Mink

Kjennetegn: slank, mørk og med hvit hakeflekk

Nesten alle mink har en hvit flekk på haken. Hvor mye hvitt dyret har ellers, varierer, og eldre dyr har gjerne flere hvite partier, særlig på undersiden. Villminken i Norge er vanligvis mørk sjokoladebrun til svart i pelsen. Om vinteren mørkner de glinsende dekkhårene, til dels til helt svart. Kroppen er lang, smal og muskuløs, med korte føtter og snute og et lite hode4.

Oljete dekkhår holder vannet ute av pelsen, og tærne har delvis svømmehud. Ørene og øynene er små, og snuten har lange værhår1. Rømte farmdyr kan ha helt andre farger, alt fra svart til hvitt. Men etter noen generasjoner blir villtypens farge stadig vanligere. Truet mink skriker skarpt og freser. Under paringen lager den dempede klukkelyder4.

Hvor stor er en mink?

En minkhann veier inntil 1,5 kilo og en hunn inntil 750 gram, og kroppen er 30⁠–⁠47 centimeter, ifølge Artsdatabanken. Størrelsen varierer mye fra dyr til dyr, og mink som har rømt fra farm, er som regel større enn dyr som har levd flere generasjoner i naturen4.

Mink, oter, mår eller røyskatt?

Oteren er mye større: 4⁠–⁠11 kilo, mot inntil 1,5 kilo for en minkhann4,11. Mink og oter kan bruke de samme markeringsplassene, og sporene er ofte vanskelige å skille. Lukten hjelper: minkens skit er mindre og har en strammere lukt, mens oterens lukter søtligere12. Skiten har oftest den formen som er vanlig hos mårdyr: fast og snodd, med en spiss i den ene enden, og vanligvis 6⁠–⁠8 centimeter lang9.

Måren har en skittengul strupeflekk som går fra haken ned mellom framføttene, og en buskete hale. Ørene er store og oppstående13. Minken har nesten alltid en hvit flekk på haken4, men den kan også ha hvitt under haken og på brystet1. Røyskatten har en svart dusk på halespissen, også i hvit vinterpels14.

Spor og kjennetegn

Hvor i Norge finnes minken?

Minken lever i det meste av Norge, men ikke på Svalbard, og noen øyer og de høyeste fjellområdene har ingen mink2. Minken er sterkt knyttet til vann, og du finner den ofte ved bekker, elver, innsjøer, grøfter, sumper og myrer. Best egner skjærgården seg, med lave eller svakt kuperte øyer og rik plantevekst. Av og til dukker den likevel opp langt inne i landet eller i høyfjellet4. Værharde kyststrekninger egner seg ikke som helårsområde, så minken har aldri slått seg ned enkelte steder langs kysten, som regel på de ytterste øyene og skjærene3.

Blant funn med åpen lisens i GBIF fra 2000⁠–⁠2025 er det 5 403 med posisjon i et fylke og høyst 5 kilometers usikkerhet. Flest ligger i Rogaland (861), Trøndelag (782), Vestland (611) og Agder (609). Færrest er det i Finnmark (41) og Troms (124). Siden Artsobservasjoner kom i 2008, har registreringene blitt langt flere, så flere funn betyr ikke nødvendigvis flere mink. Fra 2000⁠–⁠2009 til 2016⁠–⁠2025 gikk antall funn fra 535 til 3 765, og antall 10 km-ruter med funn fra 252 til 77515.

Fra pelsfarm til hele landet: slik kom minken

Den første minkfarmen i Norge kom i 19273,4. Fremmedartslista setter første dyr i norsk natur til 1930 og etableringen til rundt 1950, men med mer enn fem års usikkerhet på det siste årstallet3. Spredningen fulgte utviklingen i farmnæringen. Mesteparten av landet var kolonisert i løpet av 1950- og 1960-årene. Før 1950 fantes minken stort sett i isolerte bestander rundt farmer som var i drift eller var nedlagt. Utbredelsen har i hovedsak vært den samme siden 1980. Finnmark er unntaket, for dit kom minken først på 1990-tallet. Den raske kolonisasjonen henger sannsynligvis sammen med arven, ifølge Artsdatabanken: livdyrene kom fra mange underarter og hadde ulike arveanlegg4.

Dyrene kom ikke bare ved utilsiktede rømminger. Ifølge Fremmedartslista har personer som aksjonerte mot pelsdyroppdrett, også sluppet mink fri i flere tilfeller3.

Hvor mange mink er det i Norge?

Det finnes ikke noe sikkert tall1,3. Utviklingen i bestanden fra 2010 til 2021 er usikker: Artsobservasjoner tyder på økning, jaktstatistikken på svak nedgang eller stabilitet. Det er ikke kjent om bestanden synker, er stabil eller øker, og den varierer trolig geografisk. Statens naturoppsyn (SNO) får tilbakemeldinger om at det var langt flere mink før i områder som fikk mink på 1950-, 1960- og 1970-tallet3.

SSB oppgir rundt 3 800 felte mink i hele landet i jaktåret 2024⁠–⁠20256,7. Flest ble felt i Nordland (810), Rogaland (600) og Agder (540). Færrest var det i Oslo (10), og 60 i både Buskerud og Finnmark6. SSB avrunder og undertrykker tall i denne statistikken. SSB har utsatt neste publisering på ubestemt tid, så 2024⁠–⁠2025 er siste jaktår med tall7.

Fra 2001⁠–⁠02 til 2022⁠–⁠23 gikk antall felte mink ned fra 6 258 til 3 46017. Fra 2023⁠–⁠24 kommer tallene fra en ny tabell, med 3 830 og 3 8006. Endret beregningsrutine har gitt brudd i serien i 1993⁠–⁠94, 1999⁠–⁠2000, 2001⁠–⁠02 og 2023⁠–⁠24. SSB regner med marginale utslag av de to midterste7. Vi sammenligner ikke over bruddene. I 1993⁠–⁠94, i en eldre del av serien, ble det felt 15 300 mink17. DN skrev i 2011 at nedgangen i fellinger siden 1971 hadde sammensatte årsaker som ikke var undersøkt10. DN-utredning 6-2011, faggrunnlaget for handlingsplanen, viser til eldre norske studier. Nedgang i innlandet ble knyttet til forsuring av vassdragene og til at oteren kom tilbake, mens kystbestandene ble oppfattet som voksende på 1970- og 80-tallet18.

I Norge er det observert mindre mink der det finnes oter, og SNL tolker det som at oteren vinner konkurransen1. Kunnskapen om samspillet i Norge er liten. SNO har funnet områder uten mink der det er oter, men også betydelige minkbestander side om side med oter, gjerne der minken har gjemmesteder oteren ikke kommer til3.

Minkåret: paring, valper og vandring

Paring. Voksne mink holder seg som regel hver for seg og treffes bare for å pare seg, noe som tar noen få dager. I Norge skjer paringen en gang mellom slutten av februar og tidlig i april1. Hannen forlater da territoriet sitt, leter etter hunner over store områder og drar videre når paringen er over4. Funn med åpen lisens i GBIF topper seg i uke 12, altså mars, samtidig med paringen. Funnene viser bare når folk har meldt inn mink, ikke hvorfor det er flest da1,15.

Valper. Minken har forsinket implantasjon: det befruktede egget fester seg ikke i livmora med en gang. Det går omtrent 30 døgn fra egget fester seg til ungene fødes, og hele drektigheten varer 40⁠–⁠75 døgn4. Ungene fødes sent på våren, i april–mai, og et kull har vanligvis 1⁠–⁠8 unger1,9. En nyfødt valp er 6⁠–⁠7 centimeter lang og veier 8⁠–⁠10 gram. Rundt tre uker gamle åpner de øynene, og etter 5⁠–⁠6 uker er de fullt avvent. Minken er kjønnsmoden når den er omtrent ti måneder4. Levealderen er opptil ti år ifølge SNL, mens FHI skriver at ti år gjelder dyr i fangenskap og at levetiden i naturen er betydelig kortere1,9.

Høst. Gjennom sommeren følger ungene mora på streiftokt. Når det blir høst, begynner de å skaffe seg mat selv og går etter hvert hver til sitt4. Fra juli og mot høst og vinter sprer dyrene seg til nye områder. De følger vassdrag og kystlinjer, mens store fjellkjeder og lange strekninger åpent hav ser ut til å virke som barrierer10,18.

Minken er nattaktiv og trenger tørre skjulesteder om dagen1. Den er en dyktig svømmer som kan dykke dypt, og flink til å klatre9. Hannen forsvarer et territorium som vanligvis er stort og langstrakt og rommer ett eller flere hunndyrterritorier. Grensene markeres med luktstoff fra analkjertlene, og stier og områder som brukes ofte, merkes med urin4. DN-utredning 6-2011 samler europeiske studier: leveområder langs elver og strender er oppgitt til mellom en halv og snaut sju kilometer. På fastlandskysten er de gjennomgående mindre enn ved elver og innsjøer, noe som tyder på mer mat der18. Hiet er sjelden langt unna vann. I Skandinavia ligger det ofte i en steinrøys eller under røttene til et tre, og minken bruker helst ferdig gravde ganger4.

Hva spiser minken?

Minken er et rent rovdyr, og hva den tar, avhenger av hvor den bor og av årstiden1. Artsdatabanken skriver at den lever mest av fisk4. Ifølge FHI er hovedføden fisk, fugl og egg, kreps, frosk og små pattedyr, og minken kan også ta noe gress og bær9.

Om sommeren står fugl for en betydelig del av kosten i Norge, særlig sjøfugl som hekker i kolonier: måker, teist og ærfugl. Egg og unger blir også tatt. Er det smågnagerår og vannet er islagt, kan mus utgjøre nesten hele kosten4. Studiene som DN-utredning 6-2011 gjengir, viser at mink ved kysten helst jakter i fjæra, der fjærepyttene stadig fylles med lett tilgjengelig bytte. Hannene tar gjerne større byttedyr enn hunnene, men det er overlapp18.

Minken og sjøfuglene

Fremmedartslista regner minkens økologiske effekt som stor. Predasjon fra mink er godt dokumentert hos virvelløse dyr, amfibier, fugler og pattedyr3. Miljødirektoratet nevner også skader på smågnagere, frosk, edelkreps og ørret i elver. Virkningen er best påvist for sjøfugl på øyer og holmer, og bakke- og hulehekkende arter rammes hardest og kan bli borte fra områder med mink19.

Av de fremmede artene er det først og fremst minken som i dag er et betydelig problem for sjøfuglene, ifølge regjeringens sjøfuglplan 2025⁠–⁠2035. Minken plyndrer reir hos bakkehekkende fugl effektivt og kan i tillegg ta unger og voksne sjøfugler. Ifølge planen har predasjonen ført til at enkelte hekkebestander har gått betydelig tilbake, særlig i kystområder der minken har slått seg ned20. Mårdyr kan hamstre mye mat, og derfor kan selv en moderat tetthet av mink ta uforholdsmessig mye av en sårbar bestand, skriver handlingsplanen fra 201110. Fremmedartslista nevner blant andre hettemåke (kritisk truet) og bergand, knekkand og makrellterne (sterkt truet). For dem vurderes minkens predasjon som moderat i styrke, men stor i omfang. Listen er antakelig vesentlig lengre3.

En studie fra 2026 sammenlignet fugletellinger fra 1991, 2016 og 2023 på ti steder i en skjærgård i Midt-Norge. Mellom 2015 og 2023 ble 247 mink fanget og fjernet gjennom et skuddpremieprogram satt i gang av myndighetene. De fleste fuglearter gikk tilbake fra 1991 til 2016. Etter 2016 økte artsmangfoldet klart, og flere bakkehekkende arter ble sett. Terner gikk sterkt tilbake først, men økte mest av alle etterpå. Forfatterne mener skuddpremiene kan ha bidratt, men at det er vanskelig å legge nedgangen på minken alene21.

DN-utredning 6-2011 gjengir rapporter om at mink i Norge har drept rugende ærfuglhunner og både voksne lunder og lundeunger. Utredningen gjengir også en upublisert studie fra 2005 som fant ingen virkning på klekkesuksessen til svartbak, sildemåke og ærfugl på øyer i Sør-Norge18.

Siden 2011 er det Statens naturoppsyn (SNO) som tar ut mink i verneområdene langs kysten. En artikkel i Naturen konkluderer med at minken kan utryddes i enkelte områder, og at ny innvandring kan unngås der forholdene er gunstige22. Å få bort minken fra et område krever tung innsats, og for å holde det minkfritt må arbeidet fortsette3. DN-utredning 6-2011 skrev at det var uklart hvor mye av bestanden som må tas ut for å få den ned, og viste til forslag om minst 70⁠–⁠80 prosent18. Fremmedartslista 2023 beskriver SNOs arbeid i verneområder langs kysten i ti fylker, fra Østfold til Finnmark. Minken er utryddet i blant annet Kvitsøy og Fedje kommuner og på Gjæslingan, arbeidet pågår i Raet nasjonalpark, og Utsira, Værøy og Røst er fortsatt minkfrie3. Ifølge sjøfuglplanen fra 2025 er over 4 500 mink avlivet i SNOs jaktuttak og fellefangst, og stadig flere verneområder er med20.

Pelsdyroppdrett, rømming og forbudet

I DN-utredning 6-2011, faggrunnlaget for handlingsplanen, står det at Norge rundt 2010 hadde om lag 170 minkfarmer, de fleste i Rogaland og de nordligste i Nord-Trøndelag, med i snitt 550 avlstisper per farm. I 2006 ga norske farmer 680 000 skinn, ifølge SSB-tall som utredningen gjengir18. Rømning fra pelsdyroppdrett står i Fremmedartslista 2023 som en spredningsvei som har opphørt, men som kan inntreffe igjen3.

Lov om forbud mot hold av pelsdyr (LOV-2019-06-21-63) forbyr å holde dyr utelukkende eller primært for at de skal avlives og pelsen selges eller utnyttes. Loven trådte i kraft 1. juli 2019, og oppdrettere som holdt pelsdyr 15. januar 2018, fikk fortsette til 1. februar 2025. Oppdrettere som avviklet på grunn av forbudet, kunne ha krav på erstatning8. Mattilsynet skriver at det fra 25. februar 2025 er forbudt å holde dyr til pelsproduksjon, og at norsk oppdrett av rev og mink dermed er over23.

I Danmark, der farmene var nedlagt fra desember 2020 til januar 2023, er oppdrettsfødte dyr anslått å utgjøre 25⁠–⁠30 prosent av de ville minkene. Modellkjøringer tydet på at bestandene i Jylland og på Sjælland kunne dø ut innen 15⁠–⁠30 år uten tilskudd av oppdrettsfødte mink, mens bestanden på Bornholm ville holde seg stabil24.

For Norge har Fremmedartslista regnet på hvor lenge minken blir værende. Med 50 000 dyr og en vekstrate på 1,05 blir beste anslag for median levetid rundt 1 000 000 år, et modellresultat. Vurderingen oppgir levetiden som minimum 650 år3.

Er minken farlig?

Mink kan komme inn i bygninger og ødelegge inventar. Mange hytteeiere har problemer med lukt etter at mink har slått seg ned i vegger eller under taket, eller har brukt hytta som matlager. I fiskeoppdrett kan den gjøre stor skade9.

Ifølge FHI er mink ofte aggressive, og enkelte angriper selv dyr som er en del større enn dem. FHIs side om mink, sist endret 15. desember 2023, nevner ikke angrep på mennesker9. Artsdatabanken skriver at både hund og katt kan drepe mink4.

Jakt og fangst: tillatt hele året

Villmink har jakttid 1. april–31. mars i hele landet5. Helårsjakt på mink har vært i gang siden 200210. Jakttidsforskriften (FOR-2022-01-21-128) gjelder til 31. mars 2028 og er sist endret med virkning fra 1. juli 20265.

Hovedregelen er at den som jakter eller fanger, må ha bestått jegerprøven og betalt jegeravgift for jaktåret. Det følger av viltressursloven, som gjelder fra 1. juli 202625. Siden 1. januar 2025 er Landbruksdirektoratet ansvarlig for hvordan jakt og fangst utøves, mens Miljødirektoratet fortsatt setter jakt- og fangsttidene26. Du må ha jaktrettshavers tillatelse27.

Forskriften om utøvelse av jakt, felling og fangst (FOR-2002-03-22-313) tillater fangstbur av netting til villmink. Drepende feller på bakken eller lavere enn to meter over bakken eller snødekke skal stå i kasser. Åpningen kan ikke være større enn 70 millimeter for villmink. Feller som fanger levende, skal ses til hver morgen og kveld, drepende feller minst én gang i uka. Fanget mink kan avlives med salongrifle, revolver eller pistol, alle i kaliber 22 LR28.

Der det er mye mink, er det ofte mest effektivt å starte med hund, mens godt plasserte feller fanger de som vandrer inn der det er lite, ifølge Miljødirektoratets veileder, som bygger på SNOs erfaringer19,27. Handlingsplanen fra 2011 ber om at minkskrotter ikke kastes i naturen, fordi miljøgifter kan hope seg opp hos arter som hubro og havørn, der mink er en stor del av kosten10.

Etter viltressursloven § 46 (i kraft 1. juli 2026) gjelder kapittel 4, med blant annet krav om jegerprøve og jegeravgift, også ved skadefelling. Kongen kan gi forskrift som gjør unntak25. FHIs side om mink beskriver skadefelling året rundt uten egen tillatelse, men er sist endret 15. desember 2023, før den nye loven tok til å gjelde9,25.

I 2013 hadde rundt 28 prosent av kystkommunene i de fem fylkene med flest fangede mink skuddpremie, på 20⁠–⁠400 kroner per mink. I en spørreundersøkelse om jaktsesongen 2012⁠–⁠13 rapporterte jegere som fikk skuddpremie, i snitt 4,70 flere fangede mink enn jegere som ikke fikk det. Utvalget var lite. Skuddpremie var også den vanligste anbefalingen for å få bedre minkjakt29.

Status og forvaltning

Norsk rødliste for arter 2021 setter minken i kategorien NA (ikke egnet), fordi den er en fremmed art som formerer seg selvstendig i Norge etter år 18002. Utgaven fra 2021 er den gjeldende, og en ny rødliste er planlagt lansert i 202730.

I Fremmedartslista 2023 fikk minken svært høy risiko (SE) med stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt3. Kategorien er den samme som i 20183,16.

Handlingsplanen fra 2011 har som mål å fjerne eller redusere minkbestanden i prioriterte verneområder og leveområder for rødlistede arter10. Sjøfuglplanen 2025⁠–⁠2035 sier at minkens negative effekt på sjøfuglbestandene skal reduseres20.