungrå, hunnen mer grå enn hannen4. Ungfuglene er også jevnere brune enn hannen8.

Hvor stor er en gråspurv?

Gråspurven er omtrent 15 centimeter lang og veier rundt 25⁠–⁠35 gram1.

Gråspurv, pilfink eller jernspurv?

Gråspurvhannen blir helst forvekslet med en pilfink9. Se på hodet. Gråspurven er grå på isse og kinn. Pilfinken har rødbrun isse, og de hvite kinnene har hver sin svarte flekk5. Kinnflekken er det aller viktigste kjennetegnet, og gråspurven har ingen9. Pilfinken er også litt mindre, om lag 14 centimeter, og hos den ser hannen og hunnen helt like ut9,10.

Begge artene lever nær folk, og utenfor hekketiden kan de gå sammen i felles flokker9. Pilfinken er likevel ikke så sterkt knyttet til bebyggelse som gråspurven10.

Jernspurven kan minne om en gråspurv: den er omtrent like stor og har samme brunspettede rygg og vinger. Se etter askegrå underside og tynt nebb. Hannen og hunnen er svært like. Ellers lever den annerledes: reiret sitter som regel lavt, mellom 0,5 og 3,5 meter oppe, i en busk, en hekk eller et lite tre, og den lever mest av insekter og edderkopper11.

Kjennetegn

Lyden: sjirp, kvitter og lokkerop

Lyden er et jevnt kvitter av enkeltstående «tjirp»4. Lokkeropene, en blanding av kvitter og pludring, hører du hele året. Særlig om våren kan du høre sjirpekorene, et «sjirp, sjirp». Den egentlige sangen er bare en kort strofe som gjentas1.

Hvor i Norge hekker gråspurven?

Gråspurven hekker der det er bebyggelse2,3. Tallrikest er den på gårder med allsidig husdyrhold og god tilgang på mat2. Den kan hekke høyt til fjells, skriver NINA3, men Store norske leksikon beskriver den som mer sjelden i høyereliggende strøk1. Fuglevennen skriver at gråspurven bare er utbredt nær folk, så i skogen langt fra hus ser du den sjelden. Den finnes oftere enn andre fugler inne i fjøs, kraftfôrlagre og bakerier4.

Lengst nord er den en av de få artene som kan bli i Finnmarks kyststrøk om vinteren1.

Gråspurvåret: kolonier, kull og levealder

Vår. Under frieriet lar hannen vingene slepe og løfter stjerten1. Egglegging starter i april–mai4.

Reir. Av og til bygger gråspurven et kulerundt reir fritt i et tre eller en busk, men vanligere er hulrom: på bygninger, i fuglekasser og i hule trær1. Gråspurvene hekker gjerne tett, og på gårder på øyer nær fastlandet hekker de i kolonier, viser en studie fra Norge5,12.

Egg og unger. Et kull er på 4⁠–⁠5 egg, og foreldrene oppfostrer ungene sammen4. Rugetiden er 13⁠–⁠14 dager. Ungene holder til i reiret i omtrent 17 døgn. I Norge er to til tre kull i året vanlig1.

Hvor gammel? En britisk gråspurv som når hekkealder, lever typisk i tre år8. Det eldste ringmerkede individet i Norge ble sju år, ifølge Store norske leksikon1. Britisk og irsk rekord er 12 år8. I Danmark ble en fugl meldt 18 år og 5 måneder etter merkingen, noe Dansk Trækfugleatlas kaller en eksepsjonelt høy alder for en småfugl. Av danske fugler som ble merket som unger og senere funnet døde, ble to av tre funnet i løpet av første leveår. Blant de danske gjenfunnene var trafikk den vanligste kjente dødsårsaken, med 18 prosent13.

Vinter. Om vinteren kommer gråspurven gjerne til fuglebrettet1.

Hva spiser gråspurven?

Gråspurven lever mest av plantekost: korn og frø, men også knopper, blomster, bær og matrester1,2. Ungene får derimot mye insekter2. Om sommeren henter britiske gråspurver gjerne insekter i hekker og enger, så sant de slipper å fly langt fra reiret8. Om vinteren er spillkorn viktig2. Før fant gråspurvene mye mat i hestemøkka i gatene, men den matkilden er ikke vanlig lenger1.

På fuglebrettet passer havre, helkornhvete, hvetegrøpp og brødsmuler for «spurver», ifølge Fuglevennens fôroversikt. Fuglevennen råder til å kaste mugne frøblandinger og mugnet brød, og til å gi lite loff, som kan gi diaré14.

Er gråspurv trekkfugl?

Nei. Gråspurven er standfugl og blir i området sitt hele året2. Store norske leksikon kaller den vår mest typiske standfugl1.

Ringmerkingen i Danmark viser hvor lite fuglene flytter seg: 84 prosent av de gjenmeldte danskmerkede fuglene ble funnet under en kilometer fra merkestedet, og 98 prosent innen ti kilometer. Den lengste flyttingen for en danskmerket gråspurv var 78 kilometer, og bare 20 danske fugler er gjenmeldt mer enn 10 kilometer unna13.

Siden 1992 har forskere fulgt gråspurvene på små øyer utenfor Helgeland i Nord-Norge12,15–18. I denne Helgeland-studien blir de fleste fuglene værende. Tidligere undersøkelser fra de samme øyene fant at 17⁠–⁠22 prosent av de unge fuglene som begynte å hekke, gjorde det på en annen øy enn der de var født. De som sprer seg, flytter oftest 10⁠–⁠15 kilometer, og det skjer hovedsakelig om høsten og hos ungfugler. Mellom 1992 og 2022 ble det likevel registrert tolv flyttinger på over 50 kilometer til eller fra området, og lengst gikk to fugler minst 159 kilometer. Ingen andre steder i Skandinavia er det registrert så mye langdistansespredning hos gråspurv, skriver forskerne15.

Hvor mange gråspurver finnes, og hva sier rødlista?

Status. Gråspurv er nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter 2021. I 2015 var den livskraftig (LC). Kategorien ble endret fordi bestanden hadde gått markant ned. Rødlista ser på nedgangen over tre generasjoner (kriterium A2(b)). Én generasjon regnes her som 4 år, så perioden er 12 år. Vurderingen legger til grunn en nedgang på 15⁠–⁠30 prosent, som svarer til nær truet. Den ligger i grenseland til sårbar (VU), som er 30⁠–⁠50 prosent. Norges andel av den europeiske og den globale bestanden er under 1 prosent2.

Forvaltning. Du får ikke jakte på gråspurv. Etter viltressursloven er jakt tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov, og forskriften om jakttider for 2022⁠–⁠2028 gir ingen jakttid for gråspurv19. Blant spurvefuglene har bare gråtrost, nøtteskrike, skjære, kråke og ravn jakttid20.

Utvikling. Flere datasett gir hvert sitt bilde av utviklingen. Rødlistas tall bygger på hekkefugltakseringene: cirka 4 prosent nedgang i året i 1996⁠–⁠2019 og 3,5 prosent i året i 2008⁠–⁠2019. Datagrunnlaget er begrenset, så estimatene er noe usikre2. NOF-rapport 2015-2 skriver at utviklingen er usikker, siden tegn til nedgang i 1996⁠–⁠2013 står mot en stabil trend i senere år21. Ifølge BirdLife viser overvåkingen en svak tilbakegang, men organisasjonen trenger data fra mer av artens leveområde5.

Norsk hekkefuglovervåking drives av NINA og BirdLife Norge i fellesskap, og hver sommer er over hundre medlemmer av BirdLife ute og teller fugl for programmet, skriver BirdLife22. NINA oppgir at tellingen er fem minutter ved hvert punkt, i morgentimene mellom 20. mai og 10. juli. Resultatet vises som en indeks for bestandsendringer3. Overvåkingen begynte i Midt-Norge i 2005, og Finnmark kom først med i 2010, så de første årene dekket ikke hele landet22. Bunnen kom i 2016, med 0,47. Siden har indeksen ligget høyere: 0,52 i 2019 og 0,79 i 2021, og mellom 0,67 og 0,75 i 2022⁠–⁠2025. I 2025 var den 0,72, med usikkerhetsbånd fra 0,59 til 0,85, mot 0,36⁠–⁠0,57 i 20166. Oppgangen stemmer med de foreløpige tallene for 2020 som rødlista viste til2. I 2021 ble gråspurven funnet på 21 ruter, 5,0 prosent av dem som ble talt, og BirdLife skriver at de vanlige overvåkingsprogrammene ofte ikke fanger opp arten5,23.

NIBIOs 3Q-overvåking av jordbrukslandskapet har et annet utvalg og en annen periode: den teller hvert tredje år på 130 faste flater. I en nyhetssak fra januar 2026 skriver NIBIO at enkelte arter, blant dem pilfink, gråspurv og stær, økte moderat, rundt 15 prosent, i 2000⁠–⁠2023. Samme program fant at indeksen for 22 kulturlandskapsarter samlet gikk ned cirka 25 prosent24.

I Norden og Europa. Rødlista beskriver også situasjonen utenfor Norge. I Europa gikk bestanden ned 63 prosent i 1980⁠–⁠2017, men har stabilisert seg noe i 2008⁠–⁠20172. Ifølge BirdLife har ingen annen fugleart gått mer tilbake i antall i Europa siden 19805. Finland hadde et anslag på mellom 400 000 og 600 000 individer i 2011, og bestanden har gått ned 50⁠–⁠80 prosent over tre generasjoner. I Sverige, med et anslag på 900 000 individer i 2012, har tapet de siste 30 årene vært 67⁠–⁠77 prosent, selv om bestanden har stabilisert seg noe de tre siste generasjonene. Danmark har et blandet bilde: bestanden ble anslått til 980 000 individer i 2011 og regnes som stabil over de siste tre generasjonene, men enkelte overvåkingsserier viser kraftig nedgang (1976⁠–⁠2017 og 2009⁠–⁠2018)2.

Hagefugltellingen: gråspurven holder stand, pilfinken går forbi

Hagefugltellingen holdes over hele landet i slutten av januar5. I BirdLife Norges oppsummeringer følges andelen av de deltakende hagene som har gråspurv. BirdLife kalte gråspurven rimelig stabil i 2008⁠–⁠201125. Fra 2012 til 2025 har andelen ligget mellom 33 og 39 prosent hvert år5,25–37. Toppåret var 2015 med 39 prosent, og BirdLife skrev at en god hekkesesong i 2014 kan ha bidratt25–29. I 2025 gikk pilfinken forbi gråspurven på den nasjonale lista, med 8. plass mot gråspurvens 9.7. I 2026, da over 13 000 hager sendte inn rapporter, ble begge sett i stabile antall38.

Pilfinkbestanden har vokst gjennom 30 år, og stedvis er pilfinken nå vanligere enn gråspurven, ifølge BirdLife. I Hagefugltellingen 2025 var pilfinkens framgang særlig stor langs kysten fra Midt-Norge og opp til Finnmark. I samme telling fant BirdLife at gråspurven gikk tilbake i noen områder der pilfinken hadde gått mye fram, blant annet i deler av Trøndelag og i Innlandet7.

I Nordland rapporterte deltakerne over 2 500 gråspurver i 2018, i hver tredje hage, men like over 1 600 i 2019, i hver fjerde hage. BirdLife Nordland kaller det en skarp nedgang39. På landsbasis sto andelen på 37 prosent begge år30–34.

Gråspurver på øyer og langs kysten: gårder, innavl og parasitter

Helgeland-studien omfatter 18 øyer i et område på rundt 1 600 kvadratkilometer, der fuglene fanges, merkes og gjenfanges. Fram til 2022 ble 25 425 fugler ringmerket15.

Når gården forsvinner. På en liten øy i Nord-Norge døde gråspurvene ut etter at den faste bosettingen tok slutt. En studie fra 2006 fant at nedgangen hovedsakelig skyldtes økt dødelighet etter at den siste gården var lagt ned, og at ingen unge hanner fra øya kom inn i hekkebestanden etter nedleggelsen. Kjønnsforholdet og aldersfordelingen i bestanden endret seg ikke, og hunner kom inn i bestanden som før16. Rødlista viser til denne studien når den skriver at opphør av husdyrhold kan gi lokal utdøing2.

Spredning og innavl. Nær fastlandet ligger øyer med gårder, og lenger ute øyer uten gårder og med røffere forhold for fuglene12. Fra de ytre øyene flytter en større andel av ungfuglene bort fra fødeøya, og de flytter lenger, enn fra gårdsøyene15. På øyer uten gårder økte spredningen med vårtemperaturen og bestandsstørrelsen, men på øyer med gårder gjorde den ikke det40. Gårdsøyene er de gode leveområdene: der har spurvene mat og ly hele året, og færre fugler flytter ut eller inn12,40. Innavlede fugler overlevde dårligere og fikk færre avkom som selv ble rekruttert til bestanden, viste en studie av over 3 100 individer fra åtte øyer41. En studie av bestander langs norskekysten fant at den genetiske variasjonen hadde en tendens til å være lavere, og at flaskehalser var vanligere, på øyer enn på fastlandet42.

Parasitter og bly. I en studiebestand på Helgelandskysten er gråspurvene ofte smittet av rundormen Syngamus trachea, hakeormen, med en forekomst på 40⁠–⁠60 prosent om sommeren. Parasitten gir alvorlig luftveissykdom18. En annen studie fra Helgeland fant at en større andel av eggene ikke ble til flygedyktige unger hos mødre med mange parasittegg i avføringen17. Blodprøver fra 52 gråspurver fra Helgeland viste at høyere blykonsentrasjon hang sammen med mer hakeorminfeksjon18.

Hvorfor forsvinner gråspurven fra noen steder?

Mat. Rødlista nevner at færre insekter i hekketiden, for eksempel på grunn av sprøytemidler, kan gå ut over ungene, og at det er mindre spillkorn, som er viktig vinterføde2. På britisk jordbruksland er matmangel etter intensivert landbruk hovedårsaken, mener BTO, mens årsakene i byene er mindre klare8.

Reirplasser og gårder. Store norske leksikon og BirdLife Norge peker på liknende forhold: moderne hus og bygg uten hulrom gir færre reirplasser, og gårdsbrukene er blitt færre og landbruket mer strømlinjeformet1,5. Når husdyrholdet på en gård tar slutt, kan en lokal bestand dø ut, slik det skjedde på øya i Nord-Norge som er omtalt over2,16. I Danmark er de nøyaktige årsakene uvisse, men Dansk Trækfugleatlas mener det knapt er tvil om at endrede landbruks- og boligformer ligger bak13.

BirdLife valgte gråspurv til Årets fugl 2026 fordi organisasjonen er usikker på situasjonen, og vil vite mer om forskjeller mellom urbane steder og jordbruksland, og mellom kyst og innland5.

I fuglekasse og på fuglebrett

BirdLife Norge anbefaler et åpningshull på 35⁠–⁠40 millimeter. Flere kasser side om side går fint, for gråspurvene tåler naboer. BirdLife mener det kan være lurt å henge opp kassen før våren, så spurvene i nabolaget legger merke til den i tide. Helst bør den sitte på en vegg, men gråspurver kan også hekke i kasser i trær. Da gråspurven ble Årets fugl 2026, håpet BirdLife Norge at mange ville henge opp kasser, fordi hekkeplassene blir stadig færre5.

Hold katten inne, heng fuglemateren langt fra vinduer og bruk meiseboller uten nett, råder BirdLife Norge43.

BirdLife vil ha gråspurvfunn i Artsobservasjoner, og ber om nøyaktig posisjon når du finner reir eller ser fugler bære mat til unger5.

Hygiene ved fuglebrettet