Abbor

Kjennetegn og forveksling: to ryggfinner, tverrbånd og rødlige bukfinner

Abboren har to ryggfinner, og den fremste er full av kraftige piggstråler. Langs sidene sitter vanligvis fem eller seks mørke tverrbånd. Brystfinnene er gulaktige, og bukfinnene rødlige. Kroppen er grønn eller brun, og fargen varierer mye med levestedet2. Den første ryggfinnen er piggete og har en svart flekk langs bakkanten5. Hunnene blir vesentlig større enn hannene2.

Gjørs. Gjørsen er også en abborfisk og har en tydelig ryggfinne med pigger2,6,7. Den er slankere, vanligvis grønngrå eller mer gulaktig, og har flere tydelige tenner som minner om hoggtenner. Den kan bli opptil 20 kilo, men her i landet er den vanligvis opptil 3⁠–⁠4 kilo og 50 centimeter. Gjørsen finnes naturlig bare i tre vassdrag her i landet: Haldenvassdraget, Vansjø–Hobøl og Glomma til Øyeren6.

Havabbor. Havabbor har en betydelig mindre første ryggfinne enn abbor, er slankere og blir større. Den kan bli en meter lang og veie tolv kilo, men er vanligvis rundt 50 centimeter7. Arten hører til en annen familie og lever i havet, selv om den til tider går inn i brakkvann2,6,7.

Kjennetegn

Hvor stor blir abboren?

Det kommer an på vannet. Mange små vann og tjern har bare abbor, og der blir fisken sjelden lengre enn 13⁠–⁠14 centimeter. Slike bestander kalles ofte tusenbrødre. Deler den vann med andre fisk, kan den under gunstige forhold nå 2 kilo2. Norgesrekorden på sportsfiskeredskap er 3,17 kilo, en abbor fra Mjøsa 28. mai 19652,8.

Norske vekstdata fra 106 lokaliteter tyder på at abboren i snitt kan nå 283 millimeter, regnet ut fra hvor fort den vokser. Mange av anslagene lå rundt 200 millimeter. Noen var svært høye, men de skyldes trolig at prøvene ikke var representative, ifølge forfatteren9.

Tusenbrødre og storabbor: hvorfor blir noen aldri store?

Noen få individer i en tusenbrødrebestand kan bli mye større enn resten. Det er de som har begynt å spise artsfrender. Resten blir værende små. Hunnene legger svært mange egg, og når yngelen vokser opp i store mengder, må fisken konkurrere hardt om maten, så veksten går sakte. Der abboren lever sammen med andre arter, kan den jakte på yngel og småfisk og vokse raskere2.

Norske data peker i samme retning. I gjennomgangen av vekstdata fra 106 lokaliteter ser antallet fiskearter i vannet ut til å forklare mest av hvor stor abboren kan bli. Høyde over havet, brukt som mål på temperatur i vekstsesongen, hadde også betydning. For å bli stor må abboren gå over fra bunndyr til fisk som føde. Fiskesamfunnet virker trolig gjennom en kombinasjon av konkurranse, risiko for å bli spist og tilgang på småfisk9.

Småvokste bestander på 10⁠–⁠20 centimeter er vanlige når tettheten er høy eller maten knapp5. Andre arter kan også spille inn. I fire små, forsurede innsjøer var abborens snittvekt lavere der det var mer mort, men studien viser en sammenheng, ikke årsaken10. Varmen teller også. I fire boreale innsjøer ble årskullene større jo varmere sommeren var, og i år med mange ettåringer tok abboren oftere mort og artsfrender og vokste raskere. I én innsjø der mye fisk ble tatt ut, hang ikke lenger varme somre sammen med store årskull, trolig fordi fisket endret alderssammensetningen. Et varmere klima kan komme til å favorisere abborens rekruttering og vekst, mener forfatteren11.

Hvor i Norge finnes abboren?

Tallet på rundt 5 000 bestander bygger på kilder fra 2000 og 2003 og teller bestander, ikke fisk1.

I sør strekker det naturlige utbredelsesområdet seg fra kystnære strøk av Sørlandet og lavereliggende deler av Østlandet til området rundt Femunden og Trysilelvavassdraget1. Fremmedartslista regner Østlandet opp til nordenden av Femunden og Storsjøen i Rendalen som naturlig område, i tillegg til østlige deler av Finnmark. Sørlandet nevnes ikke der3. I Finnmark er abboren vanlig i indre strøk og i Pasvikvassdraget1. Samtidig regner Fremmedartslista vestre del av Finnmark som et sted der abbor sannsynligvis er utsatt3. Fra Troms nevnes Bardu/Målselvvassdraget og enkelte innsjøer i Reisavassdraget1.

Abboren kom trolig til Norge i to bølger etter siste istid. Den eldste gruppen kom østfra og finnes nå mest vest for Oslofjorden og i Finnmark. En senere gruppe kom via svenske vassdrag og finnes på Østlandet2. En studie fra 1999 skilte ut abbor fra Nord-Norge og vestsiden av Oslofjorden som en egen hovedgruppe i Europa12.

Kildene er ikke helt enige om vest og nord. Ifølge Store norske leksikon er abboren fraværende på kysten fra Sørvestlandet og nordover, og den finnes bare stedvis i Trøndelag, Nordland og Troms2. Rødlista 2021 oppgir ingen forekomst i Nordland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, men kjent forekomst i Trøndelag og Hordaland. Kartet bruker fylkesinndelingen per 1. januar 20181. I 2013 ble en bestand i et tjern i Hattfjelldal i Nordland fjernet med rotenon13.

Ifølge ØKOSTOR-rapporten fra 2019 har abbor de siste tiårene blitt mer vanlig eller dominerende i mange norske innsjøer. Slike tidsserier er ennå ikke samlet og systematisert, så årsaken er for tidlig å fastslå. I Mjøsa dominerte hork (37 prosent) og abbor (26 prosent) bunngarnfangstene i 2018. Fangstene fra 1979 og 2018 kan sammenliknes: garnene var lignende og sto på de samme stasjonene i samme årstid. I Ringsakerfjorden økte abborandelen fra 5 til 27 prosent, mens den i Furnesfjorden lå på 25 prosent begge årene. Det er likevel bare to målinger med nesten 40 år imellom14.

Fra Stuorajávri i Finnmark finnes fire enkeltår: abbor utgjorde 4 prosent av fangstene i prøvefiske i 1981, 41 prosent i 1984 og 32 prosent i 2009, mot 54 prosent i bunngarnfangstene i 2018. Rapporten oppgir ikke redskap og innsats for de tre første årene, så tallene er ikke direkte sammenliknbare, og tidligere prøvefiske var ikke rettet mot artssammensetning. Forfatterne tolker likevel utviklingen som et skifte fra vanlig art til dominerende art14.

Saltvann. Utenfor ferskvann finnes abboren til dels i brakkvann, og i Østersjøen er den svært vanlig2. Høye saltholdigheter tåler den ikke. Hos abbor fra vestlige Østersjøen tålte fisk vant til brakkvann omtrent 17,5 promille, mens ferskvannsvante tålte omtrent 105.

Vandring. I Østersjø-området fantes abbor som vandret fra brakkvann til ferskvann om våren for å gyte, abbor som levde og gytte i innsjøer, og abbor som holdt seg i brakkvann5. Abbor kan vandre oppstrøms, men stoppes lettere av vandringshindre enn laksefisk og gjedde3.

Abboråret: gyting etter isgang, egg og yngel

Gyting. Gytingen skjer på grunt vann tidlig om våren, rett etter isgang. Eggene henger i en geléaktig streng på vannplanter og kvister. Hannen blir på gyteplassen hele gyteperioden, mens hunnen legger alle eggene i ett kast og forlater stedet. Hannene kommer først, og de noe større hunnene litt senere. En stor hunn kan legge 80 000⁠–⁠300 000 egg2. I en oversikt fra 1977 over 26 europeiske studier lå gytetemperaturen mellom 5,0 og 11,8 °C. På den nordlige halvkule gytte abboren som regel senere, og ved lavere temperatur, jo lenger nord den levde5. Klekketiden avhenger av temperaturen: noen få dager ifølge Store norske leksikon, 1⁠–⁠3 uker ifølge oversiktsartikkelen2,5.

Yngel. Første sommer lever yngelen i de frie vannmassene av dyreplankton. På ettersommeren trekker den mot land og tar bunndyr, for det meste insektlarver2. I boreale strøk er rekrutteringen funnet å avhenge av varme somre det første året, fordi rask vekst øker sjansen for å overleve første vinter5.

Kjønnsmodning. I artens naturlige område på den nordlige halvkule blir hunner vanligvis kjønnsmodne ved 2⁠–⁠4 år og hanner ved 1⁠–⁠2 år5. I fem naboinnsjøer i Norge, fra sterkt forsurede til ikke forsurede, ble hunnene modne ved 2,5⁠–⁠3,5 år i fire av dem og ved omtrent 2 år i den mest forsurede. Likevel var det ingen sterk sammenheng mellom hunnenes modningsalder og forsuring15.

Alder. Abboren kan bli minst 15 år: i en studie av fem innsjøer i Nord-Sverige var noen av hunnene 15 år gamle. I fem norske innsjøer var fisken i tilsvarende dødelighetsberegninger 2⁠–⁠9 år5.

Hva spiser abboren?

Menyen skifter med størrelsen. Yngelen begynner med dyreplankton, ungfisken tar bunndyr, og stor abbor er rovfisk og gjerne også kannibal2. Overgangen til fiskediett kommer ved omtrent 20 centimeter ifølge Mattilsynet4, men allerede ved 11⁠–⁠18,5 centimeter ifølge en oversiktsartikkel5. Abboren jakter med synet, og kannibalisme er vanlig i ulike størrelser5.

I Skasen i Sørøst-Norge var abboren den vanligste fisken i garnfangstene juni–september 2010. Den spiste de samme vannloppene som røye og mort, men fisk var viktig føde for abbor i alle størrelser16. I Norsjø i Sør-Norge viste karbonisotopene at abboren for det meste beitet i strandsonen, og de vanligste parasittene hos abbor smitter via bunndyr17.

Unge abbor danner ofte små stimer som leter aktivt etter mat. Større abbor kan opptre alene eller i mindre grupper2.

Stedegen og utsatt: abbor i nye vann

Abboren er både stedegen og fremmed, alt etter hvor i landet du er. Over store deler av Norge regnes den som regionalt fremmed, fordi den naturlige utbredelsen er begrenset3,18. Folk har flyttet den til nye vann, blant annet fordi den er en populær sportsfisk18. Spredningen skjer hovedsakelig ved bevisst flytting3. Mort og abbor settes trolig ut for å skaffe fôrfisk til blant annet gjedde19.

I Fremmedartslista 2023 er abbor vurdert til svært høy risiko (SE) i områder der den er regionalt fremmed. Det er første gang arten er risikovurdert. Risikoen knyttes til at abboren konkurrerer med annen ferskvannsfisk om mat og plass, og at den spiser virvelløse dyr og salamander. Forekomstarealet regnes ut fra antall 2 × 2 km-ruter der arten lever. Kjent areal i disse områdene økte fra 1 208 km² i 1980 til 4 116 km² i 2000. I vurderingen fra 2023 er kjent areal 5 460 km² (funn fra 1950 til 2021), beste anslag for i dag 7 000 km² og anslaget for om 50 år 22 000 km²3.

NINA-rapporten fra 2016 oppgir abboren som naturlig og utbredt innen fylket i Oppland, Buskerud, Telemark og begge Agder-fylkene, men som innført til Rogaland (fylkesinndelingen før 2020)13. I minst 20 innsjøer i Hordaland, de fleste rundt Bergen, har noen satt ut abbor. Den første utsettingen der var trolig i Stokkatjørn på Stord, hvor abboren ble funnet i 1989 og fjernet med rotenon samme høst. I Trøndelag ble det i juni 2017 fanget to abbor på 450 og 550 gram i Glennsettjønna utenfor Trondheim, og et prøvefiske viste at abboren hadde gytt der året før. I Stavsjøen i Malvik ble det i juni 2018 tatt en abbor på stang, og abboren ble fjernet med rotenon i august 2020. For 2013⁠–⁠2021 registrerte NINA fem spredningshendelser med abbor, av 287 innrapporterte hendelser med fremmed ferskvannsfisk19. Fremmedartslista tolker nyere etableringer i Midt-Norge som tegn på at noen både vil og kan spre arten svært langt fra eksisterende bestander3.

Uten særskilt tillatelse er det forbudt å sette ut fisk i vassdrag for kultiveringsformål20. Å transportere levende fisk i og ved vassdrag er også forbudt uten tillatelse. Forbudet gjelder ikke kommersiell transport på vei eller annen transportåre21.

Naboer. I Osensjøen i Sørøst-Norge gikk sikbestanden ned samtidig som mortbestanden økte i 2010⁠–⁠2021, og sik og lagesild ble i økende grad dominert av små individer etter at mort og abbor økte. Utviklingen henger trolig sammen med sterk konkurranse om ressurser med varmekjære karpefisk og abborfisk22.

Abborfiske: redskap, hvor abboren står og regler

Redskap og fiskemåter. Med stang brukes gjerne kastesluk, eller agn og dupp, og abboren tar også flue. Ruse, line og garn er andre redskap, og abborfiske er svært populært som fritidsfiske. Om vinteren går det an å isfiske abbor, og maggot eller fjærmygglarver fungerer som agn2.

Teiner. Fangst med teiner er gammel, særlig i gytetiden om våren, og kvist i teina kan lokke fisken. Der bestanden består av småvokst abbor, kan man fiske den ned med teiner. Målet er at fiskene skal konkurrere mindre med hverandre2.

Hvor står abboren? Studier har funnet at den vanligvis holder seg grunt om sommeren og dypere om vinteren5. I Norsjø beitet abboren mest i strandsonen, og i Skasen ble den fanget langs land og i de øvre vannlagene, mens røye og lake sto dypt16,17. I svenske innsjøer med gjedde holdt abboren seg langs land, og i Bodensjøen trakk den mot land i skumringen5.

Regler og fiskekort. I utmark kan du fiske innlandsfisk både fra land og fra båt, hvis du har et fiskekort kjøpt av grunneieren23. Retten til å fiske innlandsfisk i vassdrag tilhører som hovedregel grunneieren21. Statsforvalteren eller fylkeskommunen kan sette regler om fisketid, redskap, fangstmetoder, bifangst og fangstrapportering, og mange steder har egne lokale regler23,24. I Engerdal statsallmenning er det for eksempel lov å bruke ruser og sakser og å jage på garn etter abbor, mort, lake, gjedde og ørekyte25. Den statlige fiskeravgiften gjelder fiske etter anadrome laksefisk, som laks, sjøørret og sjørøye21,23. Lakse- og innlandsfiskloven regner all annen fisk i vassdrag enn anadrome laksefisk som innlandsfisk21.

Barn. Barn under 16 år kan fiske innlandsfisk som abbor gratis med stang og håndsnøre fra 1. januar til 20. august, uten å betale for fiskekort21,23. Retten gjelder ikke i vassdrag med laks, sjøørret eller sjørøye eller i kunstige dammer, og regler myndighetene har gitt for vassdraget, går foran21.

I vassdrag er det forbudt å bruke fisk som agn, bortsett fra død fisk fra samme vassdrag, og levende fisk skal ikke brukes som agn eller flyttes til et annet vassdrag21,23. Fisk som ikke settes ut igjen med en gang, skal som hovedregel avlives straks, og fisk som ikke har opphav i den opprinnelige, lokale bestanden, skal ikke settes ut igjen20,21.

Kan man spise abbor? Kvikksølv og parasitter

Ja, abbor er en god matfisk2. Kvikksølvet kommer fra føden: Fisken tar opp metylkvikksølv gjennom maten, og fiskeetende fisk får mer enn fisk som lever av insekter, muslinger og krepsdyr. Ifølge Mattilsynet blir abboren fiskeetende ved omtrent 20 centimeter. Grenseverdien for kvikksølv i fisk som omsettes, er 0,5 mg/kg, og stor, fiskeetende ferskvannsfisk kan ligge over den. Se rådet i boksen under4.

De fleste norske innsjøer får mesteparten av kvikksølvet fra luften, og i størrelsesorden 80 prosent av tilførselen kommer fra andre land4. I innsjøer der kvikksølvet kom fra luftforurensning langveisfra, har nivået i abbor og gjedde gått jevnt ned, med 3⁠–⁠7 promille i året, altså 0,3⁠–⁠0,7 prosent. Det viser en database med målinger fra 1965 til 2015 i over 3 000 innsjøer i Sverige, Finland, Norge og Murmansk-området. Av innsjøene i databasen oppfylte 74 prosent ikke grenseverdien på 0,5 mg/kg. Etter 2000 lå bare 25 prosent av innsjøene over, og forfatterne ser det som tegn på bedre tilstand. Sammendraget sier ikke om de 74 prosentene også omfatter tiden etter 2000, så tallene er ikke et rent før og etter. Begge gjelder alle fiskeslag i databasen, flest gjedde og deretter abbor26.

I to innsjøer i Sørøst-Norge lå snittet i abbor mellom 0,24 og 0,37 mg/kg gjennom årstidene 2010⁠–⁠2012. Nivået varierte med årstiden og hang sammen med at rask sommervekst tynner ut kvikksølvet i fisken. Fra 2010 til 2011 endret nivået seg med 25 og 28 prosent i de to innsjøene, og fra 2011 til 2012 med 17 og 0 prosent. Forfatterne knytter økningen fra år til år blant annet til at fisken spiste på et annet nivå i næringskjeden, og anbefaler målinger hvert år27.

Rå abbor kan også gi parasitter. Fiskebendelmark er den mest aktuelle parasitten fra rå, infisert ferskvannsfisk, og rovfisk som abbor og gjedde er en særlig smittekilde. Den er sjelden i Norge, men kan finnes særlig i Finnmark, skriver Mattilsynet28. Ifølge FHI er infeksjonen vanligvis symptomfri, men langvarig bærerskap kan gi mangel på vitamin B12. Marker drepes vanligvis ved tilstrekkelig oppvarming eller lang nok frysing, men temperatur og tid kan variere29. Matprodusenter må ifølge Mattilsynet fryse fisk til rå eller nesten rå spising ved −20 °C eller kaldere, i alle deler og i minst 24 timer28.

Status og forvaltning

Abbor er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, som i 2015. Det har ikke alltid gått godt: Fram til 1990-tallet forsvant om lag 900 bestander i Sør-Norge på grunn av forsuring. Tapene har stoppet, men få bestander er kommet tilbake: Fysiske hindringer stenger for naturlig innvandring, så gjenetablering krever at noen setter ut fisk. Rødlista anslår at bestanden i dag er over 90 prosent av det høyeste nivået etter 19001. Der abboren er regionalt fremmed, er den vurdert til svært høy risiko (SE) i Fremmedartslista 20233. Samme art regnes altså som livskraftig der den hører hjemme, og som en risiko der folk har satt den ut.