Storskrukketroll

Kjennetegn: blank rygg og lyse flekker langs kanten

Storskrukketroll er vanligvis skinnende blankt, med mørkebrune til grå flekker som ofte danner tre lengdestriper. Langs kanten av hvert kroppsledd sitter større flekker som er fargeløse til gule, og noen dyr er gule, oransje eller røde. Kroppen er omtrent oval, og det er ingen tydelig forskjell mellom for- og bakkropp. Antennene er nesten halvparten så lange som kroppen. Øynene er små, men har mange svarte småøyne og sitter godt ut mot sidene av hodet1. Som andre skrukketroll har storskrukketrollet syv par bein4.

Hvor stor er et storskrukketroll?

Det kommer an på om du spør om arten eller hele gruppen. Ifølge Miljølære blir storskrukketroll opptil 17 mm, like langt som kjellerskrukketroll1,7. Store norske leksikon gir de to artene samme størrelse6. For skrukketroll generelt oppgir FHI 1⁠–⁠2 cm for dem vi treffer i hus og hage, og opptil 3 cm for en art ved havstrender4. Vårt største skrukketroll er ifølge Miljølære strandskrukketroll (Ligia oceanica)7.

Kjennetegn

Storskrukketroll eller kjellerskrukketroll?

Miljølære regner storskrukketroll og kjellerskrukketroll (Porcellio scaber) blant de vanligste landlevende skrukketrollene i Norge. Begge finnes gjerne i dødt løv og under råtnende trær1.

Miljølære skiller dem på fargen: kjellerskrukketrollet er ensfarget grått, mens storskrukketrollet er lysere mot kroppskanten1. Kjellerskrukketrollet har bred, oval kropp og ser matt mørkegrått ut. Vortene på hode og rygg ligger spredt, og flekker har det få av eller ingen. Det tåler også tørke langt bedre enn storskrukketroll7.

Ser du nøye på antennene, har den ytterste delen, flagellen, tre tydelige ledd hos storskrukketroll og to hos kjellerskrukketroll. Kjellerskrukketrollets antenner er også kortere, omtrent en tredjedel av kroppslengden. Under bakkroppen har kjellerskrukketrollet hvite eller gjennomskinnelige felt på yttergrenene til de to første beinparene, mens alle bakkroppsbena er ensfargete hos storskrukketroll7.

Mange navn. Få dyr har så mange lokale navn som skrukketroll, skriver FHI, og nevner blant andre munkelus, tusselus, benkebitere, skoppetroll, beltedyr og kaffebiller4. Også artsnavnene varierer: kjellerskrukketrollet står som «vanlig skrukketroll» både i Store norske leksikon og i Miljølæres oversikt over norske skrukketroll1,3,6,7.

Insekt? Nei, et krepsdyr på land

I slektskap står skrukketroll nærmere krabber og reker enn insekter og tusenbein3. Storskrukketroll hører til rekken leddyr, underrekken krepsdyr, klassen storkreps og ordenen Isopoda1.

Skallet har ikke vokslag slik insektene har, og gjellene må holdes fuktige. Derfor trives skrukketroll best der det er fuktig4.

I ordenene Isopoda, Amphipoda og Decapoda finnes store krepsdyr der de voksne lever det meste av livet på land, uavhengige av flytende vann, skriver en oversiktsartikkel fra 20238. Tidsberegninger i en studie fra 2024 tyder på at isopodene gikk på land i permokarbon, mye senere enn andre landlevende leddyr9. Til sammen regner oversiktsartikkelen med omtrent 4 900 landlevende krepsdyrarter i seks hovedlinjer8. Genom- og transkriptomdata fra 36 isopoder i den nyere studien støtter at de landlevende isopodene utgjør én gruppe9.

Hvor i Norge finnes storskrukketrollet?

Rødlista 2021 oppgir kjent forekomst i alle fylkene fra Nordland og sørover, og ingen forekomst i Troms og Finnmark. Fylkene er de historiske, slik de var per 1. januar 20185. Store norske leksikon nevner kompost som et vanlig tilholdssted og skriver at arten også dukker opp i kjellere og drivhus6. Artsdatabanken fører skog som levested2. Naturhistorisk museum skriver, på en side sist endret i 2011, at Norge sannsynligvis har omkring 20 skrukketrollarter, og at gruppen er dårlig undersøkt her3.

Fylkene. Tallene her er funn med åpen lisens i GBIF. De sier noe om registrering, ikke om størrelsen på bestanden. Utvalget for 2000⁠–⁠2025 har 1 320 analyserte funn. Flest er registrert i Agder (241), Rogaland (179) og Oslo (169). I Innlandet (4) og Nordland (5) er tallene lave10.

Livsløpet hos skrukketroll generelt: egg i rugepose, skallskifte i to trinn

Kildene om livsløpet gjelder skrukketroll som gruppe.

Generasjoner og levetid. Det kan gå én eller to generasjoner på ett år. FHI oppgir at de kan bli tre til fire år gamle4.

Egg og unger. Hunnene bærer eggene i en pose under kroppen, kalt rugepose. Der kan det også ligge nyklekte unger4,6. Det tar omtrent en måned før eggene klekker, og ungene forlater moren etter noen dager. De er hvite og på størrelse med et riskorn4.

Skallskifte. Skallet skiftes i to omganger: først den bakre halvdelen av kroppen, noen dager senere den fremre4.

Storskrukketroll i GBIF. Summert over alle år i 2000⁠–⁠2025 er det flest funn med åpen lisens i GBIF i uke 14, med 48. Uke 17 har 47 funn og uke 19 har 45. Bare observasjoner med en bestemt dato er med, 1 082 til sammen. Kurven viser når folk har sett og registrert arten, ikke antallet individer10.

Oppførsel og forsvar hos skrukketroll generelt: nattaktive og samlet i grupper

Også her handler kildene om skrukketroll som gruppe.

Skrukketroll samles gjerne i grupper og er nattaktive. På dagen finner du dem gjemt i veggsprekker, i komposthauger, i stubber, bak bark på døde trær eller under planker og steiner4. De søker seg til fuktige og mørke steder, som kjellere og gamle stubber, for å unngå å tørke ut6.

Skrukketroll har mange fiender, og noen bor inne i dem: hos enkelte spyfluer vokser larvene opp som parasitter i skrukketrollet. Ifølge FHI skiller huden ut ammoniakk, og dyrene kan avgi illeluktende stoffer som forsvar. Likevel havner de på menyen til mange dyr: spissmus, padder, løpebiller, skolopendere og enkelte edderkopper4.

Fugler som rovdyr. Hvordan fugler møter skrukketroll, er undersøkt i et forsøk med kjøttmeiser (Parus major) fanget i naturen. Skrukketrollene var bedre beskyttet mot angrep enn en spiselig kakerlakkart som lignet på dem, uavhengig av fargemønster. Storskrukketroll var blant artene som ble testet. Meisene viste mer ubehag overfor noen arter enn andre, noe forfatterne mener kan tyde på ulikt kjemisk forsvar11.

Føde hos skrukketroll generelt

Maten er mest råtnende plantedeler, sammen med alger og sopp6. De spiser også råttent trevirke, og de er med på å bryte ned dødt organisk materiale4. Av og til skader de lagret frukt, poteter og kål og unge planter i drivhus4,6.

Storskrukketroll som nedbryter. Ifølge oversiktsartikkelen fra 2023 er altetende store krepsdyr, isopodene medregnet, viktige for å omforme strø8. Forfatterne av et forsøk fra 2011 regner med at nedbryterne vil spre seg mot subarktiske strøk når klimaet endrer seg, og at strøet der da trolig brytes ned raskere. I forsøket fikk storskrukketroll, meitemark og tusenbein strø fra gråor (Alnus incana) og dunbjørk (Betula pubescens), og alle tre økte nedbrytingen, meitemarken mest. Men justert for kroppsmasse forsvant forskjellene mellom artene, og resultatene tyder på at virkningen avhenger mest av hvor stor biomasse nedbryterne har12.

I et forsøk fra 2019 ble blandet strø fra spisslønn (Acer platanoides) og hengebjørk (Betula pendula) brutt ned mer enn summen av hvert treslag alene, og mest når både store og små storskrukketroll var med. Storskrukketroll var den eneste nedbryterarten i forsøket. Forfatterne mener at store og små dyr ser ut til å bruke føden ulikt, men understreker at én art ikke gir grunnlag for å generalisere13.

Skrukketroll i huset: farlige eller bare plagsomme?

Farlige er de ikke for mennesker, sier FHI. Storskrukketroll og kjellerskrukketroll er de to artene som ofte finnes i hus, men rådene i boksen under gjelder skrukketroll generelt4.

Bak vedstabler og plankehauger kan skrukketroll leve så lenge det er fuktig nok. Vanligst er det likevel å finne dem i fuktige kjellere, og der klarer de seg over tid hvis de har råttent plantemateriale eller trevirke å spise. Mange skrukketroll, særlig kjellerskrukketroll, klatrer opp husveggene når nettene er fuktige og kommer lett inn gjennom åpne vinduer og luker4.

FHI nevner et hus på Vestlandet der skrukketroll i store mengder falt fra taket og endte inne. Taket var av torv, og det antas at dyrene levde under torven4.

Ifølge Store norske leksikon kan dyrene i drivhus samles inn med utlagte rotfruktbiter, og småplantene skjermes med glassplater6.

Forskning på storskrukketroll: byvarme og mikroplast

Varme og tørke. En artikkel fra 2018 sammenligner landlevende isopoder ved hjelp av reaksjonsnormer, som viser hvordan en egenskap endrer seg langs en gradient i miljøet, for eksempel i temperatur eller fuktighet. Forfatterne mener at forskjellene mellom artene henger sammen med hvordan de er bygd: kroppsform, hvor gjennomtrengelig kutikulaen er og hvor utviklet lungene i bakkroppsbena er. Blant artene fra middels fuktige miljøer hadde storskrukketroll brattere termiske reaksjonsnormer for samling i grupper enn kjellerskrukketroll og Armadillidium vulgare: hvor mye dyrene samler seg, endrer seg mer med temperaturen15.

Byvarme. Et annet forsøk, fra 2021, tyder på at storskrukketroll fra byer kan ha utviklet høyere varmetoleranse enn dyr fra landsbygda, mens kulde- og tørketoleransen ikke lot seg skille statistisk. Større dyr tålte tørke bedre. Dyrene ble oppdrettet ved to temperaturer, og ved den varmeste sank kuldetoleransen i begge gruppene16.

Mikroplast. Storskrukketroll kan få i seg plast selv om det har annen mat, mener forfatterne av et laboratorieforsøk fra 2022: tre som alternativ føde endret ikke statistisk sikkert hvor mye skumplast dyrene fragmenterte. I forsøket delte både storskrukketroll og en annen skrukketrollart, Trachelipus rathkii, skumplast av polystyren opp i mikroplastbiter. Storskrukketroll laget flere biter enn Trachelipus rathkii, men ingen av artene fragmenterte plasten statistisk sikkert før det var gått 48 timer17.

En annen studie fra 2022 testet fire arter jordlevende virvelløse dyr. Storskrukketroll lot ny skumplast ligge, men fragmenterte plast som hadde forvitret. Forfatterne tolker funnene som tegn på at jordlevende virvelløse dyr kan være en kilde til mikroplast på steder som er forsøplet med skumplast. Et oppfølgingsforsøk med ny plast og skrukketroll viste mer fragmentering når plasten først hadde ligget i en jordoppslemming enn når den var ubehandlet eller bare utsatt for UV-lys18. Arten er også brukt som modellorganisme i en metodestudie fra 2021: blant fire måter å løse opp dyr med kitinskall før mikroplastanalyse kom hydrogenperoksid etterfulgt av kitinase best ut19.

Status og forvaltning

Storskrukketroll er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien var den samme i 2015 og 2010. Storskrukketroll oppfyller ingen av kriteriene for rødlisting. Arten kom med i vurderingen fordi det finnes en etablert bestand i vurderingsområdet. Vurderingen ble gjort av ekspertkomiteen for krepsdyr og publisert 24. november 20215.

Regler. Naturmangfoldloven § 20 sier at det, med mindre annet er bestemt, er tillatt å avlive virvelløse dyr som er til plage eller skade, og å ta ut virvelløse dyr når det ikke truer bestanden i området. Loven definerer virvelløse dyr som dyr uten ryggsøyle20.