Svart jordmaur på en plantestengel nær en grå bladlus. Maurens hode, mellomkropp og bakkropp er jevnt mørkebrune til svarte, med blanke flater.

Liten maur som følger sukkerstier inn i huset

Svart jordmaur

Lasius niger(Linnaeus, 1758)

Foto: Gilles San Martin CC BY-SA 4.0 iNaturalist Fotografert i Belgia

Nå, uke 42

Hopp over innledningen og kildehenvisningene

Svart jordmaur, også kalt sukkermaur, er ifølge Artsdatabanken den vanligste maurarten å finne innendørs. Ute holder den til i hager og langs veikanter, i lavlandet i Sør-Norge nord til Trøndelag1. På våren kommer den ofte inn i hus på jakt etter mat, og i juli og august legger bevingede maur ut på sverming1–3. I FHIs statistikk over 11 utvalgte skadeinsekter står svart jordmaur med 3068 bekjempelser i 2025, rapportert fra skadedyrfirmaer4,5. I Norsk rødliste for arter 2021 er den vurdert som livskraftig6.

Hurtigfakta

  • Lengde, arbeider

     

    2⁠–⁠5mm1–3

    FHI: 3⁠–⁠5 mm2. Store norske leksikon (navnet dekker også skogjordmaur): 3,5⁠–⁠5 mm3.

  • Lengde, dronning

     

    7⁠–⁠10mm1,3

  • Dronninger per koloni

     

    Én1,3

  • Sverming

     

    Juli–august1–3

  • Dronningens levetid

     

    Over 20 år2,13

    NRK (2014): opptil 29 år, ifølge en rådgiver hos Fylkesmannen i Rogaland13.

Kilder: Artsdatabanken: svart jordmaur, FHI: svart jordmaur, Store norske leksikon: svart jordmaur, NRK Rogaland, 2014.

Artspass

Svart jordmaur på lys, sandholdig jord, sett litt ovenfra.
Navn
Svart jordmaur
Latinsk navn
Lasius niger (Linnaeus, 1758)
Engelsk
small black ant
Rødlista 2021
LCLivskraftig
Funn 2000–2025
786 analysert
Utbredelse
Funn i 13 fylker

Portrett: Foto: myrmecophil CC0 1.0 iNaturalist Fotografert i Tyskland

Kilder: Artsnavnebasen, Rødlista 2021, GBIF. Analysert betyr funn med presis posisjon fra 2000–2025; i alt finnes 999 jordmaurfunn med åpen lisens, med og uten koordinater (GBIFs søketall; kartet bygger på funnene med koordinater).

Kjennetegn: hår på leggene og munnskjoldet

Svart jordmaur er liten og mørk. Kjennetegnene er hår: utstående på antenneskaft og legger, tette og nedliggende på munnskjoldet. Bakleggene hos arbeiderne har minst 15 utstående hår. Kroppen hos arbeiderne er brunsvart, med en litt lysere mellomkropp1. FHI skiller den fra sauemaur, som også kan dukke opp innendørs, på størrelsen og på at svart jordmaur har hår på det lengste antenneleddet. Hårene må ses med forstørrelse2.

Dronningen har samme hår på antenneskaft og bakben som arbeiderne, og sett fra siden er mellomkroppen relativt høy1. Hannene har vinger1,3. Hårene som står ut fra beina og antenneskaftet, sitter glissent hos hannen og tettere hos arbeiderne1.

Hvor stor er en svart jordmaur?

Arbeiderne er 2⁠–⁠5 millimeter lange, dronningene 7⁠–⁠10 og hannene 3,5⁠–⁠5, ifølge Artsdatabanken1,3. FHI skriver at dronningene er dobbelt så store som arbeiderne2.

Kjennetegn

Svart jordmaur sett fra siden på en grå overflate. Kroppen er jevnt mørk, uten rød mellomkropp.
Svart jordmaur. Fotografert i Belgia, mai 2020.Foto: Gilles San Martin CC BY-SA 4.0
Svart jordmaur på en lys, grå stein, sett fra siden. Hodet, mellomkroppen og bakkroppen er mørke og blanke.
Svart jordmaur. Fotografert i Slovenia, april 2025.Foto: timotej2 CC0 1.0

Svart jordmaur, stokkmaur eller skogjordmaur?

Stokkmaur. FHI skriver at stokkmauren er den største mauren i Norge. Arbeiderne måler 5⁠–⁠14 millimeter og dronningene opptil 18, mot 2⁠–⁠5 millimeter for arbeidere av svart jordmaur1,7. De to vanligste artene er tofargede i rødbrunt og svart, og bare den sjeldne sotstokkmauren er helt svart7. Flygemaurene deres kan komme i store svermer på forsommeren, mens svart jordmaur svermer i juli og august2,7. Stokkmaur gnager ut reir i tre og isolasjon uten å spise materialet, og hauger av sagflis eller tygd isolasjon røper den. FHI regner den som en av få insektarter som kan skade bygninger7.

Skogjordmaur. Store norske leksikon skriver at navnet «svart jordmaur» ofte brukes om begge, både Lasius niger og skogjordmaur (Lasius platythorax)3. De to ble først skilt som egne arter i 19911. Skogjordmaur lager ikke tuer over bakken slik svart jordmaur kan8. Svart jordmaur holder mest til i bebygde og forstyrrede områder, og skogjordmaur er vanlig i kantene av skog og myr. Habitatene overlapper likevel nokså mye. Dronningen av svart jordmaur har høyere mellomkropp sett fra siden1. Hos arbeidere og dronninger gir hårene på munnskjoldet det enkleste skillet, og forskjellen er lettest å se hos store arbeidere. Trekk en tenkt linje fra midten av munnskjoldets overkant ned til det nedre hjørnet. Hos svart jordmaur krysser den 15⁠–⁠20 nedliggende hår, hos skogjordmaur bare 10⁠–⁠151,8. Hannene av de to artene kan ikke skilles på utseende1.

Sandjordmaur. Sandjordmaur (Lasius psammophilus) er en annen art svart jordmaur kan ligne. Den er noe lysere enn svart jordmaur og mangler utstående hår på antenneskaftene1.

Gul jordmaur. Arbeiderne er blekgule til brungule og har ingen utstående hår på undersiden av hodet. Den kan bygge store jordtuer, og disse er ofte dekket av urter, gress og mose9.

Svart sauemaur. Arbeiderne av Formica fusca er 4,5⁠–⁠7 millimeter og ensfarget brunsvarte med et grålig skjær. På oversiden av mellomkroppen sitter det høyst to utstående hår. Svart sauemaur er lite aggressiv og stikker raskt av hvis den forstyrres10.

Forveksling

Svart jordmaur og fire arter som ligner

Hva Artsdatabanken og FHI skriver om svart jordmaur og fire andre maur du kan støte på.

Svart jordmaur sammenlignet med skogjordmaur, gul jordmaur, stokkmaur og svart sauemaur
Denne sidenSvart jordmaurLasius nigerSkogjordmaurLasius platythoraxGul jordmaurLasius flavusStokkmaurCamponotus spp.Svart sauemaurFormica fusca
Lengde, arbeiderSvart jordmaur2⁠–⁠5 mm1Skogjordmaur2⁠–⁠5 mm8Gul jordmaur2⁠–⁠4,5 mm9Stokkmaur5⁠–⁠14 mm7Svart sauemaur4,5⁠–⁠7 mm10
KolonierSvart jordmaurI jord; eldre kolonier kan danne tuer av løs jord1SkogjordmaurDanner ikke tuer over bakken8Gul jordmaurStore jordtuer, ofte med et dekke av urter, gress og mose9StokkmaurGnager ut reir i tre og isolasjon7Svart sauemaurUnderjordiske i jord eller mose, noen ganger i morken ved10
Se etterSvart jordmaurUtstående hår på antenneskaft og legger og tett nedliggende hår på munnskjoldet.1Skogjordmaur10⁠–⁠15 nedliggende hår langs en tenkt linje over munnskjoldet. Dronningen har lavere mellomkropp enn svart jordmaur, sett fra siden. Vanlig i kantene av skog og myr, og koloniene danner ikke tuer over bakken.8Gul jordmaurSmå arbeidere er blekgule og store er brungule; undersiden av hodet mangler utstående hår. Kan bygge store jordtuer som ofte får et dekke av urter, gress og mose.9StokkmaurNorges største maur: arbeiderne er 5⁠–⁠14 mm og dronningene opptil 18 mm. To av de tre artene er rødbrune og svarte, og bare den sjeldne sotstokkmauren er helt svart. Gnager ut reir i tre og isolasjon, og hauger av sagflis eller tygd isolasjon røper den. Flygemaurene kan komme i store svermer på forsommeren.7Svart sauemaurBrunsvart i én farge, med et grålig og noe matt skjær. Arbeiderne er 4,5⁠–⁠7 mm og har to utstående hår eller færre øverst på mellomkroppen. Lite aggressiv, og stikker raskt av når den forstyrres.10

Kilder: Artsdatabanken: svart jordmaur, FHI: stokkmaur, Artsdatabanken: skogjordmaur, Artsdatabanken: gul jordmaur, Artsdatabanken: svart sauemaur.

Hvor i Norge finnes svart jordmaur?

Svart jordmaur er svært vanlig i de lavereliggende delene av Sør-Norge, nord til Trøndelag1,2. Du finner den særlig ved åkerkanter, veikanter og bebyggelse, og kolonier ligger ofte inntil murer eller under heller. I Europa finnes den over hele kontinentet bortsett fra lengst nord i Fennoskandia, og østover når den Mongolia. Første norske funn ble rapportert av Siebke i 18801.

Fylkene. Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert arten, ikke hvor den er vanligst. I 2000⁠–⁠2025 kan 786 funn plasseres i et fylke, og tallene gjelder arten Lasius niger. Flest funn kommer fra Agder (123), Rogaland (115) og Østfold (112). Trøndelag har 39 funn, og Finnmark ett. Ett datasett, Biofokus, står for 319 av de 786 funnene11.

Hvor og når i Norge

Funn av svart jordmaur i 13 fylker

Flest funn er gjort i Agder, Rogaland og Østfold. Kartet viser hvor svart jordmaur er registrert, mest gjennom forskning og overvåking, ikke hvor arten holder til.

786analyserte funn med åpen lisens, 2000–2025

Fylkeskart. Tallene for hvert fylke står i tabellen under.

Når på året · hele Norge

Flest observasjoner rundt uke 24 (juni).

Dra den røde prikken, eller trykk på en måned

Funn per uke, alle år 2000–2025 lagt sammen og glattet over tre uker. Kurven viser når svart jordmaur blir sett og registrert.

Andel av alle funn i Norge, 2000–2025

  • Ingen funn
  • under 2 %
  • 2–4,9 %
  • 5–9,9 %
  • 10–19,9 %
  • 20 % og mer

Stolpene viser antall fylker i hver klasse.

Hele Norge · velg et fylke i kartet

Norge

Funn 2000–2025
786
Flest sett
uke 24 (juni)
Alle fylker i tabellen

«Biofokus» står for 40,6 % av alle analyserte funn. Kartet og fylketallene viser derfor også hvor dette datasettet har samlet inn funn, ikke bare hvor svart jordmaur finnes.

«Biofokus» står for 38,4 % av funnene med dato i sesongkurven og 46,5 % av funnene i ukene rundt toppen (uke 24, juni). Kurven og «flest sett» følger derfor også når funnene i dette datasettet er samlet inn, ikke bare når svart jordmaur blir sett.

Kilder: GBIF, Kartverket.

Fylke for fylke

«Funn» er registrerte funn med åpen lisens fra GBIF, 2000–2025. For få funn per fylke til å vise når de fleste er sett.

Svart jordmaur per fylke: registrerte funn med åpen lisens 2000–2025.
FylkeFunn 2000–25Andel av alle funn
Agder12315,6 %
Rogaland11514,6 %
Østfold11214,2 %
Akershus8711,1 %
Vestfold759,5 %
Oslo719,0 %
Telemark536,7 %
Innlandet476,0 %
Trøndelag395,0 %
Buskerud354,5 %
Vestland222,8 %
Møre og Romsdal60,8 %
Finnmark10,1 %
Nordland00,0 %
Troms00,0 %

Før og nå, rute for rute

Svart jordmaur er meldt inn fra 180 kartruter de siste ti årene

Kartruter på 10 × 10 km med minst ett funn i hver av de to periodene.

2000–200934 ruter med funn, av 83 funn med åpen lisens
Kart: ruter på 10 km med jordmaurfunn 2000–2009, 34 ruter.Kart: ruter på 10 km med jordmaurfunn 2000–2009, 34 ruter.
2016–2025180 ruter med funn, av 513 funn med åpen lisens
Kart: ruter på 10 km med jordmaurfunn 2016–2025, 180 ruter.Kart: ruter på 10 km med jordmaurfunn 2016–2025, 180 ruter.
Periodene
180 ruter i 2016⁠–⁠2025 mot 34 i 2000⁠–⁠2009.
Hva figuren ikke viser
Antallet registreringer har økt kraftig siden Artsobservasjoner kom i 200833. Sammenlign mønsteret, ikke tallene.

Kilder: GBIF, Artsdatabanken.

De fleste jordmaurfunnene er meldt inn etter 2008

Jordmaurfunn per år, 2000–2025: observasjoner folk har meldt inn og delt åpent.

Det siste tallet
81 funn i 2025. I snitt 41 funn i året fra 2008, mot 7 i årene før.
Hva figuren ikke viser
Om det blir flere eller færre svart jordmaur.
Vis tallene
Om tallene

Søylene teller de 786 funnene som er med i analysen, av 999 funn med åpen lisens i alt: bare funn fra 2000–2025 med posisjon inne i et fylke og usikkerhet på høyst 5 km.

Kilde: GBIF.

Året i maurtua: fra vårbesøk til nye dronninger

Reiret. Reiret graves i jorda mellom gressrøttene. Gamle kolonier kan få en tue av løs jord over seg, gjennomhullet av ganger1. Inngangen ligger ofte under en stein som varmes opp om dagen2. Det bor bare én dronning i hvert reir1,3. Store norske leksikon beskriver arten som aggressiv: den jager andre maur3.

Artsdatabanken skriver at koloniene ofte har mer enn 10 000 arbeidere1. FHI oppgir at samfunnene kan ha opptil 10 000 individer2.

Vår og sommer. FHI-forsker Anders Aak sier at svart jordmaur som trekker inn i boligen når snøen smelter og solen varmer, er et sikkert vårtegn. Det er vanlig og som regel midlertidig i april og mai12. Ifølge FHI utvides reiret stort sett om våren og sommeren, og jo flere maur kolonien har, desto større er reiret2.

Dronningen. FHI skriver at dronningen kan bli over 20 år gammel2. I en NRK-sak fra 2014 sa Ørjan Simonsen, rådgiver hos Fylkesmannen i Rogaland, at dronningene hos svart jordmaur kan bli opptil 29 år gamle13.

Svermedagen: flygemaur i juli og august

Ifølge Artsdatabanken svermer maurene i et område samtidig, som regel én gang, fra sent i juli til sent i august1. Store norske leksikon skriver at maurene i et stort område kommer opp av jorden samtidig, en dag med varmt og fuktig vær3. Ifølge Artsdatabanken er det ofte mange parende maur i luften allerede om morgenen på svermedagen1.

NRK meldte i 2013 om tusenvis av flygemaur i Hedmark og Oppland og la til at svart jordmaur er den vanligste arten blant maurene som får vinger. Svermen blir gjerne et festmåltid for fuglene, særlig måkene, sa insektforsker Reidar Mehl i samme sak. Han sa også at man ikke vet helt hvordan maurene blir enige, men at området trolig er flere kilometer i omkrets14.

Flygemaur ble bare sett ved temperaturer over 13 °C, viste en britisk studie fra 2018. Både temperatur og vind spilte inn, og ifølge forfatterne var det været på stedet som avgjorde når flygemaurene kom ut, mer enn hvor i landet reiret lå eller hvor langt sommeren var kommet. Studien bygde på over 13 000 observasjoner fra frivillige gjennom tre år, og 88,5 prosent av de vingede maurene i utvalget var svart jordmaur. I studien var svermingen mindre samkjørt enn tidligere antatt: observasjonene var ikke signifikant samlet i bestemte områder, verken nasjonalt, regionalt eller lokalt. Av observasjonene kom 97 prosent i juli og august, men fordelingen gjennom sommeren skiftet mye fra år til år. Reir i byer ga flygemaur tidligere enn reir på landet, og det samme gjaldt reir ved konstruksjoner som holder på varmen15.

Hvem svermer, og hva skjer etterpå? NRK Rogaland skrev i 2014 at det er unge dronninger og hanner som parer seg, og at «flygemaur» ikke er noen egen art. Begge har vinger1,3,13. Hannene dør når paringen er over, skriver Store norske leksikon. Dronningen mister vingene og starter et nytt reir3. De nye dronningene slår seg gjerne ned sammen med andre dronninger, og bare én overlever når etableringen er over2. En artikkel fra 2025 anslår at flukten kan gå minst 27⁠–⁠30 meter opp, ut fra kolonier funnet på høytliggende balkonger16.

Svermer inne. Mange flygemaur innendørs er ofte et tegn på at reiret ligger i selve bygningen, skriver FHI. I juli og august kan slike svermer dukke opp i hus, leiligheter og hager, og mange opplever dem som svært plagsomme. Ifølge FHI er det likevel liten grunn til panikk, for svermen tar slutt etter et par dager2.

Hva spiser svart jordmaur?

Svart jordmaur lever av honningdugg fra bladlus og av andre insekter1,3. Det søte har gitt den navnet sukkermaur3. Inne i huset tar den det søte den kommer over, og sper på med litt smådyr. Maurstiene blir travle fordi jordmauren ofte holder seg til noen få næringskilder og merker veien dit med luktspor, skriver FHI2.

Maur og bladlus: honningdugg på menyen

En studie fra 2026 regner svart jordmaur blant maurene som får det meste av karbohydratene sine fra honningdugg17.

Kolonier av svart jordmaur høstet mer honningdugg fra bladlusen Aphis fabae ved 23 °C enn ved 20 °C, men ved 26 °C sank mengden igjen. Det viste et laboratorieforsøk publisert i 2021. Ved 23 °C ble også flere maur satt i arbeid, og de gikk fortere18.

Maur i huset: tilfeldig gjest eller reir innendørs?

I FHIs statistikk over bekjempelser av 11 utvalgte skadeinsekter kom svart jordmaur på andreplass i 2025 med 3068, bak skjeggkre med 8161. Bare enkeltoppdrag og nye angrep telles, og tallene kan svinge fra år til år4,5. FHI skriver at stokkmaur har vesentlig færre bekjempelser i året enn svart jordmaur, men at jordmauren vanligvis gjør mindre skade5.

Tilfeldig gjest. Som regel forsvinner maurene etter noen dager eller uker, når de finner nok mat ute. FHI fraråder gift mot maur som bare er på besøk: den kan skade mennesker og husdyr, og stoffene kan bli værende lenge innendørs. FHI anbefaler heller å tørke raskt opp søl og smuler, ha maten i tette bokser og tømme søppelet ofte. Maurene som allerede er inne, kan du fjerne med støvsuger eller kost12.

Reir i boligen. Er maurene fortsatt der om sommeren, høsten og til og med vinteren, kan det ifølge FHI tyde på at et maursamfunn har slått seg ned i boligen. FHI skriver i nyheten fra april 2026 at kolonien bare forsvinner når dronningen fjernes, og at man bør bruke forgiftet åte12. Har samfunnet slått seg ned innendørs, virker en sukkerholdig åte ofte godt, fordi arten raskt finner alt søtt og lager travle maurstier. Giften når larvene og dronningen først når arbeiderne har båret åten inn i reiret, og derfor kan det ifølge FHI gå noen uker før maurene er borte. Tidlig på våren, når maurene leter etter nye sukkerkilder, er åten ekstra effektiv. Annen søt mat bør holdes unna mens åten ligger ute, skriver FHI, fordi maurene gjerne fortsetter med det de sist har spist. FHI skriver også at åten bør ligge ute et par uker etter siste observerte maur, i tilfelle nye maur klekkes i reiret. Bekjemping kan være vanskelig, og profesjonelle skadedyrteknikere har ofte erfaringen som trengs2. FHIs skadedyrtelefon er 21 07 77 00, betjent hverdager kl. 13⁠–⁠1412.

Skade og forebygging. Ligger reiret utenfor huset, gjør maurene ingen annen skade enn å irritere. Ligger det inne, kan de skade myke byggematerialer som råteskadet trevirke og isolasjon, men de gnager normalt ikke i uskadet tre2. Store norske leksikon skriver at svart jordmaur i hus kan sitte under baderomsgulv, og at maurene sammen med varmekabler kan skade isolasjon av isopor3. Heller og belegningsstein på sand er ypperlige reirsteder, og grus i stedet for sand gjør det mindre gunstig. Mindre vegetasjon tett på huset, finmasket netting på ventilasjonsluker og tette sprekker i grunnmuren hører også med. Rutinemessig sprøyting har liten effekt på kolonien og kan skade mennesker, andre dyr og miljø2.

Gift og bitt. Om maur generelt skriver Store norske leksikon at broddløse maur biter hull i huden og sprøyter gift i såret, og at giften hos norske arter har liten virkning på mennesker20.

Forskning: dronninger, byliv og konkurranse

Dronninger og kolonier. Dronninger som ble matet jevnlig mens de grunnla en ny koloni, fostret flere pupper og arbeidere, viste et forsøk fra 2024. Normalt fostrer en ny dronning de første arbeiderne på reservene i sin egen kropp, uten å gå ut etter mat. Forfatterne ser den begrensede yngelmengden som prisen dronningen betaler for å spille trygt21. Sirisser var det beste proteinet og honningvann det beste sukkeret i et toårig forsøk fra 2025 med 100 laboratoriekolonier, og sirissene bedret også overlevelsen gjennom vinteren22.

Byliv. Svart jordmaur i byen får kanskje for lite sukker, eller sukker av for dårlig kvalitet, antyder forfatterne av en studie fra 2026. De fant at maur fra byer oftere tok imot sukkerløsning enn maur fra landsbygda, uansett konsentrasjon, og at forskjellen var størst ved tynne løsninger17. Reirbyggingen påvirker også andre dyr i jorda. Det viste en studie fra 2025 som sammenlignet reirhauger av svart jordmaur og gul jordmaur med jord uten maurreir, i grøntområder i byer. Mengde, fordeling og mangfold av små jordlevende leddyr ble påvirket, mest hos dem som lever av dødt materiale og ikke hos de rovlevende gruppene23.

Konkurranse og atferd. I en studie fra 2020 møtte svart jordmaur argentinsk maur (Linepithema humile), som har blitt invasiv i Sør-Europa. Forfatterne mener at innfødte, dominerende arter som svart jordmaur kan bremse invasjonen lenger nord. I forsøkene varte hvert møte én time, med døde fluer som mat, og den argentinske mauren ble sterkt hemmet i å utforske da den møtte svart jordmaur24. I en studie fra 2022 beveget svart jordmaur seg tilfeldig der det ikke var andre maur eller feromonspor, mens maur som kom inn på tvers i et enveis spor oftest gikk mot strømmen av artsfrender25.

Status og forvaltning

Svart jordmaur er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Vurderingen er gjort av ekspertkomité for Vepser og ble publisert 24. november 2021. Arten var også LC i 2015 og 20106.

Regler. Naturmangfoldloven § 20 sier at det, med mindre annet er bestemt, er tillatt å avlive virvelløse dyr som er til plage eller skade, og å ta ut virvelløse dyr når det ikke truer bestanden i området26.

Utvikling

Hvordan går det med den svarte jordmauren?

LCLivskraftig i alle tre norske rødlistene siden 2010. Kilde: Rødlista28.

Har du sett den svarte jordmauren?

Funn rapporteres i Artsobservasjoner, som eies og drives av Artsdatabanken og brukes i forvaltning og forskning. Du trenger en brukerkonto der, og funn kan ikke rapporteres anonymt.

Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør ·

Sist oppdatert . Påstandene i teksten er sjekket mot kildene under av en egen kontrollør. Fant du en feil? Si fra.

Fylketall og årstall er funn med åpen lisens i GBIF, ikke en telling av svart jordmaur.

Størrelsen på arbeiderne varierer mellom kildene; se «Tallene spriker».

Studiene er lest som sammendrag. Studien om sverming (2018) bygger på britiske data. NRK-sakene fra 2013 og 2014 gjengir utsagn fra enkeltpersoner og er ikke vitenskapelige studier.

FHIs tall for bekjempelser kommer fra skadedyrfirmaer og er ikke et mål på hvor mange maur som finnes.

Kilder

  1. Ødegaard, Frode; Staverløkk, Arnstein; Gjershaug, Jan Ove (2015). Svart jordmaur Lasius niger (Linnaeus, 1758): beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). artsdatabanken.no/arter/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser)↩ Tilbake til teksten

  2. Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Svart jordmaur (Skadedyrhåndboka). fhi.no/sk/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag»↩ Tilbake til teksten

  3. König, Emilie; Store norske leksikon (2026). svart jordmaur. Store norske leksikon. snl.no/svart_jordmaur (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk↩ Tilbake til teksten

  4. Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Stabil førekomst av fleire skadedyrartar, lita nedgang for skjeggkre. fhi.no/nyheter/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag»↩ Tilbake til teksten

  5. Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Statistikk om skadedyr. fhi.no/sk/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag»↩ Tilbake til teksten

  6. Ødegaard, Frode; Lønnve, Odd Jarl; Staverløkk, Arnstein; Sydenham, Markus A. K. (2021). Vepser: Vurdering av svart jordmaur Lasius (Lasius) niger for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken (ekspertkomité for Vepser). lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten

  7. Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Stokkmaur (Skadedyrhåndboka). fhi.no/sk/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag»↩ Tilbake til teksten

  8. Ødegaard, Frode; Staverløkk, Arnstein; Gjershaug, Jan Ove (2015). Skogjordmaur Lasius platythorax Seifert, 1991: beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). artsdatabanken.no/arter/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser)↩ Tilbake til teksten

  9. Ødegaard, Frode; Staverløkk, Arnstein; Gjershaug, Jan Ove (2015). Gul jordmaur Lasius flavus (Fabricius, 1782): beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). artsdatabanken.no/arter/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser)↩ Tilbake til teksten

  10. Ødegaard, Frode; Staverløkk, Arnstein; Gjershaug, Jan Ove (2015). Svart sauemaur Formica fusca Linnaeus, 1758: beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). artsdatabanken.no/arter/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser)↩ Tilbake til teksten

  11. GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Lasius niger i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. doi.org/10.15468/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt)↩ Tilbake til teksten

  12. Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Våren bringer sukkermaur inn i norske hjem. fhi.no/nyheter/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag»↩ Tilbake til teksten

  13. Evensen, Mari Rollag (2014). Derfor kommer flygemaurene samtidig. NRK Rogaland. nrk.no/rogaland/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: © NRK↩ Tilbake til teksten

  14. Røsrud, Knut (2013). Flygemaur i tusentall. NRK Innlandet. nrk.no/innlandet/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: © NRK↩ Tilbake til teksten

  15. Hart, Adam G.; Hesselberg, Thomas; Nesbit, Rebecca; Goodenough, Anne E. (2018). The spatial distribution and environmental triggers of ant mating flights: using citizen‐science data to reveal national patterns. Ecography 41: 877-888. doi.org/10.1111/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent)↩ Tilbake til teksten

  16. Czechowski, Wojciech (2025). How High do Sexuals of the Black Garden Ant Lasius niger Fly? Polish Journal of Ecology 72: 77-82. doi.org/10.3161/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent)↩ Tilbake til teksten

  17. Stukalyuk, Stanislav; Kozyr, Mykola; Sydorenko, Yaroslav; Czaczkes, Tomer J.; m.fl. (2026). Urban Lasius niger ants more readily accept low concentration sucrose solution than rural ants. Urban Ecosystems 29: 43. doi.org/10.1007/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  18. Blanchard, Solène; Van Offelen, Julie; Verheggen, François; Detrain, Claire (2021). Towards more intimacy: moderate elevation of temperature drives increases in foraging and mutualistic interactions between Lasius niger and Aphis fabae . Ecological Entomology 46: 406-418. doi.org/10.1111/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent)↩ Tilbake til teksten

  19. Giftinformasjonen (2024). Maurmidler. Helsenorge (Helsedirektoratet). helsenorge.no/giftinformasjon/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden)

  20. Store norske leksikon (2026). maur. Store norske leksikon. snl.no/maur (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk↩ Tilbake til teksten

  21. Szabó, Norbert; Nagy, Jenő; Tartally, András (2024). Claustral colony founding is limited by body condition: experimental feeding increases brood size of Lasius niger queens (Hymenoptera: Formicidae). Biological Journal of the Linnean Society 142: 397-401. doi.org/10.1093/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  22. Szabó, Norbert; Nagy, Jenő; Tartally, András (2025). Comparison of the simplest diets to find the most effective one in developing ant colonies of Lasius niger. Scientific Reports 15: 20540. doi.org/10.1038/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  23. Sterzyńska, Maria; Gwiazdowicz, Dariusz J.; Nicia, Paweł; Zadrożny, Paweł; m.fl. (2025). Impact of Biogenic Structures of the Soil-Nesting Ants Lasius niger and Lasius flavus on the Soil Microarthropod Community in Urban Green Spaces. Insects 16: 1058. doi.org/10.3390/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  24. Cordonnier, Marion; Blight, Olivier; Angulo, Elena; Courchamp, Franck (2020). The Native Ant Lasius niger Can Limit the Access to Resources of the Invasive Argentine Ant. Animals 10: 2451. doi.org/10.3390/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  25. Sakamoto, Yuta; Sakiyama, Tomoko (2022). Ant Lasius niger joining one-way trails go against the flow. Scientific Reports 12: 2361. doi.org/10.1038/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  26. Klima- og miljødepartementet (Lovdata) (2026). LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), § 20 Uttak av virvelløse dyr; sist endret ved LOV-2025-06-20-102 fra 01.07.2026. lovdata.no/lov/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14)↩ Tilbake til teksten

    Data og kart

    1. Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). nortaxa.artsdatabanken.no (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    2. Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    3. GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). gbif.org/occurrence/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 Nedlasting: doi:10.15468/dl.zhwr6c.

    4. GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). api.gbif.org/v1/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    5. Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). ws.geonorge.no/kommuneinfo/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    6. Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). wikidata.org (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0

    7. Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. artsdatabanken.no/Pages/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    Bilder

    Bildene er kontrollert for riktig art før publisering. Funnene i kart og kurver er fra GBIF, filtrert til lisensene CC0 og CC BY 4.0; 17 funn med ikke-kommersiell lisens (CC BY-NC) er holdt utenfor.