Grønnfink

Kjennetegn: grønngul fink med gule vingebremmer

Fargen er grønngul. Nebbet er kraftig og kjegleformet, en form som er typisk for frøspisere. Gule vingebremmer og gult innerst på hver side av halen finnes hos begge kjønn, men tegningen er klarest hos hannen1. I flukt blir de gule feltene på halen synlige4. Hos hunnen er det grå mer framtredende enn det grønngule, og ryggen har svake striper1. Hunner og ungfugler har mattere farger enn hannen, skriver BTO om de britiske fuglene5.

Navn. Andre norske navn er grønfink og «svensken». På nordsamisk heter den ruonábeibboš, og på engelsk European greenfinch4.

Hvor stor er en grønnfink?

Grønnfinken er 15 centimeter og dermed like stor som en gråspurv1. Vekten kjenner vi fra britiske ringmerkingsdata: voksne fugler veier 27,7 gram i snitt, og ni av ti ligger mellom 24,7 og 30,9 gram5.

Forveksling: grønnsisik og gulspurv

Grønnsisik. Den er mindre, 12 centimeter, og har et tynt og svakt nebb. Hannen har svart hette og svart strupeflekk, og begge kjønn er grønngule med svake lengdestriper6.

Gulspurv. Gulspurven er litt større, 16⁠–⁠16,5 centimeter, og hannen har gult hode og gul underside7. Begge kjønn har rødbrun overgump og lang hale7,8.

Kjennetegn

Sang: snerring og sangflukt

Sangen er kvitrende, med en tydelig utdratt, hvesende lyd, skriver BTO om de britiske fuglene5. I Norge beskrives den som en kort, monoton snerring som minner om bjørkefinkens, men er mindre hard i klangen, og sangen stiger mot slutten1. Miljølære kaller den klangfull og kanarifugllignende: en «tuit»-lyd gjentas, og i flere strofer kommer lydene tettere, fra «tuit-tuit-tuit-tuit» til «ryryryryyyyt»4.

Over territoriet kan hannen kretse i store sirkler på stive vinger mens han synger1. I Storbritannia er arten dristig og kan komme i krangel med andre fugler ved fuglebrettet5.

Hvor i Norge finnes grønnfinken?

Hekkende grønnfinker er funnet opp mot fjellbjørkeskogen, men tyngdepunktet ligger i kulturlandskapet i lavlandet2. Den trives best i åpent landskap som mennesker har preget, med tette trær og busker1. Om vinteren finnes den over hele landet, særlig nær bebyggelse og fôringsplasser2.

Flest grønnfinker finnes i Sør-Norge. Samtidig hekker arten nå regelmessig så langt nord som Sør-Varanger1. I Nord-Norge er den likevel mer fåtallig som hekkefugl4. Der har den spredt seg kraftig, særlig på kysten av Nordland og Troms, og NINA mener ekspansjonen kan henge sammen med omfattende foring med solsikkefrø3.

Grønnfinkåret: reir, kull og unger

Reir og egg. Reiret sitter gjerne i einer, gran eller hekk, et par meter over bakken, men kan også ligge i tette einerbusker eller større trær1,4. I Sør-Norge legges de første eggene i april, og to kull er vanlig. Lenger nord begynner eggleggingen i mai4. Kullet er på 5⁠–⁠6 egg. Rugetiden er 13⁠–⁠14 døgn, og ungene forlater reiret etter to uker1.

Levealder. Britiske ringmerkingsdata gir et par år som typisk levetid for fugler som blir gamle nok til å hekke. Den eldste britiske fuglen ble 11 år og 3 måneder5. Blant norskmerkede grønnfinker er den lengste tiden mellom merking og funn 11 år og 5 måneder, ifølge Ringmerkingssentralens liste per 1. april 20259.

Mange blir, noen drar

Grønnfinken er for det meste standfugl, og om vinteren finnes den over hele landet. En del reiser likevel ut og overvintrer i Nordvest-Europa2. Trekket går i september–oktober, og fuglene drar blant annet til England og vestkysten av Sverige4. I fjellstrøkene i Norge og Nord-Sverige regnes arten som trekkfugl10.

Ringmerkingsfunn. En ringmerkingsstudie fra 2000 viser at de fleste norske trekkerne gikk over til Jylland før slutten av november, fulgte Nordsjøkysten til Nederland og videre, og kom tilbake etter slutten av mars. Studien bygger på gjenfunn av norske, svenske, finske og danske grønnfinker, samlet fra 14 ringmerkingsordninger. Hunnene flyttet seg mer og lenger enn hannene, og førsteårsfuglene reiste lenger enn de voksne. De fleste kryssingene over havet ser ut til å være valgfrie: den samme fuglen krysset ikke nødvendigvis hvert år11.

Det lengste gjenfunnet blant norskmerkede grønnfinker i Ringmerkingssentralens liste ligger 2 260 kilometer fra merkestedet. Fuglen ble merket ved Finnvik i Tromsø og funnet i Belgia, ved Liège9. Om vinteren kommer det grønnfinker fra Fennoskandia til Storbritannia5.

Hva spiser grønnfinken?

Voksne. Grønnfinken lever mest av frø og bær2. En britisk studie fra 1967 ved Oxford fant at kosten for det meste var store frø fra trær, kornvekster og ugress på jordbruksland. Newton fant også at grønnfinken, tornirisk og en tredje finkeart (på engelsk Redpoll) har forholdsvis kort og bredt nebb, og at de mer enn andre Carduelis-finker tar frø fra planter der frøene sitter åpent, som gress, eller i belger og kapsler. De plukker også opp mange frø fra bakken12.

Nyper. Ornitologen Roar Solheim svarte i Fuglevennen i 2014 at grønnfinker åpner nypene for å komme til frøene inni, og at fruktkjøttet da setter mye rødt på og rundt nebbet13.

Unger. Ungene får gjerne litt insekter1. I en appelsinlund på 16,9 hektar ved Sagunto i Spania besto kosten til ungene i 1998⁠–⁠99 hovedsakelig av frø, blader og løker, og bladlus utgjorde lite. Prøvene kom fra kroen hos unger på 3⁠–⁠10 dager i 29 reir14.

Frøene fra fuglebrettet kan ha en bakside. I en norsk studie hadde grønnfinker og kjernebitere som ble fanget nær fôringsplasser med solsikkefrø, mer linolsyre (en omega-6-fettsyre) i blodet enn det som er rapportert hos andre ville fugler. Forskjellen var størst hos grønnfinkene. Mye linolsyre hang sammen med flere unormale sædhoder, men ikke med svømmehastigheten til sædcellene. Resultatene tyder på at mye solsikkefrø kan gjøre sædkvaliteten hos finker dårligere15.

Hvor mange grønnfinker finnes, og går det bra?

Hvor mange? Hekkebestanden ble i 2015 anslått til 135 000⁠–⁠400 000 par, med negativ trend for 2005⁠–⁠2014, i en rapport fra Norsk Ornitologisk Forening. Rapporten kaller det et grovt anslag, regnet ut fra svenske tettheter og de norske arealene av skog, dyrket mark og bebyggelse16. Rødlista fra 2021 viser fortsatt til 2015-rapporten for bestandsstørrelsen, selv om den kom før indeksen nådde bunnen i 20192,3.

Status. Fra 2010 til 2019 gikk hekkebestanden ned med omtrent 42 prosent, rundt 6 prosent i året, med et spenn fra 28 til 54 prosent. Arten gikk fra livskraftig (LC) i 2015 til sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter 2021, på grunn av en markant bestandsnedgang. Sårbar betyr her en nedgang på 30⁠–⁠50 prosent over de siste tre generasjonene, men minst ti år. For grønnfink er vurderingsperioden ti år. Spennet rommer både nær truet, sårbar og sterkt truet, men sårbar er mest sannsynlig2.

Utvikling. Rødlistevurderingen beskriver at hekkefugltakseringene i NHT og TOV viste markant økning fra 1996 til 2007 og markant nedgang siden2. NINAs indeks kommer fra Norsk hekkefuglovervåking, som kom i gang i 2005 med omkring 500 faste ruter. Frivillige teller i hovedsak i mai og juni17. NINAs indeks står på 1,00 i 2008. Den nådde bunnen på 0,55 i 2019, steg til 0,98 i 2022 og var 0,78 i 2025, siste år i serien. NINAs usikkerhetsbånd viser at oppgangen fra 2019 til 2022 er tydelig, og at 2025 ligger under 2008, mens nedgangen etter 2022 er mindre sikker fordi båndene for 2022 og 2025 overlapper3.

Rødlistevurderingen bygger på 2010⁠–⁠2019, så årene etter ligger utenfor2,3. Lista fuglestasjon skriver at bestanden har gått ned siden midten av 2000-tallet10.

Nabolandene har hatt et lignende forløp, om enn svakere i Danmark. Over tre generasjoner er nedgangen omtrent 61 prosent i Sverige, 50⁠–⁠80 prosent i Finland og over 10 prosent i Danmark. Anslått bestand er 1,32 millioner individer i Sverige (2012), 400 000⁠–⁠900 000 i Finland (2011) og 1 million i Danmark (2011). For Europa samlet var bestanden stabil på lang sikt (1980⁠–⁠2017), men gikk ned 10 prosent på kort sikt (2008⁠–⁠2017)2.

Jakt. Grønnfink har ingen jakttid i jakttidsforskriften18. Etter viltressursloven, som trådte i kraft 1. juli 2026, er jakt og fangst tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov19.

Trichomonose: sykdommen som trolig forklarer nedgangen

Fra rundt 2005 var grønnfinken i deler av Nordvest-Europa utsatt for en kraftig epidemi, forårsaket av parasitten Trichomonas gallinae. I Norge viser overvåkingsdata vekst fram til og med 2007 og markant nedgang etter det2.

Hva det er. Trichomonas gallinae er en encellet parasitt. Hos ulike fuglearter kan den gi betennelse i spiserør, svelg og munnhule. Syke finkefugler blir sløve, sitter med oppblåst fjærdrakt og kan ikke fly. De dør av sult, uttørking eller sekundære bakterieinfeksjoner. Sykdommen rammer helst finkefugler, særlig grønnfink. Fuglene får problemer med å svelge og mister frø ut av nebbet. Frøene er forurenset og smitter andre fugler, noe som lett skjer på fôringsplasser. Fuglebad kan også smitte, og fuglene kan gi parasitten videre til ungene når de mater dem20.

Slik spredte den seg. Sykdommen ble først rapportert hos finkefugler i England i 2005, og i 2006 og 2007 fantes den over hele Storbritannia20,21. I Norge startet utbruddene i Oslofjordområdet i 2008. Året etter spredte de seg videre på Østlandet og til Vestlandet og Trøndelag21. For andre halvdel av 2008 og februar 2009 ble det meldt om 41 utbrudd av dødelighet hos finker i Sør-Norge, Sverige og Finland, og grønnfink var den arten som i hovedsak ble rammet22.

Per 2009 var sykdommen påvist ved fôringsplasser i hvert fylke i Sør- og Midt-Norge, unntatt Hordaland, Sogn og Fjordane og Vest-Agder, slik fylkene het da21. I januar 2012 skrev Veterinærinstituttets Terje D. Josefsen at en sannsynlig infeksjon hos en grønnfink fra Meløy i Nordland, innsendt i 2011, så vidt han visste var den nordligste påvisningen så langt23.

Hvor kom den fra? Genetiske studier viste at parasitten var den samme stammen i England, Norge, Sverige og Finland21. Veterinærinstituttet mener at den trolig kom fra Storbritannia med trekkende finkefugler20. Finske ringmerkingsdata ga ingen gjenfunn av grønnfinker eller bokfinker i Storbritannia. Forskerne mener det kan tyde på at parasitten ikke nødvendigvis kom rett derfra, men kanskje med trekkfugler fra Sverige og Tyskland24.

Sesong. Utbruddene kommer om sommeren og høsten og blir borte om vinteren. Parasitten tåler dårlig uttørking og kulde og overlever bare kort tid ute i miljøet. På mange fôringsplasser kan dødeligheten være høy20.

Hva betyr det for bestanden? Vinterbestandene av grønnfink er registrert som lavere i både Storbritannia og Skandinavia etter at sykdommen dukket opp20. Norsk Ornitologisk Forening mente i 2010 at sykdommen kan være én av flere årsaker bak den lavere vinterbestanden25. I rapporten fra 2015 kalte forfatterne utbruddene den sannsynlige årsaken til nedgangen i vinterbestanden i Norge16. I den delen av Storbritannia der sykdommen var verst, hadde hekkebestanden av grønnfink gått ned med 35 prosent innen 2007, og bokfink med 21 prosent. Til sammen tilsvarer det mer enn en halv million døde fugler26. For hele landet anslo britiske forskere i 2012 at hekkebestanden hadde gått fra omtrent 4,3 til omtrent 2,8 millioner fugler etter at sykdommen dukket opp27. I Sør-Finland falt hekkebestanden med 47 prosent og vinterbestanden med 65 prosent i 2006⁠–⁠201024. I Nederland vokste hekkebestanden videre, men undersøkelser av døde fugler tyder på at trichomonose er en trussel som er skjult i tellingene av hekkende fugler28.

Hvem overlever? Nedgangen hos grønnfink og bokfink i Storbritannia skyldtes hovedsakelig lavere overlevelse hos voksne fugler, mest i områder nær folk der det gis ekstra mat. Forskerne mener resultatene støtter at utlagt fôr kan øke smittehyppigheten29. I Latvia økte sjansen for å overleve til våren med kroppskondisjonen i epidemivinteren 202130. I Estland ble villfangede grønnfinker holdt i fangenskap. Blant fuglene som døde av trichomonose var stressmerker i halefjærene fem ganger vanligere enn hos dem som overlevde, og de svarte delene av halefjærene hos de overlevende var i snitt 22 prosent mørkere enn hos de døde31.

Hagefugltellingen: grønnfinken i vinterhagen

Færre grønnfinker på brettet? Svaret har to deler. Over tid ser det ut til å ha blitt færre hekkende grønnfinker: NINAs indeks lå i 2025 på 0,78, der 2008 står som 1,00, og rødlistevurderingen peker på sykdom som trolig årsak til nedgangen i 2010⁠–⁠20192,3. Fra vinter til vinter kan tallene i hagene også påvirkes av været, for ifølge BirdLife Norge søker fuglene i alminnelighet oftere til hagene i kaldt og snørikt vær32. Under tellingen i 2026 var det kaldt i hele landet, men grønnfinken og de andre overvintrende finkene kom i langt mindre antall enn ventet. For kjernebiter, stillits og bokfink peker BirdLife Norge på dårlig tilgang på favorittføden som trolig årsak. Organisasjonen skriver at «variasjoner i trærnes frøsetting spiller en avgjørende rolle for hvor finkene oppholder seg om vinteren». Noen egen forklaring for grønnfinken gir den ikke33.

Hagefugltellingen er BirdLife Norges årlige vintertelling i hager og ved fuglebrett. Den startet i 200833,34. Deltakerne bestemmer selv hvor lenge de teller, men BirdLife Norge sier at en time bør være et minimum. I stedet for å legge sammen alle observasjoner oppgir deltakerne det største antallet av en art de har sett samtidig35. I 2026 var tellehelgen 24.–25. januar, og mer enn 13 000 hager deltok, flere enn noen gang33,35.

Ved en fôringsplass i Bærum som ble fulgt daglig i 1997⁠–⁠99, før sykdommen kom til Norge, var grønnfinken blant de fem vanligste artene21,36.

Andelen hager sier ikke hvor mange grønnfinker det finnes, bare hvor mange hager som fikk besøk av arten. På BirdLifes resultatside var andelen 50,1 prosent i 2008 og 50,8 i 2011. Laveste verdi er 33,3 i 2015, og tallet var 34,2 både i 2019 og i 2021. Fra 2022 til 2025 lå det mellom 41,6 og 44,4 prosent. I 2026 falt det til 35,4, det største fallet fra ett år til det neste i serien37.

I 2024 mente BirdLife Norge at grønnfinken ser ut til å ha tatt seg opp igjen etter to urolige tiår32. I januar 2025 skrev organisasjonen at sykdom hadde gitt grønnfinken mange år med tilbakegang, men at arten nå kan se ut til å ta seg opp igjen38. For 2026 brukte BirdLife Norge ordet bunnår om grønnfinken33. Målt i andel hager var 2026 likevel ikke det laveste året: 2015, 2019 og 2021 lå lavere37.

Fuglebrettet: solsikkefrø og hygiene

Solsikkefrø passer for meiser og finker. Mugne frøblandinger må kastes i stedet for å gis til fuglene39. Om vinteren er det oftest salmonella som gir utbrudd på fôringsplasser21. I en norsk undersøkelse fra 1999⁠–⁠2000 ble 94 av 145 undersøkte døde småfugler fra private fôringsplasser diagnostisert med salmonellose, og grønnfink var blant de mest rammede artene. Ifølge spørreskjema ble syke og døde fugler sett ved fôringsplasser fra desember til juni, med en tydelig topp i februar og mars40. Salmonellautbrudd på fôringsplasser er påvist i Norge siden 1960-tallet41.