Nordfirfisle

Kjennetegn: brun og spraglete, med klør og skjell

Nordfirfisla er en middels stor, slank firfisle. Kroppen ender i en lang, spiss hale, og hodet er relativt lite3. Skjellene er tydelige. Hodet har en stor øreåpning, og firfisla kan blunke7. Langs ryggen går vanligvis en smal, mørk stripe. På hver side ligger ofte et lyst bånd med et bredt, mørkt felt under. Enkelte dyr er melanistiske, altså svært mørke eller helt svarte. Ellers kan grunnfargen være gråbrun, nøttebrun, rødbrun eller olivengrønn. Noen av flekkene kan bli til «øyeflekker», altså mørke flekker med lys kjerne3.

Hanner og hunner. Buken gir et godt hint om kjønnet. Hannen har gul eller oransje buk, tett med små, svarte flekker. Hos hunnen er buken kremfarget, gul eller blålig. I paringstiden er den som regel kraftig gul og uten flekker3. Fargene er sterkest i paringstiden1. Sikrest ser du kjønnet på halen, for hos hannen er den svakt oppsvulmet på undersiden nærmest bakbeina3,7. Nyfødte unger er mørke, nesten svarte, med sølvfarget buk1.

På norsk heter arten også skogfirfisle og firfisle6. Eldre bøker kaller den Lacerta vivipara1,7.

Forveksling. Nordfirfisla og stålormen er Norges to øglearter2, men stålormen har ingen bein og ligner en slange3,8. Mange forveksler firfisler med salamandere1. Firfisla har skjell og klør på tærne og er rask og aktiv om dagen. Salamanderne er amfibier med bløt hud uten skjell og klør, og de er aktive om natten og beveger seg sakte på land3,7. Sandfirfisle-hanner får sterk grønnfarge i paringstiden, og det får ikke nordfirfisla, selv om begge kjønn hos den kan ha olivengrønn grunnfarge3.

Hvor stor er en nordfirfisle?

Det kommer an på om halen er med. Med halen kan en voksen nordfirfisle bli opptil 16⁠–⁠20 cm, alt etter hvilken kilde du leser1–3. Kroppen alene er inntil 6 cm hos hannen og 7,5 cm hos hunnen, og hunnen er litt større enn hannen1,3. Nyfødte er omtrent 20 mm i kroppen, og halen er 18⁠–⁠24 mm1.

Halen som går av

Nordfirfisla kan slippe unna et angrep ved å ofre halen. Den brekker av et stykke bak kloakken, og mens angriperen følger med på den, stikker firfisla av3. Hos firfisler, gekkoer og andre øgler ligger den avkastede halen og vrir seg i 4⁠–⁠7 minutter, skriver Norsk Herpetologisk Forening6. Den nye halen blir kortere enn den gamle og har en litt annen skjellkledning3. Å vokse ut igjen tar noen uker hos øgler generelt6, men noen måneder for firfisla i Danmark9.

Å miste halen ser ikke ut til å svekke temperaturreguleringen. I en studie av en bestand på høy breddegrad påvirket tap av halen verken hvor raskt dyrene ble varme i laboratoriet, kroppstemperaturen ute i felt eller valget av mikrohabitat10.

Kjennetegn

Hvor i Norge finnes nordfirfisla, og hvor høyt og langt nord går den?

Nordfirfisla er funnet i hele landet og ser ut til å være tallrikest på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag. Fra midtre Vestlandet, Nordland og Troms foreligger det få funn, mens Finnmark har ganske mange3. I rødlistevurderingens oversikt er arten kjent fra alle fylkene, fra Østfold til Finnmark (fylkesinndelingen per 1. januar 2018)4. Av de fem norske reptilene er nordfirfisla unntaket fra en sørlig utbredelse, for de fire andre holder seg i sør11.

Funn med åpen lisens i GBIF gir et bilde av det som er meldt inn. Av 3 434 slike funn fra 2000⁠–⁠2025 med posisjon på høyst 5 km usikkerhet ligger 585 i Agder og 582 i Trøndelag, flest av alle fylkene. Oslo har 183. Færrest har Nordland med 4, Troms med 5 og Vestland med 34, mens Finnmark har 50. Fylkene er her slik de er fra 2024. Funntallene måler innrapportering. De sier ikke hvor mange nordfirfisler det er12.

Hvor høyt? Tre av de norske kildene setter grensen ved omtrent 1 100 meter over havet1,2,4. Artsdatabanken skriver at arten går godt over 1 000 meter3.

Lenger nord. Ingen annen øgle går så langt nord: over polarsirkelen i Skandinavia og Sibir, til minst 71° N, ifølge en fagartikkel fra 202213. I Nord-Sverige finnes den over hele barskogbeltet og også over tregrensa, viser en gjennomgang av funn fra 1970⁠–⁠202214. En genetisk studie tyder på at nordfirfisla overlevde istiden i refugier i sør, og at to grener av arten senere tok tilbake store områder som hadde vært dekket av permafrost15.

Levested. Den lever i skog, på myr og lynghei, i fjellheier og i ulike typer kulturlandskap. Vekslende terreng med mange randsoner passer best. Skogbryn og myrkanter er gode leveområder, særlig hvis det står litt busker og et par stammer i nærheten. Den trives svært godt i steingjerder som har sprekker og hull3. Blant de norske reptilene som gruppe lever de fleste spredt, men samles ofte klumpvis i paringstiden og når de overvintrer. Alle er relativt stasjonære11. I en studie av en bestand med både eggleggende og levendefødende dyr ble hunner funnet i områder med mer ved og mindre bar jord enn hannene, og alle dyrene sola seg nær skjul. Ryggfargen passet til underlaget der de lå16.

Nordfirfislas år: sol, parring og fødsel

Døgnet. Nordfirfisla er aktiv om dagen. Den veksler mellom å sole seg på åpne flater, steiner og trestammer og å jakte i vegetasjonen. Den trenger ganske høy kroppstemperatur3. Optimal kroppstemperatur er 33 °C, og under 25 °C kan den ikke jakte. Av og til ligger den under bark om natten, men vanligvis gjemmer den seg under ved eller lignende på skogbunnen1. I en norsk studie ved 61° N leverte tårnfalker oftere firfisle til ungene mot midt på dagen og når det var varmere, i snitt 20,2 °C mot 15,7 °C for annet bytte. Forfatterne mener at mengden firfisler som er tilgjengelige for falken, styres av solhøyde og temperatur17.

Våren. Nordfirfisla våkner så snart snøen går, og tidspunktet varierer med vær og lokale forhold. Artsdatabanken gir vanligvis mars–april, og lengst sør i Norge alt i februar3. Store norske leksikon beskriver en fast rekkefølge: først hannene i slutten av april eller mai, så ungene 1⁠–⁠2 uker senere og til slutt hunnene, enda en uke etter1. Hannene skifter ham i april, før de viser interesse for paring6. At hannene kommer først, står ofte i håndbøker. Beate Strøm Johansen skriver i et Sabima-notat at hun ikke har undersøkt det for nordfirfisle og ikke vet om andre som har gjort det18.

Parring. Hannen biter tak i hunnens side og legger kroppen rundt henne mens de parer seg3. Et hesteskoformet merke nær bakbeina viser etterpå at hunnen er paret9. Tidspunktet er vanligvis i mai3, men Store norske leksikon oppgir mai–juni1. Hele paringstiden varer omtrent 14 dager, men hver hunn er mottakelig bare i 2⁠–⁠4 dager, og hun parer seg gjerne med flere hanner1,3.

Drektighet og fødsel. Hunnen går drektig i minst et par måneder. Hun ligger ofte i sola, for fostrene trenger varme for å modnes3. Kroppstemperaturen bør helst holde seg på 27⁠–⁠32 °C for god fosterutvikling1. Hunnen føder på et beskyttet sted en varm dag med sol. Ungene fødes omgitt av en tynn hinne som sprekker umiddelbart. Et kull er vanligvis 5⁠–⁠7 unger, men det kan variere fra én til tolv, alt etter hvor stor hunnen er3. Store norske leksikon oppgir i snitt seks unger og herpetologisk forening rundt 5⁠–⁠81,6. Først etter tre, kanskje fire, overvintringer er de fleste hunner klare for første kull. Enkelte klarer det etter to1.

Levealder. Vanligvis lever nordfirfisla i 5⁠–⁠6 år2,6. Ifølge Norsk Herpetologisk Forening er det oftere naturlige årsaker enn rovdyr som tar livet av dem6. Ni år er den høyeste alderen i naturen ifølge Store norske leksikon og museet i Aarhus, mens Naturvernforbundet Hordaland skriver at den kan bli ti år under ideelle forhold1,2,9.

Levendefødsel: hva nyere forskning sier

Hunnen beholder eggene i kroppen til de er klekkeklare, og i praksis kommer ungene til verden levende. Fagordet er ovovivipar3. Fire av de fem norske reptilene gjør det samme, og bare buormen legger egg11. «Vivipara» betyr levendefødende, men det finnes bestander som legger egg. Norsk Herpetologisk Forening nevner sørlige deler av Europa, for eksempel Sør-Frankrike og Nordvest-Spania6.

Hvorfor bærer hunnen ungene i kroppen? Én forklaring knytter det til kaldt klima: bærer hunnen ungene, kan hun holde dem varmere enn omgivelsene19. Hos nordfirfisla ligger den drektige hunnen mye i sola, for fostrene trenger varme for å modnes3. Likevel passet resultatene i en analyse av funnpunkter for arten ikke med at de levendefødende formene bor i kaldere klima19.

Analysen fant i stedet at der de levendefødende lever, varierer temperatur og nedbør mindre i yngletiden, men temperaturen varierer mer gjennom året. Forfatterne mener funnene passer med den såkalte «selfish-mother»-hypotesen: hunnen setter sin egen overlevelse foran ungenes. I et klima som svinger mye, drar drektigheten ut, og det gjør henne mer utsatt for rovdyr. Det tyder på at levendefødsel gir en fordel i yngletiden på steder med mindre risiko19.

Levendefødsel har bare oppstått én gang hos arten, viser en genomstudie fra 2026 med dyr fra hele utbredelsesområdet. Likevel har eggleggende og levendefødende dyr fått unger sammen over lang tid og i stort omfang, så gener fra de eggleggende har kommet inn i de levendefødende. Områdene i arvestoffet som stopper genflyt mellom formene, har uvanlig mange gener som er kjent fra svangerskap og fødsel hos øgler, slanger og pattedyr. Genene i disse områdene er mer aktive i livmora hos drektige, levendefødende hunner20.

To studier tyder på at hunner av de to formene skiller seg fra hverandre. I en sone der begge formene lever side om side, løp drektige hunner langsommere enn etter fødselen eller egglegging, og de levendefødende bar den ekstra vekta lenger enn de eggleggende21. I en annen studie av hunner som levde side om side, hadde de levendefødende større kropp og mindre kull22.

Vinteren: et fast hull i bakken og noen kuldegrader

Dvalen begynner en gang i løpet av september–november. Hvert dyr har sin faste overvintringsplass i et hulrom under bakken, og den kan ligge et godt stykke fra der dyret holder til om sommeren3. Plassene brukes år etter år, og dyrene oppsøker dem som regel i september1. Reptilene i Norge søker mot steder der frosten har dårlig tilgang, som jordganger, steinrøyser og trange hulrom11. I Danmark begynner dvalen for de fleste i siste halvdel av september, men enkelte dyr kan være framme til omkring 1. november9.

Hvor mye kulde tåler den? Rødlista og Store norske leksikon skriver at den overvintrer frostfritt under bakken, mens Artsdatabanken og Naturvernforbundet Hordaland skriver at den tåler noen kuldegrader1–4. Et laboratorieforsøk fra 2002 støtter det siste. Forskerne frøs ned 17 vanlige firfisler (den gang kalt Lacerta vivipara) til kroppstemperaturer ned mot −4 °C. Dyrene tålte at halvparten av kroppsvannet frøs, og overlevde minst 24 timer frosset. Forfatterne mener at evnen til å tåle frost trolig er viktig for at den overlever vinteren, fordi den overvintrer i fuktig underlag der det kan fryse ofte23.

En britisk studie fra et naturreservat med kalkeng i det sørlige England tyder på at dyrene graver overvintringscellene selv. Nesten alle dyrene i cellene var voksne hanner, og ofte lå minst to i samme celle13.

Hva spiser nordfirfisla, og hvem tar den?

Edderkopper og bladlus er de to viktigste byttedyrene, men nordfirfisla tar mange slags småkryp3. Smådyr som insekter og edderkoppdyr fanger den på skogbunnen1. I Danmark er byttet på 1⁠–⁠15 mm, både for voksne og unger9.

Hvem tar firfisla? Unge hoggormer spiser firfisler, og slettsnoken tar dem der de finnes24–26. I en norsk studie av 17 slettsnoker fra Agder fant forskerne DNA fra nordfirfisle i tre mageprøver og fra stålorm i fem27. Hoggormgiften virker mye mindre på firfisler enn på smågnagere, skriver Norsk Herpetologisk Forening. Hoggormen holder derfor firfisla fast mens den svelger den6. Tårnfalk som hekker i Norge, tar også firfisle17. I Danmark regnes blant andre rev, grevling, fasan, katt, hoggorm, tårnfalk, ugler og tornskade som fiender9.

Slik får du se nordfirfisla

Prøv en solrik dag om våren, når dyrene nettopp har kommet ut av dvalen3. På landsbasis blir flest funn registrert rundt uke 16, i april (summert 2000⁠–⁠2025). I Agder, Akershus, Østfold og Rogaland ligger toppen også i april, men i Trøndelag kommer den i august og i Innlandet og Buskerud i juli. Toppene viser når folk ser og melder inn nordfirfisler, ikke hvor mange dyr som er ute12. Se etter den ved steingjerder med sprekker og hull og i skogbryn og myrkanter3. Nordfirfisla er sky og forsvinner fort. Den er svært rask, og det kan være vanskelig å få øye på den. Ofte blir møtet bare en rasling i tørt gress eller løv1. I kaldt og grått vær er det lite å finne, for da skjuler den seg3.

Status og forvaltning

Rødlista. Nordfirfisle er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 20214,5. Den samme kategorien fikk arten i 2015 og 20105. Lokalt kan arten gå tilbake der landskapet er sterkt endret av mennesker, skriver Store norske leksikon1. Av de fem norske reptilene er bare slettsnok (nær truet) rødlistet11.

Hvor mange finnes? Dataene er ikke gode nok til å si hvor stor bestanden er, skriver Store norske leksikon1. Rødlista beskriver kunnskapen om bestandsstørrelsen i Norge som begrenset, men leveområdene som ikke spesielt truet4. Utbredelsen til de norske amfibiene og reptilene er relativt godt kjent, men bestandsutviklingen er dårligere kjent. Da rødlista ble skrevet i 2021, var damfrosken den eneste av dem med en offentlig handlingsplan som omfattet overvåking av bestandsutviklingen11.

Er nordfirfisla fredet? Krypdyr regnes som vilt i viltressursloven, som trådte i kraft 1. juli 202628. Jakt og fangst er tillatt dersom loven eller en forskrift åpner for det, og forskriften om jakt- og fangsttider har ikke jakttid for noe krypdyr28,29. Loven forbyr også å holde vilt i fangenskap, med mindre annet følger av eller i medhold av lov28. Etter naturmangfoldloven skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr unngås, og det samme gjelder unødig jaging30.

Andre tekster bruker ordet «fredet». Norsk Herpetologisk Forening skriver på en udatert side at Norges reptiler og amfibier alle er fredet gjennom viltloven og Bernkonvensjonen. Viltloven er opphevet fra 1. juli 202628,31. Naturvernforbundet Hordaland skrev i desember 2024, før viltressursloven trådte i kraft, at det ikke er lovlig å fange en nordfirfisle, siden den er fredet2,28.

Avliving. Etter naturmangfoldloven § 17 kan krypdyr avlives når det er nødvendig for å avverge skade på mennesker eller eiendom30. Herpetologisk forening skriver på den samme udaterte siden at dette bare gjelder hoggorm, og at det er forbudt å avlive de fire andre reptilene31. Lovteksten skiller ikke mellom artene30.