Lomvi

Kjennetegn: spisst nebb, hvit underside og ringvi

Lomvien er brunsvart på oversiden og hvit på undersiden. Nebbet er spisst. I sommerdrakt er hode og hals mørke, og om vinteren blir kinn, strupe og hals hvite. Hannen og hunnen ser like ut1.

Ringvi. Noen lomvier har en hvit ring rundt øyet og en hvit stripe bakover fra den. Det er en fargevariant1. I norske fuglefjell utgjør ringvi omtrent 10⁠–⁠20 prosent av fuglene, på Svalbard mer enn halvparten3,6. Variantene er genetisk bestemt. I en koloni i sørlige Barentshavet fulgte forskerne begge variantene i 22 år. Overlevelsen hos ringvi hang negativt sammen med vintertemperaturen i havet, mens den hos fuglene uten ring hang svakt positivt sammen med den7.

Hekking på bar hylle. Lomvien bygger ikke reir. Egget legges rett på hylla eller mellom steiner i en røys, og noen ganger skjult i en bergsprekk1,3. Lomvien hekker i kolonier, tett i tett, og en koloni kan telle mange titusen individer6.

Lomvi, polarlomvi, alke eller lom?

Polarlomvien ligner mest. Nebbet er noe kortere og kraftigere, med en smal hvit stripe langs siden, og kroppssidene er rent hvite8. Hos lomvien er nebbet noe lengre og spinklere, og kroppssidene har mørke tegninger1. I Nord-Norge hekker polarlomvien bare i små antall9. Både lomvi og polarlomvi er kritisk truet, og begge hekker på Hornøya10.

Artsdatabanken oppgir alken til omtrent 38 centimeter, mot omtrent 45 for lomvien. Alken har et høyt, flattrykt og svart nebb med hvite tverrstriper, og stjerten er lengre og dekker føttene i flukt1,11. Lomvien skilles fra alken på det smale, spisse nebbet i alle drakter1. Om vinteren har både alke og polarlomvi hvite kinn, strupe og hals, som lomvien8,11.

Lom og lomvi er ikke det samme. Lommene er en egen fuglefamilie12. Lomvien hører til alkefamilien3.

Hvor stor er en lomvi?

Lengden oppgis til mellom 38 og 45 centimeter, og vekten til rundt 1 kilo, med 900⁠–⁠1300 gram som spenn1,6. Ungene veier 200⁠–⁠300 gram når de forlater kolonien3.

Vekten svinger også med kondisjonen. Normalvekten ligger rundt 1000 gram13, men av 293 veiinger gjort av frivillige i Oslo høsten 2025 var snittvekten bare 580 gram5.

Kjennetegn

Hvor i Norge hekker lomvien?

Lomvien hekker spredt og for det meste fåtallig i fuglefjell fra Rogaland til Varangerfjorden2. Legger vi sammen koloniestimatene fra det nasjonale sjøfuglprogrammet SEAPOP for 2013 fylke for fylke, hekket nesten ni av ti fastlandslomvier i Troms og Finnmark, som datasettet regner som ett fylke. Trøndelag har 2 498, og Møre og Romsdal, Nordland, Rogaland og Vestland har hver 80 eller færre. Tallene er anslag fra 2013 som bygger på overvåking i nærmeste nøkkelkoloni, ikke en telling av alle kolonier14.

På 1960- og 1970-tallet gikk bestanden dramatisk tilbake i alle kolonier vest for Nordkapp, og noen av dem regnes i dag som alvorlig truet av utrydning6.

Bjørnøya har langt den største kolonien i Norge og Barentshavet4. På Jan Mayen hekker omtrent 500 par, og bare 100⁠–⁠200 par på Svalbard utenom Bjørnøya4,6. Arten er vurdert som nær truet i Europa, på grunn av nedgang i Norge, på Færøyene og trolig også på Island2.

Kartet under viser funn i store ruter og ingen kolonier med navn, fordi lomvien er kritisk truet.

Lomviåret: ett egg på berghylla og et hopp mot havet

Tilbake til hylla. På Svalbard forlater fuglene koloniene i slutten av juli eller begynnelsen av august og kommer tilbake fra slutten av mars til begynnelsen av mai6.

Egget. Lomvien legger ett egg, mellom tidlig i mai og tidlig i juni1. Egget er pæreformet og spisst i den ene enden, så det ruller ikke så lett av hylla3,6. Begge foreldrene ruger i omtrent 32 dager, og ungen varmes bare i 8⁠–⁠10 dager1.

Hoppet. Ungen er omtrent 20⁠–⁠23 dager gammel når den hopper fra hylla3. Alle ungene i en koloni hopper i løpet av noen få julinetter, og da er de svært utsatt for rovdyr1,3.

Svømmeturen. Som regel drar ungen av gårde sammen med faren og går ut på åpent hav3. På Hornøya svømmer de som ennå ikke kan fly, med faren til beiteområder i det sørøstlige Barentshavet15. Hannen passer ungen til den klarer seg selv1; etter 10⁠–⁠12 uker er den selvstendig6. På Bjørnøya merket forskere 34 lomvi- og polarlomviunger med satellittsendere, og 17 sendte data. Disse ungene, trolig sammen med fedrene, svømte aktivt mot høstområder som var forskjellige for de to artene, med en fart omtrent dobbelt så høy som strømmen rundt dem. Farten var størst de to første døgnene, så lenge det tok å komme ut av området rundt kolonien der det var lite byttedyr igjen16.

Fjærfelling. Kan lomvien fly? Ja, men ikke alltid. Etter hekkesesongen har den en fullstendig fjærfelling, fra sent i juli til november. I 45⁠–⁠50 dager kan den ikke fly mens vingefjærene vokser ut1.

Å bli voksen. Lomvien begynner å hekke når den er 4⁠–⁠6 år, unntaksvis som 3-åring1. På Jan Mayen økte voksenoverlevelsen fra 82 til 87 prosent, ifølge SEAPOPs rapport for 202517. Norsk Polarinstitutt oppgir en forventet levealder på 25 år6.

Hvor er lomvien om vinteren?

Lomvien overvintrer langs hele norskekysten og er vanligst i Sør-Norge, der store antall britiske fugler overvintrer i Skagerrak1,2.

Programmet SEATRACK har fulgt lomvier med lysloggere og GPS siden 201418. Ifølge Store norske leksikon viser lysloggerne at Barentshavet også er vinterområde for lomviene som hekker der, og at fugler fra Jan Mayen kommer dit3. Fuglene fra Bjørnøya overvintrer i det sørvestlige Barentshavet, i en trekant mellom Bjørnøya, Lofoten og Kolahalvøya4.

Er lomvien en trekkfugl? Ikke i vanlig forstand. Mange voksne fugler holder seg innenfor noen hundre kilometer fra koloniene hele året6. Bare en liten del av de norske lomviene drar helt ut av norske farvann1.

Hva spiser lomvien?

Lomvien er en fiskespesialist. Den tar fisk kortere enn 20 centimeter, og brisling, lodde, sil, sild, sei og andre torskefisker er de viktigste byttedyrene1. Lodde er en særlig viktig næringskilde for dem som hekker i Barentshavet3.

Voksne og unger spiser ikke det samme. I en koloni i Nordøst-Norge fikk ungene hovedsakelig lodde og sil, mens voksenfuglene for det meste tok de to yngste årsklassene av torskefisk, trolig torsk og hyse19.

Lomvien dykker, men kildene oppgir ulikt maksdyp. Artsdatabanken oppgir 100 meter, men sier at den som oftest henter mat i de øverste vannmassene1. Store norske leksikon oppgir minst 200 meter, og Norsk Polarinstitutt mer enn 150, med 20⁠–⁠50 meter som trolig vanlig fødesøksdybde3,6.

Maten kan også påvirke ungene. En artikkel fra 2010 fant at vekten og kondisjonen hos unger som forlot hylla på Hornøya hadde variert mye siden 1980 og nylig gått tilbake. Forfatteren mener det kan henge sammen med dårligere fødeforhold utenfor kolonien20.

Hvor mange lomvier er det? Anslag fra ulike tiår

Rødlistens nyeste anslag for fastlandet er 34 000 individer i 2014. På 1960-tallet ble bestanden anslått til 240 000⁠–⁠320 000 individer. Det gir en nedgang på 85⁠–⁠90 prosent, med 87 som beste anslag, men tallene er to anslag og ikke en målt tidsserie. Bjørnøya vurderes for seg: der anslo rødlisten omtrent 264 000 individer i 2014. Rødlisten gjengir også SEAPOP-data for 1980⁠–⁠2013 som viser en nedgang på omtrent 80 prosent i Nord-Norge og omtrent 90 prosent i Norskehavet2. I Norskehavet viste lomvien likevel en økende tendens i to kolonier i tiåret fram til 2022, ifølge SEAPOP21.

Bjørnøya: krakk og ny vekst. For 1986 ble hekkebestanden anslått til 245 000 par. Vinteren 1986⁠–⁠87 gikk den sammen, og bare 10⁠–⁠15 prosent, omtrent 37 000 par, kom tilbake til hyllene i 19874. MOSJ, miljøovervåkingen av Svalbard og Jan Mayen, mener det raske oppsvinget de to første årene tyder på at noen overlevde vinteren, men lot være å hekke i 1987, og Norsk Polarinstitutt skriver at mange fugler ikke hekket i årene etter, mens maten var knapp4,6. En totaltelling i 2006 ga minst omtrent 75 000 par. MOSJ oppgir en vekst på omtrent 2 prosent i året i 2015⁠–⁠2025, men mener at veksten i overvåkingsfeltene trolig er kunstig høy, siden arten ser ut til å ta de bratte bergveggene i bruk før de åpne, flate områdene. MOSJ mener at Bjørnøya kan gi nye fugler til koloniene i Russland og på fastlands-Norge som ikke har tatt seg opp4.

Hva ligger bak nedgangen?

Rødlisten nevner flere påvirkninger: næringstilgang (overfiske), klimaeffekter, drukning i fiskeredskaper, oljesøl, forstyrrelser i hekketiden og predasjon2. For fastlandet regner Norsk Polarinstitutt med en kombinasjon av dødelighet i fiskeredskaper, jakt og matmangel6.

Fiskeredskaper. En studie fra 1991 regnet med at titusener av alkefugler hadde druknet i laksegarn hvert år i 15⁠–⁠20 år. Forfatterne mente at tapet av voksne fugler i laksegarn alene kunne forklare den jevne nedgangen hos lomvien i Troms og Vest-Finnmark. I april 1985 druknet minst 200 000 lomvier, for det meste ungfugler, i torskegarn i Nord-Norge22. En studie fra 2019 anslår at det kystnære garnfisket tar 1 580⁠–⁠11 500 sjøfugler av alle arter i året. Blant de dykkende var lomvi flest23. I reservatet på Hornøya er garnfiske forbudt fra 15. februar til 30. september24.

Mat. Sammenbruddet på Bjørnøya vinteren 1986⁠–⁠87 skyldtes ifølge MOSJ mangel på mat, først og fremst lodde, sammen med klimatiske forhold4. En studie fra Hornøya fant at bestanden kollapset vinteren 1986⁠–⁠87, da forekomsten av alle byttefisk var svært lav. Forfatterne mener resultatene svekker tidligere vekt på lodde som hovedårsak til kollapsen25. Loddebestanden har kollapset flere ganger siden, blant annet i 1995 og 2005, uten tilsvarende virkning på lomvien på Bjørnøya, trolig fordi det fantes annen føde4. I desember 2025 tilrådde Havforskningsinstituttet nullfiske av lodde i Barentshavet for 2026, med en bestand under 40 prosent av nivået året før26.

Havørn. Problemene på Hornøya startet sommeren 2019, da et havørnpar som hadde forsvart revir ved fuglefjellet forsvant og andre ørner kom i store antall. Ifølge NRK og forsker Tone Reiertsen tar ørnen få lomvier selv. Skaden skjer fordi fuglene forlater hyllene når ørnen kommer, og da kan måker og ravn ta eggene. I 2024 hadde lomvien mislyktes med hekkingen seks somre på rad, men det var fortsatt en stor bestand voksne fugler27. I 2025 var hekkesuksessen igjen dårlig på Hornøya, mens den var god ved de andre overvåkede koloniene, blant dem Jan Mayen17.

Miljødirektoratet avviste i 2024 skyting av havørn. Direktoratet mente at det er for enkelt og ensidig å legge skylden på ørnen, siden klimaendringer og matmangel også er viktige årsaker27.

Små kolonier. Lomvien lykkes best med hekkingen der fuglene sitter tett eller er skjermet mot rovdyr6. MOSJ skriver at havørn nylig har blitt et problem i fastlandskolonier som har krympet mye: når få fugler er igjen, hjelper det ikke lenger å sitte tett4. I to fastlandskolonier gikk antallet fra over 4 400 individer på 1980-tallet til under 60 i 2019, i én av dem til null. Én fastlandskoloni har gått motsatt vei: 6 individer i 1983, nesten 2 000 i 20192.

Varmere hav. Store norske leksikon kaller varmere sjøvann en ny trussel, særlig i Finnmark, der dårligere mattilgang har redusert overlevelsen3. SEAPOPs rapport for 2025 fant likevel høy og stabil voksenoverlevelse i alle fem overvåkede lomvibestander17.

Er lomvien fredet?

På fastlands-Norge er det ikke åpnet for jakt på lomvi. Jakt og fangst er tillatt der loven eller en forskrift åpner for det, og lomvi står verken blant artene med jakttid eller blant artene det kan sankes egg av i forskriften om jakt- og fangsttider28,29. Viltressursloven gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen28, men på Svalbard er all fauna fredet, og lomvien har verken jakttid eller åpning for eggsanking30.

I naturreservatet på Hornøya, der lomvien hekker, er alt vilt fredet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse24. Reservatet ble vernet i 198310.

Lomvi er vurdert som kritisk truet (CR) for fastlands-Norge i Norsk rødliste for arter 2021, og var også CR i 2015 og 20102,4. Grunnlaget er kriteriet A2: en nedgang på over 80 prosent de siste tre generasjonene, som for lomvi er en vurderingsperiode på 45 år2. På Svalbard er arten nær truet (NT)4.

Lomvier i Oslofjorden: sultne gjester, mange fra sør

I flere tiår har store flokker vist seg i Oslofjorden om høsten. Men at fuglene dør av avmagring, er forholdsvis nytt13. Fjorden har vært overvintringsområde siden 1980-tallet. Det kom særlig mange lomvier i 2021, 2023 og 2025. Ifølge BirdLife starter tilstrømningen av sultne fugler som regel i september. Da matingen startet høsten 2025, steg vekten fra et snitt på 580 til rundt 900 gram5.

Hvorfor kommer de? Årsaken er ikke avklart. Store norske leksikon skriver at årsakene er ukjente, men at ekstremvær og matmangel trolig er blant dem3. BirdLife Norge skriver at sterke høststormer fra sørvest trekker fuglene inn, og at lomviene ser ut til å ha mindre krefter enn før til å komme seg ut igjen13. En rapport fra frivillige sammenlignet imidlertid antall lomvier på land med vindstyrke og vindretning og fant ingen klar sammenheng. Ifølge BirdLife kan ungfuglene som kom sultne ha vært avmagret allerede før de nådde indre Oslofjord, selv om fjorden har brisling5.

Mange av lomviene i Sør-Norge hekker rundt sørlige Nordsjøen, blant annet i Storbritannia13. Ringmerkede fugler i Oslofjorden har vist seg å komme fra Helgoland eller Skottland. Noen fugler kan feilnavigere helt til Mjøsa og Tyrifjorden. I år da fuglene ikke er i spesielt dårlig form, blir de som regel bare en kort stund hvis fjorden mangler stimfisk3. BirdLife regner med at det kommer lomvi til Oslofjorden hver vinter, men er usikker på hvor mange og i hvilken form5.

Finner du en strandet lomvi?

Myndighetene har egne råd om fugleinfluensa til frivillige som hjelper ville fugler31.

Hvor og når kan du se lomvi?

Utenom hekketiden kan du se lomvi langs hele kysten, og iblant i innlandet3. I hekketiden kan du se både lomvi og polarlomvi på Hornøya i Øst-Finnmark, to kilometer nordøst for Vardø. Hovedfuglefjellet ligger på vestsiden av øya10,33.

Regjeringen skrev i 2025 at hekkende par på Hornøya de senere årene har fått stadig færre unger på vingene, og at økende turisme er en av årsakene10. Vardø havn registrerte omtrent 250 besøkende i 1991, omtrent 1 600 i 2015 og 4 064 i 202415. NINA-rapport 1528 fra 2018 sammenlignet hekkesuksessen nær turiststien på Hornøya med et uforstyrret kontrollfelt i tre sesonger. Rapporten fant en betydelig negativ effekt av ferdsel på hekkesuksessen hos lomvi og toppskarv34. NINA observerte også at lomvier flyktet fra svømmende turister og båter15.

Vardø kommune viser til at hekkesuksessen for blant annet lomvi ser ut til å være positivt korrelert med besøkende, og kaller NINAs studie en enkeltstudie uten fagfellevurdering. Miljødirektoratet kan ikke se noen positiv sammenheng mellom antall besøkende og hekkesuksess15. En kvalitativ studie fra 2023, med intervjuer og observasjoner på Hornøya, fant at de fleste besøkende ikke ville forstyrre fuglene, men at mange trodde at fuglene tålte mye. Erfarne fuglefotografer hadde en tendens til oftere enn de andre besøksgruppene i studien å ville og kunne bryte reglene35. Departementet utelukket ikke at flere folk kan gi færre ørner i området og dermed mindre eggrøving15.

Etter en endring som trådte i kraft 1. september 2025, er ferdsel på land i naturreservatet forbudt fra 15. februar til 15. august. Unntak gjelder blant annet veien opp til Vardø fyr og området rundt fyret. Ferdsel på sjøen, med båt, kajakk, dykking og snorkling, er forbudt i samme periode24. Gjennom fuglefjellet kan turister bare gå sammen med guide som har tillatelse, men veien til fyret krever ikke søknad10. SEAPOPs presentasjon av Hornøya oppgir fortsatt en eldre regel, med forbud fra 1. mars til 15. august15,33.