Blåstål

Kjennetegn: blå hann, rød hunn

Hannen, blåstålen, er blå og har mørk marmorering. Fargen på hunnen, rødnebben, er rødoransje. Tre svarte flekker markerer overgangen mellom kroppssidene og bakre del av ryggfinnen4. Ifølge SNL gjør den blå fargen blåstål lett å kjenne fra de andre leppefiskene1. Fargen sier likevel ikke alt om kjønn. Noen få fisk blir såkalte primære hanner, og de er også røde4.

På engelsk heter fisken cuckoo wrasse6,7.

Blåstål eller gressgylt, rødnebb eller bergnebb?

Blåstål og rødnebb hører til de mindre tallrike av de seks leppefiskartene i norske farvann, sammen med berggylt og gressgylt. Det er bergnebb og grønngylt det er flest av, men hvor mye det er av hver art, varierer mye langs kysten, skriver HI. HI har sett en del feil i artsbestemmelsen, særlig når mye fisk håndteres raskt4.

Gressgylthannen har også ofte klare blå farger, men HI beskriver gressgylt som ofte dekket av lyseblå bånd, noen ganger med et mørkt bånd over sporden, mens blåstålen er blå med mørk marmorering. Berggylt er kraftig marmorert i brunt, grønt eller rødgult og er størst av leppefiskene, opptil 60 centimeter, men oftest mye mindre4.

Rødnebben har tre svarte flekker, bergnebb to: én langt fram på ryggfinnen og én øverst på haleroten. Bergnebb blir opptil 21 centimeter. Grønngylt har en svart flekk på haleroten, rett under sidelinjen, og en mørk, nyreformet flekk bak øyet4.

Kjennetegn

Hvor stor blir blåstål?

Hunnen, rødnebben, blir sjelden over 30 centimeter, og hannen blir større. Hvor stor han kan bli, oppgir kildene ulikt1–4.

I en studie fra Adriaterhavet, ikke fra Norge, var høyeste observerte alder 10 år. Aldersklassene 5+ og 7+ dominerte og utgjorde til sammen 43,2 prosent av fangsten. Veksten var forholdsvis rask de første fire leveårene6. Rødlista setter generasjonstiden til 4 år, men kaller generasjonslengden usikker3.

Hvor i Norge finnes blåstål?

I rødlistas fylkeskart (inndelingen fra 2018) har elleve fylker fra Østfold til Nordland kjent forekomst. Kartet merker Oslo og Akershus, Buskerud, Oppland, Hedmark, Troms og Finnmark som fylker uten forekomst3. Utbredelsen går ned til Vest-Afrika, og arten finnes i hele Middelhavet1.

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor blåstål er registrert, ikke hvor mange det er. For 2000⁠–⁠2025 har Møre og Romsdal flest med 441 funn, foran Vestland (299) og Agder (274)9. Det finnes også funn fra Akershus (45), Oslo (2) og Troms (1), som står uten forekomst i rødlistas kart3,9. HIs registreringer fra forsknings- og leiefartøy står for 71,2 prosent av de 1 617 analyserte funnene, så fylketallene speiler delvis hvor HI selv har samlet inn funn9.

Fra hunn til hann: kjønnsskifte, harem og reir

Kjønnsskifte. Yngelen blir hunner, skriver HI, bortsett fra noen få primære hanner4. SNL beskriver skiftet som sosialt styrt: forsvinner den dominante hannen, tar en hunn over haremet1. En britisk studie fra 1979 (Dipper og Pullin) beskrev arten under navnet Labrus ossifagus, som GBIF fører som synonym for Labrus mixtus: først hunn, så hann, med et tydelig fargeskifte ved kjønnsskiftet10,11.

Harem og reir. Blåstålen har et harem av rødnebb og forsvarer territoriet sitt1. Reiret lager hannen av alger, og det ligger mellom steiner eller inne i en sprekk4. Blåstålen gyter midtsommers etter en lang bryllupsdans. Eggene legges i reiret, og hannen vokter dem til de klekkes1. I Adriaterhavet var det i april at kjønnskjertlene vokste mest, og forfatterne regner våren som gytetid der6.

Primære hanner. Noen hanner har aldri vært hunner. De har hunnens utseende hele livet, og lite er kjent om dem1. Dipper og Pullin skrev i 1979 at hanner med primære testes ikke ser ut til å delta i reproduksjonen10,11. SNL mener det er mest trolig at de etterligner hunner for å komme nær fertile hunner under gytingen, men at bare farskapsanalyser kan teste det1.

Hva spiser blåstål?

Blåstål lever av krepsdyr, muslinger og snegler, og ifølge SNL plukker den rur, snegl og muslinger fra bunnen1,4.

Tallene for hva fisken spiser, kommer fra Adriaterhavet, ikke fra Norge. Der var 17 av 87 undersøkte mager helt eller nesten tomme. Dietten omfattet minst 60 byttetaksa i 11 hovedgrupper, og krepsdyr var både den viktigste og den hyppigste byttegruppen. Snegler og fisk regnes som sekundær føde, og børstemark og muslinger var vanligst av de øvrige gruppene. Fordi de fleste byttene er vanlige i området og ingen dominerte, mente forfatterne at fôringen er langt mer opportunistisk enn selektiv. Kjønn og årstid ga ingen statistisk forskjell, men hannene og tidlig sommer viste noe større variasjon. Forfatterne mener at bygningen til munn og tarm støtter preferansen for byttedyr med hardt skall: blåstål har, som andre leppefisker, svelgkjeve6.

Hvor dypt lever blåstål?

Kildene tegner ikke samme bilde. SNL oppgir 5⁠–⁠200 meters dyp og at arten er vanligst dypere enn 40 meter, mens yngre og mindre fisk ofte står grunnere1. Fremmedartsbasen satte i 2018 dybden fra fjæresonen til 200 meter8. HI (avsnittet om blåstål og rødnebb er oppdatert i 2025) skriver at begge kjønn er vanlige i grunne områder. Bunnen er gjerne hard og bevokst med tang og tare. HI skriver om leppefiskene samlet at de er vanlige i tang- og tarebeltet om sommeren og trekker dypere om vinteren4.

I HIs forsøksfiske i Agder i 2017 og 2018, beskrevet i en rapport fra 2020, samlet seks fiskere fra Søgne til Mandal data fra 1 400 teinetrekk. Bergnebb ble funnet i like store mengder fra 0 til 15 meter, mens grønngylt og berggylt var flest på de øverste fem meterne. Fangstene av rødnebb og blåstål økte med dypet. Det siste gjelder Agder i 2018 og er en modellert fangst per innsats (CPUE), ikke antall fisk. I det kommersielle fisket sto teinene i snitt på 4,5 meters dyp, og under 1 prosent sto dypere enn 10 meter5.

Ved Austevoll merket HI 11 460 leppefisk i 2017⁠–⁠2019 og fikk 1 531 gjenfangster. Blåstål og gressgylt ble ikke merket i 2019 fordi få ble gjenfanget, og HI regner det som sannsynlig at de stort sett holder seg på større dyp5.

Er blåstål truet?

Artsdatabanken satte blåstål i kategorien livskraftig (LC) i rødlista 2021, slik rødlistene fra 2015 og 2010 også gjorde. Rødlista viser til tre serier. HIs strandnotfangster langs Skagerrakkysten har vært lave, men stabile helt tilbake til 1990. På HIs rusetokt mellom Stad og Steigen har forekomsten økt mellom Stad og Vikna siden 2013, mens den har holdt seg lav og stabil mellom Vikna og Træna. Fangstratene i et nettverk av kommersielle fiskere har i hovedsak vært stabile siden 2014, det første året med data som kan sammenlignes3.

HI følger også et hummerfredningsområde i Austevoll og et nærliggende område som er åpent for fiske, med rusetokt hvert år siden 2018. Etter fem år med vern fant HI ingen forskjell mellom de to områdene for rødnebb/blåstål, som HI regner blant de ikke-kommersielle leppefiskene. Fangstene av rødnebb/blåstål, gressgylt og grønngylt svingte mye fra år til år, og svingningene gikk i takt i begge områdene. Ifølge rapporten fra 2024 tyder dette på at disse artene påvirkes mer av naturlig variasjon i rekruttering eller dødelighet enn av fisket, men HI mener at det ennå er for tidlig med en konklusjon12.

HIs kunnskapsstatus fra 2010 omtaler strandnotkast fra Søgne til svenskegrensen. Bergnebb, grønngylt, gressgylt og rødnebb ble fra 1925 bare registrert som til stede eller ikke, og alle leppefiskartene ble talt fra 1988. Stedene er ikke typiske for leppefisk, så tallene er ikke representative for mengde. I Gjøsæters sammenstilling av data fra 1925 til 1994 svingte gressgylt og rødnebb, med mye lavere forekomst enn bergnebb og grønngylt. Samme rapport skrev at det mangler regelmessige målinger som gir absolutte tall for mengden leppefisk i norske farvann13.

HI regner med at leppefiskene sannsynligvis danner mange små lokale bestander. Begrunnelsen er at de flytter seg lite og at yngelen sprer seg lite4. Fremmedartsbasen antok i 2018 at blåstål og gressgylt har lignende genetisk struktur som grønngylt, bergnebb og berggylt, som alle varierer lokalt og regionalt langs kysten8.

Blåstål og rensefisk i lakseoppdrett

Leppefisk brukes i oppdrett for å fjerne lakselus, særlig bergnebb, grønngylt og berggylt4. I 2024 ble det satt ut 22,5 millioner rensefisk. Fiskeridirektoratet fører rognkjeks, berggylt, bergnebb, grønngylt og gressgylt på hver sin rad, i tillegg til en rad for uspesifisert14.

Fremmedartsbasen skrev i 2018 at blåstål og rødnebb brukes i begrenset omfang: under 1 million av over 22 millioner leppefisk til rensefiskformål i 20168. HI skrev i 2020 at rødnebb/blåstål og gressgylt tåler lange transporter dårlig, og at de derfor regnes som bifangst på Sørlandet. Noe lokal bruk finnes på Vestlandet5. HIs kunnskapsstatus fra 2010 viser til upublisert materiale: i rusefangster på tre lokaliteter i 1997⁠–⁠1999 utgjorde rødnebb 2 prosent av 10 000⁠–⁠11 000 fisk13. Store norske leksikon (artikkelen sist endret i september 2026) skriver at det ikke forekommer rettet fiske på blåstål eller rødnebb1.

I Fiskeridirektoratets tabell over landet leppefisk, hentet 9. oktober 2026, står blåstål med 299 stykk i 2022, og «blåstål/rødnebb» med 33 stykk i 2022 og ett stykk så langt i 2026. For 2020, 2021 og 2023⁠–⁠2025 står det ingen tall på noen av de to radene. Samme år ble det landet 5,1 millioner bergnebb og 7,4 millioner grønngylt15. Tallene for blåstål egner seg ikke til å vise en utvikling.

Villfanget leppefisk har ukjent smittestatus, og Veterinærinstituttet kaller det en stor biosikkerhetsrisiko16. HI skriver at amøben bak amøbisk gjellesykdom hos laks er påvist hos villfanget berggylt og blåstål, med henvisning til VKM 2014. Svarte flekker, som siden 2016 er sett på gressgylt rundt Austevoll, er siden 2017 også sporadisk sett på blåstål og rødnebb12.

Fremmedartsbasen vurderte i 2018 at blåstål ikke er regionalt fremmed noe sted, men at den potensielt kan bli det i Troms og Finnmark hvis den brukes som rensefisk der8. HIs risikorapport fra 2025 skriver at ingen bruk av villfanget leppefisk som rensefisk er rapportert fra Nordland og nordover17. HIs temaside om leppefisk (oppdatert 2024) skriver at store mengder leppefisk fraktes fra Sørlandet og Sverige nordover til området Møre–Nordland4. For Nordland gir de to HI-tekstene ulike bilder4,17.

Regler for blåstål og annen leppefisk

Kvoten for leppefisk skiller ikke mellom artene, så den gjelder også blåstål18. I 2026 er minstemålet 11 centimeter for all leppefisk unntatt grønngylt og berggylt, og det gjelder dermed blåstål19,20. I 2026 er teine- og rusefisket etter leppefisk stengt fram til 13. juli sør for 62° N og fram til 27. juli lenger nord, og det stenger igjen 20. oktober19.

Fiskeridirektoratet fastsetter reglene for fisket etter leppefisk19. Det ble første gang regulert i 2011, og siden 2016 har totalkvoten vært 18 millioner leppefisk18. Fisket reguleres av en forskrift som gjelder ett år av gangen. Forskriften for 2026 forbyr norske fartøy å fiske og lande leppefisk, med unntak for kvotene, og gjelder fra 1. januar til 31. desember. Det kan landes 4 millioner leppefisk på Sørlandet og 10 millioner på Vestlandet, og nord for 62° N er kvoten 4 millioner. Av kvotene går 90 prosent til lukket gruppe. Bifangst i teiner og ruser som er satt ut til leppefisk, skal straks slippes tilbake i sjøen19.

Fritidsfiskere som vil fiske leppefisk fra en båt som ikke er merkeregistrert, må ha særskilt tillatelse fra Fiskeridirektoratet, og tillatelsen forutsetter en leveringsavtale med godkjent kjøper19,20. Fritidsfiskere kan ikke bruke ruser, og grensen for teiner er 20, både per person og per fartøy20. Stopper Fiskeridirektoratet fisket i åpen gruppe, stopper fritidsfisket samtidig19.

HI anbefalte i rådet for 2026 at fangsten ikke overstiger 18 millioner, og at minstemål, maksimalmål, fredningsperiode og redskapsbegrensninger videreføres uendret21. Forskriften i full tekst ligger på Lovdata: FOR-2025-12-22-283619.