Lunde

Kjennetegn: nebbet, de lyse kinnene og vinterdrakten

Lunden er 28⁠–⁠34 centimeter lang, med svart og hvit fjærdrakt og grå sider på hodet. Det som fanger blikket, er nebbet: kraftig, med en fargerik nebbplate i rødt og gult1. Kildene beskriver fargene litt ulikt. Store norske leksikon skriver om hvite kinn, røde bein og et nebb som er flattrykt fra sidene2. SEATRACK beskriver lysegrå kinn og oransje bein4. Hann og hunn er like1. Det store nebbet har gitt fuglen dialektnavnet sjøpapegøye2.

Vinterdrakt. Nebbet er ikke like fargerikt hele året. Utpå høsten felles den fargerike nebbplaten, og i vinterdrakt har lunden mørkere grå sider på hodet og et mindre nebb1. Fjærskiftet skjer til havs om vinteren, og noen av de fargerike trekkene i ansiktet forsvinner4. Nebbplatene vokser ut igjen når fuglen får sommerdrakt, i februar–mai. Ungfuglene har enda spinklere nebb og ligner ellers voksne fugler i vinterdrakt1.

Lunde, alke, lomvi eller teist?

Svart overside og hvit underside har lunden felles med alke og lomvi. Forskjellen sitter i nebbet, og i hvordan fuglen står: lunden er den eneste alkefuglen som står med letthet oppreist2. Alken har også et flattrykt nebb, men det er svart med hvite tverrstriper2,5. Om vinteren er alken hvit på kinn, strupe og hals, mens lunden da har grå sider på hodet. Alken er dessuten større enn lunden, ca. 38 centimeter og 600⁠–⁠900 gram, og den lange stjerten dekker føttene når den flyr1,5. Lomvien har brunsvart og hvit fjærdrakt og et smalt, spisst nebb, og med ca. 45 centimeter og ca. 1 kilo er den klart større enn lunden1,6. Teisten er i sommerdrakt svart med store hvite vingefelt. Nebbet er spisst og svart, og beina er røde. Om vinteren er den hvit under, og hode og overside er spettet i hvitt og svart7.

Hvor stor er en lunde?

Lunden er liten. Artsdatabanken oppgir en lengde på 28⁠–⁠34 centimeter og en vekt på ca. 400 gram1. Store norske leksikon oppgir 320⁠–⁠550 gram og skriver at lunden er atskillig lettere enn alken2.

Kjennetegn

Hvor i Norge hekker lunden?

Lunden hekker fra Rogaland til Øst-Finnmark, og i tillegg på Jan Mayen og Svalbard1,3. Tyngdepunktet ligger nordpå. Mesteparten av bestanden finnes mellom Lofoten og Nordkapp, og alle koloniene med mer enn 10 000 par ligger ifølge Store norske leksikon vest for Nordkapp2,3. Forskere har vist at plasseringen av sjøfuglkoloniene langs norskekysten kan forklares med hvor mye fiskelarver som er tilgjengelig, og hvor forutsigbart det er8.

Summerer vi kolonitallene i SEAPOP-datasettet fra 2013, får vi 1 464 973 for fastlands-Norge, fordelt på 72 kolonier med estimert bestand over null9. De bygger på overvåkingsserier i nærmeste koloni i hekketida10. Finnmark har 534 567, Nordland 500 328 og Troms 372 692. Deretter følger Møre og Romsdal med 51 090, Vestland med 4 996 og Trøndelag med 1 3009. I datasettet har Rogaland ingen koloni med bestand over null, selv om Artsdatabanken og rødlisten oppgir hekking helt sør til Rogaland1,3,9. Det betyr ikke at lunder aldri sees der: etter stormen i 2016 strandet døde lunder i Rogaland og Vest-Agder, se «Vinteren til havs»11.

På Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen til sammen oppgir Store norske leksikon omkring 15 000 par, og lundene der spiser i mindre grad sildeyngel2. Rødlisten anslår ca. 20 000 individer på Svalbard i 2014 og antar at bestanden er stabil eller litt økende. Rødlisten anslår at Norge har 25⁠–⁠50 prosent av den europeiske og 5⁠–⁠25 prosent av den globale bestanden3.

Kartet under viser funn i store ruter og aldri kolonier med navn, fordi lunden er sterkt truet.

Lundeåret: fra egg i mai til havet i august

Tilbake i kolonien. Utenfor hekketida kommer lunden ikke på land3,4. I kolonien deler foreldrene på jobben, men ikke likt: i en 33 år lang serie med fargemerkede fugler ble det flere hanner å se i kolonien jo lenger reirtiden varte, og forfatterne mener hunnene legger mer i ungen jo lenger den trenger omsorg12.

Egget. Lunden hekker i koloni og legger som regel egget skjult, enten i et jordhull som er gravd ut, i en steinur eller i en bergsprekk. Det er bare ett egg, og det kommer normalt i midten av mai. Begge foreldrene ruger i ca. 40 dager1. Unge lunder begynner å hekke i ulik alder, ifølge Artsdatabanken ved 5⁠–⁠6 år og ifølge Store norske leksikon ved 5⁠–⁠8 år for de fleste og 3⁠–⁠4 år for enkelte1,2.

Lundeungen. Når foreldrene mater ungen, har de ofte et par titalls fisk i nebbet. Etter omtrent 40 dager forlater ungen kolonien, men dårlig tilgang på mat kan gjøre at den blir mye lenger i reiret. Når ungen forlater reirhulen, er den uavhengig av foreldrene1.

Avreisen. Ungen forlater hulen rundt 80 dager etter at egget ble lagt: med egg i midten av mai blir det omtrent 3. august, og med Store norske leksikons spenn for ruging og reirtid 1.–12. august1,2. Voksne lunder lever lenge: 85⁠–⁠95 prosent overlever fra en hekkesesong til den neste, og den eldste kjente lunden, ringmerket i Norge, ble 40 år og 10 måneder gammel2. Kroppsfjærene skiftes i juli–september, vingefjærene først i oktober–april1.

Vinteren til havs

Hvor lunden holder seg om vinteren, har forskere undersøkt med lysloggere. SEATRACK har satt slike loggere på lunder siden programmet startet i 2014, i dag på 22 lokaliteter4. En del lunder blir værende langs norskekysten om vinteren, mens de fleste trolig sprer seg utover store deler av Nord-Atlanteren, ifølge Store norske leksikon. Et par norske ringfugler er gjenfunnet blant annet på Grønland, og én på Newfoundland2.

Lunder som hekker i Finnmark, er ifølge lysloggere stort sett i Barentshavet også utenfor hekketida2. Fem satellittmerkede lunder fra Røst trakk etter hekking mot Barentshavet13, men lysloggere har vist at andre fugler fra Røst kan være i Norskehavet og vestover til Grønland2. En britisk studie fulgte lunder fra Skomer i Wales og fant at de flyttet på seg gjennom hele vinteren, mens hver fugl holdt seg til sin egen rute fra år til år14.

Under fjærskiftet kan ikke lunden fly. Med lysloggere og saltvannsloggere fant forskere slike perioder. To fugler som tok lengre turer enn 2000 kilometer hadde to slike perioder i én vinter og var flygeudyktige i opptil 77 dager15.

Vinteren er også en risikotid. Dagen etter stormen Gertrude (Tor) begynte døde lunder å strande i Vest-Agder og Rogaland, og i februar og mars 2016 ble det funnet mange. Stormen ga de sterkeste vindene som noen gang er målt i Norge. Alle de undersøkte fuglene var avmagret og hadde trolig sultet i hjel, og de fleste voksne var i siste fase av vingefjærskiftet. Vinglengden tydet på at de fleste kom fra kolonier på østkysten av Storbritannia11.

Hva spiser lunden?

Oftest tar lunden maten i de øverste 15 meterne, men den kan dykke så dypt som 70 meter1. Det den henter opp, er mest småfisk, blant dem lodde, tobis, sild, små torskefisk og hake1,4. Artsdatabanken oppgir at den normalt henter mat innenfor 20⁠–⁠30 kilometer fra kolonien, unntaksvis opptil 1401.

Hva ungene får, varierer med hva som finnes. I det sørlige Barentshavet fôret lunder i 1980⁠–⁠2000 ungene med skiftende andeler av lodde, tobis, ettårig sild og torskeyngel, og andelene av lodde, sild og torskeyngel fulgte bestandene av byttefisk16. NINA regner tobis som en av de viktigste matkildene, både for voksne lunder og for ungene i reirene17.

På Røst har sildeyngel vært hovednæringen for ungene2. NRK meldte 30. juli 2026 at hyseyngel så langt i sommer var det vanligste byttedyret i ungenes diett, og at forskerne knapt hadde sett sild. Hyseyngel stimer ikke, men er spredt i vannmassene. Når sild og tobis ikke samler seg i stimer nær kolonien, koster det de voksne mye mer energi å skaffe ungene mat18.

Avstanden betyr mye. Forskere som fulgte lunder med miniatyr-GPS, viltkameraer og DNA-analyser av maten i fire bestander, fant at lundene veksler mellom korte og lange fødesøk. I bestandene i Sør-Island og Nordvest-Norge, som er i nedgang, var fødesøkene mye lengre enn i de stabile bestandene i Nord-Island og Wales. Ungene ble matet sjeldnere, og kostholdet var mer variert, men trolig mindre energirikt19.

Fra 1,4 millioner par i 1979 til rundt 165 000 i 2026 på Røst

Røst har den lengste overvåkingsserien for sjøfugl i Norge, så nedgangen er dokumentert over lang tid. På slutten av 1970-tallet hadde øygruppa verdens største lundekoloni, med nesten 1,5 millioner hekkende par20. SEAPOP oppgir 1,4 millioner par i 1979 og 226 000 par i rapporten for 202221. Seniorforsker Tycho Anker-Nilssen i NINA oppga til NRK 30. juli 2026 at årets telling ga rundt 165 000 par, mot 1,4 millioner i 1979. NRK regner det om til en nedgang på 88 prosent. Året før ble det registrert 208 000 par, så antallet hekkende par falt med rundt 20 prosent på ett år. Anker-Nilssen håper at en del av nedgangen skyldes fugler som lot være å hekke, ikke bare at fugler døde18.

Bak tallene ligger mange år med dårlig ungeproduksjon. Bare 18 ganger siden 1964 har den vært høy nok til å sikre rekrutteringen, sist i 2006. SEAPOP regnet i rapporten for 2022 med 16 uår på rad, og bestanden avtok med 6 prosent i året. Det året var hekkesuksessen null, for 11. gang siden 200621. De siste tre årene har noen unger kommet seg på vingene, og en sesong der halvparten av parene får fram unger, regnes som middels god18.

Røst er ikke hele bildet. Ifølge rødlisten økte bestandene i Finnmark i 1980⁠–⁠2013, mens Nordland og områdene sørover hadde en nedgang på ca. 64 prosent. For hele landet anslår rødlistens eksperter en nedgang på 50⁠–⁠60 prosent for 1979⁠–⁠2019, med 57 prosent som beste anslag, bygget på utviklingen i overvåkede kolonier. Det tilsier kategorien sterkt truet etter kriterium A2, som krever 50⁠–⁠80 prosent nedgang over tre generasjoner, her 42 år3.

I 2025 hadde bare én av seks overvåkede lundekolonier god hekkesuksess, og lundene klarte seg jevnt over dårlig22,23. Voksenoverlevelsen lå klart under snittet på 87 prosent i to kolonier, på 61 og 70 prosent22. SEATRACK regner lunde som pelagisk dykker, og i den gruppen økte halvparten av bestandene fra 2024 til 2025, mens utviklingen over tiåret 2015⁠–⁠2025 var stabil i snitt4,22. For norske sjøfugler samlet konkluderer SEAPOP at tilstanden har forverret seg ytterligere22.

Hva ligger bak nedgangen?

Flere kilder peker på for lite mat nær koloniene2,19. Hva som får maten til å forsvinne, forklares ulikt: sild eller tobis og havtemperatur2,24.

Sild. Den norske vårgytende sildebestanden kollapset i 1965 og tok seg opp igjen etter noen år med fiskeforbud25. Store norske leksikon forklarer situasjonen ved Røst med at sildestammen brøt sammen etter overfiske, slik at sildeyngelen som normalt passerer øygruppa når lundeungene klekkes, har uteblitt. Bestanden av voksne fugler har ifølge samme kilde gått gradvis ned som følge av hekkesvikten2. NINA-forsker Tycho Anker-Nilssen sier til Klikk at tapet av sild umulig kan være hele forklaringen, og tror mer på havsil26. På Røst hang hekkesuksessen i 27 år sammen med størrelsen på ettårig sild og med havtemperaturen27. Over rundt 30 år gikk lundebestandene i Norge tilbake med 2 prosent i året, samtidig som eggene ble mindre i to norske kolonier langt fra hverandre. Eggstørrelsen hang sammen med årlige endringer i mengden lodde og tidlige stadier av sild og hyse28.

Tobis og temperatur. En studie av over 100 år gamle fangstdata fra Island fant en sammenheng mellom havtemperatur og ungeproduksjon. En optimal temperatur på rundt 7 °C kan være best for tobisen, lundens viktigste byttedyr, og 1 °C avvik opp eller ned reduserte ungeproduksjonen med 55 prosent. Tallene gjelder Island, ikke norske kolonier24.

Avstand. En studie fra 2021 (én sesong, fire kolonier) peker på avstand. Forfatterne mener at dårlig produktivitet i nedadgående bestander skyldes at foreldrene tvinges til å søke føde langt fra kolonien, antakelig på grunn av lite byttedyr der, kanskje forsterket av konkurranse mellom lunder19.

Overlevelse. En studie fra 2005 av fem kolonier i Øst-Atlanteren fant ingen støtte for at forskjellene i bestandsvekst skyldes voksenoverlevelse. Overlevelsen var nesten lik over 10⁠–⁠15 år, selv om bestandene utviklet seg fra −3 til +11 prosent i året29.

Rødlisten nevner flere faktorer: klima, mattilgang (overfiske) og en kombinasjon av disse, forurensning, predasjon og at fugler drukner i fiskeredskaper. Internasjonalt kommer høsting i tillegg3.

Er lunden fredet?

Lunden har ingen jakttid på fastlandet. Forskriften om jakt- og fangsttider, som også regulerer sanking av egg og dun, nevner ikke arten, og jakt og fangst er bare lov der loven eller en forskrift åpner for det30,31. Viltressursloven gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen31, men på Svalbard er all fauna fredet, og lunden er ikke blant artene som har jakttid der32. Fuglelivet på Runde ble fredet allerede i 1957, etter initiativ fra folk på øya, og da tok sankingen av egg og fugl der slutt33. Klikk.no skriver at lunden ble totalfredet i 198926.

Lunden er vurdert som sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for arter 2021. I Rødlista 2015 stod arten som sårbar (VU), og endringen skyldes bedre kunnskap om bestandsutviklingen. På den globale rødlisten er den sårbar, på den europeiske sterkt truet3. NRK meldte at elever ved en folkehøgskole våren 2026 oppdaget store nett lagt ut over hekkeområdet til lundefuglene18.

Lundefangst og lundehunden

Lundefangst var en del av livet på Røst. Hver april oppsto små samfunn på øyene ytterst i Lofoten da lundene kom inn fra havet, og røstværingene flyttet ut for å ta imot dem, skriver Klikk.no. Jens Thorsteinsen, som vokste opp i fangstmiljøet på Røst, forteller at 25 prosent av maten i hans familie var lunde. Helt til 1970-tallet var lunden en viktig del av kostholdet på Røst. Fuglene ble hermetisert, eller saltet ned i tønner. Thorsteinsen forteller at de fleste la garn utover der lunden satt, og at fuglen satte seg fast når den landet. I tillegg satte fangstfolket opp fiskegarn i lufta der fuglene fløy inn, og plukket opp dem som falt ned etter å treffe garnet26.

Lundehunden har navnet sitt fra lundefangsten: rasen ble tidligere brukt til å fange lundefugl. Jobben var å hente fuglen ut av reiret og levere den til jegeren. Rasen er omtalt allerede på 1500-tallet. Kanskje fantes den også på øyer lenger vest: Island, Færøyene, Orknøyene og Hebridene. Lundehunden har to ekstra tær på alle ben, og ingen annen hunderase har det som rasetegn34.

Rasen holdt på å forsvinne. Etter valpesyke på Værøy var det bare fire hunder igjen før 1960, og disse ble avlsdyr for rasen34,35. En studie fra 2017 fant at rasen har mistet 38,8 prosent av det genetiske mangfoldet i grunnbestanden, og forfatterne mener at innkrysning av andre raser er eneste utvei36.

Hvor og når kan du se lunde?

Lunden er bare på land i hekketida3,4. Egget legges normalt i midten av mai, og ungene forlater hulene rundt begynnelsen av august1,2. På Hornøya i Øst-Finnmark er ferdsel på land forbudt fra 15. februar til 15. august, etter endringen som trådte i kraft 1. september 202537,38. Turister kan gå gjennom fuglefjellet i guidede grupper på høyst 11 personer, og en tillatelse gjelder høyst fire turer om dagen mellom kl. 09 og 1737. På Runde på Sunnmøre er fuglefredningsområdene stengt fra 15. mars til 31. august, og de besøkende går på merkede stier til utsiktspunkter33. På Røst går det daglige båtturer langs fuglefjellene om sommeren, og dit kommer man med ferge eller fly fra Bodø20. Langs kysten er det også en god del lunder å se om vinteren2.

Nærheten kan koste. Klima- og miljødepartementet gjengir i 2025 en litteraturstudie fra NINA: menneskelige forstyrrelser, særlig i hekketida, kan være negative for mange arter. Fugler kan slutte å hekke i de mest forstyrrede områdene, få dårligere hekkesuksess eller ungevekst, eller bruke mer energi. Alle arter reagerer, men kunnskapen om hvordan forstyrrelser virker på alkefugl er særlig mangelfull. Alkefugler på vannet prøver å svømme, dykke eller fly unna når båter kommer forbi39.

På Hornøya viste feltstudier at turister ikke overholdt ferdselsreglene, forstyrret fuglelivet og brukte areal fuglene ellers ville hekket på. I en studie av de besøkende ble det registrert 21 ulovlige og 23 upassende hendelser, med overvekt hos fuglefotografer, men de fleste besøkende holdt seg til reglene. Departementet fant det lite tvilsomt at økt ferdsel gir mer forstyrrelse i hekketida, men utelukket ikke at flere folk også kan gi mindre ørn og dermed mindre eggrøving. I NINAs undersøkelse ga ferdselen betydelig lavere hekkesuksess for lomvi og toppskarv39.

Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel39. Sjekk reglene for området før du går ut, og hold deg til stedene der ferdsel er tillatt.