Skogflått

Flåttbitt: slik unngår og fjerner du flåtten

Lange bukser stukket ned i sokkene og insektmiddel reduserer sjansen for å bli bitt, og lyse klær gjør det lettere å oppdage flått. Middelet bør inneholde DEET eller ikaridin og brukes på klærne. Du kan også redusere risikoen ved å gå på stier i stedet for i høyt gress, lyng og kratt. Flåtten kryper raskt oppover og finner ofte veien inn under klærne, og den søker gjerne tynnhudede steder som knehaser, lyske, armhuler og bak ørene3. Har du vært der det kan finnes flått, bør du sjekke huden før du legger deg, og hos barn også hodebunnen2. Klær fra tur bør du riste godt, og du kan med fordel vaske dem eller henge dem ute. Flått som blir med inn, tørker ut i løpet av noen dager3.

Oppdager du en flått på huden, bør du fjerne den så raskt som mulig3. Sjansen for at borreliabakterien overføres, er liten før det har gått 24 timer, og den øker betraktelig etter 48 timer5. Sitter en voksen flått godt fast, kan den vris litt mens du trekker. Mot infeksjon i såret kan du legge på litt desinfiserende sårsalve. At deler av biteredskapen blir igjen i huden, har liten betydning for smitten3.

Er flått farlig? Borreliose og TBE

Som regel ikke. Helsenorge anslår at omtrent 2 av 100 blir syke etter et flåttbitt, og et lite rødt merke rundt bittet, et par centimeter stort og litt hovent, er ufarlig, omtrent som etter et myggstikk2,3. Men blant blodsugerne i Nord-Europa regnes skogflåtten som den viktigste smittesprederen. Borreliose og TBE er blant de viktige sykdommene den overfører3. Flåtten smittes selv tidlig i livet, som larve eller nymfe, og overfører smitten senere1. Den kan blant annet også overføre anaplasmose, rickettsiose, neoehrlichiose, tularemi og babesiose3.

Lyme borreliose

Borreliose skyldes bakterien Borrelia burgdorferi, og skogflåtten er den viktigste overføreren i Norge. Risikoen for smitte ved et bitt er liten, også der det er mest flått, og ikke alle som smittes, får symptomer5. Det vanligste tegnet er et rødlig utslett som vokser utover fra bittstedet. Hvis utslettet ikke blir behandlet, er risikoen liten for at infeksjonen sprer seg, og det kan skje uten utslett også. I Norge får omtrent 5⁠–⁠10 prosent av dem som har borreliose en mer utbredt infeksjon, oftest i nervesystemet. Oppdages og behandles borreliose tidlig, er sjansen god for å bli helt frisk2.

Hvor mange flått som bærer bakterien, varierer mye. Opptil 30 prosent av nymfene kan være smittet, og Veterinærinstituttet oppgir omtrent en tredjedel for flått fra kysten rundt ytre Oslofjord, i Telemark og i Agder5,6. På Vestlandet bar 21,6 prosent av de voksne hunnene og 10,9 prosent av nymfene bakterien, og andelen var mye høyere i mai enn i august7. Ved Brønnøy bar 29 prosent av flåtten fra hunder og katter bakterien, mot 4 prosent lenger nord8.

Meldte tilfeller av Lyme borreliose i MSIS økte fra 409 i 2016 til 717 i 2025, men tallene omfatter bare systemisk sykdom og senmanifestasjoner5. Utslettet erytema migrans, det vanligste tegnet, overvåkes ikke3,5. I 2025 kom flest tilfeller, etter bostedsfylke, fra Vestland (201), Agder (111) og Møre og Romsdal (79)5.

Skogflåttencefalitt (TBE)

TBE skyldes et virus som har mus som reservoar, og som overføres til mennesker med skogflått. Av flåtten i risikoutsatte områder er 0,1⁠–⁠1 prosent infisert4. På sju steder på sørkysten anslo Andreassen m.fl. at 0,53 prosent av 5 630 nymfer bar viruset10. I Mandal fant Cotes-Perdomo m.fl. over seks år virus hos 0,3 prosent av nymfene og 1,8 prosent av de voksne. Det siste er høyere enn anslaget ovenfor, men det er oftest nymfene som biter mennesker1,4,11. Sykdommen forekommer helst om sommeren og høsten, og den smitter ikke mellom mennesker4,12.

I 2025 ble det meldt 93 tilfeller av TBE i Norge. Tiden fra bitt til sykdom er 2⁠–⁠28 dager. Smitten gir alt fra ingen symptomer til svært alvorlig sykdom4. Små barn blir vanligvis mildere syke, mens forløpet vanligvis er mer alvorlig hos personer over 50⁠–⁠60 år4,12. Mange blir syke i to omganger. Første fase gir feber, hodepine og muskelsmerter i inntil en uke. Rundt 30 prosent av de syke får deretter, etter omtrent en uke uten feber, tegn på hjernebetennelse, med høyere feber, verre hodepine, forvirring og nakkestivhet. Mange bruker lang tid på å komme seg. Omtrent 10 prosent av dem som får hjernebetennelse, får følgetilstander som balanse- og bevegelsesproblemer, og omtrent 3 prosent av de smittede får varige pareser, altså delvis lammelser4. Dødeligheten i Vest-Europa er under 1 prosent i Smittevernhåndboka og omtrent 1 prosent i vaksinehåndboka4,12.

Smitten har skjedd langs kysten fra Flekkefjord til gamle Hurum kommune og langs østsiden av Oslofjorden fra Vestby til svenskegrensen, og i de samme områdene er viruset påvist i flått og hjortedyr. Håndboka teller 685 tilfeller i Norge fra 1994 til 2025, og 564 av dem var smittet her. Viruset er også funnet i flått lenger nord, langs kysten til sørlige Nordland, men smitte hos mennesker er bare påvist i seks fylker: Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus og Østfold4. Antallet har vist en økende trend siden 2010, og FHI mener klimaendringer, størrelsen på vertsbestandene og mer tid ute i pandemiårene kan ha påvirket den9.

Vaksine mot TBE

Vaksinen gis som to doser med én til tre måneders mellomrom til immunfriske mellom 1 og 60 år, og en tredje dose 5⁠–⁠12 måneder etter den andre hvis du fortsatt trenger beskyttelse. Hos dem utvikler mer enn 90 prosent antistoffer etter to doser og kan forvente tilstrekkelig beskyttelse i inneværende flåttsesong. Etter tre doser er mer enn 95 prosent av dem beskyttet i minst tre år. Er du over 60 år eller har nedsatt immunforsvar, trenger du tre doser. Første boosterdose anbefales etter tre år, deretter hvert tiende år så lenge du trenger beskyttelse. Vaksinasjon anbefales på senvinteren, i god tid før flåttsesongen. Vaksinen omfattes ikke av noen refusjonsordning. Mer enn én av ti får smerter, hevelse eller rødhet på stikkstedet, og noen får kortvarig feber, særlig barn etter første dose. Store studier har ikke funnet alvorlige bivirkninger, verken før eller etter at vaksinen kom på markedet12.

Kjennetegn: åtte bein, hardt skjold og en bakkropp som kan svulme

Skogflåtten er en midd og hører til edderkoppdyrene. Ni flåttarter er etablert i norsk natur, og skogflåtten er den vanligste3. Nymfer og voksne har åtte bein, mens larvene bare har seks1.

Nymfene er brunsvarte og delvis gjennomsiktige. Hos den voksne hannen dekker et hardt skjold hele ryggen, så han ser gråsvart ut. Hunnen har skjold bare foran på ryggen. Resten er rødbrun hud som kan utvide seg, og etter et blodmåltid svulmer hun og blir ofte gråblå eller brunlig1.

Skogflåtten kan verken fly eller hoppe. Den sitter i vegetasjonen og venter på at et dyr eller et menneske stryker forbi1. Som voksen sitter den gjerne i gress eller lave busker, omtrent 30 centimeter over bakken13.

Skogflåtten kan lett forveksles med pinnsvinflått og taigaflått1. Smågnagerflåtten lever inne i bolene til smågnagere og sitter ofte på dem. Den er vanlig her, men meget sjelden på mennesker3. Taigaflåtten er registrert på to steder i Nordland3, men er ifølge Flåttsenteret ikke etablert i Norge1.

Hvor stor er en skogflått?

Størrelsen avhenger av stadiet: den øker fra larve til voksen, og hunnen blir mangedoblet av blodmåltidet. Larven er 0,5 millimeter og nymfen omtrent 1,5. Voksne hanner er 2⁠–⁠3 millimeter og hunner 3⁠–⁠4 millimeter. Fullsugd kan hunnen bli inntil 1,5 centimeter lang3. Helsenorge sammenligner nymfen med et valmuefrø og en voksen flått full av blod med en kaffebønne2.

Kjennetegn

Hvor i Norge finnes skogflåtten?

Skogflåtten tåler tørke dårlig og trives der det er fuktig, med gress, kratt og busker, eller i åpen skog med mye hjortedyr3. Den trenger høy luftfuktighet og en lang vekstsesong, gjerne minst 175 dager over 5 °C13.

Skogflåtten kan finnes i så godt som alle kommuner sør for Helgelandskysten1. Mest er det langs kysten av Sørlandet, Vestlandet og Østlandet. Tettheten avtar raskt innover i landet og oppover i terrenget og kan variere sterkt over korte avstander3. Rundt Oslofjorden er den vanlig opp til Håøya, men den kan dukke opp lenger nord og noen steder på indre Østlandet13. Studier tyder på at hagen og byparken er nesten like risikable som skogen1.

I GBIF finnes 1 253 analyserte funn med åpen lisens fra 2000 til 2025. Flest kom fra Agder (332), Rogaland (172), Trøndelag (116) og Møre og Romsdal (110), færrest fra Troms (5) og Finnmark (3). Funnene viser hvor folk har sett og meldt inn skogflått, ikke hvor mange flått det finnes14.

Nordover og oppover. Skogflåtten finnes nå lenger nord og høyere opp enn før. Det fant Jore m.fl. da de sammenlignet meldinger fra veterinærer, jegere og publikum og sykdomsovervåking med kartlegginger fra 1943 og 1983. Flått finnes nå i kystkommuner nord til omtrent 69° N, og flått eller flåttbåren sykdom er rapportert fra kommuner opp til 583 meter over havet15. En europeisk modellstudie fra 2025 anslo at den termiske grensen for arten flyttet seg omtrent 400 kilometer nordover i den boreale regionen mellom 1979 og 2020. Studien gjelder hele Europa, ikke bare Norge16.

Tidligere trodde man at 600 meter over havet var øvre grense, men en studie fra 2021 viste skogflått på 1 000 meter noen steder1. Larver er funnet på klatremus helt opp til 1 000 meter19.

Flåttåret: fra april til november

Våren. Flåttsesongen regnes ofte fra april til november, og start og slutt varierer fra år til år1,4. Flåtten er aktiv når lufta har plussgrader, bakken er telefri og snøen har smeltet, og det er oftest mest flått om våren3. Flåttsenteret mener det først og fremst er temperaturen som styrer, så et par plussgrader kan være nok til et bitt også om vinteren. Skogflåtten, og da særlig nymfene, er ofte mest aktiv i april og mai og igjen på sensommeren1. En måleserie fra kysten av Vestlandet, med klutrekking hver fjortende dag på rundt 100 meters høyde, over to år viste en tydelig vårtopp i begge år og en mindre høsttopp det ene året20.

Sommeren. Folk flest er ofte mest ute midt på sommeren, og da blir ofte mange bitt1. På svært varme og tørre dager går aktiviteten ofte ned, fordi flåtten kan tørke ut1,3. Funn med åpen lisens i GBIF topper seg i uke 23, tidlig i juni, men kurven viser når flåtten blir sett og registrert, ikke hvor mange som finnes14.

Høst og vinter. Når temperaturen nærmer seg frysepunktet, ligger flåtten i ro i strølaget1.

Flått på hund og katt

Eiere av hund og katt løper større risiko for flått og flåttbårne sykdommer enn andre, viser studier. Sjekk spesielt ørene, hodet, nakken, buken og lysken på dyret21.

Hunder som smittes med borrelia, blir sjelden syke6. En norsk studie fra 2026 (Kloster m.fl.) undersøkte blodprøver fra 433 hunder i 15 fylker, tatt i 2016⁠–⁠2023. Av dem hadde 38 prosent antistoffer mot minst ett av tre smittestoffer: 20 prosent mot borrelia, 19 prosent mot TBE-virus og 11 prosent mot anaplasma. Forfatterne mener funnene støtter at hunder kan brukes som varselsdyr for risikoen for mennesker22.

Til hund finnes spot-on-preparater, tyggetabletter og halsbånd med dokumentert effekt, og de fleste er reseptbelagte21. Det finnes en vaksine mot borrelia for hund, men effekten er ikke godt nok dokumentert, så vaksinerte hunder bør også få flåttmiddel6.

Hunder som skal til land der parasitten Babesia canis er vanligere enn her, bør få flåttmiddel23. Hundeflåtten eller husflåtten følger av og til med hunder hjem og kan formere seg innendørs3.

Livssyklus: tre blodmåltider og flere år

Skogflåtten har fire stadier: egg, larve, nymfe og voksen3. Den suger blod én gang i hvert av de tre siste stadiene23. Tiden fra egg til en voksen flått som kan formere seg, avhenger av klimaet og av om flåtten finner verter. Kildene spriker: 3⁠–⁠5 år hos FHI, 3⁠–⁠4 hos Veterinærinstituttet og 2⁠–⁠6 hos Flåttsenteret og SNL1,3,13,23.

Egg og larver. Hunnen legger eggene i strølaget3. Det blir vanligvis 2 000⁠–⁠3 000 egg hos FHI og 1 000⁠–⁠1 500 hos Flåttsenteret1,3. Larvene klekkes etter noen uker og venter i markvegetasjonen på fugler, pattedyr og firfisler som går forbi. Larver har som oftest ikke smittestoffer før første måltid, så smitterisikoen fra dem er svært liten3.

Nymfen. Nymfen overvintrer vanligvis minst én vinter før den søker et nytt vertsdyr. Etter måltidet skifter den hud og blir voksen. Nymfene antas å smitte flest, fordi det er mange av dem og de ofte blir værende uoppdaget3.

De voksne. Også de voksne må over en vinter til før de søker vert3. Hannen setter seg på verten for å lete etter en hunn han kan pare seg med3, men han suger stort sett ikke blod selv1. Hunnen suger i 7⁠–⁠10 dager, ramler av og legger eggene i strølaget3.

Hva lever skogflåtten av?

Skogflåtten lever av blod fra fugler og pattedyr, og larvene venter også på firfisler3,13. Den er ikke kresen: gnagere, fugler, hjortedyr, sau, hare, hest og katter står på menyen, og av og til mennesker1.

Hva flåtten suger på, avhenger av stadiet. Larvene tar små pattedyr og fugler3. Voksne flått er funnet på større pattedyr, blant andre hare, rådyr, elg, storfe og hunder, mens det oftest er nymfer som biter mennesker1,3.

For borreliose har hjortedyr noe å si. Analyser av norske tall viste at høy hjortetetthet, både på et sted og over tid, hang sammen med flere tilfeller hos mennesker, men utviklingen i hjortebestandene spilte en begrenset rolle for den siste tidas økning24.

Hvor mange skogflått finnes det?

Vi har ikke funnet noe totaltall for Norge. Skogflåtten er dessuten svært ujevnt fordelt: noen flekker har mange flått, mens områder like ved ikke har noen1. Antallet øker gjerne etter smågnagerår13.

Flåttsenteret mener at det er mer flått enn for noen tiår siden, men at skogflåtten ikke har blitt farligere. Noen viktige årsaker er klimaendringer, flere hjortedyr og gjengroing av landskapet1. I GBIF steg funn med åpen lisens fra 29 i 2000⁠–⁠2009 til 1 136 i 2016⁠–⁠2025, og antall 10 × 10 km-ruter med funn fra 24 til 392. Det viser hvor mange funn folk har meldt inn, ikke hvor mange flått det finnes14.

Status og forvaltning. Skogflått er ikke vurdert i Norsk rødliste for arter 202125. Rydder du bort høyt gress, busker og kratt, kan det redusere forekomsten. Flått lar seg som regel ikke bekjempe i naturen, og kjemiske midler kan få dramatiske følger for miljøet3. Flåttsenteret ved Sørlandet sykehus er Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer4.