Tårnfalk

Kjennetegn: rødbrun rygg og blågrått hode hos hannen

Ifølge Fuglevennen kjennes tårnfalken best på den oransjerøde ryggsiden6. Hos hunnen sitter svarte spetter over hele oversiden, som ellers er rødbrun1. Hannen har rødbrun rygg og rødbrune vinger med få og små svarte flekker, mens hode, nakke, overgump og stjert er blågrå1,6. Ungfuglene har sorte flekker i det oransjerøde, slik hunnene har, og kan være vanskelige å skille fra voksne hunner6.

Under er begge kjønn gulbrune med svarte spetter, og ytterst på vingene er de brunsvarte1. Øynene er mørkebrune og ser sorte ut på avstand, mens haukene har guloransje øyne. Vingene er spisse, og mens våker, ørner og hauker kan sirkle på oppvind, gjør falkene det sjelden6.

Hvor stor er en tårnfalk?

Lengden er 31⁠–⁠37 centimeter, vingespennet 68⁠–⁠78 centimeter og vekten 132⁠–⁠260 gram1. Til sammenligning er dvergfalken omtrent 24⁠–⁠32 centimeter lang, mens spurvehaukhannen er 29⁠–⁠34 centimeter og hunnen 35⁠–⁠41 centimeter7,8.

Tårnfalk eller dvergfalk og spurvehauk?

Dvergfalk. Dvergfalken er mindre enn tårnfalken, bygget mer kompakt og spesialisert på småfugl. Eldre hanner har blågrå rygg og blågrått hode, en lys oransje underside og mørke lengdeflekker. Hunner og ungfugler er brungrå på ryggen6. Tårnfalken har rødbrun rygg1.

Spurvehauk. Spurvehauken er en hauk, ikke en falk. Tverrstripet bryst og gule øyne skiller den fra de små falkene, og ingen falker jakter inne i tett skog, slik spurvehauken kan6,8. Den har lang stjert med brede tverrstriper8.

Lyden: skarpe ki-ki-ki fra de mindre falkene

Fuglevennen deler falkene i to grupper etter stemmen. De to største har grovere, hesere og langsommere rop, og de mindre har skarpe ki-ki-ki-ki-rop. Av de fem falkeartene som hekker i Norge er tårnfalken nest minst6.

Kjennetegn

Står stille i lufta: slik jakter tårnfalken

De fleste byttedyrene tar tårnfalken på bakken. Den speider enten fra en sitteplass høyt i et tre eller i flukt over bakken. I lufta slår den med vingene så den blir stående. Det krever mye energi, men i blåsevær kan den la seg henge på vinden og slå mindre6. Etter å ha hengt en stund stuper den plutselig mot bakken. På dialekt heter den værstiller, vindstirr og vindhauk, etter helikopterflukten. Ifølge SNL er tårnfalken den eneste av de norske falkene som ikke tar byttet i flukten1.

Fuglevennen skriver at jakten hviler på synet, så falken trenger kort vegetasjon. Tårnfalk sees oftest i kulturlandskapet på arealer der beitende kyr holder gresset nede. Holmer langs kysten, fjellvidder, myrer og unge hogstflater regnes også blant de beste jaktmarkene. Falkene har godt utviklet syn med dybdesyn, og bevegelser oppdager de på lang avstand6. Hos to voksne tårnfalker fra en rehabiliteringsstasjon fant forskere to foveaer i netthinnen, områder med skarpt syn, og de antyder at skarpsynet i begge hovedsakelig formidles av tapper9.

Hva spiser tårnfalken?

SNL beskriver tårnfalken som «helt avhengig av smågnagere som bytte», og antallet svinger derfor sterkt med dem1. BirdLife Norge skrev derimot i 2009 at den tar mye smågnagere når de finnes, men har vist seg svært allsidig og kan hekke uavhengig av smågnagerår10. I tillegg tar den fugler, spissmus, firfisler, insekter og frosk4.

I en norsk videoundersøkelse ved 55 reir ble det registrert 2 282 byttedyr11,12. Regnet i antall byttedyr utgjorde gnagere 60 prosent, fugler 13,7, spissmus 12,4, firfisler 9,4, insekter 2,9 og frosk 0,412. Forskerne bak den samme studien anslo at hver unge i et gjennomsnittskull på 4,3 spiste 4,2 gram i timen, eller 67,8 gram i døgnet, og at hele kullet tok til seg 18,3 gram i timen11,12.

Hvor ofte foreldrene må levere, avhenger av hva de fanger. Et kull på 4,3 unger trengte 0,52 byttedyr i timen hvis det bare fikk fugler, 0,83 med bare gnagere, 1,9 med spissmus, 3,4 med firfisler og 91 med insekter. Ifølge forfatterne holder gnagere alene til å fø et gjennomsnittskull i et toppår for smågnagere, mens insekter eller firfisler alene ikke gjør det i boreal skog, og spissmus alene neppe11. Smågnagere i Nord-Europa svinger i sykluser på tre til fem år, viser en finsk gjennomgang av studier fra 1970- til 2010-årene13.

En annen norsk studie ved 61° N fant at sannsynligheten for at et levert byttedyr var en firfisle økte mot midt på dagen og, uavhengig av det, med temperaturen. Lufttemperaturen var i snitt 20,2 °C når en firfisle ble levert, mot 15,7 °C ved andre byttedyr. Firfisle var den eneste øglen i området14.

Hvor i Norge hekker tårnfalken?

Tårnfalken hekker i alle fylker, men mest i Sør-Norge1. Ifølge NOF-rapporten fra 2014 finnes de fleste parene i kystområder eller i fjellbjørkeskog12. Arten trives i åpent landskap, kulturmark og fjellterreng1.

Oftest legger tårnfalken reiret et av fire steder: i en bergvegg, på en bygning, i et kirketårn eller i et gammelt reir etter en kråkefugl eller rovfugl1. Den hekker også i hulltrær og fuglekasser6.

Tårnfalken var trolig langt vanligere i lavlandet før midten av forrige århundre, skriver rødlista, som peker på endringer i landbruket4. NOF-rapporten fra 2014 nevner i tillegg miljøgifter, som ga en kraftig nedgang på 1950- og 1960-tallet. Samme rapport regner tårnfalken blant rovfuglene med minst miljøgifter, kanskje fordi den står lavt i næringskjeden. Kvikksølvet i norske tårnfalker lå likevel omtrent på nivå med andre rovfugler. Rapporten skrev også at arten så ut til å ha gått tilbake enkelte steder i Sørvest-Norge de siste årene, kanskje på grunn av gjengroing og endringer i landbruket, og at den ble meldt å øke i Oppland og så ut til å gjøre det samme i Sør-Trøndelag12.

I GBIF 2000⁠–⁠2025 har Innlandet flest funn med åpen lisens (15 360, 17,7 prosent), foran Trøndelag (13 280) og Agder (11 848). Færrest har Oslo (693), Troms (847) og Møre og Romsdal (1 312). Det sier hvor folk har registrert tårnfalk, ikke hvor den er vanligst. Antallet funn per år steg fra 792 i 2000 til 5 820 i 202515. Hoppet fra 729 i 2007 til 1 699 i 2008 faller sammen med at den originale versjonen av Artsobservasjoner kom i 200815,16.

Tårnfalkåret: i Norge fra april til oktober

Våren. Norske tårnfalker er vanligvis i landet fra april til oktober12. Ved Lista fuglestasjon i Agder lå mediandatoen for vårtrekket på 28. april i 1990⁠–⁠2014, og de første ti prosentene var sett innen 6. april17. Funn med åpen lisens i GBIF 2000⁠–⁠2025 har en første topp i uke 18, omkring månedsskiftet april–mai, med 4 437 funn15.

Reir og egg. Falkene bygger ikke reir selv, og tårnfalken bruker blant annet gamle kråkereir6. Det legges tre til seks egg rett på underlaget, og hunnen ruger dem i 27⁠–⁠31 dager1. Eggene klekkes med noen dagers mellomrom, og de minste ungene får det tøft hvis maten er knapp10. Etter cirka 30 dager er ungene flygedyktige1.

Livsløp. Tårnfalken blir kjønnsmoden etter ett år, og første leveår dør mellom 50 og 70 prosent av ungfuglene. Selv om parene er sosialt monogame, er den sosiale faren ikke far til alle ungene: omtrent to prosent har en annen far1. I Norsk Ringmerkingssentrals liste «Eldste og lengste» er den lengste tiden mellom merking og funn for en norskmerket tårnfalk 9 år og 2 måneder18.

Høsten. Ved Lista fuglestasjon var de første ti prosentene av høsttrekket sett innen 25. august i 1990⁠–⁠2014, og 90 prosent var nådd 3. oktober. Trekket kulminerer i begynnelsen av september, og de høyeste dagstallene fram til 2015 var 119 fugler 6. september 2014 og 100 den 10. september 201117. Funn i GBIF har sin høyeste topp i uke 36, med 4 878 funn. Toppuka er den samme i Agder, Rogaland og Vestland, men uke 16 i Innlandet, uke 19 i Trøndelag og uke 26 i Finnmark. Kurven viser når folk har sett tårnfalk, ikke hvor mange det finnes15.

Vinteren. Noen få kan overvintre i gode museår, og enkelte under gunstige forhold i kystnære strøk4,6. NOF-rapporten fra 2014 anslår 30⁠–⁠70 individer, og bare mellom Oslofjorden og Rogaland overvintrer de hvert år12.

Hvor drar norske tårnfalker om vinteren?

Vest-Europa er det vanligste overvintringsstedet for norske tårnfalker, mellom Danmark og Frankrike, og enkelte drar lenger sør1,12. Fra kassene i Trysil har det kommet gjenfunn av ringmerkede unger fra Storbritannia, Frankrike og Spania, og det sørligste er fra Algerie6. En tårnfalk merket i Norge er også funnet i Nigeria, 6 111 kilometer fra merkestedet, ifølge Norsk Ringmerkingssentral1,18. I mer sørlige strøk av utbredelsen er tårnfalkene ofte standfugler1.

Ifølge Lista fuglestasjon er mesteparten av tårnfalkene der på gjennomtrekk. De kommer fra fjell- og barskogstrakter i Skandinavia, og målet er overvintring i Sør- og Mellom-Europa17. På Mønstremyr i Agder ble det talt i gjennomsnitt 508 tårnfalker per høst i 1990⁠–⁠1994. På Jæren har de fleste passert innen utgangen av september, og de sees mest trekke sørover12.

NOF-rapporten fra 2014 gjengir en hypotese fra Sonerud (1986): rovfugler som venter og speider, og som ikke finner byttet under snøen, blir ofte trekkfugler. Tårnfalk, musvåk og fjellvåk er eksempler12.

Ved Lista er tårnfalken særlig tallrik på høsten etter gode smågnagerår, og årstotalen av loggførte fugler har normalt ligget mellom 50 og 500 i 1990⁠–⁠2014. Lista fuglestasjon skriver at antallet der gjennomgående følger en syklus på tre år, innimellom fire, og at den kan spores tilbake til 1996, med topper i 1999, 2002, 2005/06, 2008, 2011 og 201417.

Hvor mange tårnfalker finnes det?

Tallet er et anslag, ikke en telling. NOF-rapporten fra 2015 bruker tettheten i Sverige og Finland, 0,01⁠–⁠0,04 par per kvadratkilometer, på Norges landareal og justerer ned fordi arten antakelig er mer fåtallig i Nord-Norge3. Resultatet er sannsynligvis 3 000⁠–⁠10 000 par1,3.

Utviklingen er uklar. Rødlista skriver at det ikke finnes dekkende kunnskap om endringene i hekkebestanden, men heller ingen tegn til nedgang4. I vedlegget til NOF-rapporten fra 2015 står trenden som «usikker»3. Bestanden varierer med tilgangen på smågnagere1,4. Et område kan ha mange tårnfalkpar uten at du får se særlig mange fugler6.

Trekktellingene gir et blandet bilde. NOF-rapporten fra 2014 skriver at utviklingen antas å være negativ i det sørlige Norge, slik den er i mange europeiske land. Tellingene ved Lista og Jomfruland viste likevel stabil eller svakt positiv utvikling, ikke statistisk signifikant, og ved Falsterbo i Sverige økte antallet tydelig etter 200012. Lista fuglestasjon skriver at bestanden virker stabil, men at de største toppene kom mot slutten av 1990⁠–⁠201417.

I Trysil hekket det 384 par i 2012, og 355 av dem var i kasser. Rødlista skriver at bestanden der økte kraftig som følge av kasseprosjektet4.

I nabolandene oppgir NOF-rapporten fra 2015 rundt 6 400 par i Sverige og 5 000⁠–⁠10 000 i Finland, og skriver at bestanden hadde økt i begge land de siste 30 årene3. Rødlista skriver at den finske bestanden er sterkt fluktuerende uten statistisk signifikant trend siden 2005, og at den svenske øker. For Europa som helhet har bestanden gått ned 24 prosent i 1980⁠–⁠2017 og 16 prosent i 2008⁠–⁠20174.

Kasse til tårnfalk: råd og erfaringer

Tårnfalken tar i bruk rugekasser4. Ifølge NOF-rapporten fra 2014 hadde kasseprosjektet i Trysil pågått siden 1989. I begynnelsen hekket falkene i 30 prosent av kassene, og innen 2007 i 50 prosent, kanskje fordi kunnskapen om plassering ble bedre og bestanden økte. Til og med 2012 var over 9 700 unger ringmerket, 1 746 av dem i 2011. Det høyeste antallet hekkende fugler fram til rapporten ble talt i 2011, et svært godt smågnagerår. Året etter brøt smågnagerbestandene sammen12. Prosjektlederen fortalte i Fuglevennen i 2011 at det tok tid før falkene tok i bruk kassene. Han oppga at prosjektet i smågnageråret 2007 hadde rundt 300 hekkende par og nesten 1 500 unger som kom på vingene6.

En ornitolog hos Fuglevennen svarte i 2010 en leser som ville lage kasse. Legg omtrent 10 centimeter tørr råtestubbeflis i bunnen, og heng kassa ved jaktmark, for eksempel i kanten av en hogstflate, et jorde eller en beitet eng. Kassa kan henge 7⁠–⁠8 meter over bakken, gjerne i en frøfuru. Størrelsen bør være omtrent som en andekasse, men med større åpning. Bunnflaten kan være omtrent 30 × 30 centimeter og høyden omtrent 50, med en åpning på 20 centimeter i høyden og 30 i bredden19.

Rapporten fra 2014 trekker også fram at kassene er klare når fuglene kommer, tørre og skjermede, trygge mot rovdyr og lite utsatt for konkurranse. Noen kasser ble flyttet fra slutten av 1990-årene for å bedre høyde, retning og habitat. Tilgangen på hekkeplasser begrenset bestanden i Trysil, men ikke i et annet kasseprosjekt i Vestfold og Buskerud, der mange kråker lager reir som tårnfalkene kan bruke12.

To polske studier ser på hvor kassene fungerer best. I den ene brukte tårnfalkene oftere kasser på strømmaster og i områder med mindre skog, og hekkesuksessen sank med mer gressmark og steg med flere enkeltstående trær20. I den andre var antall utfløyne unger likt i kasser på master og i trær21. Funnene kan ikke uten videre overføres til norske forhold.

Kan tårnfalken jaktes?

Forskriften om jakt- og fangsttider for 2022⁠–⁠2028, sist endret fra 1. juli 2026, gir tårnfalken ingen jakttid. Jaktbare arter er de med jakttid i § 2, og tårnfalk står ikke der. Arten er heller ikke blant dem det kan sankes egg fra5. Viltressursloven, som trådte i kraft 1. juli 2026, regner fugler som vilt. Etter § 10 er jakt og fangst tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov. Etter § 50 er oppbevaring og omsetning av «fredet vilt eller egg fra viltarter» forbudt uten tillatelse for det enkelte eksemplar, med mindre annet følger av eller i medhold av lov22.

Rødlista. I Norsk rødliste 2021 er tårnfalken vurdert som livskraftig (LC). Begrunnelsen er at det ikke er tegn til nedgang, men det trengs mer kunnskap om bestandsutviklingen4.

Forsvarer tårnfalken reiret mot mennesker?

Fuglevennen skriver at voksne falker som regel roper kraftig når du kommer nær reiret6.

Hvor hardt foreldrene forsvarer reiret, er målt på Tenerife, hos en kanarisk underart som hekker i klippevegger. Forsvaret mot et menneske ble kraftigere utover hekketiden hos både hanner og hunner, mest når ungene var eldre enn 15 dager. Det hang ikke sammen med hvor ofte reiret ble besøkt, byttetilgang, eggleggingsdato eller antall unger, men forsvaret var svakere ved reir som var vanskelige å nå, særlig hos hannene. Studien gjelder en annen underart på en øy, så den kan ikke uten videre overføres til norske fugler23.

Vil du holde avstand, foreslår NOF-rapporten fra 2014 at skogbruk ikke drives nærmere enn 25 meter fra reiret, og at det ikke forstyrres nærmere enn 50 meter i hekketiden, mars–august12.

Fant du en død tårnfalk?