Vanlig korstroll

Kjennetegn: fem armer og en rad med pigger

Det vitenskapelige navnet, Asterias rubens, kan oversettes som «stjernete» og «rødlig»4.

Fargen. Oversiden er ofte rødlilla og undersiden hvitaktig, skriver Artsdatabanken3. Store norske leksikon nevner i tillegg fiolett, oransje og gult, og skriver at fargen varierer sterkt2.

Oversiden. Se etter pigger i en rett rad langs midten av hver arm. Raden kalles carina. Selve piggene er små og ofte butte, og mange av dem står enkeltvis omgitt av en krans av gripetenger. Flere gripetenger er spredt utover oversiden3.

Undersiden. Munnen ligger midt på undersiden, og korstrollet mangler tenner2. Armene er tett dekket av sugeføtter med sugeskive2,3. Langs furen på undersiden har hver plate som regel to pigger, og piggene er omgitt av en krans av gripetenger3.

Madreporplaten. Platen skiller seg ut som en klar hvit, avgrenset flekk. Den brukes til å skifte ut vann i vannkanalsystemet3.

Hvor stort blir et vanlig korstroll?

Ifølge Artsdatabanken kan et korstroll måle over 30 cm i diameter3. Norsk Fisk oppgir at dyret måler opptil 40 cm mellom armspissene4. Til sammenligning skriver Artsdatabanken at piggkorstroll kan bli over 80 cm i diameter og smalkorstroll omtrent 6 cm7,8. I et laboratorieforsøk med kamskjell regnet forskerne korstroll med radius 95⁠–⁠115 mm som store og dem med radius 50⁠–⁠80 mm som små9.

Kjennetegn

Korstroll, piggkorstroll og smalkorstroll: slik skiller du dem

Artsdatabanken skriver at korstrollet litt likner både smalkorstroll (Leptasterias muelleri) og piggkorstroll (Marthasterias glacialis)3.

Hos piggkorstrollet er marginalpiggene langs kanten markante, noe de ikke er hos vanlig korstroll3. Fargen er ofte lysegrå både over og under7. Smalkorstrollet er lyst på begge sider, og raden av pigger langs midten av hver arm går i sikk-sakk8.

Hvor i Norge finnes vanlig korstroll?

Arten er registrert på Svalbard og langs hele norskekysten3. Norsk Fisk regner utbredelsen langs kysten fra grensa mot Sverige til Pasvik, og skriver at korstrollet er «noe mer spredt» i Nord-Norge enn lenger sør4. Rødlistevurderingen fra 2021 bruker de gamle fylkesnavnene og oppgir kjent forekomst i alle fylkene, Oslo og Akershus medregnet, bortsett fra Oppland og Hedmark. I vurderingen regnes marine arter som forekommende i et kystfylke når de finnes i territorialfarvannet der6.

Utenfor Norge finnes arten langs begge sider av Nord-Atlanteren, og mot øst helt til Kvitsjøen2–4. Korstrollet tåler brakkvann og går inn i Østersjøen3.

Det finnes både på berg og grus og på bløtbunn, og fra fjæra ned til flere hundre meters dyp3,4. Store norske leksikon skriver at de største dyrene som regel lever dypest2.

Fra sør mot nord gir tre undersøkelser langs kysten et glimt av hvor mange korstroll som er funnet. I 2016 filmet Havforskningsinstituttet en bratt fjellvegg ved Huglhammaren i Hardangerfjorden med ROV, langs tre strekninger (transekter) fra fjordbunnen på rundt 250 meter og opp mot 50 meter. På den ene strekningen var det i snitt 0,01 korstroll per kvadratmeter, med 0,46 der de sto tettest; på en annen 0,00 og 0,1110. Ved Tromsø var det store korstroll i de fleste skrapeprøvene fra et haneskjellfelt i januar 2019, fra 4 til 35 dyr per prøve11. I Nord-Troms kom det store mengder korstroll i teinene som bifangst på instituttets tokt i 2026. Ved en rask gjennomgang av undervannsvideoene (BRUV) mens toktet pågikk, ble arten sett på 10 stasjoner; full analyse av filmene kommer senere, skriver instituttet12.

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor korstroll er sett og registrert, ikke hvor mange det finnes. Av 1 538 analyserte funn i 2000⁠–⁠2025 er flest registrert i Agder (254), Vestland (251) og Troms (225). Rogaland har 157 funn, Nordland 122, Møre og Romsdal 110 og Trøndelag 107 (2000⁠–⁠2025). I tillegg ligger 926 funn utenfor fylkene, enten i havet eller på andre siden av riksgrensen13.

Gyting og larver: fra egg til sjøstjerne

En studie fra 1983 av bestander på sørvestkysten av Storbritannia fant at korstroll i fjæra hadde en tydelig formeringssyklus, med gyting om våren og tidlig på sommeren14.

Hanner og hunner er atskilte dyr. Begge gyter store mengder egg og spermier ut i vannet, der befruktningen skjer2. Under gytingen reiser korstrollet seg på armspissene og får en slags klokkeform3,4.

Hos sjøstjerner flest viser stjerneformen seg først når larven forvandles og slår seg ned på bunnen1. Fram til da driver larven fritt i vannet gjennom flere stadier, bygd likt på høyre og venstre side (bilateral symmetri) og helt ulik de voksne1,2. Den britiske studien fra 1983, som også omfattet piggkorstroll, fant at sjøstjernelarver kan slå seg ned på mange slags bunn. Ut fra planktonprøver og oppdrett av larver anslo forskerne at korstrollets tid i de frie vannmassene varer omtrent 90 dager14. I korstrollets larve har forskere funnet minst tre deler av nervesystemet med ulik kjemisk signatur: sanseorganet fremst, munnområdet og flimmerbåndene15.

Studien fra 1983 fant at ungdyrene begynner å ta andre dyr som bytte så snart forvandlingen er over, og at veksten er rask i starten14. I laboratorieobservasjoner i en britisk studie fra 1949 vokste velfôrede korstroll raskt om sommeren og høsten og noe saktere om vinteren, mens dyr på knapp mat ikke ble større, men overlevde lenge på minimalt med mat16. Et arbeid fra 2012 på unge korstroll i fjæra fant rask og langvarig vekst der det var mye mat og lite forstyrrelse. I noen bestander stanset veksten om vinteren, trolig på grunn av ekstra stress ved tørrlegging og svingninger i saltholdighet17.

Det samme arbeidet fulgte fjærebestander i ulike miljøer over et stort område fra mars 2000 til november 2002. Ut fra størrelsen lot bare to grupper seg skille: ungdyr i første år etter at de slo seg ned, og alle eldre dyr samlet17. Den britiske studien fra 1949 fant også store forskjeller i størrelsessammensetningen mellom bestander utenfor Plymouth, og forskjellene hang ikke sammen med alder16.

Artsdatabanken skriver at sjøstjerner som gruppe generelt kan leve i 30⁠–⁠40 år18.

Sugeføtter, øyeflekker og armer som gror ut igjen

Sjøstjerner har et nervesystem, men ingen hjerne1. Ytterst på armene sitter likevel lysømfintlige organer, som Artsdatabanken kaller øyeflekker. Blir lyset skygget for, kan det være et tegn på at en fiende nærmer seg, og dyret får tid til å komme seg unna18.

Sugeføttene brukes til å gå med. De kan også suge seg fast i underlaget og vende dyret på rett kjøl hvis det er snudd opp-ned3.

En tapt arm kan ofte erstattes av en ny som vokser ut på samme sted2. Hos sjøstjerner generelt kan det ta opptil et år før en tapt arm er tilbake. Enkelte arter kan lage en hel ny sjøstjerne av en arm, forutsatt at en del av sentralskiven er med18. En gjennomgang fra 2023 av bruddplanet ved armfoten hos vanlig korstroll beskriver et vev som nervesystemet kan gjøre stivere eller slappere i løpet av sekunder. Hos pigghuder er det dette som gjør at en arm kan kastes av som forsvar19.

Samles mange korstroll på ett sted, kan de begynne å spise av hverandres armer3.

I Barentshavet er korstroll funnet sittende på kongekrabber. Dykkere i et russisk forskningsprosjekt så relativt store korstroll på krabbene ved et kyststed i juli 2010, 2018 og 2019. Kongekrabber er dokumentert som rovdyr på slike pigghuder, men forfatterne mener det er mer sannsynlig at sjøstjernene unngår å bli spist ved å sitte på krabben20.

Hva spiser vanlig korstroll?

Blåskjell er det korstrollet helst spiser, men det tar også andre sjøstjerner, fisk, sjøpung, krepsdyr og snegler3. Står det fisk i et garn, kan korstrollet suge seg fast på den2.

Artsdatabanken oppgir at sjøstjerner trekker med en kraft på omtrent 6 kg, og at en åpning på omtrent en millimeter er nok til at magesekken kommer inn18. Korstrollet fordøyer blåskjellet utenfor kroppen, med magen vrengt ut. Det skjer etter at sugeføttene på begge sider har trukket skallhalvdelene litt fra hverandre og muslingen er utmattet2.

Selv er korstrollet mat for flere. Store norske leksikon nevner måker, ærfugl og krabber på bunnen2. Artsdatabanken nevner fugl og andre sjøstjerner, blant dem Luidia og solstjernene Solaster og Crossaster3.

Rovdyr på blåskjell og kamskjell

Ifølge Norsk Fisk har flere studier vist at korstrollet har stor betydning for reguleringen av blåskjellbestander4. Sjøstjerner, krabbe og snegl er blant rovdyrene som begrenser blåskjellenes utbredelse under tidevannsbeltet21. Havforskningsinstituttet viser i en rapport fra 2022 til en undersøkelse fra Sørlandet etter giftalgeoppblomstringen i 1988. Store endringer i rovdyrbestanden, først og fremst sjøstjerner, påvirket forekomsten av blåskjell22.

Skadedyr for dem som dyrker skalldyr. Skalldyrprodusenter og fiskere ser på slekten Asterias som et skadedyr, skriver forfatterne av en studie fra 2021, som selv kaller slekten nøkkelrovdyr. Ifølge modellen deres bruker korstrollet lite energi bare på å holde seg i live, og det får mye energi ut av byttet, i alle fall når det spiser blåskjell. Modellen bygger på feltdata fra et dansk estuar og brukes til å drøfte sjøstjernefisket i Limfjorden. Slekten har bestander som kan vokse fort når det er rikelig med bytte, og enkeltdyr som tåler sult og dårlige forhold godt5.

Kamskjell på havbeite. Det høyeste forskerne målte i et laboratorieforsøk over 30 dager med kamskjell i utsettingsstørrelse, var 2,44 kamskjell per dyr per dag for store korstroll og 3,00 for store piggkorstroll. Forfatterne mener at tapet ved den høyeste raten ville gjøre havbeite med kamskjell ulønnsomt, og at det trengs metoder som reduserer spisingen. Snittet for store korstroll var 0,88 kamskjell per dyr per dag, og forskjellen fra store piggkorstroll var ikke statistisk signifikant. For en norsk lokalitet for havbeite regnet forskerne ut fra sjøstjernetettheten der og snittratene at en måned ville koste mellom 0,5 og 11 prosent av kamskjellene, hvis de ble satt ut med ti per kvadratmeter9.

Valg av bytte. Mytilus edulis og M. trossulus er to blåskjellarter som lever side om side i Kvitsjøen. I et forsøk med blandede bestander tok korstrollet helst de små skjellene, uansett art, men oddsen for å bli spist var omtrent fire ganger høyere for M. trossulus23. Når det gjaldt kamskjell, spilte sjøstjernens egen størrelse inn: små korstroll (radius 50⁠–⁠80 mm) begynte ikke å ta kamskjell før snittstørrelsen på kamskjellene var nede i 35 mm9.

Varmere hav: det forsøkene viser

Effekten av varmere vann er testet i kontrollerte forsøk, der forskerne selv styrte temperaturen24–27.

Mat og vekst. I et forsøk over to måneder lot forskerne temperaturen svinge opp og ned, dels rundt en varm sommer i dag og dels rundt et nivå fire grader høyere24–27. På de varmeste toppene klarte korstrollene ikke å spise, og de tok ikke igjen det tapte når vannet ble kjøligere. I det varmeste vannet spiste de færre blåskjell og vokste mindre. Når temperaturen i tillegg svingte, ga det ekstra stress, og spisingen stoppet opp tidligere i forsøket24. I et annet forsøk døde alle sjøstjernene i hetebølger på åtte grader over normalen, som er nivået framskrivningene gir for framtidige hetebølger. Med fem grader over normalen, som tilsvarer dagens hetebølger, spiste og vokste de mindre. Ni dager med slik varme ga små utslag som dyrene kom seg etter, mens 13 dager svekket veksten. Etter hetebølgene fulgte en oppstrømming av surt vann med lite oksygen. Den svekket både spisingen og aktiviteten, trolig fordi vannet var surt og oksygenfattig. Dyr som først hadde vært gjennom en hetebølge på dagens nivå, taklet oppstrømmingen bedre25.

Reserver og formering. I et utendørs forsøk med varmere vinter ble fordøyelseskjertelen hos sjøstjernene omtrent halvert i relativ vekt over temperaturspennet i forsøket. Kjertelen gir kjønnskjertlene reserver når de modnes, og forfatterne mener at fallet kan få alvorlige følger for formeringen våren etter. Samtidig spiste sjøstjernene like mye uansett temperatur, men blåskjellene ble magrere og sjøstjernene vokste mindre26. I et annet forsøk, over seks måneder, ble kjønnskjertlene mindre og fruktbarheten lavere hos dyr i vann med temperaturer framskrevet til slutten av århundret og hos dyr på knapp mat. Hannene på knapp mat var et unntak: de hadde mer sæd per gram kjønnskjertel og holdt fruktbarheten oppe27. Et senere forsøk med en mer moderat økning, 1,5 grader over seks måneder, fant ingen virkning på vekst eller formering. Forskerne viste til tidligere studier der den sterkeste framskrevne oppvarmingen kunne være skadelig for sjøstjerner. Samtidig har sjøstjerner gjentatte ganger dukket opp i store mengder etter milde vintre i tempererte hav, og det tyder på at formeringen kan gå bedre når havet blir varmere28.

Status og forvaltning

Vanlig korstroll er vurdert som livskraftig (LC) i både Norsk rødliste for arter 2021 og 2010. Ekspertkomité for Pigghuder utførte vurderingen, som ble publisert 24.11.2021, og arten oppfyller ingen kriterier for rødlisting. Vurderingen gjelder Norge: fastlandet, norske havområder ut til økonomisk sone, fiskevernsonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen6.

Sjøstjerner hører til pigghudene, som er marine virvelløse dyr29,30. Naturmangfoldloven § 20 sier at høsting og annen utnyttelse av marine viltlevende virvelløse dyr reguleres av havressurslova. Paragrafen åpner ellers, med mindre annet er bestemt, for å avlive virvelløse dyr som er til plage eller skade. Loven gjelder på norsk landterritorium og i Norges territorialfarvann31.