Berggylte

Kjennetegn: marmorert og skiftende i fargen

Artsdatabanken fører arten som berggylte på bokmål og nynorsk6. HIs temaside om leppefisk og SNLs artikkel om arten skriver berggylt1,3. Fargen skifter mye fra fisk til fisk. Grunnfargen er lys, og over sider og rygg ligger et tydelig marmormønster i brunt, grønt eller rødgult1. Ryggen kan være blågrønn eller gulbrun, mens buken er nesten hvit. I gattfinnen sitter tre piggstråler, og ryggfinnen har 19 til 213.

Berggylte, grønngylt eller gressgylt?

Små berggylter kan minne om grønngylt og gressgylt. Grønngylt har en svart flekk på haleroten og en nyreformet flekk bak øyet. Gressgylt mangler slike flekker, men er ofte dekket av lyseblå bånd, og noen har et mørkt bånd over sporden. Gjellelokket skiller dem lett fra berggylta: den er marmorert der, mens de to andre har parallelle striper1.

Blåstål og rødnebb er hann og hunn av samme art, men ble lenge regnet som to. Hunnen er rødoransje med tre svarte flekker, hannen blå med mørk marmorering. HI har sett en del feil i artsbestemmelsen av leppefisk, særlig når mye fisk håndteres raskt1.

Kjennetegn

Flekket eller ensfarget: to fargemønstre, kanskje to arter

Berggylte har to hovedmønstre i fargen, flekket og ensfarget, og de lever side om side. En studie fra 2013 sammenlignet dem. Vekstkurvene var ulike, både mellom mønstrene og mellom kjønnene. I vekstmodellen fikk hannene og de flekkete fiskene en større teoretisk sluttlengde enn hunnene og de ensfargede, men nådde den langsommere. Forfatterne anbefalte, som føre-var-tiltak, å behandle de to mønstrene som to forvaltningsenheter7.

Hva genetikken viser, avhenger av hvor fisken er fanget. I Galicia i Spania var flekket og ensfarget berggylte tydelig genetisk forskjellige, men ikke i Skandinavia. Prøvene kom fra 18 steder i Norge og Sverige og fra Galicia8. En genomstudie fra 2021, med prøver fra Norge til Spania, fant en tydelig gradient i genetisk forskjell etter breddegrad. Den hang tett sammen med hvor vanlige de to fargemorfene er. Forfatterne mener at morfene som lever side om side i sørlige områder, er sterkt isolert fra hverandre i formeringen9. I 2025 kom en ny genomstudie. Der dominerte forskjellene mellom morfene i Spania, mens forskjeller mellom steder sto mest fram i Norge. De norske prøvene hadde høy innavl og lavere genetisk mangfold, som forfatterne knytter til en mulig genetisk flaskehals da arten koloniserte området på nytt10. D'Arcy og kolleger fant lavere mangfold i Sør-Norge enn rundt de britiske øyene alt i 201311.

HI skriver at nye studier tyder på at berggylte kan være delt i to arter, eller i to underarter1. I faglitteraturen er fargemorfene foreslått som underarter10.

Et skille langs kysten

I Skandinavia går det et annet skille. Seljestad og kolleger fant to tydelig adskilte genetiske grupper, en nordvestlig og en sørøstlig, delt av en strekning med sandstrender i Sørvest-Norge. Forfatterne ser strendene som et brudd i leveområdet for en art som holder til på steinete strand og legger egg på bunnen8. Det er også store genetiske forskjeller mellom berggylte på Sørlandet og på Vestlandet, og skillet ligger der fangstområdene Sør og Vest møtes12.

Hvor stor og hvor gammel blir berggylta?

Berggylta kan bli 60 centimeter lang, men er oftest mye mindre1–3. Lengde og alder henger sammen: fisk på 18⁠–⁠22 centimeter er mellom 2 og 5 år, og fisk på 36⁠–⁠38 centimeter er rundt 16 år1. Den høyeste påviste alderen er 34 år, ifølge en artikkel fra 2024. Fisken, som var 410 millimeter og veide 1 274 gram, ble fanget utenfor kysten av Vest-Norge og aldersbestemt ut fra gjellelokkbeinene, fem år over forrige påviste rekord13.

Hvor i Norge finnes berggylta?

Arten finnes fra Marokko og nordover til Norge1. I Norge finnes den langs kysten av Sør-Norge og er mest alminnelig på Sørlandet og Vestlandet3. Bergnebb er mange steder tallrikere, og berggyltbestanden har vært mer variabel1. Populasjonsstørrelsen regnes som variabel langs kysten2.

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor berggylte er registrert, ikke hvor mange det er. GBIF-nedlastingen har 2 408 funn. Av dem kommer 1 860 fra HIs registreringer fra forsknings- og leiefartøy og 499 fra Artsobservasjoner. Fylketallene bygger på 2 325 analyserte funn, og de gjelder 2000⁠–⁠2025. Agder har 685, foran Vestland med 515 og Møre og Romsdal med 330. Lenger nord har Nordland 11 funn og Troms ett17.

Fra hunn til hann: kjønnsskifte og gyting

Kjønnsskifte. Yngelen blir til hunner, og først senere kommer skiftet til hann for dem som vokser seg store og gamle nok1,3. Fagordet er sekvensiell hermafroditt3. I en toårig studie med månedlig prøvetaking av ville fisk på Vestlandet kom kjønnsskiftet etter gytesesongen. Fra juli til september var fiskene oftest i en tidlig fase, og de fleste i sen fase ble funnet i oktober og november. Skiftet skjedde oftest hos fisk på 34⁠–⁠41 centimeter18.

Gyting. Kildene plasserer gytingen ulikt. HI og SNL skriver at den foregår om sommeren, men en toårig studie av ville hunner på Vestlandet fant at den skjer om våren og er på topp i mai1,3,19. Når eggene er klekket, flytter hannen til et nytt område, trekker til seg hunner og starter på nytt. Fram til da har han forsvart eggene mot inntrengere fra et revir som ofte er en stein eller annen flate1. Hannene steller yngelen, og HI kaller rollen deres i formeringen særdeles viktig12.

Hva spiser berggylta?

Berggylta lever av virvelløse dyr på bunnen: børstemark, muslinger, snegler og krepsdyr1,3. Den er blant leppefiskene som er kjent som pusserfisk, som renser andre fisk for parasitter på utsiden1. Berggylte hører til fiskene som mangler mage og har kort tarm. I et fôringsforsøk med ungfisk var fordøyelseskanalen tømt etter 12 til 14 timer20. Nyinnfanget villfisk får reker i en overgangsperiode, siden den ikke spiser formulert fôr direkte1.

Grunt vann, faste områder og vinterliv

Berggylta er vanligst i tang- og tareområder fra fjæra og ned til omtrent 50 meter. Den er likevel fanget helt ned mot 200 meter1. Den ser ut til å trives best på eksponerte steder ved bratte berg og skjær under vann, der det er mye mat1,3. I et forsøksfiske i 2018 var den blant artene som var mest tallrike på under 5 meters dyp. Der står også fisket, i snitt på 4,5 meter21.

I et merkeforsøk ved Austevoll, beskrevet i en HI-rapport fra 2020, beveget ingen av leppefiskartene seg mellom tre øyer som lå minst 270 meter fra hverandre. Lengste registrerte horisontale forflytning for berggylte var 336 meter, og gjennomsnittet 105 meter15.

Om vinteren trekker leppefiskene dypere1. Sporing av torsk, lyr og berggylte i en fjord i Skagerrak i 2015⁠–⁠2018 viste det samme for berggylta. Den holdt seg grunnere om sommeren og gikk til dypere, relativt varmere områder om vinteren22.

Fra agn og husbruk til lusespiser i merd

SNL kaller berggylta en god matfisk. Noe av fisket går til husbruk og til agn i hummerteiner, og SNL nevner stangfiske fra de ytterste holmene og skjærene som det vanligste3.

I merdene plukker berggylta lakselus fra huden på laksen3. Den plukker lus effektivt, også ved lavere sjøtemperaturer enn de andre leppefiskene1. Rensefisk mot lus kom i bruk mot slutten av 1980-tallet. Ifølge SNL (sist endret september 2026) brukes det cirka 5⁠–⁠15 rensefisk av alle arter per 100 laks23. Mattilsynet skriver at «rensefisk» er et fellesnavn som blant annet dekker berggylte, og at rensefiskene ikke brukes til mat. Mattilsynets veileder om rensefisk gjelder fangst, oppdrett og bruk24.

Veterinærinstituttet skriver at bare berggylte oppdrettes av leppefiskene som brukes som rensefisk (grønngylt, berggylte, bergnebb og gressgylt). De tre andre artene, og noe berggylte, er fanget i naturen, for det meste i Norge1,4. Berggylte som skal brukes i stor skala, må drettes opp, siden bestanden i naturen er mindre tallrik enn hos de andre artene1. En artikkel fra 2026 skriver at det meste av berggylten næringen bruker, er oppdrettet25. Fiskeridirektoratets tabeller for 2024 oppgir tallene i tusen: 2 688 tusen utsatte berggylte, villfanget og oppdrettet, til en verdi av 292 677 tusen kroner, av i alt 22 512 tusen rensefisk. Samme år ble 2 295 tusen oppdrettede berggylte solgt26.

Velferd, sykdom og rømming

Berggylte er vanskelig å oppdrette, skriver Veterinærinstituttet. Larvene er små og trenger levende fôr, og skjelettdeformiteter er vanlige hos oppdrettet berggylte. Berggylte svømmer dårligere enn laks og trives ikke der strømmen er moderat til sterk. Ifølge Veterinærinstituttet er det for 2024 registrert 12,7 millioner døde fisk av alle rensefiskartene, og i tillegg kommer udokumentert tap. Faktaarket, oppdatert i februar 2026, sier at bruken av rensefisk har sunket betydelig i løpet av fem år, på grunn av helse- og velferdsutfordringer og diskusjon om effekt4.

Amøben som gir gjellesykdom hos laks, Paramoeba perurans, er påvist hos oppdrettet berggylte i stamfisktanker27. HI skriver at den også er påvist hos villfanget berggylte, og at laks kan smittes av amøbe isolert fra berggylte14.

Flytting og rømming er en annen bekymring. Seljestad og kolleger konkluderer med at omfattende flytting av berggylte fra Sverige og Sør-Norge til Vest- og Midt-Norge kan blande genetisk ulike bestander8. HI skriver i en rapport fra 2024 at oppdrettet berggylte ofte ikke er stedegen. Settes den ut i mindre størrelser, kan den ifølge HI slippe lettere ut gjennom maskene i nota, sammenlignet med villfanget fisk14. En simulerings- og laboratoriestudie fra 2026 fant at rømmingsrisikoen øker med maskestørrelsen, og at beregninger for oppdrettet fisk ikke kan brukes på villfisk, som har mindre tverrsnitt25. Fremmedartsbasen vurderte i 2018 at berggylte ikke er regionalt fremmed noe sted, men at den potensielt kan bli det i Troms og Finnmark hvis den brukes som rensefisk der16.

Regler for fisket etter berggylte i 2026

Fiskeridirektoratet regulerer fisket etter leppefisk med en forskrift som gjelder ett år av gangen. For 2026 er det FOR-2025-12-22-2836, fastsatt 22. desember 2025 og gyldig fra 1. januar til 31. desember. Hovedregelen er forbud mot å fiske og lande leppefisk, med unntak for kvotene28.

Størrelse. For berggylte gjelder både minstemål og maksimalmål. Det er forbudt å fiske og lande berggylte under 22 centimeter og over 28, målt fra snutespissen til enden av de ytterste halestrålene28. Før sesongen 2022 var minstemålet 14 centimeter. Fra 2022 ble det 22, og maksimalmålet kom til, etter råd fra HI14,29. HI begrunner innstrammingen slik: hunnene kjønnsmodnes rundt 22 centimeter, så et stort uttak av fisk over det gamle minstemålet på 14 centimeter kunne påvirke kjønnsfordelingen og produktiviteten sterkt14. Grønngylt har minstemål 12 centimeter, og annen leppefisk 1128.

Kvote og sesong. Kvoten gjelder all leppefisk under ett, ikke berggylte alene29. I 2026 er kvoten fordelt slik: Sørlandet 4 millioner, Vestlandet 10 millioner og fiskeområdet nord for 62° N 4 millioner. Fisket er åpent fra 13. juli til 20. oktober sør for 62° N og fra 27. juli til 20. oktober nord for det. Utenom disse periodene er det forbudt å fiske med teiner og ruser. Av kvotene går 90 prosent til lukket gruppe. Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når det beregner at kvotene er tatt28.

Redskap. Et merkeregistrert fartøy kan ikke bruke mer enn 100 teiner og ruser til sammen fra Sverige til og med Agder, og 400 fra Rogaland og nordover. Fra Sverige til og med Møre og Romsdal er rusefiske forbudt, med unntak for fartøy som har landet mer enn 3 000 leppefisk med ruser i to av årene 2018⁠–⁠2020. Fritidsfiskere trenger særskilt tillatelse fra Fiskeridirektoratet hvis båten ikke er merkeregistrert, og får ikke bruke ruser28. Ifølge Fiskeridirektoratet er grensen 20 teiner, både per person og per fartøy30. Bifangst skal straks slippes tilbake i sjøen. Hele forskriften ligger på Lovdata28.

Fisket ble første gang regulert i 2011, og totalkvoten har siden 2016 vært 18 millioner leppefisk29. HI anbefalte for 2026 at fangsten ikke overstiger 18 millioner, og at minstemål, maksimalmål og redskapsregler videreføres12.

Er berggylta truet?

Artsdatabanken vurderte berggylte som livskraftig (LC) for Norge i Norsk rødliste for arter 2021. Den var LC også i 2015 og 2010. Generasjonstiden er satt til 6 år. Rødlista viser til fangstrater fra kommersielle fiskere, som har vært stabile siden 2014, men med en viss nedgang de siste par årene før vurderingen, på Skagerrakkysten og Nordmøre/Romsdal2.

HI regner likevel berggylte som den mest sårbare leppefisken: generasjonstiden er lang, den skifter kjønn, og hannen steller yngelen31. I kvoterådet for 2026 kaller HI den «flaskehalsarten» i fisket. Den er mest etterspurt, men mye mindre tallrik enn grønngylt, gressgylt og bergnebb. HI ser indikasjoner på overfiske bare for berggylte, i områder på Vestlandet12.

Fiskeridirektoratet vurderer fisket som bærekraftig, og skriver at totaluttak og beskattingsmønster følger HIs råd30.

Hvor mange berggylter er det?

SNL skriver at kunnskapen om bestandene er begrenset, men at tettheten ser ut til å være liten3. På flere lokaliteter i HIs standardiserte garn- og rusetokt på Vestlandet var utviklingen for stor berggylte tydelig negativ, men de to siste årene før rapporten fra 2024 var den svakt positiv eller flat i alle områder. Referansefiskernes lengdefordeling for 2022 var tydelig forskjøvet mot mindre fisk på Vestlandet enn i de to andre fangstområdene. HI ser mangelen på store fisk som en indikasjon på høy fiskedødelighet14.

I rådet for 2026 skriver HI at fangstratene i rusetoktet har økt på flere av stasjonene på Vestlandet de to siste årene, men fortsatt er lavere enn i 2015⁠–⁠2016. HI mener det kan tyde på at kvoter og nye størrelsesgrenser har hatt ønsket effekt12. I et hummerfredningsområde i Austevoll hadde fangstratene doblet seg etter fem år med vern, sammenlignet med et kontrollområde14.

Landinger og pris

Landingene av berggylte har falt kraftig: Fiskeridirektoratets tabell over landet leppefisk har egen rad for berggylte, og der står 1 820 228 stykk i 2020 og 271 911 i 20255. I saken fra november 2025 skriver Fiskeridirektoratet at fisket etter leppefisk har gått betydelig ned, særlig på grunn av lavere etterspørsel fra oppdrettsnæringen. Direktoratet mener at størrelsesgrensene for berggylte som kom i 2022, kan ha vært med på å gi noe lavere fangster de to siste årene. Ifølge tall fra 22. oktober 2025, avrundet til tusen, kom 217 000 av 271 000 berggylte fra Vestlandet, 35 000 fra nord for 62° N og 18 000 fra Sørlandet. Prisen på berggylte har steget fra rundt 18 kroner per stykk i 2013 til 45 kroner i 2024, og gikk noe ned i 202529.