Gjørs

Kjennetegn: slank kropp, tydelige tenner og ingen pigg på gjellelokket

Gjørsen er langstrakt og vanligvis grønngrå eller gulaktig1,2. Munnen er forholdsvis liten, men den har flere tydelige tenner som kan minne om hoggtenner. Øynene er store og fungerer svært bra i svakt lys2.

Gjørs eller abbor?

Begge tilhører abborfamilien1,2,4. Fargene gir abboren bort: brystfinnene er gulaktige og bukfinnene rødlige, og kroppssiden har vanligvis fem–seks mørke tverrbånd. Den har også to ryggfinner, og piggstrålene i den fremste er kraftige4. Gjørsen er slankere enn abboren, den har ingen pigg på gjellelokket, og den mangler den store, svarte flekken som abboren har bakerst på første ryggfinne1,2.

Gjørs eller gjedde?

Hos gjedda sitter den eneste ryggfinnen langt bak på kroppen, rett over gattfinnen. Kroppen er langstrakt, snuten flat og bred, og i munnen sitter mange skarpe tenner5. Også tilholdsstedet skiller: gjørsen unngår steder med mye vegetasjon, mens gjedda foretrekker vann tett bevokst med store vannplanter, der den helst står stille og venter på byttet1,5.

Kjennetegn

Hvor stor blir en gjørs?

Det kommer an på om du spør om vanlig størrelse, rekorden eller det arten kan bli. Ifølge Store norske leksikon er gjørsen hurtigvoksende og kan bli opptil 20 kilo og 100 centimeter. I Norge er opptil 3⁠–⁠4 kilo og 50 centimeter mer vanlig2. Ifølge Villmarksliv-listen over sportsfiskerekorder (oppdatert 24. november 2025) er rekorden 12,24 kilo, tatt 15. mai 2024 i et vann på Østlandet6.

Hvor fort gjørsen vokser, varierer mellom innsjøene. I Brabrands rapport fra 2002, som bygger på undersøkelser i Øyeren i 1993⁠–⁠2000, var veksten påfallende lav, lavere enn i Gjersjøen de første ti årene etter utsetting og lavere enn i Vansjø. Han forklarer forskjellen mot Gjersjøen med ulik bestandstetthet og ulik tilgang på byttefisk. I Øyeren var en gjørs på 38 centimeter seks år gammel hvis den var hunn, og sju år hvis den var hann. Hannene ble kjønnsmodne ved denne lengden og hunnene ved omtrent 42 centimeter, og hunnene vokste raskere7. Minstemålet i Øyeren og i Østfold er 42 centimeter8,9. I 41 finske innsjøer hang veksten hos treårig gjørs positivt sammen med fosfor og vannfarge og negativt sammen med innsjøens areal og dybde10.

Hvor i Norge finnes gjørsen?

Fremmedartslista 2023 regner tre vassdrag som gjørsens naturlige utbredelse: Hobølvassdraget, Haldenvassdraget og nedre Glomma opp til Øyeren, med sideelver1,2. Det viktigste leveområdet er strekningen fra nedre Glomma til og med Øyeren, og til gyting trekker fisken fra Øyeren opp i Leira, Nitelva og Rømua1,3. Isesjø i Skjeberg har også gjørs. I Haldenvassdraget fantes gjørsen bare i Femsjøen, og den bestanden har gått tapt1. Rødlista 2021 kaller den trolig utdødd: de siste ble rapportert fanget på 1990-tallet, og årsaken er ikke kjent. Vansjø og Bjørnerødvann har også naturlige bestander3.

Rødlista 2021 skriver at gjørs bare finnes på noen få lokaliteter i Østfold og Akershus (som lista kaller Viken) og i Vestfold. Nesten hele forekomstarealet ligger i nedre del av Glommavassdraget, med Øyeren opp til Bingsfoss3. Det er rapportert 11 selvreproduserende bestander, og fem av dem er etablert ved utsettinger1,3. Fremmedartslista 2023 anslår det kjente forekomstarealet til 92 km² (1950⁠–⁠2021) og beste anslag for i dag til 196 km², regnet i ruter på 2 × 2 kilometer der arten lever1. Verken bestandstallet eller arealet sier noe om hvor mange fisk det er1,3.

I en undersøkelse i Vansjø i 2003 var en stor del av gjedda, gjørsen og abboren forholdsvis gamle fisk. Ifølge Brabrand og Lien (2004), gjengitt av Brabrand (2011), tydet det på lite fiske. I Vestre Vansjø ble det drevet tynningsfiske etter stor gjedde i 2005 og 2006. I rapporten fra 2011 skriver Brabrand at gjørs etter dette var blitt den dominerende rovfisken både i strandsonen og i de åpne vannmassene, og at alt tydet på jevnt god rekruttering. På overvåkingsgarn i strandsonen var fangstene av gjørs relativt jevne i 2003 og 2006⁠–⁠2008, men økte betydelig i 2009 og 2010. I de åpne vannmassene var tendensen lik, men fangstene mer stabile, bortsett fra lave fangster i 200811.

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert gjørs, ikke hvor mange det finnes. Av 353 funn fra 2000 til 2025 kom 315 fra Østfold, og over to tredjedeler stammer fra ett datasett med skjellprøver. Enkeltår som 2006 (151 funn) skiller seg ut og sier ikke noe om hvor vanlig gjørsen var12.

Stedegen eller utsatt? Fra Femsjøen til Borrevannet

Gjørsen står både i Rødlista og i Fremmedartslista. Rødlista vurderer den fordi noen bestander er etablert uten opphav i utsatt fisk, mens Fremmedartslista gjelder områdene der den er regionalt fremmed1,3.

Tidlig på 1900-tallet var gjørsen kjent fra sju innsjøer i tre vassdrag i Østfold og Akershus. Fra 1905 til utpå 1930-tallet ble den satt ut på 19 steder, og ingen av utsettingene ga bestander som formerer seg på egen hånd1. Ifølge Artsdatabankens faktaark fra 2010 satte svenske myndigheter en gang før 1950 ut gjørs i Nordre Kornsjø, som ligger i Enningdalsvassdraget i Østfold, men den døde trolig ut på grunn av forsuring13. Fra 1945 til 1990-tallet ble gjørs satt ut på 11 nye steder. I dag er bestandene i Borrevannet og Akersvannet (Vestfold) og i Gjersjøen (Akershus) etablert ved utsettinger, og trolig gjelder det også Tunevannet i Østfold og Nærevannet i Akershus1. Stamfisken til Gjersjøen kom fra Øyeren7. I NINA-rapport 1205 fra 2016 står gjørs i Vestfold blant artene som er naturlige i Norge, men innført til fylket14. Høsten 2009 ble det tatt én gjørs i Årungen i Akershus, men det er trolig ikke etablert noen bestand der3.

Fremmedartslista 2023 fører tilsiktet utsetting for fiske som spredningsvei. Slik utsetting har skjedd sjeldnere enn hvert tiende år, og lista regner den som opphørt, men mulig igjen. Lista skriver også at gjørsen trolig ikke har spredt seg ut av innsjøene den ble satt ut i. Under dagens klima ser gjørsen ut til å trenge hjelp fra mennesker for å spre seg, men listen venter at spredningen kan øke med varmere klima1.

Hva gjør gjørsen med de andre fiskene?

Ifølge Fremmedartslista 2023 påvirker gjørsen stedegne arter som krøkle, mort og laue ved å spise dem, men effekten er geografisk begrenset. Lista viser til en undersøkelse fra 1993 i Gjersjøen: der var småmort viktigste byttefisk, og morten så ut til å ha blitt mindre tallrik ute i vannmassene1. Brabrand og Faafeng (1993) fant at tettheten av ungfisk av mort i de åpne vannmassene falt fra 12 000⁠–⁠15 000 til 250 fisk per hektar etter at gjørsen ble satt ut. I strandsonen gikk fiskesamfunnet fra å være dominert av mort (over 95 prosent) til å være dominert av abbor (over 50 prosent)15. I Europa vurderes gjørsen ifølge lista som en god kandidat til biomanipulering, der fiskespisende arter skal gi bedre vannkvalitet i næringsrike innsjøer. Allerede i 1918 anbefalte Huitfeldt-Kaas at gjørs ikke ble satt ut i vann med ørret, røye, sik eller lagesild1.

Gjørsåret: gyting, alder og gode og dårlige år

Gyting. Om våren trekker gjørsen til grunt vann for å gyte, både i innsjøer og i elvene som renner inn i dem1. Ifølge Artsdatabankens faktaark fra 2010 er juni den viktigste gytemåneden i Norge, og vanntemperaturen har da steget til 10⁠–⁠14 grader13. I elvene søker fisken til de nederste, rolige delene2. I Øyeren gyter den vanligvis noe senere enn gjedde og asp, som går til gyteområdene i mars og april, og enn abbor, som gyter i midten av mai7. Store norske leksikon skriver at eggene er klebrige og legges i en gytegrop som hannen lager, og at han holder vakt til de klekker2. Ifølge Artsdatabankens faktaark fra 2010 klekkes rogna etter omtrent en uke13. En hunn kan bære på flere hundre tusen egg. Etter klekkingen spiser yngelen dyreplankton i de åpne vannmassene, og først senere går den over til fisk2. I en kartlegging med kunstige gytereir i Tuusulanjärvi i Sør-Finland ble de første eggene funnet 26. mai ved 12 grader, og ingen nye etter 10. juni ved 16 grader16.

Alder. Alderstallene i dette avsnittet kommer fra Brabrands undersøkelser i Øyeren i 1993⁠–⁠2000 (rapport fra 2002). I nordre Øyeren dominerte gjørs på 2⁠–⁠5 vintre i prøvefisket. Den eldste var 15 vintre gammel, mot 13 i søndre Øyeren, og alle fisk over 12 år var hunner7.

Gode og dårlige år. Brabrand skriver at årsklassene i nordre Øyeren ser ut til å bli betydelig sterkere de årene vannstanden i mai og juni har ligget over et visst nivå (kote 101,54) i anslagsvis 5⁠–⁠10 dager. Årene 1995 og 1997 passer ikke mønsteret: de hadde lite 2- og 3-årig gjørs til tross for høy vannstand, og de er ikke med i den beregnede linjen. Brabrand mener at lite byttefisk kan ha gitt dårlig overlevelse hos smågjørs i 1995 og 1997, og at rekrutteringen var redusert etter flomåret 19957. Gjørs fanget i Øyeren i 1993⁠–⁠2000 hadde mange årsklasser, noe Rødlista tolker som stabil rekruttering, og Brabrand fant ingen tegn til hard beskatning3,7. I Leira gikk gytebestanden tilbake på 1980-tallet, uten kjent årsak3. I et prøvefiske i Øyeren i 2010 var gjørsen 3⁠–⁠10 vintre gammel, og årsklassen fra 2005 utgjorde mer enn en tredel av fangsten. Moseby (masteroppgave, NMBU 2011) skriver at dette kan indikere at rekrutteringen ikke har sviktet de siste årene17.

Rovfisk i grumsete vann: syn, tilholdssted og vandring

Gjørsen trives i vann med lav sikt og er lite ømfintlig for partikler. Den krever derimot vann med mye oksygen1. I Brabrands undersøkelser i Øyeren (rapport fra 2002) var gjørsen fast til stede i Svellet i nordre Øyeren, der vannet er svært uklart, mens gjedda nesten manglet i det sentrale området. Smågjørs var tallrik i marbakken, overgangen fra grunt til dypt vann, og Brabrand kaller området et viktig oppvekstområde7. Som regel holder gjørsen seg på relativt dypt vann, men den kan også jage byttefisk helt oppe i overflaten2. Artsdatabankens faktaark fra 2010 oppgir at gjørsen jakter best på byttefisk i kveldsskumringen og ved morgengry13.

En finsk undersøkelse fra en klar og en brun innsjø i Sør-Finland anslo at gjørs har høyere visuell følsomhet enn gjedde, abbor og mort18.

Vandring. Fangstnotater fra 1959⁠–⁠1968 viser at gjørsen kom opp i Leira og på Svellet noe senere enn gjedda, med størst fangst i mai og juni7. I Höytiäinen i Finland kom 80 prosent av gjenfangstene om sommeren fra de grunne nordlige og vestlige områdene, mens det dype sørlige området dominerte om høsten og vinteren19. I Vesijärvi flyttet merket gjørs mellom bassenger, men sjelden ut av området der den ble merket20.

Hva spiser gjørsen?

Fremmedartslista 2023 skriver at gjørsen først og fremst tar krøkle der den finnes, og at småmort, laue og lagesild også står på menyen1. Ifølge Store norske leksikon er krøkle, lagesild og laue foretrukket, og i vann uten disse artene kan gjørsen jakte effektivt på abbor og karpefisk som mort. Byttet er for det meste små, slanke fisk, og oftest tar gjørsen dem ute i de åpne vannmassene2. I Øyeren var krøkle den klart viktigste byttefisken for gjørs ved marbakken i 1993⁠–⁠2000. Ifølge Brabrand spiser gjørsen ungfisk av karpefisk særlig når krøkle mangler7.

Kosten følger tilgangen. I Höytiäinen i Finland besto den av abbor, mort og insekter, og stabile isotoper viste et skifte fra frie vannmasser til strandsonen gjennom vekstsesongen19. I Võrtsjärv i Estland tok gjørsen mer brasme etter at krøklebestanden kollapset21.

Gjørs som mat og kvikksølv

Store norske leksikon kaller gjørsen en utmerket matfisk og en svært attraktiv sportsfisk2.

Mattilsynets råd. På grunn av kvikksølv advarer Mattilsynet gravide, ammende og barn under fem år mot å spise ferskvannsfisk fra selvfangst i det hele tatt. Rådet gjelder bare fisk som er fisket i ferskvann. Fisk som lever av annen fisk, har mer kvikksølv i seg enn fisk som spiser insekter, snegler, muslinger og krepsdyr. Ifølge Mattilsynet er kvikksølvnivået ikke kjent for alle norske innsjøer, og det kan variere mellom fisk i samme vann. Mattilsynets rådsside ble publisert 12. januar 2024. Les rådet hos Mattilsynet22.

Målinger fra Vansjø og Øyeren. Fremmedartslista 2023 viser til målinger fra Vansjø og Øyeren (Lien og Brabrand 2004) som ga betydelig lavere kvikksølvinnhold i gjørs enn i gjedde1. Tallene fra Vansjø, gjengitt av Brabrand (2011), var 0,23⁠–⁠0,46 milligram kvikksølv per kilo gjørs i Vestre Vansjø og 0,46⁠–⁠0,64 i Storefjorden. Gjedde lå på 0,28⁠–⁠1,6 milligram per kilo, og gjørs hadde mindre variasjon og et lavere toppnivå11. I en masteroppgave ved NMBU (Moseby 2011) var kvikksølvinnholdet i Øyeren i 2010 mellom 0,14 og 0,51 milligram per kilo våtvekt hos gjørs, mot 0,17⁠–⁠1,03 hos gjedde og 0,04⁠–⁠1,92 hos abbor. Forfatteren mener at den raske veksten trolig forklarer hvorfor gjørs hadde lavere kvikksølvinnhold enn gjedde og abbor17.

Fiske, flytting og utsetting: reglene

Gjørs står ikke på listen over artene det er tillatt å fiske etter i innlandsfiskeforskriften § 2. Fisket er derfor avhengig av at Statsforvalteren åpner for det i hele eller deler av fylket, når det lokalt finnes bestander det er verdt å høste og fisket ikke truer dem. Statsforvalteren kan også forby fiske for å hindre videre spredning, og Statsforvalteren eller fylkeskommunen kan fastsette regler om fisketid, redskap, fangstmetoder og bifangst23.

Forskriften for Østfold (FOR-2011-03-03-254, i kraft 3. mars 2011) åpner for fangst av gjørs, og fiskeforskriften for Vestfold og Telemark (i kraft 1. juni 2022, sist endret 2024) tillater fiske etter gjørs i tillegg til artene i innlandsfiskeforskriften9,24. Øyeren har egen forskrift fra 1. januar 20138. Minstemålet er 42 centimeter i Østfold og i Øyeren, der gjørs under målet skal straks settes ut igjen8,9. I Øyeren er garn og andre faststående redskaper bare tillatt fra 15. juni til og med 31. mars, og i Leira og Nitelva er de forbudt hele året8.

Utsetting, flytting og agn

Uten tillatelse fra departementet (Miljødirektoratet) må ingen sette i verk kultiveringstiltak for innlandsfisk, og utsettingsforskriften forbyr å sette ut fisk for kultiveringsformål uten særskilt tillatelse25,26. Statsforvalteren kan gi tillatelse til utsetting av innlandsfisk som ikke forvaltes av fylkeskommunen26. Loven setter tre grenser for fiske og flytting av fisk25:

• Agn: loven forbyr å bruke fisk som agn i vassdrag, unntatt død fisk fra samme vassdrag25.
• Transport: uten tillatelse er det forbudt å transportere levende fisk i og ved vassdrag, men ikke kommersiell transport på vei25.
• Avliving: fisk som fanges og ikke settes ut med en gang, skal avlives omgående, og organismer som ikke er av stedegen stamme, skal ikke settes ut igjen25.

Den som forsettlig eller uaktsomt bryter kultiveringsbestemmelsen (§ 10) eller reglene om agn, transport og avliving (§ 37), kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år. Grov overtredelse kan gi bot eller fengsel i inntil fem år25. Per 9. oktober 2026 viser Lovdata innlandsfiskeforskriften som sist endret 1. november 2021, lakse- og innlandsfiskeloven som sist endret 1. juli 2025 og utsettingsforskriften som sist endret 10. september 202123,25,26.

Status

Rødlista. Gjørs er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, slik den også var i 2015 og 20103. I 2006 sto den som sterkt truet, fordi den fantes på få steder og det naturlige utbredelsesområdet krympet. Ved revisjonen i 2010 ble den tatt av listen2,3. Gjørs kan ikke lenger rødlistes etter kriteriet for få lokaliteter (D2), siden ingen klare trusselfaktorer kan identifiseres. Bestanden i Bjørnerødvann, som i 2006 ble antatt å være borte, finnes likevel3.

Fremmedartslista. Gjørs ble risikovurdert for første gang i 2023. Kategorisiden gir svært høy risiko (SE) for områdene der gjørsen er regionalt fremmed, med moderat invasjonspotensial og stor økologisk effekt1.

Hvem vurderer. Rødlista og Fremmedartslista er laget av ekspertkomiteen for fisker1,3.