Honningbie

Kjennetegn: lodden kropp og tett behårede øyne

Honningbia har lang tunge og suger nektar fra dype blomster4. Forkroppen er lodden, og stripene på bakkroppen er hårete. Fargen på stripene varierer med rasen, fra brun til rødbrun og gulbrun. Øynene er tett behåret, og det skiller honningbia fra villbier4,5.

Dronene, som er hannene, har store øyne som møtes øverst på hodet, og kroppen er klumpete. Arbeiderne er ufruktbare hunner, mens dronningen er fruktbar og mangler pollenkurver på bakbena. Rasene skiller seg i farge, gemytt, svermelyst og honningproduksjon. Italienerbia er en av rasene som er innført til Norge, og den er gulrød på de to første leddene av bakkroppen5.

Hvor stor er en honningbie?

Det kommer an på kasten. SNL oppgir omtrent 12⁠–⁠13 millimeter for arbeiderne, cirka 20 for dronningen og 16⁠–⁠17 for dronene5.

Kjennetegn

Honningbie, veps eller humle?

Veps. Mange forveksler honningbier med stikkeveps. Vepsene bygger bol av papiraktig materiale, noe verken bier eller humler gjør. Vepsene har dessuten lite hår og ingen lang tunge, og stripene er skarpt gule og svarte4. Jordvepsen er en av de vanligste stikkevepsene6.

Humle. Ifølge Norges Birøkterlag er humlene svarte med lyse gule striper på bakkroppen. Stripene kan være gråhvite, oransje eller brune, og humlene er større enn honningbier og svært hårete7. Mørk jordhumle er svært vanlig nær byer i Sør-Norge og Trøndelag8.

Villbier og fluer. NIBIO skrev i 2019 at 208 biearter er påvist i Norge: honningbia, 35 humlearter og 172 andre villbier9. Noen blomsterfluer ligner bier, veps og humler i fargene, men har to vinger der disse har fire4.

Hvor i Norge finnes honningbia?

Artsdatabanken skriver at det er usikkert om honningbia fantes her naturlig før vi tok den i bruk som husdyr på 1700-tallet1. Ifølge Fremmedartslista overvintrer arten i bikuber og klarer seg i hovedsak med menneskers hjelp, og noen få kolonier utenfor kuber er rapportert, ofte ved bygninger10. VKM gjengir et anslag fra Norges Birøkterlag: 5⁠–⁠10 prosent av koloniene svermer, men sjansen er svært liten for at en sverm etablerer seg, overlever vinteren og unngår varroa3.

Flest bikuber står på Østlandet og Sørlandet, skriver SNL, deretter på Vestlandet og i Trøndelag, og noen få birøktere holder til i Troms og Finnmark2. I et svar til VKM i mars 2024 regnet Norges Birøkterlag med at over 95 prosent av bifolkene fantes sør for Steinkjer, og at verdens nordligste bigård lå i Lakselv3.

Funn i GBIF. I 2000⁠–⁠2025 kan 3 399 funn med åpen lisens plasseres i et fylke. Funnene sier hvor og når folk har registrert honningbie, ikke hvor mange det finnes. Flest kommer fra Akershus (606), Agder (484) og Rogaland (389)11.

Året i bikuben: fra vinterklase til sverming

Vinter. Om vinteren samler biene seg i en vinterklase. Kuben har da én dronning og 7 000⁠–⁠15 000 arbeidsbier2. De lever av honning eller av sukkervann fra birøkteren5. Sent klekkede arbeidere som ikke har vært ungepassere, blir hos dronningen gjennom vinteren og kan bli nesten ett år gamle4.

Vår. Dronningen begynner å legge egg i februar–mars2. Det tar knapt tre uker fra egg til voksen arbeider, tre dager mer for en drone og fem dager kortere tid for en dronning5.

Sommer. Dronningen kan bli 4⁠–⁠5 år, men sommerarbeiderne lever bare 4⁠–⁠5 uker. Halvparten av arbeiderne drar ut sammen med den gamle dronningen og leter etter et nytt bosted. Det skjer utpå sommeren, før nye dronninger er klekket5. Slik formerer et bisamfunn seg: det deler seg i to, og prosessen kalles sverming. Den første av de nye dronningene som klekkes, dreper normalt de andre2. Parringen skjer i lufta, med droner fra andre kuber, og dronningen er da 1⁠–⁠2 uker gammel. Sæden beholder hun livet ut5.

Høst. Når det ikke lenger er noen ubefruktede dronninger, jages dronene ut av kuben på seinsommeren. Det kalles droneslag2. Larveproduksjonen stopper om høsten, og kamrene som har vært brukt til larver og pollen, fylles med honning5.

Hva spiser honningbia?

Larvene får de første tre dagene et næringsrikt sekret fra hodekjertlene til unge arbeidere, og siden en blanding av nektar og pollen. Arbeiderne flyr selv ut etter om lag to uker, noen for å hente nektar og andre pollen. Pollenet bæres i kurver på bakbena og legges i celler mellom larve- og honningkamrene. Nektaren tas opp med den lange tungen. Innearbeidere i kuben tar imot den og omdanner sukkeret til honning5.

Bringebær-, kløver- og lynghonning er eksempler på sortshonning, som birøkterne kan høste fordi biene samler mest fra planter som blomstrer i store mengder. Gjennom høsten og vinteren lever biene av sukkersirup de har fått og lagret i kuben etter at honningen ble tatt ut på seinsommeren2.

Dronning, arbeidere og droner

Hver kube har bare én eggleggende dronning. Arbeiderne skifter oppgaver gjennom livet: først innearbeid, så ungestell, til slutt innsamling av nektar og pollen4. Den første leveuka går gjerne med til rengjøring, larvefôring og voksbygging. Larvene trenger rundt 35 °C, og den varmen lager biene selv med kroppen. Andre bier forsvarer kuben eller steller dronningen. På varme dager fukter biene vokskakene og vifter med vingene, så kuben kjøles når vannet fordamper5.

Biene har et dansespråk: med spesielle bevegelser viser de hverandre kompassretning og avstand til honningkilder som kan ligge flere kilometer unna. Det er registrert noe ulike dialekter hos de ulike birasene5.

Dronene lever kort, og oppgaven deres er å pare seg med dronningen4. I SNLs artikkel om honningbie parer dronningen seg gjerne med 9⁠–⁠10 droner5, men i artikkelen om birøkt med 5⁠–⁠152.

Stikker honningbia?

Ifølge Norges Birøkterlag er bier i utgangspunktet rolige insekter som ikke er ute etter å stikke folk7. Veps og humler kan stikke mange ganger. Honningbia har kraftige mothaker på brodden, og slår du den bort, blir brodden sittende igjen i huden. Bien dør, men giftkjertelen pumper videre4.

Ifølge FHI gjør stikket vondt, men de fleste tåler det godt. Huden rundt stikket blir gjerne rød og hovner opp4. Giften i ett stikk er liten i mengde, så det må mange stikk til for å gi forgiftning12. Blir man stukket av en hel sverm, kan det ifølge FHI bli livstruende4.

Allergi. Noen reagerer kraftig etter bare ett stikk, med blodtrykksfall, svimmelhet, angst og store hevelser, og i verste fall med allergisjokk. Har du kjent bi-allergi, råder FHI deg til å snakke med lege før sesongen om resept på adrenalin i engangssprøyte, og til å ha sprøyten med deg hele tiden4.

Bisverm i hagen eller veggen

En sverm ser ut som en tett sky av bier, og summingen skremmer mange4. Veps og humler svermer ikke. Før svermen drar, har biene fylt seg med honning. En mage full av honning gjør det vanskeligere å krumme kroppen for å stikke, og derfor er svermer ekstra fredelige, ifølge Norges Birøkterlag7. Når svermen har slått seg ned i en klase rundt dronningen, er biene ganske rolige og ingen fare for folk i nærheten, ifølge FHI. De bør verken uroes eller kastes stein på. Svermen drar vanligvis videre i løpet av et par dager, men kaldt vær kan få den til å bli værende. Et hulrom i vegg, tak eller pipe kan bli et permanent hjem, og da kan bikolonien bli der i mange år4.

Hvem tar seg av den? FHI anbefaler å kontakte en lokal birøkter4. Norges Birøkterlag skriver at honningbier er husdyr som ikke lever vilt i Norge, så alle svermer skal håndteres. Birøkteren kan kreve godtgjørelse. Sitter svermen i en pipe eller en vegg, anbefaler laget et skadedyrfirma7. FHI kaller det en dårlig løsning å bare sprøyte gift gjennom et hull i veggen. Tusenvis av døde bier blir da liggende og råtne der4.

Svermer med ukjent opphav har egne regler, skriver FHI, så sykdom og parasitter ikke sprer seg4. Norges Birøkterlag sier at det i noen tilfeller er greit å avlive en sverm, fordi man ikke vet hvor den kommer fra eller hvilken helsestatus den har7.

Birøkt i Norge: krav fra Mattilsynet

Alle som skal holde bier, må registrere bigårdsplassen hos Mattilsynet på forhånd og melde fra når en plass legges ned14.

Før bier flyttes, skal bigården ha fått negativt resultat ved en klinisk undersøkelse de siste to årene. Undersøkelsen gjelder yngelråte (både lukket og åpen), steinyngel og liten kubebille. Den må gjøres mellom 1. april og 30. september, og minst 20 prosent av kubene i bigården må være undersøkt. Er du over 18 år og har bestått et godkjent kompetansekurs, kan du gjøre undersøkelsene selv. Mellom bigårder i region A og B kommer det i tillegg krav om en varroaundersøkelse15.

Region C. På en side publisert 24. november 2025 skriver Mattilsynet at varroa er utbredt i region C, og at det er forbudt å overføre honningbier og brukt bikubemateriell derfra til andre deler av landet. Unntatt er bidronninger som sendes på bestemte vilkår, og brukt materiell uten bikontakt de siste 10 døgn. Regionen omfatter Agder, Rogaland, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo, Akershus, Østfold og Innlandet, dessuten tidligere Hordaland, Lærdal kommune i Vestland og Trøndelag med unntak av noen kommuner16.

Pærebrann. Ifølge en Mattilsynet-side som er faglig gjennomgått 2. juli 2024 må bifolk, parebifolk, svermer og bidronninger ikke flyttes ut av pærebrannsona og nedkjempingssona fra 1. mai til 10. oktober. Det finnes unntak: Etter 48 timer innesperret kan bifolk, parebifolk, skaksvermer og bidronninger med følgebier flyttes, og Mattilsynet kan gi tillatelse når flyttingen ikke utgjør fare for å spre pærebrann17.

Bisykdommer: yngelråte og andre sykdomsorganismer

Mattilsynet fører åpen og lukket yngelråte opp som meldepliktige sykdommer på bier18. Begge står på nasjonal liste 2, og du skal varsle Mattilsynet umiddelbart på 22 40 00 00 ved mistanke eller påvisning19,20. Har du allerede kontaktet veterinær, melder veterinæren fra18.

Lukket yngelråte. Den er dødelig og svært smittsom, og den rammer tarmen hos bienes yngel. I Norge bekjempes den med påbud om å avlive og destruere biesamfunnene og sanere bigårdsplassen, og normalt gis det restriksjoner og smittesporing i minst 3 kilometers radius. Den smitter ikke mennesker20. Den 10. september 2026 meldte Mattilsynet at sykdommen er påvist i en bigård i Agder, oppdaget 3. september i det årlige overvåkingsprogrammet. Honning fra bihold med smitte er ikke farlig for mennesker, ifølge Mattilsynet21.

Åpen yngelråte. Den skyldes bakterien Melissococcus plutonius og rammer tarmen hos yngelen. Den er svært smittsom19. I 2011 ble 11 000 bikuber undersøkt i utbruddsområdet i Agder, som omfattet hele Aust-Agder og en liten del av Vest-Agder. Bakteriens DNA ble funnet i 46 bigårder i 2011 og 5 i 2012, og alle ble destruert. VKM anså i juni 2024 utbruddet som under kontroll og bakterien som trolig utryddet i Norge3. Ifølge Mattilsynets side ble den sist påvist i Norge i 202419.

Andre organismer. En norsk studie fra 2026 undersøkte prøver av bier, honning og kubeavfall fra birøktere for flere sykdomsfremkallende organismer22. Ascosphaera apis (kalkyngel) og Nosema-artene forekom vidt i bigårder i Sør-Norge, og Nosema apis var den vanligste Nosema-arten3,22.

Varroamidden og biene som overlever den

Varroamidden og virusinfeksjonene som følger med er den største trusselen mot honningbier globalt, men også i Norge, skrev Norges Birøkterlag til VKM i mars 2024. Da var midden ikke påvist i Møre og Romsdal og tidligere Sogn og Fjordane, og Nordland, Troms, Finnmark og nordre del av Trøndelag var også varroafrie, ifølge laget. Laget skrev at midden først ble påvist her i 1993, og at den ut fra utbredelsen antakelig kom inn i 19913.

Ifølge en norsk studie fra 2017 er det enighet om at varroamidden er en nøkkelfaktor bak tap av honningbikolonier verden over. Forskerne beskrev en forvaltet bestand i Norge som i mer enn 17 år hadde overlevd varroaangrep på naturlig vis. Midesmitten var lavere i disse koloniene, og midenes reproduksjon var 30 prosent lavere enn hos lokale kontrollkolonier. Forskerne undersøkte også to mekanismer: grooming hos voksne arbeidere og varroasensitiv hygiene, der arbeiderne finner og fjerner yngel med midd. For ingen av dem fant de signifikante forskjeller mellom de overlevende koloniene og kontrollene, og forfatterne mener at ingen av dem ser ut til å forklare overlevelsen23.

Senere studier peker i flere retninger. I 2018 fant forskerne at yngelcellene var forseglet kortere tid for omtrent 10 prosent av yngelen i den overlevende bestanden24. En studie fra 2021 med bestander fra Avignon, Gotland og Oslo fant at kolonier som oftere åpnet og gjenforseglet infiserte celler, hadde lavere midereproduksjon25. En studie fra 2023 fant at deformert vingevirus (DWV-A) ofte var lavere i den norske overlevende bestanden, mens svart dronningcellevirus (BQCV) var høyere der enn i den mottakelige bestanden. Forfatterne mener at generelle tilpasninger til virus trolig ikke forklarer overlevelsen26. En annen studie fra 2023 viste at yngelen selv kan hemme midereproduksjonen, uavhengig av voksne arbeidere. I den studien hadde den norske bestanden høyere reproduksjonsrater hos midden enn den franske og den svenske27.

Brune bier og reinavlsområder

Brunbia, underarten Apis mellifera mellifera, hører hjemme i Vest-Europa og var trolig vidt utbredt før mennesker tok den i bruk. Underarten hadde sannsynligvis også naturlige bestander i deler av Sør-Norge med gunstig klima, i varmere perioder etter siste istid1. Fragmenter av bier fra arkeologiske utgravninger i Oslo, de såkalte vikingbiene fra 1100- og 1200-tallet, er fastslått å være brunbier, ifølge NIBIO28.

Brunbia er forholdsvis stor med svart kroppspanser, og andre og tredje bakkroppsledd kan ha brune partier eller små gule hjørner. Norsk genressurssenter regner brunbia som en bevaringsverdig nordisk birase, skrev NIBIO i 2017. Betegnelsen betyr at rasen er både nasjonal og fåtallig nok til å regnes som truet28. Krainerbie og buckfast har i stor grad fortrengt den, ifølge SNL2. I Agder, Rogaland og på kysten av Vestlandet dominerer brunbia fortsatt, ifølge VKM3.

Reinavlsområder. Forskriften definerer et reinavlsområde som et avgrenset område hvor alle birøkterne opprinnelig ble enige om å holde en bestemt rase eller populasjon og drive avl på den29. Dronningene parer seg med droner fra kuber så langt som 20 kilometer unna, og derfor trengs avgrensede områder28. Landbruks- og matdepartementet kan godkjenne slike områder for en tidsavgrenset periode, etter søknad fra Norges Birøkterlag. Forskriften, sist endret i 2025, lister et reinavlsområde for brune bier i kommunene Flekkefjord, Lund, Sokndal og Sirdal i Agder og Rogaland. Godkjenningen gjelder inntil annet blir bestemt. Brunbieområdene i Bømlo, Fitjar og Stord og i Ål og Hol er godkjent fram til 31. desember 202729. I NIBIOs omtale av brunbia fra 2017 het det at andre raser enn brunbia ikke får holdes i de lovbeskyttede reinavlsområdene, og at birøkterne i de øvrige områdene selv var blitt enige om det samme, uten lovfesting28. Krainerbier har egne områder i forskriften, blant annet i Hurdal, i kommuner i Innlandet og i Nordland29. Et forslag til ny biavlsforskrift ble lagt ut på Mattilsynets bi-side 10. mars 2026, med høringsfrist 12. juni 2026. I oktober 2026 sto høringen fortsatt på siden18.

Pollinering og ville bier

Ifølge NIBIO er bær, frukt, kløverfrø, åkerbønner og raps avhengige av pollinering. Mange studier viser at ville pollinatorer er viktige og mer effektive enn honningbiene, selv om honningbier kan gjøre mye av jobben9. VKM viser til to norske studier. I to bringebærfelt i Sørøst-Norge sto forvaltede honningbier for over 97 prosent av blomsterbesøkene. I ti frukthager på Vestlandet var over 80 prosent av besøkene til epleblomstene fra honningbier3.

Konkurranse med ville pollinatorer. Miljødirektoratet ba VKM vurdere hvordan birøkt påvirker ville pollinatorer i Norge. Konkurranse om blomster mellom forvaltede honningbier og ville pollinatorer er mulig, ifølge VKM-rapporten fra 2024, og den kan gi tydelige og målbare negative effekter for de ville. VKM vurderer konkurranserisikoen som middels for ville pollinatorer som er avhengige av få blomsterressurser, og for humler i ensartede landskap med lite blomster. For alle andre ville pollinatorer er den lav. Risikoen for smitteoverføring er lav, delvis fordi norsk birøkt har høy hygienestandard og overvåking. Studier har foreslått høyst tre bikuber per kvadratkilometer, men VKM understreker at det avhenger sterkt av landskapet3.

Status og forvaltning

Fremmedartslista 2023 setter honningbia i kategorien «ikke risikovurdert» (NR) for Fastlands-Norge med havområder, fordi arten er etablert per år 1800. Arten regnes som husdyr og er vernet av dyrevelferdsloven10. I Rødlista 2021 står arten i kategorien «ikke egnet» (NA) for Norge. Rødlista begrunner det med at honningbia ikke har noen fast bestand som formerer seg her, og at under 2 prosent av verdensbestanden holder seg regelmessig i Norge30.