Dompap

Kjennetegn: rødt bryst hos hannen, hvit overgump hos begge

Hannen kjennes på rødt bryst, grå rygg og svart hode2. Underside og kinn er sterkt røde, og over halen sitter en hvit overgump. Nebbet er kort og tykt1. Over de svarte vingene går hvitt: ett bånd ifølge Store norske leksikon, flere ifølge Fuglevennen1,2.

Hunnen har samme tegning som hannen, men rødfargen er erstattet av en dempet farge2. Store norske leksikon kaller fargen grå, Fuglevennen brun og NIBIO grårosa, et ord NIBIO også bruker om ungfuglene1,2,4. Fargene er de samme hele året1.

Hvor stor er en dompap?

Lengden er enkel å svare på: 15⁠–⁠17 centimeter1. Vekten kommer an på hvilke dompaper du måler7,8.

Forveksling: rosenfink, bokfink og rødstrupe

Flere småfugler har rødt på brystet. Rosenfinkhannen er karminrød på hode, bryst og overgump, mens ryggen og vingene er gråaktige med to lyse vingebånd. Hunnen og ettåringene mangler det røde og er ensfarget brungrå10. Rosenfinken kommer til Norge i midten av mai, men enkelte kan overvintre og besøke fôringsplasser11.

Bokfinkhannen har gråblå hette og nakke. Ryggen er kastanjebrun, og undersiden er rødbrun. Vingene er nær svarte, med to tydelige hvite bånd, og overgumpen er grønn12. Noen bokfinker overvintrer i Norge, og de leter gjerne etter solsikkefrø på bakken under fuglebrettet13.

Rødstrupa er 14 centimeter og har rustrød panne, strupe og bryst, men olivenbrun rygg. Hann og hunn er like14. Se på hodet og ryggen: dompaphannen har svart hode og grå rygg, og dompapen har hvit overgump1,2.

Kjennetegn

Lokkelyd og sang: «djuu» og trompetdompapene

Dompapen er lett å overse på lyd, for sangen er stille og myk4. Du hører gnissing og knirk, med myke fløytetoner innimellom1,2. Lokkelyden er en fløytende «djuu», som Store norske leksikon kaller vemodig1.

Høsten 2004 rapporterte observatører i Skandinavia og Storbritannia om dompaper med en annen lokkelyd, nasal og hardere enn den vanlige fløytingen. Den er blitt sammenlignet med en leketøystrompet1. De fleste hadde ikke hørt lyden før4. En dansk ringmerkingsstudie fra 2006 fant at noen store dompaper i Øst-Jylland ga trompetlyd vinteren 2004/05, men aldri de små lokale fuglene. Noen store fugler ga vanlig lokkelyd, og forfatteren tolker det som at de store fuglene har to ulike opphav8. Et sommeropptak fra Komi-republikken i Nord-Russland hadde en lignende trompetlyd15.

Hvor i Norge finnes dompapen?

Dompapen hekker vanlig over det meste av landet. Det ser ut til at flest holder til på Østlandet og i Trøndelag3. På Vestlandet er den relativt vanlig, og i Nord-Norge kan den hekke i bjørkeskog2. I barskog hekker den nord til Lofoten, og i Troms og Finnmark er forekomsten mer spredt1. Den er en typisk barskogsart i hekketiden, men finnes gjerne også i skog med innslag av løvtrær, og kan hekke i ren løvskog3.

Folk flest ser dompapen helst om vinteren. Gjennom sommerhalvåret holder den seg tilbaketrukket, langt inne i barskogen4. Om vinteren kan den dukke opp i hager og ved fuglebrett nesten overalt2.

Dompapåret: flokker, par og unger

Vinter. Om vinteren streifer dompapen omkring i små flokker, på fuglebrettet gjerne med opptil ti fugler1,4. I sterk kulde kan dompapen overnatte nedgravd i snøen, viser finske undersøkelser4.

Par. Dompapene kan ha samme partner i flere år2. En fargeringsstudie i en hage i Nord-England fant at noen par trolig ble dannet allerede fra november, men at de fleste nye parbånd først ble sett fra januar. Nesten alle parene holdt sammen til én av fuglene forsvant, og i 12 par der den ene forsvant, fant den andre senere en ny make16. En 51 år lang studie i en skog i Nottinghamshire fant at det var flere par der begge var voksne eller begge ettåringer enn tilfeldig parring ville gitt17.

Hekking. Reiret er godt skjult og ligger gjerne et par meter oppe, i tett gran eller einer2. Hunnen bygger det og ruger alene, mens ungene mates av begge foreldrene med oppgulpet frø og insekter1,2. Eggleggingen starter mot slutten av april og varer til begynnelsen av juni2. Hunnen legger fire til seks egg ifølge Store norske leksikon, fem til seks ifølge Fuglevennen (2007), blågrønne eller lyseblå med mørke prikker1,18. Rugetiden er rundt 14 døgn, og ungene blir i reiret i 16⁠–⁠18 dager2. I Storbritannia og Irland får dompapen vanligvis to kull i året, unntaksvis tre7.

Høst. Ved Lista fuglestasjon kommer dompapen i oktober og november. Nesten hver høst blir noen fanget under standard ringmerking19.

Alder. Den eldste norskmerkede dompapen ble funnet 5 år, 3 måneder og 6 dager etter at den ble merket (Ringmerkingssentralen, per 1. april 2025). Den lengste avstanden mellom merkested og funnsted er 1 344 kilometer, fra Follafoss i Verran til Eschershausen i Tyskland, og tilhører en annen fugl20,21. Ifølge British Trust for Ornithology er typisk levealder 2 år i Storbritannia og Irland for fugler som når hekkealder, og rekorden for en ringmerket fugl er 9 år, 2 måneder og 9 dager (satt i 1975)7.

Hva spiser dompapen?

Dompapen spiser hovedsakelig frø og bær, i tillegg til knopper og frukt2,3. Om sommeren tar den også insekter22. Småfrø på bakken er vanskelige for den å plukke opp. Kjevene er kraftige, og nebbet er kort, bredt og skarpt i kantene. Det passer til å skrelle av skall og fruktkjøtt. Av finkefuglene våre skal dompapen være den eneste som kan knuse småsnegler og spise innholdet4.

Hvor finkene holder til om vinteren, avhenger sterkt av hvor mye frø trærne setter. For dompapen gjelder det særlig bøk og ask, som den er tett knyttet til6. Ask er kanskje den viktigste av plantene dompapen tar frø fra23. For nordlige dompaper i Fennoskandia er rognebær viktig føde9.

Standfugl, trekkfugl og invasjonsfugl

De fleste dompapene som hekker i Norge blir her hele året, men en del drar ut av landet, til Sverige, Danmark og Nord-Europa3. Noen av de nordligst hekkende kan komme til Sør-Norge og videre1. Ringmerkingen viser at mange norskmerkede dompaper blir her om vinteren, men det er uvisst hvor mange av vinterfuglene som er innflyttere fra Sverige og Finland. Dompapen beveger seg sjelden langt, men enkelte år legger den ut på lengre vandringer4.

Er dompapen standfugl eller trekkfugl? Store norske leksikon kaller den standfugl, Fuglevennens artsside begge deler1,2. Fuglevennens ornitolog begrunnet i 2005 hvorfor trekkfugl likevel passer: Som de fleste finkefugler er dompapen nomadisk utenfor hekketiden og flytter på seg når frøtilgangen er dårlig der den hekker. Derfor er den en trekkfugl selv om den finnes her hele året22. Visse år kommer det dessuten østlige fugler på næringsvandring2.

Hvor mange som kommer, følger maten. En studie med norske og finske rognebærindekser fant at antallet dompaper i Finland hang sammen med rognebærene, med flest fugler i vanlig vinterområde i år med mye bær. På danske og svenske fuglestasjoner, utenfor det vanlige vinterområdet, var det motsatt: Flest dompaper kom om høsten i år med lite rognebær i Norge. Aldersdata fra stasjoner rundt Østersjøen tydet på at spredningen ikke hang sammen med hekkesuksess9.

Den største registrerte invasjonen av nordlige dompaper til deler av Vest-Europa kom høsten 200415. På Utsira i Rogaland ble det høsten 2004 ringmerket 463 dompaper, mot en tidligere topp på 24, og 15. oktober alene ble det sett rundt 500 fugler1. Flere av fuglene på Utsira hadde avvikende lyd24. Ferden gikk i sørvestlig retning fra Finland over Sør-Sverige og Norge, og tusenvis av dompaper havnet i England og Skottland1. I Øst-Jylland var de store fuglene vanligvis sjeldne vintergjester, men 30 ble fanget fra november 2004 til april 2005. Uvanlig mange dompaper i Øst-Jylland fra høsten 2004 tydet på matmangel i de vanlige overvintringsområdene8.

Hvor fuglene kom fra, var ikke avklart i 20068. Store norske leksikon skriver at de trolig kom fra Sibir vest for Ural1. Det antas, ifølge NIBIO, at «trompetdompapene» kom fra de nordlige delene av europeisk Russland, og en isotopstudie av fjær tydet på et stort område i Nord-Europa og østover inn i Russland4,15.

En kort studie fra 2010, med fargeringer og isotoper i fjær, tydet på at såkalte nordlige trompetdompaper tilbrakte sommeren i Danmark. Sammendraget sier ikke om det gjelder fuglene fra 200425.

Hagefugltellingen: rekord i 2025, færre finker enn ventet i 2026

Hagefugltellingen er BirdLife Norges telling av fugler i hager og ved fôringsplasser i slutten av januar5. Deltakerne teller i sin egen hage eller ved sitt eget fuglebrett, og rapporterer det høyeste antallet de ser samtidig av hver art26. Tallene er registreringer fra hagene til dem som deltar. Som BirdLife påpekte i 2011, betyr færre fugler per hage ikke nødvendigvis færre fugler i landet. Vær og vind påvirker hvor mange som kommer til fuglebrettet23.

I 2011 ble dompapen funnet på 53 prosent av fôringsplassene i tellingen, mot i overkant av 30 prosent i 2008⁠–⁠2010. Økningen merktes best på Vestlandet, men dompapen var vanlig i hele landet. BirdLife mente det var mest nærliggende at mat i ukjente områder utenfor Norge hadde fått mange fugler til å forlate de vanlige områdene sine23.

I 2014 hadde dompap ekstra gode forekomster på Vestlandet27. Til og med 2017 var 2014 toppåret, med 55 prosent av hagene28. I 2016 var arten spesielt godt representert på Østlandet29. I 2017 var andelen 42 prosent, og bare én av fire hager på Vestlandet hadde besøk28. Så fulgte 50 prosent i 2018, 38 i 2019 og 41 i 202030–32.

Andelen hager med dompap var 36 prosent i 202133. Så økte den fire år på rad: 41 prosent i 2022, 46 i 2023, 58 i 2024 og 60 i 2025, da omtrent 10 000 hager var med5,34–36. I 2023 var det ikke flere dompaper enn vanlig fra Trøndelag og nordover, men flere enn normalt i resten av landet. Vinterbestandene av dompap og flaggspett svinger mer i fylkene fra Agder til Møre og Romsdal enn lenger øst og nord35. I 2025 var dompap den fjerde vanligste hagefuglen om vinteren, og aldri før var den observert i så store antall under tellingen5.

BirdLife knytter økningen til at hekkingen gikk bra, både i Norge og i nærliggende områder. Hekkefuglovervåkingen viste en økning i hekkebestanden i samme periode, og Sverige hadde tilsvarende rekordtall5.

I 2026 var bildet et annet. Rapportene kom fra rekordmange hager, mer enn 13 000, men dompap kom ikke blant de seks vanligste på BirdLifes liste over utbredelse og antall. Alle overvintrende finker viste seg i mye lavere antall enn ventet6. Utenfor hekketiden streifer finkene over store områder og samler seg der maten er god36.

På fuglebrettet: solsikkefrø og hygiene

Vil du ha besøk av dompap, legg ut solsikkefrø. Om vinteren kommer dompapen gjerne til fôringsplasser og tar solsikkefrø der1. Den er veldig glad i solsikkefrø37. Gamle julekort viser den gjerne ved et julenek, men i virkeligheten foretrekker den solsikkefrø. Den kommer gjerne i småflokker på opptil ti fugler. Hunnene er som regel de dristigste ved fuglebrettet, og hannene kan vente et stykke bak til de har forvisset seg om at alt er trygt4.

Veterinærinstituttet anbefaler hengende fôringsinnretninger, for eksempel fôringssylindere med sittepinner eller meiseboller, framfor brett der fuglene kan sitte i selve matfatet. Da blir fôret mindre tilsølt med avføring38. Rødlistevurderingen skriver at fôringsplasser med solsikkefrø hjelper de fleste norskhekkende dompapene gjennom vinteren3.

Ved et dansk fôringsbrett skrellet fem store nordlige dompaper solsikkefrø dobbelt så fort som 13 små lokale fugler39. I en annen dansk studie, høsten 2003, nådde førsteårsfuglene omtrent 90 prosent av de voksnes tempo mot slutten av studien40. Mugne frøblandinger og mugnet brød må ikke gis til fuglene, men kastes, siden brødmuggsopp kan være dødelig for fuglene. Hvitt brød i store mengder kan gi diaré37.

Hygiene ved fuglebrettet

Ved sykdomsutbrudd kan det være fornuftig å flytte fôringsplassen eller stenge fôringen i noen uker, skriver Veterinærinstituttet38. Trichomonas-infeksjon rammer helst finkefugler, særlig grønnfink, og smitter ikke til pattedyr eller mennesker42. Rødlistevurderingen skriver at det kan spekuleres i om epidemien også påvirker dompap og andre arter ved fôringsplasser3.

Dompapen og fruktknoppene

Dompapen liker knopper. På Vestlandet kan den ta knopper av plomme og morell i frukthager om våren, og NIBIO kaller skaden betydelig4. Av samme grunn har det vært skuddpremie på dompap på Vestlandet1. Også i Storbritannia besøker dompaper hagenes frukttrær om våren for å knaske på knoppene7. I dag har dompapen ingen jakttid43.

Bestandsanslag, rødliste og forvaltning

Status. Dompap er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010. Anslaget for hekkebestanden i 2015 var 200 000⁠–⁠400 000 individer, og bestanden ble da regnet som stabil3.

Utvikling. Tallene under kommer fra ulike serier med hver sin enhet og sitt tidsrom.

Rødlistevurderingen fra 2021 bygger på hekkefugltakseringer til og med 2019. De viste en relativt stabil bestand i 1996⁠–⁠2019, med store svingninger fra år til år, men en nedgang på omtrent 4 prosent i året i 2010⁠–⁠2019. Nedgangen antas å skyldes naturlige svingninger, og 2010 var året med flest registreringer i hele perioden. Trekktellinger fra Lista og Jomfruland tyder også på nedgang i 2010⁠–⁠2019, men det er ikke mulig å si hvor stor del av fuglene som hekker i Norge3.

Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E) bygger på omkring 500 faste ruter, som ble bygd ut i 2005⁠–⁠201145. Norsk Ornitologisk Forenings rapport fra 2014 oppga en klar økning i TOV-E-datasettet i 2007⁠–⁠2013, et tidsrom som for det meste falt i utbyggingen (2005⁠–⁠2011), og klassifiserte bestanden som stabil for 1996⁠–⁠201345,46. NINA viser resultatene som en indeks for bestandsendringer i 2007⁠–⁠2025. I dompapens indeks står 2008 som 1,00. Den var 1,93 i 2010 og 1,33 i 2019, og 1,74 i 2021, 3,38 i 2022 og 3,55 i 2025. I 2022⁠–⁠2025 har den ligget mellom 2,79 og 3,5544. Grafen under viser hele serien. BirdLife Norge skrev i 2023 at 2022 var dompapens beste år i hekkefuglovervåkingen siden prosjektet startet i 200735.

Vi har selv talt de åpne rådataene fra TOV-E: hvor mange av de talte rutene som hadde dompap. Det er et enklere mål, og det er ikke NINAs indeks. Dompap ble registrert på 76 av 420 talte ruter i 2021, på 110 av 400 i 2022 og på 123 av 393 i 2025. I vår opptelling ble bare 30 ruter talt i 2006, mot 393 i 202547. Nettverket ble bygd ut i 2005⁠–⁠2011, så andelen for de første årene hviler på få ruter45,47.

I Sverige og Finland er bestanden økende, og i Europa som helhet gikk den ned 27 prosent i 1980⁠–⁠2017, men økte i 2008⁠–⁠2017. Rødlista konkluderer med livskraftig, selv om overvåkingsdata for 2010⁠–⁠2019 viser en kortsiktig nedgang, og peker på at utviklingen bør følges nøye3.

Forvaltning. Dompapen er ikke jaktbar. Den står ikke blant artene med jakttid i forskriften for jaktsesongene 2022⁠–⁠2028, og etter viltressursloven er jakt og fangst tillatt der det er åpnet for det i eller i medhold av lov43,48.