Stormeitemark

Kjennetegn: rødbrun, stor og med flat hale

Voksne stormeitemarker er store og omtrent like tykke som en lillefinger2. Halen er tydelig flattrykt, og beltet er rødbrunt til oransje. Ryggen er rødbrun foran beltet og rødlig grå bak det, og undersiden er lysere. Den mørke stripen langs hele ryggen er ett av kjennetegnene mot langmeitemarken4. Beltet (clitellum) sitter litt foran midten av kroppen, og en mark regnes som voksen når det er utviklet2.

Som andre meitemarker mangler den øyne, men har lysfølsomme sanseceller1. Det kan se ut som om meitemark hører. Ifølge NIBIO kan det henge sammen med at de er svært følsomme for vibrasjoner5.

Hvor stor er en stormeitemark?

Lengden oppgis ulikt. Miljølære angir 20⁠–⁠30 cm for voksne dyr4,6. Om vekten skriver Pommeresche og Riley at stormeitemark i et forsøk på Møystad i Vang i Hedmark veide opp mot 7 g per levende individ, mot 0,2 g for en voksen rosa meitemark7.

Kjennetegn

Stormeitemark eller andre meitemarker?

Skogmeitemark (Lumbricus rubellus). Blir 6⁠–⁠15 cm, med rødfiolett ryggside, lysere underside og tydelig flattrykt hale. Stormeitemarken er større og tykkere6. Pommeresche (NORSØK) kaller skogmeitemarken den vanligste meitemarkarten i Norge2.

Langmeitemark (Aporrectodea longa). Blir 12⁠–⁠25 cm, er brun til gråbrun foran og lysere bakover, med rund kropp og avflatet hale. Den er klart lengre enn grå meitemark, men tynnere enn stormeitemarken6. NORSØK skriver at langmeitemarken hovedsakelig er funnet sørøst i landet2.

Kompostmeitemark (Eisenia andrei og E. fetida). Blir 6⁠–⁠12 cm og er purpurrød eller rødbrun med lyse partier mellom leddene. Kroppsvæsken er gul og lukter sterkt, og marken beveger seg raskt6.

Lumbricus herculeus. Ifølge rødlistevurderingen fra 2021 er den skilt ut fra stormeitemarken etter forrige vurdering i 2015, og den er funnet i Norge3. Utseendet skiller de to ikke, bortsett fra størrelsestrekk som overlapper, men en DNA-studie fra 2010 viste at det er to arter. Eldre arbeider om L. terrestris kan ha gjeldt den ene eller begge9. I Rødlista 2021 står L. herculeus som sterkt truet (EN)10.

Artsdatabanken skriver at flere av de norske artene er kryptiske, og at bestemmelsen bør støttes av genetiske markører10. I prosjektet «Meitemarker» (2011⁠–⁠2013) ga DNA-strekkoding 46 genetiske grupperinger, mens omtrent 25 navngitte arter kunne skilles på utseendet i prøvene. Hvor mange av gruppene som er egne arter, er ikke avklart, og prosjektet peker på behovet for mer forskning11.

Hvor i Norge finnes stormeitemarken?

Arten er vanlig der det vokser gress eller annet plantedekke år etter år, som på plener og beiter, i frukthager og i eng som ikke pløyes om. Også i åkerjord forekommer arten, men med færre dyr, fordi den reagerer dårlig på pløying og annen jordarbeiding2. Store norske leksikon nevner moldjord i hager og løvskog, og ifølge Miljølære tåler den pH 3,2⁠–⁠6,51,4. I jordbruksjord varierer antallet meitemark med jordtypen, skriver Pommeresche (NORSØK). For meitemark samlet er det vanligvis flest i god moldjord og færrest i myrjord og sandjord, med leir og silt imellom2.

Artsdatabanken skriver i Rødlista for leddormer (2021) at forskningskampanjen i 2010 og prosjektet «Meitemarker» står for en stor del av meitemarkfunnene i Artskart. Prosjektet «Meitemarker» ga 750 funn. I forskningskampanjen i 2010 leverte skoleelever fra hele landet funn, og antallet verifiserte meitemarkfunn økte fra 106 til 650. Likevel gir de bare en del av kunnskapen om hvor meitemark finnes: eldre studier fra tidsskrifter er ikke lagt inn i Artskart, skriver Artsdatabanken10.

Fylkene. Tallene her er funn med åpen lisens i GBIF. De viser hvor funn er registrert, og er ikke en telling av stormeitemarker. I 2000⁠–⁠2025 er 263 slike funn plassert i et fylke. Flest er registrert i Akershus (53), Vestland (28) og Innlandet (26). Færrest er det i Finnmark (1), Troms (2) og Buskerud (5), men det finnes funn fra alle 15 fylker12.

Året: natt, paring og levetid

Natt. Stormeitemarken tåler ikke lys, og huden den puster gjennom tørker lett ut, så den er hovedsakelig nattaktiv, skriver NLR13. Om natten kommer den også opp på jordoverflaten for å parre seg, mens den ellers lever dypt i jorda8. Under matsøket står halen helst forankret i gangen, og ved åpningen legger marken opp et slags forråd. Ellers bor den helst i samme gang hele livet, så sant den finner mat og partnere den ikke er i slekt med13.

Et forsøk fra 2025 viste at stormeitemark søkte mindre mat om natten fra 10 lux kunstig lys og oppover, og jo sterkere lys, desto sterkere effekt. Forfatterne fant ingen tydelige mønstre i hvor mye løv som ble dratt ned (strøfjerning) eller i jordrespirasjon, selv om næringssøkingen i felt også var sterkt redusert ved 10 lux14.

Våren. NLR skriver at stormeitemarkene ønsker en partner av samme størrelse for å unngå komplikasjoner, og at studier har vist at de sjekker og måler hverandre først. Selve paringen kan du treffe på om våren: den tar 1⁠–⁠2 timer, og dyrene utveksler sæd mens de er koblet sammen13.

Egg og unger. Ifølge NLR er stormeitemarken tvekjønnet og legger eggkapsler (kokonger), og ungene er selvhjulpne når de klekkes og voksne etter 3⁠–⁠4 måneder13. Hos meitemark generelt kan en mark legge flere kokonger utover forsommeren, og hver kokong rommer 2⁠–⁠20 egg1.

Levetid. Miljølære sier at stormeitemarken lever 3⁠–⁠4 år4. NLR skriver at den kan bli 6⁠–⁠8 år13. NIBIO oppgir 2⁠–⁠8 år for meitemark generelt5.

Vinter. Store norske leksikon skriver at de større artene kan trekke seg flere meter ned og hvile i dvale, både vinterstid og når det blir svært varmt1.

Hva spiser stormeitemarken?

Stormeitemarken lever av døde planterester og foretrekker dem ferske5,13. I spyttet finnes stoffer som starter nedbrytingen13.

Samspillet mellom kosthold, tarmflora og levetid hos stormeitemark ser ut til å være sammensatt, skriver forfatterne av en studie fra 2012. Over 17 uker hang en bakteriegruppe i tarmen sammen med lengre levetid, og dyr som fikk krystallinsk cellulose, hadde en tendens til å overleve bedre enn dyr på energirikt fôr15. En studie fra 2009 av meitemark fant en tett og ensartet tarmflora etter fôring. Før fôring var tettheten lav, og variasjonen mellom ormene var stor16.

Pommeresche (NORSØK) viser til undersøkelser fra en eplehage, der stormeitemark hadde fjernet 90 % av bladene på bakken innen våren etter. Det de drar ned, havner i gangene og blandes inn i jorda. Ifølge Pommeresche er tallet mindre aktuelt for pløyde arealer i Norge, og mest aktuelt for eng som har ligget lenge, beiter og frukthager med plantedekke2.

Hvor mye meitemark spiser, avhenger av art, antall dyr og tilgang på mat. For meitemark generelt er det fra 0,5 til 20 ganger egen vekt daglig5. Stormeitemarken brukes også som fiskeagn8.

Jorda: gangene, pløying og gjødsel

Pommeresche (NORSØK) skriver at gangsystemene går 0⁠–⁠2 m ned, og Miljølære nevner ganger på opptil 3 meter2,4. Butt og Nuutinen (2024) beskriver 1⁠–⁠2 m som normal dybde for gangen, og van de Logt og kolleger (2023) semipermanente ganger på opptil 2 m17,18.

Når meitemark graver, lufter gangene jorda, skriver NIBIO. Det gir bedre struktur og mer næring for plantene. Finner du små jordhauger eller klumper på plenen, kan det være meitemarkekskrementer, og ifølge NIBIO tyder de på mye meitemark i jorda. Du kan dra dem utover, for de inneholder mange nyttige mikroorganismer og er god mat for plenen5.

NLR viser til norske tellinger på leirjord i Midt-Norge, der antallet markganger økte fra ca. 600 til 800 per m² over sju år med et omløp som for en stor del var eng. De 600 ble talt like under ploglaget13. Pommeresche (NORSØK) skriver at stormeitemarken ikke tåler gjentatt pløying, siden gangsystemene ødelegges og jorda snus for mye. Grå meitemark tåler jordarbeiding bedre2. I en vitenskapelig artikkel fra 2008 beskriver Riley, Pommeresche og kolleger et forsøk der seks driftssystemer har vært sammenlignet siden 1989. I to ikke-økologiske åkersystemer uten eng var alle mål på meitemark lave og endret seg lite. Samlet økte tettheten av meitemark i matjorda med 84 % fra 1994 til 2004, og tettheten av markganger med 132 %, mest i systemer med ett til tre år eng i et firårig vekstskifte. Tallene gjelder meitemark samlet, ikke stormeitemark alene19.

Et forsøk på Møystad i Vang i Hedmark undersøkte hvordan tidligere gjødsling virker på meitemarken. Feltene ble opprettet i 1922 med ulik gjødsling, og meitemarken ble samlet inn høsten 2006, da feltene hadde ligget i eng i tre år. På 20 cm dybde og nedover fant forskerne bare stormeitemark. Pommeresche og Riley forklarer det med at dyrene bor i faste ganger nedover og søker ned i dem så snart graving starter. I prøvene var andelen stormeitemark høyere enn forskerne pleier å finne i dyrka jord. På Toten og i Trøndelag utgjør gråmeitemark ofte over 70 % av dyrene på mer leirholdig jord7.

I feltene som tidligere hadde fått fullgjødsel, fantes det samlet færre meitemark enn i ugjødslede felt og i felt med 2 tonn husdyrgjødsel per dekar og år. Forfatterne skriver at surere jord etter langvarig fullgjødsling kan ha bidratt7.

Det finnes ikke norske registreringer av antall meitemark fra beiter og fruktåkre, skrev Pommeresche (NORSØK) i en artikkel fra 2017. Utenlandske studier hun viser til, fant 18⁠–⁠287 mark per m² i pløyd jordbruksjord, mot 260⁠–⁠640 i beiter og 200⁠–⁠850 i frukthager med gress som dekkvekst. Fra norsk jord nevner hun Nordmøre, der økologisk drevet siltig sandjord hadde 680 mark per m² med redusert traktorkjøring og 160 med normal traktorbruk. I et forsøk med seks driftssystemer var det 30⁠–⁠65 mark per m² i konvensjonell åpenåker uten husdyrgjødsel, mot 225 i økologisk drift med kløvereng hvert fjerde år i kornvekstskiftet. Kløvereng i vekstskiftet og husdyrgjødsel ga flere meitemark, skriver hun. Alle tallene i dette avsnittet om tetthet gjelder meitemark samlet, ikke stormeitemark alene2.

Hvorfor kommer meitemark opp når det regner?

Store norske leksikon forklarer for meitemark generelt at vannet fra kraftig regn har lite oksygen når det siver ned, og at ormene derfor ofte kommer opp i store mengder. For å puste må marken ha våt hud. Den kan overleve flere dager i vann1. Ifølge Institutt for biovitenskap ved UiO kommer meitemarken opp ved mye nedbør, «muligens» på grunn av oksygenmangel8. Store norske leksikon skriver at de fleste av ormene som kommer opp, dør. Dagslys tåler de ikke, og de klarer heller ikke å grave seg ned igjen1.

Et forsøk fra 2008 testet to andre arter enn stormeitemark. Det var bare Amynthas gracilis som krøp opp av jorda etter kraftig regn; Pontoscolex corethrurus ble aldri sett gjøre det. Under vann holdt P. corethrurus ut lenger enn A. gracilis. A. gracilis brukte mest oksygen om natten, mens P. corethrurus brukte mindre og hadde ingen døgnrytme i forbruket. Ut fra dette foreslår forfatterne at meitemark har minst to måter å møte oksygenmangel i vannmettet jord på: å komme opp, eller å tåle lite oksygen lenger20.

Lever begge halvdelene hvis en meitemark deles?

Nei, svarer Illustrert Vitenskap om meitemark generelt, og kaller det en myte at en delt mark blir til to levende dyr. De fleste dør, selv om endene kan bevege seg lenge. Nerveknuten, fem hjerter og kjønnsorganene ligger fremst, mens bakenden bare er tarm. Forenden overlever av og til, og en mark som er delt delvis på langs, kan i sjeldne tilfeller overleve med to haler21.

Kan stormeitemarken slå seg ned på nye steder?

I nordvest i England flyttet forskere stormeitemark fra en skog like ved til et nedlagt industriområde. Fem år senere levde det voksne, unge og nyklekte dyr der, og forfatterne mener at en bestand har slått seg ned og formerer seg. Fire dager etter utsettingen var gangene i snitt 0,11 m dype og endte der undergrunnen begynte; matjordlaget på stedet er under 0,15 m tykt. At arten klarer seg over et så tynt matjordlag, gjelder trolig bare der matjorda holder seg fri for tele om vinteren og alvorlig tørke er sjelden, skriver forfatterne. Forklaringen deres er at marken kan tilpasse gangene sine når undergrunnen setter sterke grenser17.

En feltundersøkelse fra 2023 i gressmark på sandjord ga en overraskelse: stormeitemark dukket opp i noen svært sandrike jordtyper. Tettheten hang sammen med mer silt i jorda og var lavere der skogmeitemark var vanlig, og forfatterne beskriver begge som korrelasjoner. Antall år uten jordarbeiding hadde ingen statistisk sikker sammenheng med tettheten22.

På to melkegårder i Nederland ble arten satt ut i innhegninger i gressmark på sandjord; dyrene laget kokonger, men bare 32 % levde etter sju måneder og 6 % etter femten. Om stormeitemarken kan bygge opp en stabil bestand i slik jord, kan bare lengre forsøk i åpne felt avgjøre, skriver forfatterne bak forsøket18.

Status og forvaltning

Stormeitemarken er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Vurderingen er gjort av ekspertkomité for Leddormer, og arten var også livskraftig i 2015 og 20103. Artsdatabanken kaller kunnskapen om meitemark god, men skriver også at utbredelsen til de norske artene lenge er blitt sett på som ufullstendig kjent10.

Regler. Naturmangfoldloven § 20 sier at det, med mindre annet er bestemt, er tillatt å avlive virvelløse dyr som er til plage eller skade, og å ta ut virvelløse dyr når det ikke truer bestanden i området. Loven definerer virvelløse dyr som dyr uten ryggsøyle23.