Fasan

Kjennetegn: lang hale, halsring og metallisk hode

Hanen er lett å kjenne igjen9. Kroppen er brunrød eller brunoransje, hodet er metallisk blåsvart med et rødt, fjærløst felt rundt øyet, og halen er svært lang2,4. Hunnen er brunspraglet. Begge kjønn har lang hale, men hanens er lengre4,9.

Arten kalles også jaktfasan. Den finnes i flere underarter som krysses lett, og i Norge er det oftest edel- og ringfasan som er satt ut. Halsen skiller underartene: hos edelfasanen er den svart og uten ring, ringfasanen har en smal hvit ring, og mongolfasanen har en bred ring og store hvite felt på vingene2.

Hvor stor er en fasan?

BirdID oppgir 53⁠–⁠89 centimeter i lengde og 750⁠–⁠1 700 gram i vekt9. Halen utgjør mye av lengden: i det danske faktaarket er den 20⁠–⁠50 centimeter av totalt 50⁠–⁠7010.

Fasan, orrfugl eller rapphøne?

Fasanen har lang, avsmalnende hale hos begge kjønn9. Orrhanen har lyreformet hale og en drakt i blåsvart og hvitt. Orrhøna er gråbrun med flekker over hele kroppen, og halen har en svak kløft12. Hos rapphøna har hannen en mørk, hesteskoformet flekk på buken. Ellers er fuglen gråbrun og flekkete med lyst hode, og litt mindre enn en fjellrype. Rapphøna hekket tidligere i Norge, men ifølge Store norske leksikon er det lite sannsynlig at det finnes ville rapphøns her i dag. Rapphøns rømmer av og til fra oppdrett13.

Kjennetegn

Hvor i Norge finnes fasanen?

Fremmedartslista beskriver hekkeområdene som rundt Oslofjorden, på Nord-Jæren og ved Mjøsa, og VKM kaller Oslofjorden og Mjøsa de mest stabile1,5. Store norske leksikon plasserer faste bestander på Østlandet, langs Sørlandskysten og i Rogaland2. I Trøndelag sees fasanen jevnlig, men det blir færre observasjoner fordi færre fugler settes ut, og i Oppland regnes den ikke lenger som hekkefugl1.

Fasanen holder til i jordbrukslandskap4,14. Vinterklimaet setter grensen, og fasanen klarer seg best nær kysten, der det er lite snø1,2. Fremmedartslista oppgir et kjent forekomstareal på 2 468 kvadratkilometer for årene 2010⁠–⁠2021, og anslår omtrent 2 600 i dag. Forekomstarealet regnes ut fra rutene på 2 × 2 kilometer der arten lever. Fremmedartslista utelukker ikke at arten kan etablere seg i Nordland og Troms med et varmere klima, men det forutsetter at fugler settes ut1.

Blant funn med åpen lisens i GBIF fra 2000 til 2025 kommer flest fra Østfold (5 209), Vestfold (4 910) og Rogaland (3 067). Nordland har to funn, og Troms og Finnmark har ingen. Blant de samme funnene har Innlandet 1 233, Trøndelag 303 og Agder 16215. Tallene viser hvor folk har registrert fasan, ikke hvor mange fugler som finnes.

Fra Bærum i 1875 til striden om utsetting: hvor kommer fasanen fra?

Opprinnelig kommer fasanen fra Kaukasus og Asia østover derfra, men den er satt ut over store deler av Europa1. I Norge ble de første fuglene sluppet ut i Bærum i 1875⁠–⁠76, og gjennom 1900-tallet fulgte flere forsøk i Sør-Norge, helt opp til Trøndelag1,2. Fremmedartslista kaller antallet utsatte fugler siden 1875 ukjent1. For 2018 viser VKM til at Fuglehundklubbenes Forbund oppga omtrent 2 300 fasaner, og VKM selv la til grunn noen få tusen fasaner og rapphøns i året5,16.

Forskriften om fremmede organismer, i kraft siden 1. januar 2016, krever tillatelse fra Miljødirektoratet for å sette ut vilt som ikke finnes naturlig i distriktet17. Dyrevelferdsloven § 28 sier dessuten at dyr fra dyrehold bare kan settes ut når de har gode muligheter til å tilpasse seg og overleve18. I bakgrunnsteksten fra Mattilsynet og Miljødirektoratet i VKM-rapporten fra 2022 står det at Miljødirektoratet fra 2018 til 2020 tillot utsetting av omtrent 5 000 fasaner og 3 000 rapphøns i året, og at BirdLife Norge og NOAH klaget på vedtakene5.

VKM-rapporten fra 2022 viser at det i 2021 ble søkt om å sette ut 5 280 fasaner og 2 710 rapphøns, og i 2022 om 5 700 fasaner og 4 425 rapphøns. Miljødirektoratet sa nei begge årene, og begge gangene omgjorde departementet avslaget5,19. Klima- og miljøministeren skrev i 2021 at ti søkere fikk adgang til å sette ut fugler til trening av fuglehunder det året, i et vedtak fra 27. august. Vedtaket hvilte blant annet på at fasanen har lav økologisk risiko i Artsdatabankens vurdering, og på ministerens forutsetning om at mange av fuglene dør i løpet av høsten og vinteren19. VKM skriver at Oslo tingrett 26. august 2022 kom til at tillatelsen brøt dyrevelferdsloven § 28, slik at ingen fugler ble lovlig satt ut det året5. Ifølge Fremmedartslista vedtok Miljødirektoratet i 2022 et forbud mot å sette ut fasan til jakttrening1. BirdLife Norge skriver at departementet i 2022 opprettholdt direktoratets avslag på hold og oppdrett, blant annet med norsk klima som begrunnelse20.

VKM konkluderte i november 2022 med at utsetting gir risiko for både naturmangfold, dyrehelse og dyrevelferd. Vurderingen bygger mest på tall fra andre land og er gjort med lav sikkerhet5. I en rapport fra 2023, bestilt av Fuglehundklubbenes Forbund, skriver Høgskolen i Innlandet at det ikke finnes informasjon som viser at utsettingene de siste ti årene har skadet norske økosystemer21.

Høgskolen i Innlandet skriver at studier av virkninger på planter og dyr så vidt de vet bare er gjort i Storbritannia, og kaller det norske utsettingsprogrammet forsvinnende lite i forhold21. Rapporten oppgir 47 millioner utsatte fasaner i året der, mens Fremmedartslista har over 40 millioner og VKM anslår 31,5 millioner1,5,21. I England og Wales målte Madden m.fl. (2026) langs transekter fra utsettingsbur ved 20 jaktområder i gammel, seminaturlig skog. Nær burene var det færre spirer og småtrær og lavere artsrikdom av karplanter, og virkningene nådde ikke lenger enn 500 meter22. I fire engelske fylker var det ingen sammenheng mellom hvor mange fasaner det var og hvor mye verneområde rutene hadde23. En oversikt over britiske studier fant en blanding av positive, nøytrale og negative effekter, der de fleste negative skyldes fuglene selv24. Fremmedartslista viser dessuten til en belgisk studie der områder med og uten fasan skilte seg i antall og artsutvalg av krypdyr, og der stålorm så ut til å være særlig utsatt1.

Klarer fasanen seg uten utsetting?

Fremmedartslista, NINA, Fuglevennen og Høgskolen i Innlandet peker alle mot at bestanden trenger tilskudd utenfra1,3,4,21. Fremmedartslista (2023) skiller mellom milde og kalde strøk: Der vinteren er mild, overlever utsatte fugler og bestanden holder seg eller vokser, mens kalde vintre trekker den ned. Det har vært mange milde vintre, men listen skriver at bestanden likevel ser ut til å ha minket de senere årene1. NINA skrev i 2021 at bestanden trolig er avhengig av regelmessig utsetting, blant annet på grunn av klimaet3. Fuglevennen skriver at mye tyder på at arten ikke holder bestandene oppe uten påfyll4. Høgskolen i Innlandet viser til simuleringer som antyder at utsatte fasaner må få støttende forvaltning for at bestanden ikke skal dø ut21.

Fremmedartslistas egen risikoberegning ser 50 år fram. Den er et forenklet anslag ut fra forekomstarealet, med 2 600 kvadratkilometer i dag og 2 800 om 50 år, og gir under 5 prosent sannsynlighet for at arten dør ut innen 50 år. Listen regner samtidig med færre utsettinger av fasan de neste 50 årene, av hensyn til dyrevelferd1.

VKM vurderte de neste 50 årene og skriver at bestanden uten fortsatt utsetting kan ventes å gå forholdsvis raskt tilbake. Samtidig anser komiteen det som sannsynlig at en hekkende fasanbestand kan bestå i femti år selv uten flere utsettinger, hvis vinteroverlevelsen øker og leveområdene blir bedre egnet. VKM regner med at fugler som klekkes i naturen, lærer å overleve av foreldrene sine, og at dødeligheten dermed faller og formeringen bedres over noen få generasjoner. De fleste fuglene vil likevel dø av predasjon, sykdom og andre årsaker, selv om varmere vintre trolig gjør at færre sulter i hjel5.

I et norsk radiomerkingsprosjekt (Kleverud 2006), som VKM viser til, døde 23 av 25 fasaner i løpet av omtrent seks måneder, og 14 av dem var bekreftet tatt av rødrev, hønsehauk eller katt. Samtidig tyder observasjoner gjennom hele året på at noen fugler overlever norske vintre. I Artsdatabanken var 46 av 14 128 observasjoner fra 2000 til 2022 registrert som hekking, alle unntatt én rundt Oslofjorden og i Rogaland. VKM understreker at tallet ikke sier hvor stor andel som hekker, siden hunner på reir er vanskelige å oppdage5.

Hvor mange fasaner er det i Norge?

Da Shimmings og Øien laget bestandsestimater for norske hekkefugler i 2015, ble fasanen holdt utenfor, skriver Fremmedartslista. Rapporten tok ikke med arter som ble antatt å trenge støtteutsetting for å holde bestanden oppe1.

Fasanåret: galing, harem og kull

Revir og galing. VKM skriver at hannene som kommer seg gjennom vinteren, setter opp revir om våren og holder seg til samme sted år etter år5. Fasanen er polygam: en hane kan pare seg med 2⁠–⁠5 høner2,5. Hannen bruker de skarpe sporene på beina i kamp mot konkurrenter. For å vinne flere høner frir han med et eksplosivt, tostemt bjeff mens vingene vibrerer kraftig, skriver BTO11.

Blant funn med åpen lisens i GBIF fra 2000 til 2025 topper kurven i uke 16, midt i april, med 882 funn, og alle ukene fra 14 til 20 har over 70015. I Artsdatabankens observasjoner for 2000⁠–⁠2022 hadde april 19 prosent og mai 16 prosent av årets funn. VKM skriver at det delvis kan skyldes at hanene er mest synlige om våren5.

Egg. Store norske leksikon oppgir en kullstørrelse på 10⁠–⁠12 egg, lagt i april–juni, med klekking etter 23⁠–⁠25 døgn2. Fuglevennen oppgir 8⁠–⁠15 egg, og BTO 10⁠–⁠14 egg og 23⁠–⁠28 dagers rugetid for Storbritannia4,11. Vanligvis får hunnen ett kull i året, skriver VKM, men hun kan legge egg på nytt opptil to ganger hvis første kull blir tatt eller ødelagt5. Reiret er en grop på bakken, enten i tett gress eller under en busk4,5. I en polsk studie fra 2005 til 2023 ble kunstige fasanreir tatt oftere i byen Lublin enn på jordbruksland, med skjære som hovedrøver i byen og rødrev på jordene26.

Kyllinger. Store norske leksikon skriver at kyllingene kan lette fra 12⁠–⁠14 dagers alder, og at de sover i trær om natten fra 3⁠–⁠4 ukers alder. Kullet holder sammen i 70⁠–⁠80 dager2.

Vinter. Utenfor hekketiden danner fasanene gjerne små flokker4. Et svar i Fuglevennens spørsmål-og-svar-spalte fra 2013 sier at fasanene er avhengige av foring når det er mye snø14. Fremmedartslista skriver at de noen steder får støttefôr, og at rødrev holdes under kontroll1.

Alder. Den eldste ringmerkede fasanen på EURINGs liste fra 2023 var 11 år og 6 måneder gammel (Nederland), den nest eldste 9 år og 11 måneder (Finland)27. BTO oppgir to år som typisk levetid for britiske fasaner som når hekkealder11.

Løper mer enn den flyr: lyd og atferd

Fasanen kan fly, men foretrekker å løpe på bakken4. Ifølge VKM velger mange bakkelevende fugler å ligge stille for rovdyr, mens fasanen gjerne springer et stykke først5. Store norske leksikon gjengir hannens rop som «kø-køkk», avsluttet med vingeflaksing, og hunnens som «kia-kia». Begge er hese2.

VKM viser til Madden m.fl. (2018) og til Kleverud (2006), som sporet radiomerkede fasaner i Norge. Utsatte fugler blir vanligvis innenfor noen få kilometer fra utsettingsstedet5.

Hva spiser fasanen?

Voksne fasaner spiser korn, frø, knopper og blad, men også insekter, edderkopper og bløtdyr2. VKM nevner i tillegg frukt, knoller, nøtter og meitemark5. I de seks første ukene lever kyllingene nesten bare av insekter2,5.

Gulspurven er rødlistet som sårbar (VU) i Rødlista 2021, og Fremmedartslista vurderer fasanens konkurranse med den om vintermat som svak og begrenset1. VKM vurderer risikoen som lav på landsbasis og moderat lokalt5. Om vinteren blir våtmark og fôråkre viktige for ringfasanen i Great Plains og Midtvesten i USA, mens gressmark og småkornåkre er viktige i hekketiden og under kyllingoppveksten, viser en gjennomgang av studier28.

Fasanjakt: SSB oppgir rundt 20 felte i 2024⁠–⁠2025

Fasanjakt er tillatt i hele landet fra 1. oktober til 23. desember2,6. VKM-rapporten fra 2022 oppgir 31. desember som siste dag5, men jakttidsforskriften har 23. desember2,6.

VKM skrev i 2022 at det ikke føres jaktstatistikk for fasan5. SSBs tabell 14380 har tall for arten fra jaktåret 2023⁠–⁠2024: SSB oppgir 50 felte fasaner det året og 20 i 2024⁠–⁠2025. I 2024⁠–⁠2025 viser SSB 10 i Rogaland og 0 i elleve andre fylker, mens tallene for Østfold, Akershus og Innlandet ikke er publisert7. SSB bruker undertrykking og avrunding for at enkeltpersoner ikke skal kunne gjenkjennes8.

Fellingstall er uansett ingen bestandstelling. De bygger på jegernes egne rapporter8. NINA skrev i 2021 at instituttet bruker jaktstatistikk som indikator for mange arter, uten å vite hvor godt den følger endringene i bestanden. NINA anbefalte samtidig å registrere omfanget av både utsetting og felling3.

Kan du spise fasan? Bly i hagl

Mattilsynets råd om bly, publisert 16. august 2023, gjelder småvilt skutt med blyhagl, og SSB fører fasan blant småvilt i jaktstatistikken7,29.

I en finsk studie av en flokk oppdrettede fasaner som ble jaktet, var 72 prosent av tarmprøvene positive for Campylobacter, og C. jejuni var den eneste arten som ble påvist. Forfatterne anbefaler at jegere som tar på innmaten, er klar over zoonoserisikoen30.

Status og forvaltning

Fasan er vurdert til lav risiko (LO) i Fremmedartslista 2023, i samme kategori som i 20181. I Norsk rødliste for arter 2021 står arten som «ikke egnet» (NA), fordi den er fremmed25. Fra 1. januar 2025 overtok Landbruksdirektoratet ansvaret for de høstbare viltartene og utøvelsen av jakt og fangst31. Jakttidsforskriften er fastsatt av Miljødirektoratet, gjelder til 31. mars 2028 og ble sist endret med virkning fra 1. juli 20266. Viltressursloven trådte i kraft 1. juli 2026. Loven viser til naturmangfoldloven kapittel IV når vilt som ikke hører naturlig hjemme på stedet, skal settes ut32.