Hjortelusflue

Stikker hjortelusflua mennesker?

Den kan stikke, men det skjer ikke ofte, skriver både FHI og Helsenorge1,4. Om stikket gjør vondt, spriker kildene. Ifølge FHI merker noen det godt, mens andre ikke merker noe1. Store norske leksikon skriver at det kan være smertefullt, og en kasuistikk fra 2020 beskriver stikkene som vanligvis smertefrie5,6.

Etter et stikk kan noen få hevelse og kløe, og en hard, rød kul kan utvikle seg4. I Norge klager noen jegere og friluftsfolk hver høst over kløende hevelser etter nærkontakt med flua, skriver Veterinærinstituttets fagartikkel fra 20147. Fra utlandet beskriver FHI en hard, rød kul som kan gi intens kløe i 14⁠–⁠20 dager. I ekstreme tilfeller har den vart i ett år1. I en studie av pasienter fra skogområder i Sørøst-Polen hadde stikkene gitt spredte røde knuter som kunne sitte i opptil ett år og klø8.

I forsøk på mennesker sugde flua blod gjentatte ganger, opptil 25 minutter om gangen7. Den kan likevel ikke leve av menneskeblod over tid. Kravlingen i hår og under klær er det som plager mange mest1. Veterinærinstituttet skriver at fluene kan kjemmes ut av håret med kam. Folk på tur i Akershus har fortalt om over femti fluer i løpet av en skogstur. På Østlandet er flua så plagsom at mange dropper jakt, sopp- og bærplukking og skogturer i svermetida om høsten2. Veterinærinstituttets fagartikkel fra 2014 viser til en studie fra 2010 i Sørøst-Norge. Der var høy elgtetthet om vinteren og mye furuskog risikofaktorer for mange fluer på elgen. Artikkelen skriver at folk derfor kan unngå disse områdene om høsten7.

Kan den overføre sykdom?

Det er ikke avklart. Store norske leksikon skriver at hjortelusflua ikke overfører noen kjente sykdommer, men at det er uvisst om Bartonella-bakteriene i norske fluer medfører sykdom5. FHI skriver at det ikke er bekreftet at Bartonella-variantene som er funnet hos hjortedyr i Norge, kan gi sykdom hos mennesker1. Helsenorge skriver at det er indikasjoner fra Mellom-Europa på at flua kan spre Bartonella schoenbuchensis fra rådyr til mennesker, og at den langvarige kløen kanskje kan skyldes en slik infeksjon4.

Forskere har undersøkt saken i Norge. Duodu m.fl. (2013) påviste Bartonella hos blodfylte, vingeløse fluer, hos pupper og i blod fra elg innenfor fluas utbredelsesområde, men ikke hos vingede fluer som ikke hadde sugd blod. Det kan bety at elg er et smittereservoar og at flua sprer bakteriene. Det trengs mer forskning på rollen til flua i overføringen til dyr og mennesker, og på om bakteriene kan gi sykdom, mener forfatterne9.

Sacristán m.fl. (2021) fant Bartonella-DNA hos 49 av 65 elg som levde utenfor fluas utbredelsesområde, og mener at elg kan være reservoar for bakterien. Forskerne påviste også Bartonella-DNA i 2 av 17 samleprøver av skogflått fra elg og i 3 av 120 samleprøver av sviknott, mens alle de 35 reinene i studien var negative. Gensekvensene fra elg, hjort og skogflått lignet mye på Bartonella bovis10. Braun m.fl. (2025) mener at hjortelusflue bør regnes som en svært sannsynlig vektor for Bartonella schoenbuchensis. De lister også opp flere andre smittestoffer som er påvist i fluene, blant dem Anaplasma og Borrelia11.

Spørsmålet om smitte mellom dyr er et annet. FHI skriver at hver flue holder seg til én vert, og at den derfor bare i liten grad kan føre smittestoffer fra dyr til dyr. Unntaket er smittestoffer som kan gå fra moren til avkommet, noe som er vist for Bartonella schoenbuchensis1. Tradisjonelt har flua vært regnet som plagsom, men ufarlig både for dyr og folk2.

Kjennetegn: flat som en krabbe, med vingestumper

Kroppen er flat og minner om en krabbe, og beina ender i kraftige klør. Nyklekte fluer har vinger, men de kaster dem når de finner en vert, og bare korte stumper blir stående igjen. Hodet er bredere enn langt, og de små antennene sitter innsunket i groper1. Fargen er brun2. Bakkroppen svulmer opp etter det første blodmåltidet. Puppen er 3 millimeter lang, eggformet, hard, blank og svart1.

Hvor stor er hjortelusflua?

Omtrent 5 millimeter. FHI og Store norske leksikon oppgir 4,5⁠–⁠5 millimeter, Veterinærinstituttet cirka 51,2,5. Store norske leksikon skriver at finske hjortelusfluer er noe større enn de svenske og norske, og at de skiller seg noe genetisk5. FHI legger til at den finske varianten er mer kuldetilpasset1. Jaakola m.fl. (2015) fant at fluer fra bestander i ekspansjon, i Finland og i Norge, hadde stor kropp, og at den genetiske analysen tyder på at bestandene er én art12.

Hjortelusflue, fuglelusflue eller flått?

Hjortelusflua er ikke den eneste lusflua i Norge. Den lever på hjortedyr, mens andre lusfluearter lever på fugler, hest og sau1. Hestelusflua, som suger blod av hest og storfe, er sjelden i Norge, skriver Store norske leksikon13. Mange tror at lusfluene de får på seg er hjortelusfluer, selv langt utenfor artens område, og fuglelusfluer finnes i hele landet1.

Fuglelusfluer i slekta Ornithomya beholder vingene som voksne. Ikke alle lusfluer på fugler flyr, for svalelusflue og tårnseglarlusflue har reduserte vinger og kan ikke fly14. En enkelt lusflue som setter seg på deg i skogen, kan godt være en fuglelusflue. Mange lusfluer på et hjortedyr, med oppsvulmet bakkropp etter blodmåltid, er derimot ganske sikkert hjortelusflue, skriver Hjorteviltportalen. Fargen kan også hjelpe, for hjortelusflua er mer brunlig enn den grå-grønnaktige fuglelusflua3. Vanlig fuglelusflue (Ornithomya chloropus) finnes over hele landet, og vingene er 4,5⁠–⁠5,5 millimeter lange. I Europa flyr slekta Ornithomya fra sent i juni til først i oktober, med høyest aktivitet i juli14.

Flått er ikke en flue i det hele tatt. Skogflåtten er en midd, og edderkoppdyr har åtte bein, men larven har bare tre par15.

Kjennetegn

Hvor i Norge finnes hjortelusflua?

FHI beskriver utbredelsen per 2025 som lavlandet i Sørøst-Norge og kyststrøk på Sørlandet, med noen få funn i sørøstlige Rogaland og en nordgrense i sørlige Trøndelag. FHI skriver også at flua er vanlig i Vestfold og i de sørøstre delene av Buskerud og Telemark1. Veterinærinstituttets sykdomsside (oppdatert 2023) har den i sør til og med Agder2. Hjorteviltportalen skrev i 2025 at det så langt er registrert svært få nord for Dovre. I samme tekst står det at det i noen tilfeller har vært usikkert om det faktisk var hjortelusflue, og at det flere ganger var en fuglelusflue3.

Arten er gammel i Europa: deler av fire fluer er funnet blant dyrehårene på utstyret til Ötzi, som levde for omkring 5 200 år siden1. I Norden holdt den seg til Danmark og Sør-Sverige helt til engang på 1960-tallet, ifølge Veterinærinstituttets fagartikkel fra 20147. Det første norske funnet er fra 1983, på en elg ved Halden, og i 2006 var arten vanlig i Østfold, i Akershus på østsiden av Oslo og i sørlige Hedmark opp til Våler1,2. Fra 2013 var den vanlig i deler av Krokskogen og Bærumsmarka og i Romeriksåsene1. Den samme fagartikkelen fra 2014 hadde den nordligste observasjonen like nord for Elverum og den sørligste ved Kristiansand7. Funn rundt Tvedestrand fra 2015 ser ut til å ha tettet et gap mellom Langesund og Arendal, skriver FHI. FHI skriver at utbredelsen inntil nylig stoppet ved omtrent 61° nord, men at det nå er et verifisert funn ved 63° nord i Sør-Trøndelag. Samme kilde nevner et funn på vilt i Orkland i Trøndelag i 2024. I Finland har flua nådd 65° nord1.

Rødlistevurderingen fra 2021 regner forekomsten som kjent i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Trøndelag, som antatt i Nordland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, og som ingen i Troms og Finnmark. Fylkesinndelingen er den fra 2018. Med forekomst mener vurderingen at vesentlige deler av livssyklusen foregår i fylket16.

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor flua er registrert i 2000⁠–⁠2025: 568 i Akershus, 176 i Telemark, 138 i Innlandet, 134 i Agder, 122 i Vestfold, 108 i Østfold, 99 i Buskerud og 39 i Oslo. Det er også funn fra Trøndelag (31), Rogaland (30), Møre og Romsdal (8), Vestland (8), Nordland (4) og Finnmark (3)17. Artene forveksles ofte når utbredelsen skal kartlegges, og det er viktig å verifisere funn1. Funnene viser hvor og når flua er registrert, ikke hvor vanlig den er.

Hvor mange hjortelusfluer er det i Norge? Hjorteviltportalen skrev i november 2025 at det rapporteres om økende forekomst mange steder, men at det finnes lite data på nasjonalt nivå18.

Spredningen sammenfaller med at elg- og rådyrbestanden økte kraftig fra 1960-tallet, og ifølge FHI trenger flua en viss tetthet av vertsdyr for å finne verter lett nok til å spre seg videre. Spredningen nordover kan skyldes et mildere klima, men nøyaktig kartlegging trengs1. Braun m.fl. (2025) mener at stigende temperaturer trolig favoriserer spredning11. Madslien m.fl. (2012) fant at mengden fluer på elg i Sørøst-Norge avtok mot nordvest og delvis med høyden over havet, trolig på grunn av spredningsretning og lavere temperatur19.

Hjortelusfluas år: sverming om høsten, vinter i pelsen

Høst. FHI skriver at de nyklekte, vingede fluene flyr omkring fra august til oktober1. Mysterud m.fl. telte fluer på vertsjakt langs transekter i skog i to norske fylker i 2009⁠–⁠2013 og så dem fra tidlig august til midten av november, med en tydelig topp i slutten av september20. Store norske leksikon oppgir september–oktober21. I 2018 var fluene ute alt i slutten av juli, og i 2024 alt i midten av juli, begge ganger i spesielt varme somre. Under 5 °C er fluene inaktive1. Antallet fluer på vertsjakt sank når temperaturen var lavere enn middels i studien, men økte lite når det var varmere enn middels. Ifølge forfatterne er det mer sannsynlig at klimaendringene endrer flyaktiviteten seint på høsten enn tidlig på høsten. De venter at perioden med vertsjakt blir lengre20.

Har flua funnet en vert, blir den der livet ut og kan aldri fly igjen. Finner den ingen innen fem dager, dør den høyst sannsynlig. Paringen og overvintringen skjer på verten, i pelsen, og etter omtrent 14 dager er fluene kjønnsmodne1.

Vinter. Hunnen får omtrent 30 larver gjennom høst, vinter og vår, og hver larve er ferdig utviklet etter tre dager. Hun har bare én larve om gangen. Den vokser gjennom tre stadier inne i henne og får næring fra kjertler i livmoren. Forpuppen som blir født, går i løpet av en time over i et ekte puppestadium1. Ofte kan puppene ses i mengder i snøen der elgen har ligget5. FHI skriver at finske meiser er observert å ha lært at puppene som ligger svarte på snøen, kan være mat1.

Sommer. Puppene blir liggende på bakken til sensommeren eller høsten, da de klekker. De voksne fluene overlever ikke sommeren, og den nye generasjonen klekker først om høsten. Om vinteren er dødeligheten blant de voksne trolig lav1.

Funn med åpen lisens i GBIF, summert over 2000⁠–⁠2025, topper seg i uke 38, midt i september, med 127 funn17. Kurven viser når flua er registrert, ikke når den er aktiv.

Sverming: slik finner flua verten

Hjortelusflua er ingen god flyger, og den venter på verten til den er innenfor synsavstand5. Fluene sitter i ro i busker og trær og venter til et dyr kommer forbi. Når de oppdager et dyr, flyr de raskt og rett mot det og tar straks tilhold i hår og pels. Får du plutselig en sverm på deg, har du ifølge FHI kanskje gått gjennom et vinterhvilested for elg, der mange pupper har falt av1.

Både tett skog og hogstfelt kan være angrepssteder. FHI viser til en finsk undersøkelse der fluene oftere gikk på svarte og røde klær enn på hvite. Overkroppen, særlig ryggen, ble oftere valgt enn midjen og beina. Hos mennesker og hunder, og hos hest og ku, setter flua seg ofte ned, men den kan ikke utvikle seg der1.

Hva lever hjortelusflua av?

Av blod. Elg, hjort og rådyr er vertene, mens dådyr brukes sjeldnere1. Elgen er det viktigste vertsdyret i Norge, og flere hundre fluer på en elg er vanlig1,2.

I en studie fra Sørøst-Norge ble 350 hudprøver fra nakken til felte elg undersøkt. Alle hadde hjortelusflue, og tettheten lå mellom 0,001 og 1,405 fluer per kvadratcentimeter. Mengden var størst hos hannlige ettåringer, og den hang positivt sammen med furudominert skog og negativt med myr og breddegrad. Forfatterne mener at furuskogen trolig speiler at furu er elgens foretrukne vinterbeite der elgtettheten om vinteren er størst19. Ifølge Veterinærinstituttets omtale av Knut Madsliens doktorgrad fra 2013 mener han at det henger sammen med puppene: Om vinteren spiser elgen mye i furuskogen, og derfor klekker mange pupper der22. Lokale reduksjoner av elgtettheten kan gi en liten nedgang i fluetettheten2.

I Finland er flua påvist på rein, som har vist seg å være en dårlig vert1. Finske forskere bekreftet likevel at flua kan overleve og få avkom på rein gjennom vinteren, men puppene fra rein var mindre og klekket dårligere enn puppene fra elg23. Veterinærinstituttet skrev i 2023 at de så langt ikke har påvist problemer hos rein i Norge. Hunder kan få rød og kløende hud av flua, og hester er observert urolige og kløende2.

Elg og hjortelusflue: håravfall og hårkortisol

Elg i Sørøst-Norge og i grensetraktene i Sverige har hatt to utbrudd av omfattende håravfall: det første høsten 2006 og vinteren 2007, det andre vinteren 2014/152. Elgene hadde mistet pels på opptil 50 prosent av hudoverflaten24. Jegere fant flere døde elg med kraftig håravfall i 2006 og 2007, i Sørøst-Norge og i det midtvestlige Sverige, skriver Madslien m.fl. (2011). Forskerne undersøkte materiale fra 23 elg og fant mye hjortelusflue i pelsen hos de fleste. Funnene tyder på at håravfallet hang sammen med massive angrep. Kroppstilstanden hos de 23 elgene varierte, men var dårlig hos dem med kraftig håravfall. Høy elgtetthet og uvanlig mildt vær fra juni 2006 til juni 2007, med en lang periode uten nattefrost høsten 2006, kan ha passet ideelt for fluene, skriver forfatterne25. Veterinærinstituttet skrev i 2023 at det er stor usikkerhet rundt sammenhengen, siden store mengder også ble funnet hos elg med normal pels2.

Madslien m.fl. (2020) målte hårkortisol hos 262 elg felt om høsten. Ved lave fluemengder sank kortisolet med økende mengde, men ved de høyeste nivåene steg det igjen. Studien fant ingen sammenheng mellom kroppsmasse og fluemengde tidlig i angrepsperioden, men utelukket ikke en effekt senere om vinteren. Forfatterne mener funnene tyder på at elgen generelt tålte moderat parasittering. De mener at økningen i kortisol ved høyere mengder kan bety at toleransen brytes ved enda større mengder, og at det da kan gå ut over helse og velferd26.

Status, og hvor du melder funn

Hjortelusflue er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 202116. I Fremmedartsbasen ble den i 2018 vurdert som ikke fremmed, fordi forekomsten skyldes en naturlig utvidelse av utbredelsen27.

Hjorteviltportalen skrev i september 2025 at NINA vil at de som tar seg av skadet og dødt hjortevilt for kommunene, legger inn funn i appen Fallvilt. Andre kan melde fra i Artsobservasjoner og bør dokumentere med bilder3. Veterinærinstituttets side om hjortelusfluer hos hjortevilt (oppdatert 2023) oppfordrer folk med mistanke om hjortelusfluer i nye områder til å kontakte vilthelse2. En seniorforsker i NINA sa i 2025 at de ikke har midler til å undersøke effekten på hjortedyr, men at de vil følge utbredelsen3. Veterinærinstituttets fagartikkel fra 2014 nevner mer jakt på elg lokalt og mindre vinterfôring nær bebyggelse som mulige tiltak ved massive angrep på husdyr og mennesker7.