Storskarv

Kjennetegn: svart fugl med hvit lårflekk

Voksne storskarver er svarte med blåaktig metallglans og omtrent på størrelse med en gås1. Halsen er lang, og det kraftige nebbet har en krok ytterst8. Storskarven slår langsommere med vingene enn toppskarven og ligner ofte en gås i luften. Ungfuglene er brunlige og lyse i buken til de får voksendrakt som toåringer. På strupen har begge underartene en hvit flekk, og voksne fugler i paringsdrakt har dessuten en markert hvit flekk på låret. Hos mellomskarven brer det hvite seg i paringsdrakten også utover sidene av halsen og nakken, og noen atlantiske storskarver kan også få hvite tegninger på hodet, særlig på halsen1.

Hvor stor er en storskarv?

En voksen storskarv veier normalt 1,4⁠–⁠3,6 kilo, og hunnene er omtrent 400 gram lettere enn hannene8. For underartene er spennene 1,5⁠–⁠3,6 kilo hos atlantisk storskarv og 1,4⁠–⁠3,4 kilo hos mellomskarv9,10. Naturhistorisk Museum i Aarhus oppgir en kroppslengde på 90 cm og et vingefang på 130⁠–⁠160 cm for skarv i Danmark, der det bare hekker mellomskarv9,11.

Storskarv eller toppskarv?

Se først på lårflekken: voksne storskarver har en hvit flekk ved låret i hekketiden, og det har ikke toppskarven1. Toppskarven er dessuten en del mindre og har slankere nebb og grønn glans i fjærene8. I hekketiden har voksne toppskarver en kraftig fjærtopp, og en mindre topp sees også resten av året. Den veier normalt 1,4⁠–⁠2,5 kilo12. Toppskarven hekker ikke inne i fjorder eller i ferskvann, og en ornitolog i Fuglevennen svarte i 2015 at det i innlandet bare er storskarv som opptrer12,13. Toppskarven er livskraftig (LC) i rødlista 202114.

Kjennetegn

Atlantisk storskarv og mellomskarv: to underarter

To underarter hekker i Norge: atlantisk storskarv (Phalacrocorax carbo carbo) og mellomskarv (P. c. sinensis)1,8. Navnene kan forvirre. Hos SEAPOP omtales atlantisk storskarv bare som «storskarv», mens mellomskarv har eget navn15. Her står «storskarv» for hele arten, «atlantisk storskarv» for den nordlige underarten og «mellomskarv» for den sørlige.

Genanalysene tyder også på genflyt mellom underartene, mest fra mellomskarv til atlantisk storskarv. Av de 75 fuglene ble 32 bestemt som atlantisk storskarv og 43 som mellomskarv, men forholdet mellom underartene i innlandet ellers er ikke kjent4.

Nord. Atlantisk storskarv hekker hovedsakelig på kysten mellom Sør-Trøndelag (nå Trøndelag) og Øst-Finnmark. Tyngdepunktet ligger i Trøndelag og på Helgeland2. Sørgrensen settes ulikt: fra Hordaland (nå Vestland) hos Lorentsen og fra Møre hos SNL8,16.

Sør. Mellomskarven hekker i kolonier fra Østfold til Rogaland, og i 2020 hekket den nord til og med Vestland1,10. De første hekkefunnene var i Rogaland i 1996 og i Østfold i 19977. I 2012 ble bestanden anslått til 2 500 par i 14 kolonier16.

Hvor i Norge finnes storskarven?

Skarvene legger helst koloniene på de ytterste holmene og skjærene, men noen kolonier sitter på klippevegger og bratte fjell mot havet1. I 2012 hekket de fleste atlantiske storskarvene i Trøndelag og på Helgeland, men mange kolonier lå også fra Vesterålen til Finnmark. I Finnmark hekker skarvene ofte på klipper og bratte fjellsider, også på fastlandet, og i Øst-Finnmark kan koloniene ligge inne i fjordene16.

Lorentsen (2014) anslo 153 aktive kolonier av atlantisk storskarv i 2012. De største hadde omtrent 1 200 reir og lå i Nordland. Flertallet av koloniene, 61 prosent, hadde under 100 reir16.

Mellomskarvene holder til lenger sør. I 2012 lå omtrent 80 prosent av dem i østlige Skagerrak, og Rogaland hadde 20 prosent av reirene. De fleste reirene lå på bakken på små øyer16. Mellomskarven bygger ellers ofte i trær1, men trekolonier finnes i Norge bare på ett sted10.

Skarv som søker føde i innlandsvassdrag i Sørøst-Norge, har blitt et fast innslag fra vår til høst de siste to tiårene. Flest ses om høsten, og gytevandringene til sik ser ut til å trekke dem til4. Skarven hekker ikke i innlandet, skrev BirdLife Oppland i 201819.

Nabolandene har langt flere mellomskarver: omtrent 30 000 par i Danmark (2018), 40 000 i Sverige (2012) og 25 760 i Finland (2020)10.

Storskarvens år: koloni, egg og unger

Samling og spill. Allerede tidlig i april begynner de første skarvene å samle seg ved koloniene. Eldre hanner er først på plass og velger ofte samme reirplass som i fjor. I paringsspillet flagrer skarvene med vingene så den hvite lårflekken vekselvis dekkes til, som en blinkende lykt på avstand som lokker til seg hunnene1. I Øst-Finnmark begynner hekkingen enda tidligere, midt på vinteren, skriver Miljølære20.

Reir og egg. Atlantisk storskarv legger de fleste eggene midt i mai, og da har mellomskarven allerede fått de første ungene1. Reiret av tang og kvister ligger rett på bakken9. Ifølge Artsdatabanken legger hunnen 3⁠–⁠4 egg, og eggene ruges i omtrent en måned. Yngre fugler og par som mislykkes kan legge egg langt ut i juni, og unger finnes i reirene så sent som i august1.

Kolonien. Antall par i en koloni svinger ofte kraftig fra år til år, og mange kolonier brukes bare noen år9. Det er observert store årlige variasjoner i kullstørrelse og ungeproduksjon, uten at årsakene er funnet7. I en mellomskarvkoloni på Sørlandet var snittet 3,5 egg per reir, og omtrent to unger per reir ble produsert hvert år10. Hekkeplassene er sårbare for forstyrrelser: reirene ligger eksponert, er lette å nå for reirrovdyr hvis de voksne skremmes, og kan tas av sjøen ved ekstremvær2.

Alder. Første hekking kommer normalt ved to til fire års alder. Studier tyder på at omtrent 30 prosent av ungene når tre års alder, mens over 85 prosent av de voksne overlever hvert år. Den eldste kjente atlantiske storskarven ble 21 år. Den eldste fra Norge ble 18 år9.

Trekk og overvintring

Skarvene er tilbake ved hekkeplassene i mars og april, skriver Miljølære ved UiB. I trekktidene går de ofte over land, for eksempel fra Trøndelag over Østlandet til Oslofjorden, så en skarv kan av og til dukke opp ved et vann i innlandet. De fleste trekker sørover i september og oktober. Vestlandet er det viktigste vinterområdet i Norge, men mange fortsetter til farvannene rundt Sverige og Danmark, og enkelte når Middelhavet20. Atlantisk storskarv fra Norge overvintrer langs norskekysten og sørover i Nordsjøen, og noen trekker over land til Østersjøen2.

Ringmerkingene gir et mer detaljert bilde: norske hekkefugler tar for det meste veien sørøstover. Gjenfunnene strekker seg til Nordvest-Afrika, og flest er meldt fra Tyskland, Nederland og Frankrike9. Av nær 3 000 mellomskarvunger ringmerket i Østfold siden 1996 er de fleste gjenfunnene fra Sør-Skandinavia og det vestlige kontinentet, og noen helt sør til Tunisia og Marokko4.

Vårtrekket ser ut til å starte tidligere. Ved Lista fuglestasjon i Agder viste den tidlige delen av trekket i 1992⁠–⁠2020 en forskyvning mot tidligere datoer, og de første 10 prosentene trakk tidligere i år med milde senvintertemperaturer21.

Hva spiser storskarven?

Storskarven fanger fisk ved å dykke. Den atlantiske underarten er svært kystbundet og søker stort sett i tarebeltet, men kan også beite på stimfisk som sei og sild i åpent vann9. Typisk bytte er torskefisk på 100⁠–⁠300 gram, opptil 700 gram1. Mellomskarven tar leppefisk, flyndrer, torskefisk og ulkefisk i saltvann og brakkvann, og det som finnes i ferskvann. Skarvene velger trolig i liten grad mellom fiskeartene, men tar det som er tilgjengelig10. I en norsk pelletstudie fra 1990 overlappet kostholdet mye mellom storskarv og toppskarv: begge levde mye av småtorskefisk og tobis. Storskarven hadde en tendens til å ta større fisk og mer bunnlevende bytte22.

Norske kostholdsstudier gir flere detaljer. En studie fra 2001⁠–⁠2003 av 608 prøver fra kolonier ved en kyst med mye stortare i Midt-Norge omfattet 18 fiskearter. Torskefisk utgjorde 75 prosent av byttene og 86 prosent av biomassen. Torsk gikk fra nesten 50 prosent av kosten det første året til 13 prosent i 2003, mens sei steg fra 23 til 65 prosent. Forfatterne mente nedgangen i torsk trolig speilet nedgangen i kysttorsken23.

I Ardea-oversikten var torskefisk vanligste bytte for atlantisk storskarv, mens leppefisk og svart kutling var vanligste bytte for mellomskarv i det østlige Skagerrak7. En studie av kolonier fra Lofoten til Skagerrak fant at torsk og sei dominerte kosten i Norskehavet, leppefisk i Nordsjøen og Skagerrak6.

I innlandet er bildet et annet. I nedre del av Gudbrandsdalslågen analyserte NINA 364 gulpeboller i 2017. Av 471 fisk var sik 33,3 prosent, lagesild 25,7, abbor 22,7, harr 6,2 og ørret 3,8 prosent. Skarvene tok i sesongen (uke 23⁠–⁠46) anslagsvis 5 485 kilo fisk, derav 2 454 kilo sik24.

Hvorfor sitter skarven med vingene ute?

Skarvene setter seg ofte med vingene bredt ut, og det regnes som tørking av fjærene8. Ifølge en studie fra 2005 er fjærdrakten bare delvis vanntett: hver kroppsfjær har en ytre del som blir våt med en gang og en vanntett midtdel, og fuglen beholder et tynt luftlag25. Mindre luft i fjærene gjør det lettere å dykke, forklarte en ornitolog i Fuglevennen i 2009, og etterpå sitter skarven med vingene ute for å bli kvitt noe av vannet26. Forskerne bak studien ser fjærdrakten som et kompromiss mellom å holde på varmen og å komme seg ned i vannet25.

Skarv og fisk: hva viser tallene?

I studien til Dehnhard og kolleger (2021) utgjorde skarvenes forbruk av torsk og sei i norske farvann under 1,7 prosent av de beregnede bestandene og under 9 prosent av menneskenes fangster, noe forfatterne kalte lite. For leppefisk tilsvarte forbruket 110 prosent av fangstene. Leppefisk brukes som rensefisk i lakseoppdrett, og studien etterlyser bedre kunnskap om og forvaltning av bestandene6. SEAPOP oppsummerer studien slik: atlantisk storskarv tok for det meste yngre fisk det ikke fiskes på, og forbruket i Norskehavet og Barentshavet var under 2 prosent av den fiskbare biomassen. For mellomskarven i Skagerrak tilsvarte torskeforbruket 6 prosent av det som fiskes kommersielt. Ifølge SEAPOP tyder det på at mellomskarven ikke forårsaket torskekollapsen der15. Samtidig tar atlantisk storskarv svært mange ett til tre år gamle torskefisk i løpet av året, og lokale effekter på dødeligheten hos fisken kan ikke utelukkes, heter det i Ardea-oversikten7.

Sør-Norges Fiskarlag skrev i et høringssvar i april 2025 at en «meget nøktern beregning» viser at sel og skarv i Oslofjorden tok over 3 000 tonn fisk i 2024. Fiskarlaget viser også til at forskning i Danmark har vist dramatiske konsekvenser av mellomskarvens predasjon for lokale fiskebestander5.

I Sørøst-Norge har sportsfiskeorganisasjoner protestert i avisene mot skarvene og foreslått skuddpremie. Grøndahl og Johnsen skrev i 2024 at ingenting viser at sårbare fiskebestander i norske innlandsvassdrag er direkte truet av skarv. Situasjonen er en annen i Danmark, der sjøørret og harr utsettes for høyt predasjonspress fra mellomskarv4.

BirdLife Norge skrev i 2025, i en artikkel om europeiske planer for skarvskyting, at studier som CormoDist-prosjektet ikke har dokumentert noen sammenheng mellom skarv og langvarig tilbakegang hos fiskebestandene27.

Tiltaksplanen for Oslofjorden 2026⁠–⁠2030 nevner bekymring for mellomskarvens påvirkning på svekkede fiskebestander, og Miljødirektoratet har frist til 1. juli 2027 til å innhente mer kunnskap17.

Jakt og skadefelling

Storskarv kan jaktes, men reglene er ulike for sjø og ferskvann. Miljødirektoratet fastsatte jakttidene i forskrift 21. januar 2022 nr. 128, som gjelder for jaktsesongene 1. april 2022⁠–⁠31. mars 2028 og sist ble endret med virkning fra 1. juli 20263.

• Saltvann i Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder og Oslo: bare ungfugl med hvit buk, 10. september–9. november3.
• Saltvann i Rogaland og nordover til og med Finnmark: bare ungfugl med hvit buk, 1. oktober–30. november3.
• Ferskvann i ni fylker (Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder, Innlandet, Rogaland og Vestland): alle storskarv, 10. august–23. desember3.

Miljødirektoratet forklarte i 2022 at jakttiden ble endret for å skyve uttaket over på mellomskarven, en underart i vekst, og bort fra atlantisk storskarv, som går ned. Direktoratet la til at rødlistestatus ikke har noen direkte sammenheng med jakttid i Norge. I høringsutkastet foreslo direktoratet å oppheve jakten på storskarv. Utkastet fikk over 130 innspill, og jakten ble beholdt28. NOF mente i et høringssvar i 2016 at det er et stort problem at jegere forveksler storskarv og toppskarv29. Landbruksdirektoratet har nå det overordnede ansvaret for regelverket om jakt og fangst30.

Hvor mange felles? SSBs tall er rapportert av jegerne, og jaktåret går fra 1. april til 31. mars. SSB har brudd i serien i jaktårene 1993⁠–⁠94, 1999⁠–⁠2000, 2001⁠–⁠02 og 2023⁠–⁠2431. I SSBs tabell 03886 er 1992⁠–⁠93 det første jaktåret med tall, med 16 090 felte. Tallet ligger før bruddene i serien og er ikke direkte sammenlignbart med senere år. Fra 2001⁠–⁠02 til 2022⁠–⁠23 er serien uten brudd. Den starter på 9 700, har toppen på 12 766 i 2003⁠–⁠04 og laveste tall, 2 550, i 2022⁠–⁠2331,32. Allerede i 2021⁠–⁠22, det siste jaktåret før de nye jakttidene, var tallet nede på 3 1103,32. Fra 2023⁠–⁠24 gjelder en ny SSB-tabell, med 2 640 for 2023⁠–⁠24 og 2 610 for 2024⁠–⁠25, det siste jaktåret SSB har publisert. I 2024⁠–⁠25 ble det felt 550 i Østfold, 470 i Agder og 440 i Rogaland. SSB har ikke publisert tallet for Troms33. Tallene teller felte fugler, ikke bestanden31. Miljødirektoratet hadde ikke åpnet for å skille atlantisk storskarv fra mellomskarv i rapporteringen, skrev JEGER.NO i mars 202234.

Skadefelling. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å felle bestemte storskarver og toppskarver for å stanse eller avverge skade på blant annet fisk, avling eller annen eiendom. Skaden må blant annet være eller kunne bli av vesentlig økonomisk betydning, og skadeforebyggende tiltak må være forsøkt i rimelig utstrekning35.

Hvor mange er det, og hva sier rødlista?

Hvor mange? Det finnes ikke ett tall alle bruker. Ardea-oversikten fra 2022 (data til 2017) har 19 000 par atlantisk storskarv i 2012⁠–⁠2014 og 2 500 par mellomskarv i 20127,16. Atlantisk storskarv økte fra 21 000 par tidlig på 1980-tallet til 27 000 i 1995 og gikk så ned7.

Hvordan går det? I rødlista fra 2021 står storskarv som nær truet (NT), mot livskraftig (LC) i 2015. Vurderingen bygger på en nedgang på 15⁠–⁠30 prosent for atlantisk storskarv i 1992⁠–⁠2019. Nedgangen var størst i Trøndelag og på Helgeland, omtrent 50 prosent, mens bestandene i Finnmark og Troms virket relativt stabile. Rødlista peker på klimaeffekter, næringstilgang, predasjon, forurensning og drukning i fiskeredskaper som viktige påvirkninger2. NINAs sjøfuglrapport fra 2015 viste en nedgang på mer enn 50 prosent i Norskehavet de siste 25 årene, og i overvåkede kolonier gikk atlantisk storskarv ned 7,8 prosent per år i 2002⁠–⁠201216,36. SEAPOPs overvåking viste −8 prosent i året i 2015⁠–⁠2025 for storskarv i én koloni i Barentshavet, uten oppgitt underart18. Økningen hos mellomskarven veier ikke opp nedgangen hos atlantisk storskarv, skriver rødlista2.

Finner du en syk skarv?