Stort kamskjell

Kjennetegn: ett flatt og ett hvelvet skall

Skallhalvdelene er ikke like. Den venstre er flat og vender opp i gropa der dyret hviler, mens den høyre er kuppelformet og har 15⁠–⁠17 brede folder, alle med fine ribber1. Skjellet ligger ofte delvis dekket av sediment, i flukt med bunnen3. Omrisset er nesten rundt, og fargen går fra rødbrun til gulbrun1. Som resten av kamskjellfamilien har det én lukkemuskel og flere ganske høyt organiserte øyne langs kappekanten2.

Hvert dyr er hermafroditt og har både egg og melke. Gonaden har to farger: en mørkere oransje del med egg og en blekere del med melke7,8.

Stort kamskjell eller haneskjell, harpeskjell og urskjell?

Flere kamskjellarter lever langs norskekysten2. Stort kamskjell har ett flatt skall1. Hos harpeskjell er begge skallene hvelvede, og de 18⁠–⁠20 ribbene kjennes ru. Arten kan minne mye om stort kamskjell, men blir bare opptil åtte centimeter bredt, og fargene går fra hvitt til brunaktig9. Urskjell har mange radiære ribber med pigger ytterst, og fargene kan gå mot fiolett2,10. Haneskjell er vanligvis 6⁠–⁠9 centimeter og kan bli opptil 12 centimeter i diameter. Det har mange radiære ribber, og fargene er ofte sterke11.

Kjennetegn

Hvor stor er et stort kamskjell?

Hvor stort et skjell blir, kommer an på hvilket mål som brukes. HI oppgir en skallhøyde på 17⁠–⁠18 centimeter og en største vekt på 500⁠–⁠600 gram3. Store norske leksikon oppgir i artikkelen om arten en diameter på inntil 17 centimeter1. Minstemålet i fisket er 10 centimeter, målt over skallets lengste lengde12. Det minste skjellet HIs dykkere fant da de kartla Smøla i 2024, var bare 26 millimeter høyt8. Dyrene begynner å utvikle gonader når de er rundt tre år, og de går inn i fisket ved fem års alder7.

Hvor i Norge finnes stort kamskjell?

Arten finnes i Norge fra Skagerrak til Lofoten. I Skagerrak og Kattegat ser det ut til at vannmassene i kyststrømmen setter mye av grensen. Fra Jæren og langs Sørlandet er forekomstene sporadiske, og skjellene står vanligvis litt dypere. Tyngdepunktet ligger rundt Frøya og Hitra i Trøndelag og langs Helgelandskysten i Nordland, men også Rogaland og Vestland har regionalt store bestander, skrev HI i en veileder fra 2021. Skjellene står flekkvis over store bunnområder. Størst og stabilest er bestandene ytterst mot havet, mens de svinger mer der ferskvann og brakkvann preger sjøen4.

Skjellet foretrekker strøm og skjellsand å ligge i, men finnes både på fin sand og på grov grus4. At Trøndelag og Nordland har mest, forklarer HI med innstrømming av næringsrikt og varmere atlantisk vann og store flater med skjellsand7. Utenfor Norge finnes arten sørover til Den iberiske halvøy3.

Skjellene sitter fra like under tidevannssonen og dypere enn 100 meter3. Store norske leksikon skriver at de vanligst lever på 15⁠–⁠35 meters dyp1. Lave vintertemperaturer og lav saltholdighet setter i stor grad grensene, og arten tåler lav saltholdighet dårlig3. Enkelte årsklasser kan svikte eller utebli helt på Vestlandet, men i liten grad fra Trøndelag og nordover. HI antok i 2023 at ferskvann i fjordene og kystvannet, sammen med kalde vintre, er forklaringen13.

Funn med åpen lisens i GBIF for 2000⁠–⁠2025 fordeler seg slik: Nordland 566, Trøndelag 174, Møre og Romsdal 52, Vestland 24, Rogaland 12, Agder 6, Østfold 2, Telemark 2, Troms 2 og Akershus 114. Tallene sier noe om hvor folk leter og registrerer, ikke om hvor mange skjell det finnes.

Kamskjell på vei nordover

Nordgrensen har flyttet seg. Johnsen og Grefsrud (2025) viser at overvåking siden 2011 har påvist små bestander utenfor det tidligere kjente området, blant annet i den midtvestlige delen av Lofoten på 68° N. Tidligere gikk grensen ved Bodø, 67° N, og forskningsdykkere påviste de nordligste skjellene der i 20015.

På Helgelandskysten har kamskjell vært høstet kommersielt siden 2013, og i 2024 ble det høstet rett over 200 tonn, like mye som ved Frøya og Hitra. HI-forsker Ellen Sofie Grefsrud sier at fangstdataene viser samme nordover-mønster som overvåkingen7. Milde vintre vil trolig gjøre at bestanden kan spre seg lenger nord, skriver HI på temasiden sin, oppdatert i august 2025. Undersøkelser i Vestfjorden, ved artens nordlige ytterkant, tyder dessuten på en styrket utbredelse der3. Bestander i ytterkanten av utbredelsen kan ifølge Grefsrud være bedre indikatorer enn gamle, etablerte bestander på endringer i ytre påvirkning, som fiske og temperatur7.

Johnsen og Grefsrud ser oppvarmingen som hovedforklaringen, fordi forskyvningen ser ut til å komme samtidig med varmere vann. Kystvannet har blitt omtrent 1 °C varmere de siste 15 årene, og ved Skrova i Lofoten har tiden med vintertemperatur under 4 °C gått fra tre måneder til én5. HI beskrev i 2023 en modellering av vanntemperaturen i Lofoten for 1995⁠–⁠2020: etter 2000 er det betydelig færre dager under fire grader på dypet der skjellene lever, mens snittemperaturen har økt13. Grefsrud antar at skjell som over tid har tilpasset seg noe kaldere vann, spiller inn sammen med varmere sjø7.

I 2023 pekte HI også på tegn til at skjellene søker grunnere vann. Grunnere enn ti meter var det tidligere lite skjell, men nå blir det stadig vanligere, og det gjør dem mer sårbare for fritidsfiske. Ifølge HIs hypotese trekker de høyere opp når sjøen blir varmere13.

Året: gyting, larver og vinter

Gyting. Kamskjellet gyter i sommerhalvåret. Egg og melke møtes fritt i vannet, og larvene bruker mer enn en måned på å utvikle seg før de søker ned til bunnen3. Duinker og Nylund (2002) fulgte en vestlandsbestand gjennom ett år. Før og under våroppblomstringen av planteplankton så noen eggstokker ut til å lage færre unge eggceller, slik at store egg hopet seg opp. Gytingen holdt på med varierende styrke fra slutten av mars til september. Fullt utviklede egg lå i eggstokkene hele året, og forfatterne fant ingen klassisk hvileperiode med tomme gonader. Gonadeindeksen nådde en ny topp mellom oktober og desember15.

Larver. Egg og larver trenger minst fire uker med 10⁠–⁠12 °C for å overleve og slå seg ned. Under feltarbeid på Helgelandskysten i mai 2025 var sjøen bare 7,5⁠–⁠8,0 °C, selv om gytingen allerede pågikk7. Havforsuring er en annen risiko: forsøk har vist flere deformiteter og lavere overlevelse hos larvene13. Forfatterne av et forsøk fra 2017 mener rekrutteringen mest sannsynlig rammes av det forventede pH-fallet fram mot 2100, med mindre genetisk tilpasning og akklimatisering motvirker det. De fulgte fôrede larver i 14 dager, og alle målte forhold ble dårligere16. I et tidligere forsøk med ufôrede larver falt overlevelsen etter sju dager fra 45 prosent i kontrollgruppen til 12 prosent i gruppen med mest CO2, og skallhøyden ble 15 prosent mindre. Forfatterne tar forbehold om at et innledende fall i CO2-nivået kan ha overdrevet virkningen av det høyeste CO2-nivået17.

Vinter. Blir det kaldere enn fire til fem grader i lengre tid, er det kritisk for arten, sier HI13. Et forsøk med dyrkede ungskjell på 17 lokaliteter langs Vestlandskysten vinteren 1995/96 pekte samme vei: alle døde der laveste temperatur var under 2 °C, og dødeligheten ble under 30 prosent bare der minimum var 4⁠–⁠5 °C18.

Hva spiser stort kamskjell?

Det viktigste kamskjellet spiser, er planteplankton som svever i vannet og mikroskopiske alger fra bunnen, men det tar også til seg bakterier og andre mikroorganismer, i tillegg til dødt organisk materiale. Mengden og kvaliteten på maten kan variere mye, ifølge HI: planteplanktonproduksjonen skifter med årstidene, og mange steder påvirker dybden, tidevannet og vannbevegelsene hvor mye mat som når fram til skjellene3. I HIs veileder fra 2021 er store kamskjellforekomster en egen naturtype, preget av tett kobling mellom vannmassene og produksjonen på bunnen4.

Kamskjell kan svømme, men voksne blir stort sett på samme sted

Kamskjell kan svømme. På bunnen flytter de seg ved å lukke skallene1. Små skjell svømmer plutselig opp når dykkerne flytter litt tang og tare8. Voksne dyr er likevel stedbundne: HI skrev i 2021 at de sjelden beveger seg utover fluktrespons fra fiender, og at hjemmeområdet forventes å være relativt lite19.

Høstede områder fylles til dels ganske raskt opp med skjell igjen, står det i en HI-rapport fra 2021. To forklaringer er mulige: skjell kan ha vært oversett under dykkingen og senere beveget seg inn, eller små skjell kan ha vokst seg store nok til å høstes. En tanke har vært at skjellene i stedet vandrer fra dypere til grunnere vann, men ifølge rapporten kan ingen studier eller observasjoner bekrefte det19.

Skallets størrelse har noe å si når en taskekrabbe angriper. I et forsøk med dyrkede skjell på 50⁠–⁠75 millimeter klarte krabber med 13⁠–⁠15 centimeter skjold å åpne alle størrelsene, men de minste ble stort sett knust, mens krabbene oftere slo hull i eller brakk biter av de større. Medianen for håndteringstiden steg fra 788 sekunder for de minste til 2 980 sekunder for de største20.

Hvor gammelt blir et kamskjell? Årringer og perler

Stort kamskjell kan bli mer enn 20 år gammelt3. Alderen leses av årringene i skallet, på samme måte som på trær13. Det går bare til et punkt: blir skjellene eldre enn 8⁠–⁠10 år, ligger ringene så tett at de registreres som «eldre enn 8 år»7. Aldersdata fra bestanden ved Frøya i Sør-Trøndelag, samlet i enkelte år siden midten av 1990-tallet, tyder ifølge en HI-rapport fra 2016 på god reproduksjon og rekruttering21. Grefsrud sier at første inntrykk fra feltarbeidet på Helgelandskysten i 2025 var god aldersspredning: alle årsklasser unntatt de aller yngste var med, og dem er det vanskelig å finne7.

Skallet lagrer også været. I juli 1986 sørget nordavind for at kaldt dypvann ble presset opp mot kysten av Vestlandet, og temperaturen falt 3 °C. Skjell som ble samlet ved Austevoll i 1987 og 1988, på 15⁠–⁠25 meters dyp, bærer sporet: veksten bremset brått hos alle aldersklasser i 1986, og vekstraten sank med nesten 45 prosent over ti dager22.

I 2025 fant en fridykker i Austrheim en svart perle på 30 × 23 millimeter, og den er ikke rund. Før funnet var den uoffisielle norgesrekorden en perle på ni millimeter, som HI-forsker Øivind Strand ga rekordtittelen i 2015. Ifølge Grefsrud er en perle et forsvar mot rusk som kommer inn i skallet: rusket kles i perlemor, lag på lag, og siden perlen får farge fra skallmaterialet, som blir mørkere med årene, ender et gammelt skjell opp med en mørk perle. Perler er likevel sjeldne: ifølge Grefsrud kan tusenvis av skjell åpnes uten at én eneste perle dukker opp23.

Selvplukket kamskjell: algegift og kadmium

Hva du kan plukke selv, avhenger av hvor du er. Der havbunnen har privat eier, normalt ned til marbakken eller to meter under middels lav vannstand, er det sedvane å høste blåskjell, østers og liknende til eget bruk, selv om friluftsloven ikke omtaler kamskjell. Utenfor er retten til å høste av havets ressurser utvidet, men havressursloven og forskriftene til den kan sette grenser24. En slik grense er minstemålet. Høstingsforskriften (FOR-2021-12-23-3910) forbyr i § 47 nr. 27 å fiske stort kamskjell under 10 centimeter, og etter § 46 skal skallet måles over den lengste lengden12. Ifølge Rødlista 2021 gjelder minstemålet all fangst25.

Kadmium i fordøyelseskjertelen

På en side fra 2023 viser Mattilsynet til analyser som NIFES gjorde på oppdrag fra tilsynet, av kamskjell høstet i norske farvann. Mesteparten av kadmiumet satt i fordøyelseskjertelen. Regnet over all innmat lå kadmium over EUs grense, men uten kjertelen var resten av innmaten under grenseverdien. Muskel og gonade, som vanligvis er det som spises i Norge, lå under grenseverdien på 1 mg/kg. Kamskjell har lite bly. Kadmium samler seg i nyrene, og for høyt inntak over tid kan skade dem6.

Algegift: kamskjell er ikke blåskjell

Mattilsynets varsel følger utvalgte målesteder og omfatter noen andre skjelltyper enn blåskjell29. Det gjelder én uke av gangen og publiseres fredager, og i 2026 tar Mattilsynet prøver fra 29 uttakssteder30. Varselet for Ulvsundet i Øygarden hadde 10. oktober 2026 en egen status for kamskjell ved siden av blåskjell, og på hovedsiden var stedet merket «Flere skjelltyper»29,31,32. Statusene kan være ulike. Den 15.–19. juni 2026 sto blåskjell på «kan spises» mens kamskjell sto på «ikke spis»31.

Blåskjell tar ofte opp mer giftstoff enn kamskjell, som lever på sandbunn, ifølge HI (2023). Unntaket er giftstoffet fra algen Pseudo-nitzschia, som i verste fall kan gi hukommelsestap og samler seg særlig i kamskjell33. Mattilsynet kaller det ASP-gift. Giften kan skade hjernecellene og gi varig hukommelsestap, og i hovedsak er det slekten Pseudo-nitzschia som står bak28,34. Forgiftningen gir diaré, magekramper, oppkast og kvalme, og ved mye gift kan forvirring og hukommelsestap komme i tillegg. Plagene kommer innen et døgn28. Blanco m.fl. (2020) beskriver stort kamskjell som en art som holder lenge på ASP-giften og samler det meste av den i fordøyelseskjertelen35.

Står varselet på «ikke spis», er det ifølge HI-forsker Arne Duinker (2023) ikke nødvendigvis trygt å nøye seg med muskelen. Den har riktignok mindre giftstoff enn hele skjellet, men mye gift kan også samle seg der. Jo lenger fra prøvestedet du er, desto mer forsiktig bør du være, sa han, og det gjelder ekstra for kamskjell33. Skjell du kjøper i butikken, er derimot kontrollert av Mattilsynet27.

Fisket: dykking, rotasjon og omsetning

I Norge høstes stort kamskjell kommersielt av dykkere som arbeider fra merkeregistrerte fartøyer3. Skrape og trål brukes ikke i det kommersielle fisket, og slike redskaper ville vært en klar trussel mot naturtypen, ifølge HI (2021)4.

En HI-rapport fra 2016 om fisket i Sør-Trøndelag beskriver en rotasjon som næringen har satt for seg selv. Dykkerne leter etter områder med høyest tetthet, og nye felt kartlegges før fangsten starter. Et felt blir forlatt når fangsten faller til rundt 100 kg per dykker og dag, og det kan fiskes igjen etter 1⁠–⁠4 år. Rapportens sammendrag oppgir årsmiddelet for dykkernes fangst ved Hitra og Frøya til 190⁠–⁠290 kg per dykker og dag i 2003⁠–⁠2011. For nye dykkere så det ut til å ta 3⁠–⁠6 år å nå full fangsteffektivitet21.

HIs temaside (oppdatert i august 2025) oppgir en registrert omsetning på 270⁠–⁠450 tonn i året for de siste fem årene. Før 2012 skjedde nesten all høsting i Trøndelag, mest rundt Hitra og Frøya. Høstingen på Helgelandskysten har økt det siste tiåret og utgjør nå 40⁠–⁠45 prosent av omsetningen3.

Hvor mye som høstes på Vestlandet, er ukjent, og enkelte steder plukker dykkere med seg nesten hvert skjell, skrev HI i 202313. Da det i 2024 kom ny interesse for å høste ved Smøla med fjernstyrte undervannsfarkoster, mente Grefsrud at bestandene bør undersøkes før nye områder og nye metoder tas i bruk8. En HI-rapport fra 2021 pekte på risiko for overbeskatning hvis fangsttrykket øker, særlig om dykkerne byttes ut med autonome høstingsteknikker som kan arbeide lenger og på større dyp19. I 2023 oppfordret HI fritidsdykkere til å la noen kamskjell bli igjen på bunnen, for å legge til rette for fortsatt høsting i årene som kommer13.

Oppdrett

I 2025 ble det solgt 24 tonn oppdrettet kamskjell til konsum. Ved utgangen av 2025 omfattet 44 akvakulturtillatelser kamskjell, og en tillatelse som omfatter flere arter, telles flere ganger36.

Status og forvaltning

Rødlista. Rødlista 2021 vurderer stort kamskjell som livskraftig (LC) for Norge, i en vurdering fra ekspertkomité for Bløtdyr som ble publisert 24. november 2021. Ekspertene skriver at bestanden i sin alminnelighet ikke går tilbake langs norskekysten, og at HI anser dagens uttak som bærekraftig. Arten var livskraftig også i 2015 og 201025. HI skriver at kategorien sårbar (VU) tidligere bygde på et feil grunnlag, og at den ble tatt ut i 2010 etter oppdatert informasjon fra HI3.

Bestandens størrelse. Bestanden i Norge ble i Rødlista 2021 anslått til 50⁠–⁠90 prosent av det høyeste nivået etter år 190025. I Trøndelag har overvåkingen pågått fra midten av 1990-tallet. På Vestlandet var det i 2023 lite kunnskap utover en kartlegging i 2009⁠–⁠2011, men overvåking var da kommet i gang13. HI skrev i oktober 2025 at bestandene følges ved dykking: forskerne samler inn biologiske prøver, og langs definerte linjer under vann teller en forskningsdykker skjellene og beskriver bunnen. HI har kartlagt Frøya og Hitra i 2022, Nordhordland i 2023, Smøla i 2024 og Helgelandskysten i 20257. Rundt Smøla fant forskerne enorme mengder skjell, men svært flekkvis fordelt8. En HI-rapport fra 2021 skrev at fangstene på Hitra og Frøya hadde fremstått som stabile i flere år, men at det er lite kjent hvor mye høsting bestanden tåler19.

Forvaltning. Høstingsforskriften er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet med hjemmel i blant annet havressurslova. Den trådte i kraft 1. januar 2022 og er sist endret ved FOR-2026-10-02-199912. HI kartlegger de større kamskjellforekomstene som del av Nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold3. Områder med store forekomster er særegne i Norge, fordi arten er hardt beskattet andre steder i utbredelsesområdet, skrev HI i 20214.