Gulspurv

Kjennetegn: gult hode og rustrød overgump

Hannen er gul på hode og buk. Hodet har mørke tegninger, og på brystet ligger et snev av rødbrunt og oliven2. Begge kjønn har rødbrun overgump, kort nebb og lang hale2,3. Hunner og ungfugler har betydelig mindre gult enn hannen2. Hunnens drakt trekker mer mot grått og grågrønt5. Om vinteren er drakten blekere enn i hekketiden, og hannene har mer gult enn hunnene3.

Hvor stor er en gulspurv?

Lengden er den enkle delen: 16⁠–⁠16,5 centimeter, noe større enn en gråspurv2. Vekta avhenger av hvilket tall du ser på2,6.

Gulspurv, grønnfink eller sivspurv?

Grønnfinken er grønngul, med kraftig nebb i kjegleform. Både hannen og hunnen har gule vingebremmer og gult innerst på hver side av stjerten, tydeligst hos hannen. Den er 15 centimeter, som en gråspurv, og ved fuglebrett og automater med solsikkefrø er den en svært vanlig gjest7. Grønnsisiken er mindre, tolv centimeter, med tynt nebb. Grønnsisikhannen har svart hette og svart strupeflekk8. Hos gulspurven har hannen gult hode, og begge kjønn har rødbrun overgump2,3.

Fuglevennen peker på sivspurven som forvekslingsart3. Den er omtrent like stor som gulspurven. Hos sivspurvhannen er undersiden gråhvit, og et hvitt bånd går rundt nakken. Hodet er svart, med en svart flekk på strupen og en hvit skjeggstripe. Sivspurven holder til ved vann og i våtmark9.

Hortulanen er omtrent like stor. Hos hannen er buken oransjebrun og strupen gulaktig, mens hodet og et bånd over brystet er grønngrå. Den er kritisk truet (CR), og det er trolig færre enn ti hekkende par igjen i Norge10.

En studie av en brannflate i Norge, der begge artene hekket, viste at hortulanenes territorier hadde tynnere vegetasjon. De lå gjerne ved lavere trær og lenger fra jordbruksland enn gulspurvenes. Forskerne fant ikke at gulspurvene presset hortulanene bort. Territoriene overlappet mer mellom artene enn innen hver art, aggresjon mellom dem var sjelden, og avspilt sang ga ingen respons fra den andre arten11. I en annen studie fra Norge sang en hortulanhann strofer med stavelser fra både gulspurv og hortulan, trolig kopiert i Sentral-Europa12.

Hvithodespurven er en nær slektning fra Sibir13. Hvithodespurvhannen har hvit isse, hvite kinn og hvit strupe, omkranset av svart og rødbrunt. Hunnene ligner mye på blekere gulspurvhunner, og arten er observert 56 ganger i Norge til og med 202414. Der artene overlapper i Sentral-Sibir, hybridiserer de mye, og en genomstudie fra 2024 fant svake reproduktive barrierer15.

Kjennetegn

Sangen som «teller til sju»

Sangen er lett å kjenne igjen. Den åpner med flere korte toner i rask rekkefølge og ender på én lengre tone5. Mange teller sju toner, men kildene er uenige om hvor mange som er mulig: Fuglevennen oppgir fem til ni, Store norske leksikon fem til tolv2,4,5. Hannen synger fra toppen av et tre eller en busk5. Sangperioden er mars–mai, og da er arten lettest å kartlegge. Gulspurv var Årets fugl i 2021. BirdLife Norge skrev da at sangen høres stadig sjeldnere4.

I Tsjekkia samlet frivillige nesten 4 000 opptak over seks år for å kartlegge dialektene. Forskerne fant at noen siste fraser som tradisjonelt regnes som egne dialekter, var spredt ujevnt, og mente i 2019 at inndelingen burde vurderes på nytt16. En analyse fra 2023 av de tsjekkiske opptakene fant at to grupper beskrev variasjonen i den siste frasen bedre enn tre dialekter. Forfatterne advarer mot å overføre resultatene fra én region til en annen uten videre17. Nær motorveier varierer sangen med trafikken: sangen ble kortere der trafikken var tung over tid, og morgensangen begynte senere når mange kjøretøy passerte18.

Hvor i Norge finnes gulspurven?

Gulspurven er en kulturlandskapsfugl som er vanlig over det meste av landet1,2. I Nord-Norge finner du den bare i de rikeste jordbruksområdene1. BirdLife Norge skrev i 2021 at arten finnes i alle fylker. Bestandene er størst på Sør-Østlandet og i Trøndelag, i kulturlandskapet, og også Sørlandet og deler av Sørvestlandet har mye. Fra Hordaland (nå Vestland) til Møre og Romsdal og nord for Trøndelag er den mer spredt, og lengst i nord er det få fugler4,19.

Den holder seg mest i kulturlandskapet, gjerne ved gårder med dyr, særlig hest, eller med korndyrking, men hekker også i skogkanter og andre miljøer2,19.

I funn med åpen lisens i GBIF 2000⁠–⁠2025 er det flest fra Trøndelag (64 543), Agder (38 115) og Vestfold (36 369), og færrest fra Troms (1 874) og Finnmark (1 640). Tallene sier hvor folk har registrert fugler, ikke hvor mange det er, og siden Artsobservasjoner kom i 2008, er det registrert langt flere funn. Antall funn per år steg fra 1 522 i 2005 til 21 869 i 202120.

I atlasen EBBA1 var gulspurv registrert som hekkende i 121 av 162 norske 50 km-ruter i 1972⁠–⁠1995, og 118 av dem har funn i hekketida i 2016⁠–⁠2025. Det er ikke en presis sammenligning: et funn i hekketida er ikke bevis på hekking21.

Gulspurvåret: sang, reir og unger

Vår. Hannene synger fra mars til mai4. Funn med åpen lisens i GBIF topper seg rundt uke 14, i april20. Et dansk atferdsstudium, referert i Dansk Trækfugleatlas, viste at hannene generelt er svært trofaste mot territoriet, og de to lengstlevende satt sju år på rad på samme sted22.

Reir. Reiret ligger helst på bakken, gjemt i gress eller urter, ofte i nærheten av busker eller hekk3,4. Hunnen bygger det i mai–juni, av gress, stengler og løv, og legger fine strå og hår fra dyr innerst2. Av og til ligger reiret høyere. Et notat i Ornis Norvegica skriver at det kan sitte lavt i busker og småtrær, omtrent en halv meter over bakken som mest, og at slike reir blir mer vanlige utover hekkesesongen. Samme notat omtaler et reir i Akershus i 2002 som satt festet mellom takrørstammer rett over vannflaten23. Reir på bakken kan bli ødelagt av landbruksmaskiner5.

Egg og unger. Hunnen legger tre til fem egg2,19. Fargen varierer fra hvitt til lilla, og ifølge SNL har alle eggene til samme hunn samme farge2. Hun ruger i 11⁠–⁠14 døgn2,3,19. Ungene får insekter og edderkoppdyr2,3. De er 9⁠–⁠14 dager gamle når de forlater reiret, men flyr ikke skikkelig før ved 15⁠–⁠16 dagers alder2,3,19. Ifølge SNL er ett kull trolig det vanligste i Norge, mens to kull er vanlig lenger sør i Europa2. BTO oppgir to kull som det typiske for Storbritannia og Irland, unntaksvis tre6. I andre europeiske land hender det at gjøken legger egg i gulspurvreiret. Ofte kjenner gulspurven igjen det fremmede egget og kaster det ut2.

Hvor gammel? Fuglevennens ornitolog oppga i 2008 at høyeste påviste alder ved gjenfunn av ringmerkede gulspurver var 8 år og 1 måned24. Ifølge BTO er typisk levealder 3 år for britiske fugler som når hekkealder, og den eldste ringmerkede ble 11 år, 9 måneder og 28 dager. I Storbritannia overlever omtrent halvparten av de voksne fra ett år til det neste (0,536 ± 0,028, BTO)6.

Hva spiser gulspurven?

Hovedføden er frø, men insekter kommer til, særlig i hekketiden2. Om høsten og vinteren er det frø som gjelder1. Havre er favoritten, og hester har den samme svakheten3,4.

For ungene ser korn ut til å være dårligere mat enn insekter. I en studie ble kondisjonen hos ungene dårligere jo mer kornfrø de fikk25.

En studie av vinterføde i jordbrukslandskap i Sentral-Europa fant at semi-naturlig mark og vinterstubb ga annen plantekost enn korn, mens kornrester var hovedføden på brakkmark, dyrket mark og gjødselhauger26. En annen studie fant flere fugler ved gjødselhauger enn på åpent jordbruksland om vinteren, særlig pilfink og gulspurv27. På en brannflate i Norge brukte gulspurvene også jordbruksland utenfor territoriet til å finne mat11.

Standfugl, streiffugl og delvis trekkfugl

Gulspurven regnes hovedsakelig som stand- og streiffugl, og noen individer forlater landet vinterstid2. Veilederen fra BirdLife og Bondelaget sier at den kan regnes som standfugl, men mange norske gulspurver tilbringer vinteren i nordsjølandene19. Norske hekkefugler overvintrer dels her og dels i Vest-Europa, og Nederland og Danmark nevnes som mål for dem som trekker1,3.

Danske gjenfunn gir et glimt av trekket. Femten gulspurver fra Sør-Norge, Sverige og Åland er funnet i Danmark. Fem av dem var merket i Norge, og alle fem ble funnet på Jylland. Funnene er fra november til april, med flest i desember. Ifølge Dansk Trækfugleatlas tyder gjenfunnene på at gulspurver fra Sør-Norge, Sverige, Finland og Estland passerer Danmark på vei sørvestover. Motsatt ble to fugler som er funnet i Sør-Norge, ringmerket på Jylland. De danske gulspurvene er derimot hjemmekjære: bare seks av 166 som var ringmerket som unger eller ynglefugler, ble gjenfunnet mer enn fem kilometer unna22.

På fuglebrettet: havre, snø og Hagefugltellingen

Det er først og fremst i snørike perioder, når maten er vanskelig å finne ute, at gulspurven kommer til fôringsplassen5. BirdLife har erfart at den i tøffe vintre besøker fôringsplasser i større grad enn normalt28. Havre og andre kornslag lokker den til. Fuglen spiser kanskje helst på bakken, men tar også fra julenek og automater5.

Hagefugltellingen er BirdLife Norges telling i slutten av januar. Deltakerne rapporterer hvilke fugler som kommer til hagen, og tellingen startet i 2008. I 2025 ble 10 000 hager undersøkt, og i 2026 kom rapporter fra mer enn 13 00029,30.

I tellingen er gulspurven blitt en sjeldnere gjest. Alle andelene gjelder hagene som deltok, ikke alle hager i landet. I 2008⁠–⁠2015 ble gulspurven funnet i nærmere 40 prosent av dem, mot 24 prosent i snitt for 2016⁠–⁠202529. Fram til 2015 var den fast blant de ti vanligste hagefuglene, og i 2023 havnet den på 15. plass31. Fallet var tydelig på Østlandet, der andelen sank fra 54 prosent i 2014 til 27 i 201713.

Enkeltår svinger med været32. I den milde vinteren 2020 var andelen bare 15 prosent, og BirdLife antok at fuglene fant mat andre steder enn på fôringsplasser33. I 2021 sammenlignet BirdLife med 2010, et år med omtrent samme vær. I 2010 hadde 42 prosent av hagene gulspurv, og der den kom innom, var det nærmere 16 fugler per hage. I 2021 gjaldt det færre enn 26 prosent av hagene, med 10 fugler per hage28. I 2026 ble det registrert færre gulspurver enn noen gang fra Agder til Møre og Romsdal, mens vinterforekomsten på Østlandet så mer normal ut, sett mot de ti foregående årene30.

Tellingen sier noe om hvem som kommer til fuglebrettet, ikke alt om landet: BirdLife påpekte i 2011, om alle hagefuglene samlet, at færre fugler per hage ikke nødvendigvis betyr færre fugler i landet, fordi fuglene kan ha oppsøkt fôringsplasser i mindre grad34. For gulspurv skriver BirdLife at trendene i hagene også bekreftes av andre kilder32.

Hygiene ved fuglebrettet

Hvor mange gulspurver finnes, og hva sier rødlista?

Status. Gulspurv er sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter 2021. Vurderingen bygger på kriteriet A2(b) med en vurderingsperiode på 10 år. Beregnet nedgang er ca. 32 prosent (18⁠–⁠44 prosent) i 2010⁠–⁠2019, så intervallet dekker både nær truet og sårbar, med sårbar som mest sannsynlig. Arten var nær truet (NT) i 2015 og livskraftig (LC) i 2010, og rødlista fra 2021 begrunner kategoriendringen med en tiltagende bestandsnedgang. Norges andel av den europeiske og den globale bestanden er under 1 prosent1. På den internasjonale rødlista er gulspurven livskraftig (LC), men SNL skriver at verdensbestanden regnes som minkende2. For Europa som helhet oppgir rødlista en nedgang på 47 prosent i 1980⁠–⁠2017 og 10 prosent i 2008⁠–⁠2017, og nedgang også i Sverige og Danmark, mens Finland har hatt en viss økning på kort sikt1.

Utvikling. De lange seriene peker nedover1,39. Etter bunnen i 2019 har NINAs indeks for hekkebestanden likevel ligget høyere, mellom 0,79 og 0,97 i 2020⁠–⁠202537. Seriene har hver sin enhet og sitt tidsrom, og vi har ikke slått dem sammen1,37,39.

Rødlistas tall bygger på hekkefugltakseringene. I 1996⁠–⁠2019 var nedgangen i snitt 2,3 prosent per år, og i vurderingsperioden 2010⁠–⁠2019 4,2 prosent per år. Trekktellinger ved to fuglestasjoner i Sør-Norge viste 48⁠–⁠61 prosent færre observasjoner i 2010⁠–⁠2019, men rødlista påpeker at andelen norske hekkefugler ikke kan fastslås1. NINAs rapport for 2021 fant klar nedgang i fugleindeksen for jordbrukslandskapet i 1996⁠–⁠2021, og en statistisk signifikant nedgang for fire av åtte arter, blant dem gulspurv40.

NIBIOs 3Q-tellinger i jordbrukslandskapet er en egen serie. Rødlista oppgir at de viste mer enn en halvering av gulspurvbestanden i 2000⁠–⁠2017, med noe utflating mot slutten1. NIBIO skrev i januar 2026 at gulspurvbestanden i jordbrukslandskapet er redusert med rundt 50 prosent i 2000⁠–⁠202339. Begge tallene kommer fra 3Q, og kildene vi har brukt, forklarer ikke hvorfor nedgangen fram til 2023 ikke er større enn nedgangen fram til 20171,39. Tellingene gjøres på 130 faste flater hvert tredje år39.

NINAs indeks for hekkebestanden (TOV-E) står som 1,00 i 2008, mens nettverket ennå ble bygd ut37,41. Nettverket ble bygd ut i 2005⁠–⁠2011, og i vår opptelling ble bare 30 ruter talt i 2006, mot 393 i 202541,42. Etter utbyggingen var indeksens laveste verdi 0,68 i 2019. I 2025 var den 0,97 med usikkerhetsbånd 0,85⁠–⁠1,1037.

Vi har også talt åpne TOV-E-data selv: hvor mange av de talte rutene som hadde gulspurv. Det er et enklere mål enn NINAs indeks. I 2012⁠–⁠2025 varierte andelen talte ruter med gulspurv mellom 11,4 prosent (2015) og 19,8 prosent (2014), og i 2025 ble gulspurv registrert på 61 av 393 talte ruter42.

Forvaltning. Gulspurven er ikke jaktbar. Den har ingen jakttid i forskriften om jakttider for 2022⁠–⁠202843. Etter viltressursloven, som gjelder fra 1. juli 2026, er jakt og fangst tillatt der det er åpnet for det i eller i medhold av lov44. Norsk hekkefuglovervåking er ett av programmene som følger gulspurven. Frivillige teller, og indeksene brukes som kunnskapsgrunnlag i rødlistevurderinger og forvaltning39,41.

Hvorfor går gulspurven tilbake?

Ifølge NIBIO er det ikke mulig å peke ut én årsak for alle kulturlandskapsartene sett under ett, og klima kan spille en rolle. For gruppen er hovedforklaringen endringer i landskapets innhold og bruk, sier NIBIO-forsker Christian Pedersen. Når landskapet blir mer ensartet, enten ved intensivering eller ved gjengroing etter nedlagt drift, forsvinner leveområder39. En masteroppgave ved Universitetet i Oslo fant at gulspurvens utbredelse i jordbrukslandskapet ble mer begrenset i 2000⁠–⁠2017, og at arealtype forklarte mer enn klima45.

For gulspurven nevner rødlistevurderingen mer ensartede avlingsformer, færre åkerholmer og kantsoner, gjengroing og pesticider som gir færre insekter i hekketida. I tillegg nevnes mindre vinterføde, fordi færre åkrer står i stubb med spillkorn igjen1. NIBIOs rapport for 2000⁠–⁠2017 fant negativ utvikling i både bestand og utbredelse for gulspurv og fire andre arter, og nevner menneskelig aktivitet som en viktig årsak46. BirdLife antar at endrede driftsformer i jordbruket, med plantevernmidler som ett eksempel, og mindre eller dårligere leveområder er årsaken29. I Storbritannia er lavere overlevelse om vinteren, på grunn av matmangel, foreslått som forklaring, men BTO skriver at beviset stort sett er indirekte6.

For kulturlandskapsfuglene anbefaler NIBIO blant annet å sikre kantsoner, åkerholmer og våtmarker, tilpasse driften til fuglenes livssyklus, redusere plantevernmidler og hindre gjengroing39. Veilederen fra BirdLife og Bondelaget anbefaler å slå kantsoner tidligst etter 15. august. Den peker også på at spredte busker kan være bedre enn en sammenhengende rekke høye trær, og at kortvokst vegetasjon kommer gulspurv til gode19.