Gaupe

Kjennetegn: tufser, kinnskjegg og kort hale

Hodet er rundt, med lange hårtufser på ørene og kinnskjegg1,2. Artsdatabanken beskriver pelsen som gulbrun med brune og svarte flekker og hvit buk, men farge og mønster kan variere mye2. Rovdata kaller vinterpelsen tykk og gråhvit og sommerpelsen tynn og rødbrun1. Halen er kort med svart tupp, 15 til 25 centimeter ifølge Artsdatabanken. Resten av kroppen er katteaktig, med lange bein og store, hårkledde poter som er godt tilpasset snø1,2.

Hvor stor er en gaupe?

Norske hanner veier i snitt omtrent 23 kilo og hunnene omtrent 171,2,6. Over 25 kilo er svært sjelden, og kroppen kan bli opptil 1,2 meter lang1.

Gaupespor: slik skiller du dem fra ulv og jerv

Begynn med tærne. Avtrykket har fire, og de to fremste står mer skjevt enn hos hundedyr7. Klørne kan trekkes inn6. Kloavtrykk er uvanlig. Gaupa sprer tærne i løs snø og tar fastere tak i bratte motbakker, og da kan klørne vise. I løs snø ser du ofte merker etter hasen på bakfoten, og tåputene ligger med god avstand7.

Gaupas forfot er 6,3⁠–⁠11 centimeter lang og 5,5⁠–⁠13 bred, og bakfoten er 5,5⁠–⁠10 lang og 6⁠–⁠12 bred7. Ulvens forfot måler 9,5⁠–⁠12 centimeter i lengde og 9⁠–⁠11 i bredde, jervens 9⁠–⁠18 og 7⁠–⁠148,9. Målene overlapper delvis, og i utydelig snø kan gaupespor og ulvespor være vanskelige å skille7–9.

Sporlinjen gir flere holdepunkter. Gaupa skritter som oftest, men trav er også vanlig, og linjen går målrettet gjennom terrenget7. Ulvespor går også rettlinjet, men ulven går mest i trav, og i løs snø følger flokken som regel i hverandres fotspor8. Gaupa kan gå like rett som ulven, men hasemerkene er ofte med, og den lettere gaupa synker mindre i løs snø7. Jerven har normalt fem tær i avtrykket, men på hardt underlag ser du ofte bare de fire fremste9.

Spor av to eller flere dyr i selskap bør meldes snarest, så Statens naturoppsyn kan sikre flere sportegn eller DNA. Meld fra til en lokal rovviltkontakt eller via Skandobs3.

Spor og kjennetegn

Hvor i Norge finnes gaupa?

Gaupa finnes i store deler av landet. På Vestlandet og lengst nord er det få dyr2,3. Gaupa er et skogsdyr som trives best i ulendt terreng2, men på 1900-tallet utvidet den utbredelsen til fjellnære strøk5. Radiomerking viser at gaupa ofte kommer inn på kulturmark og i tettbygde strøk, trolig fordi det er mye rådyr der om vinteren2.

Flest familiegrupper har region 2 (Buskerud, Telemark, Vestfold og deler av Agder), region 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) og region 7 (Nordland), etter snittet for 2024⁠–⁠2026. I region 1 (Rogaland, Vestland og deler av Agder) er det nesten ingen10,11.

SSBs jaktstatistikk teller registrert avgang, ikke bestand. I jaktåret 2025⁠–⁠2026 gikk 29 gauper bort i Trøndelag, 22 i Nordland og 17 i Innlandet, mens Oslo, Rogaland og Vestland ikke hadde noen registrert12. For hele landet var tallet 11113.

Voksne gauper forsvarer revir mot dyr av samme kjønn. Reviret følger mattilgangen: der byttedyrene er få, bruker hannene i snitt 900 kvadratkilometer og hunnene 600, og der det er flere, 600 og 3001.

Nesten utryddet, så tilbake

Staten ga skuddpremie på gaupe fra 1845 til 1980, og jakten hadde ingen begrensninger. I 1856⁠–⁠1880 ble det felt 127 gauper i året i snitt, og bestanden gikk tilbake10.

Genetiske analyser tyder på at gaupa i Skandinavia var nær utryddet rundt 193014. Omkring 1900 hadde bare Sør-Helgeland, Trøndelag, Telemark og Aust-Agder små bestander igjen. Rundt 1939 fantes gaupa bare på Fosen, i Namdalen og på Sør-Helgeland, trolig med noen få rester lenger sør10.

Fra 1940-årene kom gaupa til andre deler av landet, og innen 1960 lå nordgrensen i Troms. Vernet kom i trinn: skuddpremien ble avskaffet i 1980, yngletiden ble fredet i 1981, og fra 1992 var gaupa fredet i Sør-Norge. I 1994 ble kvotejakt innført over hele landet, bortsett fra Finnmark og deler av Sør- og Vestlandet, som hadde jakt uten kvote i jakttiden. Midt på 1990-tallet økte bestanden kraftig10.

Gaupeåret: parring, unger og døgnrytme

Parring. Kildene gir ulik paringstid: Artsdatabanken februar til april, Rovdata mars1,2. Hunnen har bare eggløsning i tre dager, så hannen følger henne tett. Mange av lydene minner om huskattens: gaupa freser, knurrer, maler og mjauer, og mjauet fungerer som signal, blant annet i brunsten2.

Unger. Drektigheten varer 70 dager ifølge Rovdata og 67⁠–⁠74 døgn ifølge Artsdatabanken1,2. De fleste kull kommer sent i mai eller tidlig i juni, med en til fire unger, oftest to eller tre. Ungene veier 300⁠–⁠350 gram og åpner øynene etter tre uker. De ligger i hiet i starten, og mora kan jakte i opptil et døgn av gangen. Rundt to måneder gamle følger de henne1.

Familiegruppen. Rundt seks av ti hunner blir kjønnsmodne i andre leveår, og de fleste hanner er tre år før de parer seg. Ungene blir hos mora til neste vår. De fleste forlater fødeområdet fra februar til mai, når de skiller lag med mora1,2. Bare halvparten når voksen alder2. Voksne gauper holder seg mest for seg selv og er sammen med andre voksne bare i parringstiden1. Snittalderen i naturen er fire–fem år, og 17 år er høyeste kjente alder i naturen, ifølge Artsdatabanken2. Store norske leksikon oppgir at gauper kan bli over 20 år6.

Døgnrytme og mennesker. Gaupa er mest aktiv i grålysningen og når det mørkner6. I en europeisk analyse av viltkameradata var den nattaktiv på alle ni lokaliteter, uansett hvor mye mennesker forstyrret15. I Sørøst-Norge unngikk GPS-merkede gauper steder med mye friluftsliv på lokal skala om sommeren, men brukte slike områder oftere om natten enn om dagen16.

Hva spiser gaupa? Rådyr, rein og småvilt

Gaupa tar hovedsakelig hjortedyr der de finnes, og rådyr og tamrein er viktigst1. Mange steder dominerer rådyr, men der det finnes tamrein eller sau, kan husdyr også bli hardt rammet2. I reindriftsområdene i Nord-Norge er tamrein det viktigste byttet5. Om sommeren kan sau bli viktig, og gaupa tar også hare, fugl og rev1.

Den sniker seg nær byttet og tar det med noen få raske sprang1. Byttet får et bitt over strupehodet, og på større dyr som rein hopper gaupa opp på ryggen2.

Flere studier har målt hvor mye gaupa tar. Radiomerkede hanner drepte 4,85 rådyr per 30 dager, hunner med unger 6,23 og ensomme hunner 2,71. Etter at gaupa kom tilbake til studieområdet, vokste rådyrbestanden saktere, og forskerne mener uttaket i hovedsak kom i tillegg til annen dødelighet17.

Studier fra tamreinområder viser et annet mønster. I nordlige Sverige var tamrein over 90 prosent av kjøttet seks gaupefamilier spiste vinteren 1995/96 og 1996/97, og drapstakten ble beregnet til én rein per fem dager18. Data fra 795 gaupedrepte tamrein i Nord-Skandinavia viste at begge kjønn tok kalver hele året, og at hannene drepte flere voksne rein om vinteren19.

Hvor mange gauper er det i Norge?

Bestanden overvåkes hovedsakelig ved å registrere familiegrupper, altså ei hunngaupe med en eller flere unger4,20. Registreringene gjøres for det meste på sporsnø i vinterhalvåret. Antall familiegrupper beregnes med avstandsregler som bygger på flyttinger og leveområder hos radiomerkede gauper, og antall dyr regnes ut fra antall familiegrupper. Tallene gjelder før kvotejakta og før årets unger er født4:

• 2021: 67 familiegrupper, om lag 395 gauper21
• 2022: 58,5 familiegrupper, mellom 284 og 403 gauper22
• 2023: 71,5 familiegrupper, 421 gauper (95 % konfidensintervall 351⁠–⁠491)23
• 2024: 78 familiegrupper, 462 gauper (383⁠–⁠540)24
• 2025: 91 familiegrupper, 538 gauper (447⁠–⁠630)25,26
• 2026: 90,5 familiegrupper, rundt 530 gauper (443⁠–⁠617)4,10

Stortingets mål er 65 familiegrupper i året3,11. Stortinget satte det da det gikk gjennom rovviltmeldingen i 2003⁠–⁠2004, og rovviltforliket i 2011 videreførte det27. Tallet lå under målet i 2022 og over det for fjerde år på rad i 20264,22. Tall fra før og etter 2014 er ikke direkte sammenlignbare, fordi metoden ble endret da overvåkingen ble samordnet med Sverige25. Antallet påvirkes av hvor mange hunner som får unger, av sporingsforhold og innmelding, og avstandsreglene kan gi både over- og underestimering lokalt. Prognosen for 2027 er mest sannsynlig omkring 93 familiegrupper før jakta4.

Stortinget har fordelt målet på sju av de åtte rovviltregionene3,11. Hver region vurderes etter snittet for de tre siste årene, her 2024⁠–⁠20264:

• Region 1 (Rogaland, Vestland og deler av Agder): uten mål, snitt 0,710,11
• Region 2 (Buskerud, Telemark, Vestfold og deler av Agder): 18,3 mot målet 1210,11
• Region 3 (det tidligere Oppland): 7,5 mot målet 510,11
• Region 4 (Oslo, Akershus og Østfold): 7,3 mot målet 610,11
• Region 5 (det tidligere Hedmark): 10,4 mot målet 1010,11
• Region 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag): 17,5 mot målet 1210,11
• Region 7 (Nordland): 15 mot målet 1010,11
• Region 8 (Troms og Finnmark): 9,8 mot målet 10, og 1,7 mot målet 4 i Finnmark10,11

Rovdata regner region 8 som «på målet totalt sett», men målet for Finnmark nås ikke4. I 2026 alene ble det registrert 8 familiegrupper i region 8, og 1 av dem i Finnmark10,11. I nord kan målet være vanskeligere å nå, skriver Miljødirektoratet, fordi gaupene der trenger større leveområder3.

Gaupene i Norge og Sverige hører til samme bestand, og landene har talt dem med samme metode siden vinteren 2013/2014. Vinteren 2026 ble det estimert 347 familiegrupper i hele Skandinavia, og 256,5 av dem var i Sverige. Det tilsvarer rundt 2000 gauper, hvorav 1501 i Sverige20.

Kvotejakt på gaupe: slik fungerer det

Gaupa har svakere vern enn ulv, bjørn og jerv. Den står på liste III i Bernkonvensjonen, de tre andre på liste II, og derfor er det åpnet for kvotejakt3. Kvotejakt er ordinær jakt på et bestemt antall dyr, der myndighetene setter kvoten3,11. Jakttidsrammen er 1. februar til og med 31. mars, og nemnda kan korte den inn dersom særlige forhold tilsier det11.

Rovviltnemnda i regionen kan vedta kvote når bestanden ligger over det nasjonale målet for regionen, og nemndas myndighet bygger på treårssnittet av ynglinger11. Dyr som dør av menneskeskapte årsaker etter at kvoten er vedtatt, for eksempel i trafikken, trekkes fra kvoten3,11.

Ifølge Miljødirektoratet ble det åpnet for felling av 99 gauper i 2026, hvorav 48 hunndyrkvote3. I SSBs statistikk ble 80 felt i jaktåret 2025⁠–⁠202628. Størst kvote hadde region 6 med 31 dyr, og 22 ble felt. Region 2 hadde 27, og 25 ble felt. SSB bruker de gamle fylkesnavnene, så region 3 heter Oppland og region 5 Hedmark der10,28. I SSBs tall hadde verken region 4 (Oslo, Akershus og Østfold) eller region 1 kvote, og i region 1 har jakten vært kvotefri siden 2023⁠–⁠202428.

Forskriften åpner også for lisensfelling11, men SSB har ikke ført noen gauper som felt under lisensjakt fra jaktåret 1987⁠–⁠1988 til 2025⁠–⁠202613. Skadefelling skjer etter en egen kvote fra 1. juni til 15. februar og skal rettes mot bestemte individer, og 12 gauper ble felt som skadedyr i 2025⁠–⁠202611,13. Eieren kan selv avlive gaupe for å stanse en akutt og betydelig skaderisiko for bufe, tamrein eller gris, og må straks melde fra til politiet11.

Den som feller en gaupe, må melde det straks til statsforvalteren og vise dyret til Statens naturoppsyn for kontroll, merking og prøvetaking11. Av 111 gauper som gikk bort i 2025⁠–⁠2026, ble 80 felt i kvotejakt, 12 som skadedyr, 13 påkjørt av bil, 2 av tog og 4 døde av andre årsaker. SSB registrerte ingen ulovlig felte gauper, men tabellen teller bare registrert avgang13.

Ifølge rødlistevurderingen er jakt den viktigste negative påvirkningen på bestanden, og lavere kvoter kunne gi flere gauper. Ulovlig jakt påvirker også bestanden negativt, heter det der5. I en skandinavisk studie av radiomerkede gauper (Andrén m.fl., 2006) sto krypskyting for 46 prosent av dødeligheten hos voksne dyr, og raten var ulik fra område til område29. I en analyse av gaupejakta fra 1994 til 2009 løp hannene større risiko enn hunnene for å bli felt, og kvotene ble i regelen fylt i høy grad, men mindre fullt ved store kvoter30.

Status og forvaltning. Rødlista 2021 setter gaupa som sterkt truet (EN), slik som i 20155. Miljødirektoratet har det nasjonale ansvaret, Statens naturoppsyn er feltorganet, og en rovviltnemnd har hovedansvaret i hver av de åtte regionene3,11. Forvaltningen er geografisk differensiert: i forvaltningsområdene for gaupe er terskelen for felling høyere enn utenfor3.

Hvorfor er gaupa «sterkt truet» når bestandsmålet er nådd?

Vurderingen fra 2021 bygger på tall fra 2020: 66,5 familiegrupper, som tilsvarer 326⁠–⁠460 dyr før kvotejakt og reproduksjon. Av disse var 228⁠–⁠354 kjønnsmodne, og etter kvotejakt og annen avgang anslo vurderingen antallet kjønnsmodne ved reproduksjonssesongen til 183⁠–⁠305. Med føre-var-forbehold la den 220 individer til grunn. Sterkt truet følger av få reproduserende individer, kriterium D1, og selv med punktestimatet var bestanden under 250 voksne dyr i tre av årene 2016⁠–⁠2019. En lavere kategori krever at kravet har vært oppfylt i minst fem år. Vurderingen avviste å nedgradere til sårbar på grunn av kontakten med den svenske bestanden, som da gikk ned5. Siden den gang har bestanden økt, til 90,5 familiegrupper i 20264.

Gaupe, sau og tamrein

Eierne av tamrein har krav på full erstatning når fredet rovvilt, blant annet gaupe, har forårsaket tapet31. Jerv og gaupe gir størst tap av sau på beite, og de to artene sto bak 65 prosent av de erstattede sauetapene i 202432. I reindriftsåret 2024/2025 ble 6 008 tamrein erstattet som tapt til gaupe, mot 5 897 til kongeørn og 5 885 til jerv. Gaupe var dermed arten med flest erstattede dyr, og flest av dem var i Finnmark (2 540) og Nordland (1 550). Erstatningen for tamrein tapt til rovvilt kom opp i over 108 millioner kroner det året, alle fredede arter samlet31. Etter beitesesongen 2025 ble 15 377 sau og lam erstattet som tapt til rovvilt, alle arter samlet, mot 16 824 året før, ifølge Rovbase-tall i en graf fra Miljødirektoratet. Gaupe sto for 4 141 av dem, og i 2008 og 2009 ble over 10 000 sau og lam i året erstattet som tatt av gaupe33.

I bakgrunnen for NINAs Scandlynx-rapport fra Troms og Finnmark (2007⁠–⁠2014) står det at bare omtrent 5 prosent av de omsøkte reinene blir funnet så tidlig at dødsårsaken kan fastslås34. Miljødirektoratet anslår at en gaupefamilie tar 224 rein i året der reinen har vinterbeite i Troms og Finnmark, og oppgir 111 for det tidligere Nord-Trøndelag, uten periode31. Gauper som har rådyr tilgjengelig, har lavere drapstakt på rein, skriver NINA35. Vinteren 2024/2025 hadde om lag 147 000 rein i Nordland, Troms og Finnmark nedisete beiter, 68 prosent av vinterflokkene, ifølge Landbruksdirektoratet. Miljødirektoratet peker på at flere rein da dør av andre årsaker enn rovdyr, og at rovvilt kan ramme svekkede dyr hardere31. Generelt dreper gauper mer tamrein enn jerv på årsbasis35.

For sau har NINA gått gjennom forskningen. Gaupa velger helst rådyr eller tamrein framfor sau så sant de finnes i området, fant kunnskapsoversikten fra 2014. Drapstaktene var høyest hos hanner i områder med lite rådyr og mye sau. Skytes det gauper der bestanden henger sammen, er effekten på sauetapene lokal og kortvarig, fordi nye dyr raskt tar over ledige revir. Sau bak gjerder ville gitt færre møter og betydelig lavere drapstakt, men i de sørlige studieområdene går sauene fritt i skog og fjell fra juni til september. Ut fra erstatningene drepte 44⁠–⁠92 familiegrupper mellom 6 125 og 10 093 sauer i året etter 2000, skriver NINA. Drapstaktene forskerne har målt, gir lavere tall enn det som erstattes, og rapporten mener årsakene er sammensatte36.

Partene vektlegger ulikt. Miljødirektoratet mener gaupebestanden «reguleres stort sett godt med kvotejakt»31. Sauebønder i Telemark (Telemark Sau og Geit m.fl.) ba om større kvote i region 2 for 2026 og kalte kvotejakt det viktigste tiltaket mot tap av beitedyr til gaupe. Dyrerettsorganisasjonen NOAH mente det er svært kritikkverdig å åpne for jakt på en sterkt truet art i det hele tatt. Klima- og miljødepartementet ga ingen av klagerne medhold og opprettholdt nemndenes kvotevedtak 28. januar 202627.

Er gaupa farlig?

Gaupe angriper svært sjelden mennesker. Det eneste kjente tilfellet av skade vi har funnet i Norge, er fra Telemark i 2001: En halvvoksen gaupe hadde kommet inn gjennom et åpent vindu og søkt skjul under en sofa, og da en mann grep etter den med hendene, bet den ham i tommelen og underarmen, ifølge NTB37. I Sverige har gaupe angrepet mennesker noen få ganger, og Naturvårdsverkets forvaltningsplan fra 2016 oppgir tre rapporterte tilfeller på 15 år. Planen viser til en kilde fra 2007. Menneskene fikk svært små skader, og i to av tilfellene virket gaupa overrumplet og forsvarte seg før den forsvant38.

Gaupa er generelt sky og stille, skriver Store norske leksikon6. Det er ikke uvanlig at rovvilt viser seg nær hus, særlig om våren og forsommeren. Ofte er det unge dyr på vandring, og de fleste trekker videre, skriver Miljødirektoratet om rovvilt generelt3.

Blant de store rovdyrene kan særlig gaupa være en fare for katter, men faren for en frittgående katt er svært liten, skriver NOAH39.

Ser du gaupe eller spor nær bebyggelse, kan du melde fra til en lokal rovviltkontakt eller i Skandobs3.