Havsule i flukt mot blå himmel sett fra siden, med hvit kropp, lange, smale vinger med svarte vingespisser, gulaktig hode og et langt, spisst nebb.

Nord-Atlanterens største hekkende sjøfugl

Havsule

Morus bassanus(Linnaeus, 1758)

Foto: jabo0021 CC BY 4.0 iNaturalist

Nå, uke 42

Hopp over innledningen og kildehenvisningene

Havsula er den største sjøfuglen som hekker i Nord-Atlanteren1. I Norge hekket den første gang på Runde i 1946, og i dag finnes kolonier fra Møre og Romsdal til Finnmark og på Bjørnøya1,2. Bestanden økte i flere tiår3, men fugleinfluensa i 2022 ser ut til å ha rammet arten hardt4. I rødlisten fra 2021 er den vurdert som livskraftig (LC)3. Du kjenner den på den hvite kroppen, de svarte vingespissene og det gulaktige hodet1.

Hurtigfakta

  • Vingespenn

    Opptil

    180cm6

  • Vekt

     

    2,5⁠–⁠3,6kg1,5

    Artsdatabanken oppgir 2,5⁠–⁠3,5 kg5.

  • Egg

     

    1egg5

  • Rugetid

     

    44dager5

  • Første hekking

     

    5⁠–⁠6år1

  • Rekordalder

     

    37,5år1

  • Første hekking i Norge

     

    19461,2,9

    SEAPOP oppgir 1946 eller 19479.

  • Kolonier (rødlisten 2021)

     

    ca.10kolonier1,3,12

    Et forhåndstrykk fra 2026 (ikke vurdert av fagfeller) teller åtte kolonier i 2023/2412.

Kilder: SNL, Barrett m.fl., Artsdatabanken: rødlistevurdering 2021, Artsdatabanken: havsule, NINA: Northern gannet, NINA: Sjøfugl i Norge 2017: resultater …, Quinn m.fl..

Artspass

Håndkolorert plansje av havsule: en brun ung fugl med lyse flekker øverst, en voksen hvit fugl med gulaktig hode nederst og en grå dununge til høyre.
Navn
Havsule
Latinsk navn
Morus bassanus (Linnaeus, 1758)
Nynorsk
havsule
Nordsamisk
suvlá
Engelsk
northern gannet
Rødlista 2021
LCLivskraftig (Norge)
Funn 2000–2025
66 278 analysert
Utbredelse
14 av 15 fylker

Portrett: Plansje: J.A. Naumann (1820–60) offentlig eiendom Wikimedia Commons

Kilder: Artsnavnebasen, Rødlista 2021, GBIF. Analysert betyr funn med presis posisjon fra 2000–2025; i alt finnes 80 678 havsulefunn med åpen lisens, med og uten koordinater (GBIFs søketall; kartet bygger på funnene med koordinater).

Lyd

Slik høres havsula ut

Opptak fra Frankrike og Alderney (Kanaløyene).

  1. Havsuler i koloni

    Opptak 1 · Frankrike

    Beskrivelse Havsuler i en koloni i Bretagne i mai 2026. Kilden merker opptaket som sang og rop fra en voksen fugl. Klippet varer elleve sekunder og er en tett blanding av lave, rasplende rop fra mange fugler, mellom ett og fire kilohertz.

    Opptak: Sonothèque ADVL · CC0 1.0 · Xeno-canto

  2. Havsule, rop og flygerop

    Opptak 2 · Alderney (Kanaløyene)

    Beskrivelse Havsuler som roper ved en koloni på Alderney i Kanaløyene i juli 2025. Kilden merker opptaket som rop og flygerop fra en voksen fugl. Klippet varer tretti sekunder og har rask rekker av korte, rasplende rop med overtoner mellom ett og fire kilohertz, i grupper med pauser mellom.

    Opptak: Sonothèque ADVL · CC0 1.0 · Xeno-canto

Kjennetegn: hvit kropp, svarte vingespisser og gult hode

Nebbet er omtrent ti centimeter langt og spisst, gråblått og uten den kroken i tuppen som skarvene har1. Med utstrakt hals og tynn, spiss hale ligner havsula på et kors i luften. Vingene er lange og spisse, med svarte tupper, og kroppen er lansettformet. Fuglen er omtrent like stor som en gås5.

Kjønn og alder. Hannen og hunnen ser like ut, men hunnen veier omtrent 150 gram mer1. Ungfuglene er brune og spraglete1,5. De lysner gradvis og får ferdig voksendrakt først når de er omtrent fem år5.

Havsule eller svartbak?

Havsula hører til sulefamilien, men kan minne om en stor svartbak1. Se etter de lange, spisse vingene, det gule hodet og det lange, dolkeformede nebbet. Flukten er ofte mer seilende5.

Forveksling

Sammenlign havsule og svartbak

Havsule sammenlignet med svartbak
Havsule i flukt mot mørkeblå himmel, sett skrått ovenfra, med hvit kropp, svarte vingespisser og gulaktig hode.
Denne sidenHavsuleMorus bassanus
Voksen svartbak sitter på en påle og skriker med åpent nebb, med hvitt hode og bryst, svart rygg og vinger, rosa bein og et kraftig gult nebb med rød flekk.
SvartbakLarus marinus
Rødlista 2021HavsuleLC livskraftig34SvartbakLC livskraftig34
Analyserte funn med åpen lisens, 2000⁠–⁠2025Havsule66 27836Svartbak392 95936

Foto: havsule Charlotte Kirchner (CC BY 4.0) · svartbak Arnstein Rønning (CC BY-SA 4.0).

Kilder: Rødlista, GBIF.

Hvor stor er en havsule?

Store norske leksikon oppgir at voksne havsuler veier 2,5⁠–⁠3,6 kilo1. Fuglen er omtrent én meter lang fra nebb til hale, og vingespennet er opptil 180 centimeter, ifølge SEATRACK1,6. Ungen veier 3⁠–⁠4 kilo når den forlater kolonien, omtrent som en voksen fugl, og vekten gjør at den ikke kan fly5.

Kjennetegn

Voksen havsule svømmer i grå sjø med gulaktig hode, blå øyering, langt gråhvitt dolkenebb, hvit kropp og svarte vingespisser som stikker opp bak.
Havsule på sjøen. Nordland, juli 2013.Foto: Pål A. Olsvik CC BY 4.0
Havsule i flukt sett skrått nedenfra mot blå himmel, med hvit kropp, spisse vinger med svarte vingespisser og et langt nebb.
Havsule i flukt. Møre og Romsdal, august 2021.Foto: Charlotte Kirchner CC BY 4.0
Ung havsule svømmer på åpent hav, med brun fjærdrakt tettstrødd med små hvite flekker og et langt, spisst nebb.
Ung havsule, første år. Fotografert i Portugal, oktober 2022.Foto: Charles J. Sharp CC BY-SA 4.0 Fotografert i Portugal
Nærbilde av hodene til to havsuler som berører hverandre med nebbet, med gul hodefarge, blå øyering omgitt av svart og grått, langt spisst nebb med svarte linjer.
Havsuler, hoder. Fotografert i Canada.Foto: Al Wilson CC BY-SA 2.5

Stupdykking: slik fisker havsula

Havsula finner en fiskestim og stuper ned i den fra stor høyde for å ta enkeltfisker5. Sulefuglene mangler utvendige nesebor, noe som trolig er en tilpasning til styrtdykking1. SEATRACK oppgir at havsula kan dykke inntil 30 meter, mens Store norske leksikon skriver at sulene ikke dykker dypt og at fisken må stå høyt i vannet1,6. Oftest tar den byttet i overflaten, men den kan også forfølge fisk under vann. Havsula svelger fisken hel og gulper den opp igjen når den mater ungen5.

Når havsulene hekker, kan de fly mer enn 500 kilometer i døgnet på matsøk7. Hvor langt de reiser, henger sammen med kolonien. I en studie av 21 kolonier økte både turlengden og avstanden med koloniens størrelse, og de avtok med breddegraden når størrelsen var tatt hensyn til. Forfatterne mener at lavere konkurranse ved nordgrensen kan forklare hvorfor nordlige kolonier vokser raskt8. Fiskebåter kan virke som et matfat for mange overflatebeitende sjøfuglarter, blant dem havsule, måker og havhest, fordi de gir fiskeavfall og fisk som faller over bord4.

Hva spiser havsula?

Havsula lever bare av fisk. Artsdatabanken oppgir fisk opp til 30 centimeter, mens SEAPOP skriver at den tar fisk på 30⁠–⁠40 centimeter som veier opptil en halv kilo5,9. Makrell og sild er de viktigste byttefiskene, og sei, torsk, sil og lodde fanges i perioder1. I nord er sil og lodde også viktige5. Til ungene i Nord-Norge var sild, makrell, sil og sei hovedbyttet. Barrett (2016) skriver at klimaendringer neppe vil slå negativt ut for havsulebestanden i Nord-Norge10.

Hvor i Norge hekker havsula?

Omtrent halvparten av havsulene i Norge hekker på Runde i Møre og Romsdal, og resten hekker i kolonier nord for Polarsirkelen. Det skriver SEAPOP i rapporten for hekkesesongen 2017, som oppgir nesten 7 000 par i 10 kolonier9. Runde har Norges største havsulekoloni, og der har havsula økt mens flere andre sjøfuglarter har gått kraftig tilbake11. SEAPOP-data i rødlisten viser en formidabel økning på Runde i 1974⁠–⁠2019 og markante økninger i kolonier i Nordland og Finnmark3. Et forhåndstrykk (ikke vurdert av fagfeller) skriver at veksten på Runde hadde flatet ut allerede før fugleinfluensaen i 202212. I Nord-Norge ble det i 2015⁠–⁠16 talt omtrent 3 300 tilsynelatende okkuperte reir (AON) i sju kolonier2.

Fordelt på fylker gir SEAPOPs koloniestimater for 2013 Møre og Romsdal 3 100, Troms og Finnmark 2 106 (ett fylke i datasettet), Nordland 546 og Svalbard 11, til sammen 5 763. Datasettet sier ikke om tallene er par eller individer. Summene er våre egne, regnet ut fra 28 koloniposter13. Listen kan ha med kolonier som siden er forlatt (se under), så kolonitallene per fylke på siden er ikke antall aktive kolonier i dag2.

Hvor og når i Norge

Funn med åpen lisens av havsule fra 14 av 15 fylker

Flest funn er gjort i Agder, Rogaland og Vestland. Kartet viser hvor folk har sett og registrert havsule, ikke hvor mange dyr som lever der.

66 278analyserte funn med åpen lisens, 2000–2025

Fylkeskart. Tallene for hvert fylke står i tabellen under.

Når på året · hele Norge

Flest observasjoner rundt uke 40 (september–oktober).

Dra den røde prikken, eller trykk på en måned

Funn per uke, alle år 2000–2025 lagt sammen og glattet over tre uker. Kurven viser når havsule blir sett og registrert.

Andel av alle funn i Norge, 2000–2025

  • Ingen funn
  • under 2 %
  • 2–4,9 %
  • 5–9,9 %
  • 10–19,9 %
  • 20 % og mer

Stolpene viser antall fylker i hver klasse.

Hele Norge · velg et fylke i kartet

Norge

Funn 2000–2025
66 278
Flest sett
uke 40 (september–oktober)
Alle fylker i tabellen

Kilder: GBIF, Kartverket.

Fylke for fylke

«Funn» er registrerte funn med åpen lisens fra GBIF, 2000–2025.

Havsule per fylke: registrerte funn med åpen lisens 2000–2025, uka med flest funn.
FylkeFunn 2000–25Andel av alle funnFlest sett
Agder22 26933,6 %uke 18, april–mai
Rogaland15 61523,6 %uke 40, september–oktober
Vestland6 2609,4 %uke 40, september–oktober
Vestfold4 5806,9 %uke 40, september–oktober
Telemark3 9005,9 %uke 40, september–oktober
Trøndelag3 1694,8 %uke 39, september
Møre og Romsdal3 0284,6 %uke 29, juli
Finnmark3 0004,5 %uke 26, juni
Nordland2 8494,3 %uke 38, september
Østfold1 1551,7 %uke 40, september–oktober
Akershus2150,3 %uke 39, september
Troms1970,3 %uke 28, juli
Oslo350,1 %–1
Buskerud6<0,1 %–1
Innlandet00,0 %ingen funn med åpen lisens
  1. For få funn til å vise når de fleste er sett i Oslo og Buskerud.↩

Før og nå, rute for rute

Havsule er meldt inn fra 728 kartruter de siste ti årene

Kartruter på 10 × 10 km med minst ett funn i hver av de to periodene.

2000–2009318 ruter med funn, av 8 640 funn med åpen lisens
Kart: ruter på 10 km med havsulefunn 2000–2009, 318 ruter.Kart: ruter på 10 km med havsulefunn 2000–2009, 318 ruter.
2016–2025728 ruter med funn, av 39 491 funn med åpen lisens
Kart: ruter på 10 km med havsulefunn 2016–2025, 728 ruter.Kart: ruter på 10 km med havsulefunn 2016–2025, 728 ruter.
Periodene
728 ruter i 2016⁠–⁠2025 mot 318 i 2000⁠–⁠2009.
Hva figuren ikke viser
Antallet registreringer har økt kraftig siden Artsobservasjoner kom i 200840. Sammenlign mønsteret, ikke tallene.

Kilder: GBIF, Artsdatabanken.

Rundt 4 300 havsulefunn blir meldt inn i året

Havsulefunn per år, 2000–2025: observasjoner folk har meldt inn og delt åpent.

Det siste tallet
3 409 funn i 2025. I snitt rundt 4 300 i året 2021⁠–⁠2025.
Hva figuren ikke viser
Om det blir flere eller færre havsuler.
Vis tallene
Om tallene

Søylene teller de 66 278 funnene som er med i analysen, av 80 678 funn med åpen lisens i alt: bare funn fra 2000–2025 med posisjon inne i et fylke og usikkerhet på høyst 5 km.

Kilde: GBIF.

Fra Runde i 1946 til Bjørnøya i 2011

SEAPOP skriver at den første kolonien ble etablert på Runde i 1946 eller 1947, mens Store norske leksikon og Barrett m.fl. oppgir 19461,2,9. I 1961 hekket havsula i Finnmark, og tre år etter ble en liten gruppe funnet hekkende i Lofoten. Til og med 2017 var det etablert 14 kolonier i Nord-Norge, og flere ble forlatt etter noen år. Gjenfunn av ringmerkede havsuler i Vesterålen og Finnmark viser ifølge SEAPOP at «våre» fugler stammer fra ungeoverskuddet i de store koloniene rundt Storbritannia, Island og Færøyene og i Den engelske kanal9.

Utviklingen i nord er ujevn. I Nord-Norge økte antallet okkuperte reir fra omtrent 2 200 i 1995 til omtrent 2 700 i 2008, mens det i Lofoten og Vesterålen sank fra 1 500 i 1989 til 500, og de to største koloniene ble forlatt. Barrett (2008) peker på forstyrrelser fra havørn som mulig hovedårsak14. I 2015⁠–⁠16 var det sju kolonier i nord: to fra 2008 var forlatt, fire nye var kommet til, og to av dem var igjen forlatt2. Et forhåndstrykk fra 2026 (ikke vurdert av fagfeller) skriver at Norge i alt har hatt 15 kolonier, mot åtte i dag. Forhåndstrykket kaller utviklingen uvanlig ustabil, og forfatterne antyder at økt predasjon fra havørn kan ha bidratt. Ifølge forhåndstrykket ble en norsk koloni som var forlatt i 2007, trolig tatt i bruk igjen i 2017. Forfatterne kaller det det første kjente tilfellet i hele verdensbestanden av at havsuler har tatt tilbake et forlatt hekkested12. Tallene 14 (Nord-Norge, til og med 2017) og 15 (hele Norge, forhåndstrykket) er begge samlede tall over kolonier som har vært etablert, ikke antallet i dag9,12. De kommer fra ulike kilder, og vi har ikke avstemt dem mot hverandre.

Bjørnøya. De første havsulene her bygde reir i 2011, men fikk ingen unger. Hekkingen mislyktes igjen i 2012, og i 2013 lyktes den15. Kolonien er verdens nordligste, skriver Barrett m.fl. (2017) og et forhåndstrykk (ikke vurdert av fagfeller)2,12. Det var 50 par i 2016 og 52 i 20179. Rødlisten for Svalbard oppgir 184 individer talt i 2019, og SEAPOP skrev i 2023 om lag 130 par7,16. På Svalbard hekker havsula bare på Bjørnøya. Rødlisten fra 2021 vurderer havsula som «ikke egnet» (NA) der, siden arten foreløpig ikke har en etablert hekkebestand. Terskelen er mer enn 20 individer som reproduserer, i minst ti år16.

Hvorfor nordover? Barrett m.fl. (2017) antar at de nye etableringene henger sammen med et varmere Barentshav og med at sild og makrell har spredt seg nordover2. Makrellen har til tider utgjort en betydelig del av maten, og SEAPOP mener det ikke er utenkelig at kolonien på Bjørnøya henger sammen med det samme9. En modellstudie for alle koloniene i nordøst-Atlanteren, med data og scenarier fra 1900 til 2100, peker på at følsomheten for klimaendringer varierer: den var ugunstig for sørvestlige kolonier og gunstig for nordlige17. I rapporten om hekkesesongen 2017 knytter SEAPOP havsulas framgang i nord til tilgangen på egnede byttedyr langs kysten, i en tid da lunde, lomvi og krykkje slet. Havsula er stor nok til å ta langt større fisk enn krykkje og lunde9.

Havsuleåret: egget, ungen som svømmer og vinteren til havs

Egg og ruging. Fra egglegging til ungen drar, går det omtrent fire og en halv måned, et av de lengste hekkeforløpene blant norske fugler1. De første eggene legges i slutten av mars ifølge Store norske leksikon, mens Artsdatabanken oppgir april–mai1,5. Fuglen mangler rugeflekk og varmer derfor egget under svømmehuden på føttene. Det er bare ett egg, og rugetiden er 44 dager5.

Ungen. Begge foreldrene mater ungen i reiret i tre måneder5. Normalt har også de siste ungene forlatt kolonien tidlig i september1. De starter med å svømme sørover og lever en stund på fettlageret før de fisker selv5.

Nabolaget. Reirene står ofte med under én meters mellomrom. Materialet er plantedeler som gress, tang og tare, limt sammen med jord og kalkholdig avføring. Havsula hekker ofte i kolonier sammen med flere sjøfuglarter, ikke minst storskarv5. Hekkende fugler er trofaste mot kolonien, men ungfuglene hekker ikke nødvendigvis der de ble klekket7. En modellstudie av koloniene i nordøst-Atlanteren prøvde ulike antakelser om hvor nye hekkefugler slår seg ned. Modellene der tilflytterne trekkes mot kolonier som allerede har havsuler, passet bedre med tellingene enn modellene der de fordeles jevnt18.

Å bli voksen. Flere år før første hekking besøker ungfuglene gjerne koloniene5. Normalt begynner havsula å hekke når den er 5⁠–⁠6 år, og noen få prøver seg som fireåringer. Rekorden blant kjente ringmerkede havsuler er en fugl som ble merket som unge ved Bass Rock i Skottland og funnet død 37,5 år senere1. Rekorden er et unntak. Blant hekkende havsuler dør vanligvis 5⁠–⁠10 prosent i løpet av et år, ifølge en modellstudie for nordøst-Atlanteren19.

Vinteren. De fleste norske hekkefuglene tilbringer vinteren i Nordsjøen og ved De britiske øyer. Gjenfunn av ringmerkede fugler viser at noen kommer helt til Senegal og det vestlige Middelhavet1. Rødlisten oppgir havet utenfor Vest-Europa og Vest-Afrika som vinterområde. De unge fuglene er først tilbake ved hekkeplassene når de er flere år gamle3,5.

Hvor mange havsuler er det?

Kildene oppgir ulike tall, for ulike år og i ulike enheter1,3,12. Et forhåndstrykk fra 2026 (ikke vurdert av fagfeller) oppgir 5 799 tilsynelatende okkuperte reirplasser i 2023/24, fordelt på åtte kolonier med Bjørnøya. Fire av de norske koloniene ble likevel sist talt før utbruddet i 202212. Rødlisten og Store norske leksikon har eldre anslag, fra 2014 og 2015, og de oppgir dem i andre enheter. Alle står i boksen under1,3.

Utbruddet i 2022 var ventet å bremse eller snu den positive utviklingen for havsule og storjo4. Rapporten for 2023 viser markante nedganger i mange, men ikke alle, overvåkede havsulebestander20. I 2025 var hekkesuksessen god på Bjørnøya og Runde21. Ifølge forhåndstrykket (ikke vurdert av fagfeller) har Norge omtrent 2 prosent av hekkebestanden i nordøst-Atlanteren12.

Utvikling

Hvordan går det med havsula?

LCVurdert som livskraftig (LC) i Norge i 2021, livskraftig (LC) i 2015 og livskraftig (LC) i 2010. På Svalbard er den vurdert som ikke egnet (NA). Norge har 1⁠–⁠5 % av den europeiske bestanden og under 1 % av verdens havsuler (intervallene i rødlistevurderingen)34.

Hekkeområdet før og nå

Hekket, EBBA1 1972–1995
8 av 160 ruter på 50 × 50 km
Av dem med funn i hekketida 2016–2025
8 ruter (100 %)
Alle ruter med funn i hekketida 2016–2025
75 ruter, 67 av dem uten arten i EBBA1

EBBA1 er det første europeiske hekkefuglatlaset (1972–1995). «Nå» er funn med åpen lisens i GBIF fra 1. mai til 31. juli. EBBA1 er et atlas over hekkende fugler. Funnene i dag er alle funn i hekketida, også av fugler som ikke hekker der. Sammenligningen viser omtrent hvor arten fortsatt finnes, ikke en presis endring. Rutene sier ikke noe om hvor mange fugler det er, bare om arten er funnet der.

Kilder: EBBA1 (EBCC, via GBIF), GBIF.

Havsula hekker i flest kolonier i Nordland

Havsule: kolonier per fylke, SEAPOP 2013
FylkeKolonier
Nordland16
Finnmark2
Troms2
Møre og Romsdal1

Kjente hekkekolonier per fylke i 2013 (SEAPOP). Tabellen viser ikke om koloniene har vokst eller krympet siden. Vi viser bare summer per fylke, ikke enkeltkolonier, og fylker uten kjente kolonier er ikke med.

Kilde: SEAPOP.

Er havsula fredet?

Havsula har ingen jakttid i Norge, og det er ikke åpnet for å sanke eggene. Den står verken blant artene med jakttid eller blant artene det kan sankes egg av i forskriften om jakt- og fangsttider for 2022⁠–⁠2028, og etter naturmangfoldloven skal høsting og annet uttak av viltlevende dyr følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov22,23. Norsk rødliste for arter 2021 vurderer den som livskraftig (LC), altså ikke truet. Vurderingen er utført av ekspertkomiteen for fugler og ble publisert 24. november 2021, før fugleinfluensautbruddet i 20223,4. På 1800-tallet ble havsula høstet svært hardt, men fredning reddet den fra å bli utryddet. SEAPOPs rapport for 2017 beskriver hele Nord-Atlanteren, ikke bare Norge: rundt 70 000 par i 1910, og i 2017 vel en halv million9.

På Svalbard og Jan Mayen gjelder ikke viltressursloven, som ellers regulerer jakt og fangst24, men på Svalbard er all fauna fredet, og havsule har verken jakttid eller åpning for eggsanking25.

Runde ble vernet som fuglefredningsområde ved kongelig resolusjon 30. april 1981. Der er alle fugle- og pattedyrarter, unntatt vill mink, fredet mot jakt, fangst, skade og ødeleggelse26. Bjørnøya er naturreservat siden 2002, for å verne de store sjøfuglbestandene og landskapet27.

Fugleinfluensa i 2022: havsula var arten med flest påvisninger

I Norge ble høypatogen fugleinfluensa påvist hos 105 villfugler i 2022, Svalbard medregnet, og 41 av dem var havsuler28. Flest påviste tilfeller var det hos havsule, og døde havsuler lå langs hele fastlandskysten4. Veterinærinstituttet regner havsula blant fuglene som har vært mest utsatt for fugleinfluensa i Norge29. Havsule, storjo og terner var artene som ble hardest rammet i Europa, og de første rapportene kom fra britiske kolonier tidlig på våren4. Store norske leksikon skriver at havsula var blant artene som ble hardest rammet av fugleinfluensa i 2020 og 2021, mens Veterinærinstituttet og SEAPOP knytter de mange påviste tilfellene og døde havsulene i Norge til 20221,4,28.

På Runde gikk hekkingen dårlig i 2022, men ingenting tydet på et omfattende utbrudd i kolonien. Lenger nord var de fleste havsulekoloniene i Lofoten og Vesterålen forlatt da en flytelling ble gjort sent i juni, og døde havsuler lå i sjøen. SEAPOP vurderer at årsaken kan være utbrudd, matmangel eller begge deler. SEAPOP antar at de aller fleste døde fuglene langs kysten drev inn med strømmen fra britiske kolonier, der utbruddet var svært hardt4.

For hele nordøst-Atlanteren anslår en modellstudie at fugleinfluensa drepte 28 prosent (95 prosent konfidensintervall 21⁠–⁠34) av de hekkende havsulene i 2022, i tillegg til vanlig dødelighet på 5⁠–⁠10 prosent i året. Studien fant at starten på store utbrudd best lot seg forklare med smitte utenfra, trolig fra andre sjøfuglarter19. Forhåndstrykket (ikke vurdert av fagfeller) som sammenligner tellingene fra 2013/14 og 2023/24, oppgir 17 prosent færre reirplasser i nordøst-Atlanteren, fra 414 598 til 345 854. Tallet undervurderer trolig virkningen, mener forfatterne, fordi de fleste koloniene sannsynligvis vokste fram til 202212.

Finner du en død havsule?

Mattilsynet ber deg melde fra om døde havsuler30.

Fiskegarn, plast og fiskeredskap

Fiskegarn og lignende havner i reirene som rester, ofte i store mengder1. En undersøkelse av 7 280 reir i 29 kolonier spredt over hele artens utbredelsesområde fant søppel i 46 prosent av dem. Tallet er ikke norsk. Trådlignende plast, trolig fra fiske, var det som oftest ble funnet. Mengden varierte mellom koloniene, delvis etter når kolonien ble etablert og hvor mye det ble fisket i nærheten32. Fiskeredskap i reir eller dødelig floking er observert i flere kolonier, blant dem Runde, og floking kan påvirke bestandene negativt, skriver forfatterne av forhåndstrykket (ikke vurdert av fagfeller). Forhåndstrykket viser også til et anslag på minst 18 500 havsuler som hvert år fanges i linefiske i nordøst-Atlanteren, men skriver at det mangler data til å tallfeste dødeligheten sikkert12.

Hvor og når kan du se havsule?

Du finner havsule på Runde på Sunnmøre, Norges og Skandinavias sørligste store fuglefjell, der blant andre lunde, lomvi, alke, toppskarv og storjo også hekker. Øya er et populært reisemål med tusenvis av besøkende hvert år. Hovedperioden for turisme er fra begynnelsen av mai til slutten av august, og du kan gå til fuglefjellet eller ta en guidet båttur rundt øya11. Store norske leksikon oppgir at eggleggingen kan begynne allerede sist i mars, og at de siste ungene som regel har forlatt fuglefjellet tidlig i september1. Turistene holder seg vanligvis til merkede stier og forstyrrer dermed ikke fuglene nevneverdig11.

I forskriften for Runde fra 1981 (§ IV d) heter det at det av hensyn til fuglelivet er «forbod mot all ferdsel innafor områda, og mot ilandstigning frå båt i tida 15. mars til 31. august». Datoene i sitatet står der for område 1 til 3, og for område 4 nevner bestemmelsen 15. april til 15. august. Du kan likevel gå på de merkede stiene til de merkede utkikkspunktene26. SEAPOP beskriver adgangen til fuglefredningsområdene som forbudt fra 15. mars til 31. august11.

Utenom hekketiden holder havsulene seg stort sett til havs over kontinentalsokkelen, men i uvær kan du se dem nær kysten1. På fuglestasjonene ved Lista og Jomfruland viser trekktellingene en klar økning i observasjoner fra 1989 til 2019, men rødlisten understreker at det ikke går an å si hvor mange av dem som hekker i Norge3.

Har du sett havsula?

Funn rapporteres i Artsobservasjoner, som eies og drives av Artsdatabanken og brukes i forvaltning og forskning. Du trenger en brukerkonto der, og funn kan ikke rapporteres anonymt.

Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør ·

Sist oppdatert . Påstandene i teksten er sjekket mot kildene under av en egen kontrollør. Fant du en feil? Si fra.

Vi viser bestandstall per fylke og for Runde og Bjørnøya som områder. Andre kolonier navngis ikke.

Bestandstallene for havsule er oppgitt i ulike enheter (individer, par, tilsynelatende okkuperte reir eller reirplasser) og for ulike år. Vi regner ikke om mellom dem.

Tallene for 2023/24 og for nedgangen i nordøst-Atlanteren er fra et forhåndstrykk som ennå ikke er vurdert av fagfeller.

Rådene i sikkerhetsboksen er fra myndighetene (Folkehelseinstituttet, Mattilsynet) og gjelder fugleinfluensa.

Kilder

  1. Morten Helberg (2026). havsule. Store norske leksikon. snl.no/havsule (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»)↩ Tilbake til teksten

  2. Barrett Robert T., Strøm Hallvard, Melnikov Mikhail (2017). On the polar edge: the status of the northern gannet (Morus bassanus) in the Barents Sea in 2015-16. Polar Research 36: 1390384. doi.org/10.1080/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent)↩ Tilbake til teksten

  3. Artsdatabanken (ekspertkomité for fugler) (2021). Vurdering av havsule Morus bassanus (Linnaeus, 1758). Norsk rødliste for arter 2021 (Norge). lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten

  4. SEAPOP (sjøfuglprogram drevet av NINA og Norsk Polarinstitutt) (2023). Sjøfugl i Norge 2022: resultater fra programmet. seapop.no/wp-content/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter og tekst); rådata bare for lisensierte brukere↩ Tilbake til teksten

  5. Svein-Håkon Lorentsen (2020). Havsule Morus bassanus (Linnaeus, 1758). Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Artsdatabanken. artsdatabanken.no/arter/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten

  6. SEATRACK (Norsk Polarinstitutt, NINA m.fl.). Northern gannet (SEATRACK-artsside). seatrack.net/species/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: © SEATRACK; ingen åpen lisens oppgitt↩ Tilbake til teksten

  7. SEAPOP (sjøfuglprogram drevet av NINA og Norsk Polarinstitutt) (2023). Bedre forståelse av populasjonsdynamikken hos havsule (SEAPOP-nyhet, 25. september 2023). seapop.no/2023/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter og tekst); rådata bare for lisensierte brukere↩ Tilbake til teksten

  8. Clark Bethany L., Vigfúsdóttir Freydís, Wanless Sarah, Hamer Keith C., m.fl. (2024). Northern Gannet foraging trip length increases with colony size and decreases with latitude. Royal Society Open Science 11: 240708. doi.org/10.1098/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  9. SEAPOP (sjøfuglprogram drevet av NINA og Norsk Polarinstitutt) (2018). Sjøfugl i Norge 2017: resultater fra programmet. seapop.no/wp-content/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter og tekst); rådata bare for lisensierte brukere↩ Tilbake til teksten

  10. Barrett Rob T. (2016). Diet of Northern Gannet Morus bassanus chicks in North Norway. Ornis Norvegica 39: 45. doi.org/10.15845/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent)↩ Tilbake til teksten

  11. SEAPOP (sjøfuglprogram drevet av NINA og Norsk Polarinstitutt). Key site Runde (SEAPOP). seapop.no/en/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter og tekst); rådata bare for lisensierte brukere↩ Tilbake til teksten

  12. Quinn, L.; Jeglinski, J.W.E.; Auhage, S.; m.fl. (2026). An updated population estimate for Northern gannets across their north-east Atlantic breeding range following the 2022 outbreak of High pathogenicity avian influenza (bioRxiv-forhåndstrykk). doi.org/10.64898/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: bioRxiv-forhåndstrykk; lisens ikke oppgitt i den hentede teksten. Vi bruker bare fakta.↩ Tilbake til teksten

  13. Fauchald, Per; Vang, Roald (2023). Seabirds in Norway: Estimated population sizes (SEAPOP), utgave 2013; havsule summert per fylke av natursans. SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt), via GBIF. doi.org/10.15468/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten

  14. Barrett Robert T. (2008). Recent establishments and extinctions of Northern Gannet Morus bassanus colonies in North Norway, 1995-2008. Ornis Norvegica 31: 172. doi.org/10.15845/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent)↩ Tilbake til teksten

  15. Norsk Polarinstitutt. Sydlige arter slår reir i nord (Norsk Polarinstitutt). npolar.no/nyhet/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Norsk Polarinstitutt (tekst); data CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten

  16. Artsdatabanken (ekspertkomité for fugler) (2021). Vurdering av havsule Morus bassanus (Linnaeus, 1758). Norsk rødliste for arter 2021 (Svalbard). lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten

  17. Jeglinski Jana W. E., Niven Holly I., Wanless Sarah, Barrett Robert T., m.fl. (2024). Past and future effects of climate on the metapopulation dynamics of a Northeast Atlantic seabird across two centuries. Ecology Letters 27: e14479. doi.org/10.1111/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  18. Jeglinski Jana W. E., Wanless Sarah, Murray Stuart, Barrett Robert T., m.fl. (2023). Metapopulation regulation acts at multiple spatial scales: Insights from a century of seabird colony census data. Ecological Monographs 93: e1569. doi.org/10.1002/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta↩ Tilbake til teksten

  19. Matthiopoulos Jason, Votier Stephen, Wanless Sarah, Cunningham Emma, m.fl. (2026). Between‐species contagion drives HPAI transmission and mass mortality in seabirds. Journal of Animal Ecology 95: 1488-1503. doi.org/10.1111/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  20. SEAPOP (sjøfuglprogram drevet av NINA og Norsk Polarinstitutt) (2024). Report from the seabird monitoring in Norway in 2023 (SEAPOP). seapop.no/en/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter og tekst); rådata bare for lisensierte brukere↩ Tilbake til teksten

  21. Fayet, Annette L.; Hanssen, Sveinn Are; Reiertsen, Tone K.; m.fl. (2026). Key-site monitoring in Norway 2025, including Svalbard and Jan Mayen (SEAPOP Short Report 1-2026). SEAPOP (sjøfuglprogram drevet av NINA og Norsk Polarinstitutt). seapop.no/wp-content/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter og tekst); rådata bare for lisensierte brukere↩ Tilbake til teksten

  22. Lovdata (Miljødirektoratet) (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128). lovdata.no/dokument/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14)↩ Tilbake til teksten

  23. Lovdata (Klima- og miljødepartementet) (2009). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), LOV-2009-06-19-100. lovdata.no/dokument/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14)↩ Tilbake til teksten

  24. Lovdata (Klima- og miljødepartementet) (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102. lovdata.no/dokument/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14)↩ Tilbake til teksten

  25. Lovdata (Klima- og miljødepartementet) (2002). Forskrift om høsting på Svalbard (FOR-2002-06-24-712). lovdata.no/dokument/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14)↩ Tilbake til teksten

  26. Lovdata (Miljøverndepartementet) (1981). Forskrift om vern for 4 fuglefredningsområder og vern av fuglelivet på og omkring Runde i Herøy og Ulstein kommunar, Møre og Romsdal (FOR-1981-04-30-4823). lovdata.no/dokument/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14)↩ Tilbake til teksten

  27. SEAPOP (sjøfuglprogram drevet av NINA og Norsk Polarinstitutt). Key site Bjørnøya (SEAPOP). seapop.no/en/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter og tekst); rådata bare for lisensierte brukere↩ Tilbake til teksten

  28. Veterinærinstituttet (2023). Helseovervåkingsprogrammet for vilt (ViltHOP) 2022. Rapport 9/2023. vetinst.no/overvaking/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt↩ Tilbake til teksten

  29. Veterinærinstituttet. Fugleinfluensa hos villfugl i Norge (Veterinærinstituttet). vetinst.no/dyr/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt↩ Tilbake til teksten

  30. Mattilsynet. Spørsmål og svar om fugleinfluensa hos ville fugler. mattilsynet.no/dyr/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt↩ Tilbake til teksten

  31. Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og Mattilsynet (2026). Råd om fugleinfluensa til frivillige som hjelper fugler (informasjonsark, januar 2026). fhi.no/contentassets/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag»↩ Tilbake til teksten

  32. O'Hanlon, Nina J.; Bond, Alexander L.; Lavers, Jennifer L.; Masden, Elizabeth A. (2019). Monitoring nest incorporation of anthropogenic debris by Northern Gannets across their range. Environmental Pollution. doi.org/10.1016/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent)↩ Tilbake til teksten

    Data og kart

    1. Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). nortaxa.artsdatabanken.no (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    2. Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    3. European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). gbif.org/dataset/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    4. GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). gbif.org/occurrence/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 Nedlasting: doi:10.15468/dl.jjc6jw.

    5. GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). api.gbif.org/v1/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    6. Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). ws.geonorge.no/kommuneinfo/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    7. Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). wikidata.org (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0

    8. Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. artsdatabanken.no/Pages/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    Bilder og lyd

    Bildene er kontrollert for riktig art før publisering. Funnene i kart og kurver er fra GBIF, filtrert til lisensene CC0 og CC BY 4.0; 2 501 funn med ikke-kommersiell lisens (CC BY-NC) er holdt utenfor.