Storlom

Kjennetegn: svart strupe, dolkenebb og rutemønster på ryggen

Storlommen er langstrakt, og hann og hunn er like. Om sommeren er hodet og nakken grå, og foran på halsen sitter en stor, svartfiolett flekk. Svarte og hvite striper løper langs halssidene, og buken er hvit. Ryggen er svart og har to par hvite felter med mørke tverrstreker. Nebbet er svart, kraftig og dolkeformet, og det peker rett fram eller svakt oppover1.

Om vinteren ser fuglen helt annerledes ut: rygg nesten svart, hals og nakke gråsvarte og undersiden hvit helt opp til haken. Ungfuglene ser ut som de voksne i vinterdrakt1.

Mønstrene i hekkedrakten varierer litt fra fugl til fugl. I en studie i Ornis Fennica av 278 bilder varierte antall hvite striper på halssidene fra fire til sju, med et snitt på 5,0. Et par som ble fulgt over flere år, hadde den samme drakten hver sesong, og forfatterne mener at drakten kan brukes til å gjenkjenne hekkende par fra år til år5.

Hvor stor er en storlom?

En voksen fugl veier 2,5⁠–⁠3,5 kg1,6. Lengden kan ifølge Store norske leksikon komme opp i 68 cm6. BirdLife International oppgir vingespennet til 100⁠–⁠130 cm7. Smålommen er litt mindre, mens islommen er tyngre, med 3,5⁠–⁠4 kg8,9.

Storlom, smålom eller islom?

I hekketida er det bare smålom som kan forveksles med storlom. Smålommens rødbrune strupeflekk kan se svart ut på avstand og gjøre det vanskelig å skille artene. Nebbet hos smålommen peker ofte rett fram eller mer oppover enn hos storlommen. Smålommen hekker dessuten vanligvis ved små dammer og tjern som ofte er fisketomme, og parene som holder til nær kysten, finner ofte maten i sjøen utenfor8.

Størrelsen skiller storlommen fra islom og gulnebblom, og det svart-hvite inntrykket i vinterdrakt hjelper også1. Islommen er dessuten bare en sporadisk gjest langs norskekysten om vinteren9. Mot smålommen skiller også vinterdrakten: storlommen er svart-hvit med tydelig skille mellom mørk bakhals og lys halsfront, mens nakken hos smålommen er brunere og halsen hvitere1.

Kjennetegn

Hvor i Norge hekker storlommen?

Storlommen hekker ved ferskvann i hele landet, men holder seg oftere i innlandet enn smålommen1,3,4,6. I Sør-Norge ligger de fleste hekkevannene i indre og høyereliggende strøk, men lavlandet brukes også. I Nord-Norge hekker storlommen ofte helt ut til kysten1. Tyngdepunktet ligger i øst, men arten hekker i alle fylker, skriver NOF4. Utenfor Norge er den utbredt nesten rundt hele Arktis, men hekker ikke på Grønland1,6.

NOF bygger landsanslaget på vurderinger fylke for fylke. I NOF-rapporten fra 2015, med fylkene slik de var da, kalles anslagene for Finnmark (250⁠–⁠500 par), Troms (100⁠–⁠200) og Nord-Trøndelag (100⁠–⁠150) konservative. Som et tak regnet NOF med tettheten fra Sør-Norge, rundt 0,2 par per km² vannflate. Det gir høyst 525 par i Finnmark, med 2 620 km² innsjøer og tjern, og 185 i Troms, med 915 km². Anslagene ligger lavere fordi ikke alle vann egner seg til hekking. For Hordaland vurderte NOF bestanden til 10⁠–⁠25 par og for Rogaland til 15⁠–⁠30. I Møre og Romsdal fant en undersøkelse 29 hekkinger i 2011⁠–⁠12, og den anslo bestanden til under 50 par. For Nordland var anslaget 200⁠–⁠250 par rundt tusenårsskiftet og 75⁠–⁠200 i 2013. I Lofoten ble hekking eller hekkeforsøk påvist ved 23 vann etter 2004. Oversikten over antall par er bedre på Sørlandet og Østlandet enn ellers, men Oppland er et unntak: der finnes det ikke noe godt estimat nyere enn 19924.

Funn med åpen lisens i GBIF fra 2000 til 2025 finnes i alle fylker. Flest kommer fra Trøndelag (22 prosent) og Innlandet (18,7 prosent), færrest fra Møre og Romsdal. Antallet funn per år steg fra 969 i 2007 til over 4 000 hvert år fra 2012, så tallene viser hvor og når storlommen blir sett og meldt inn, ikke hvor mange det er10.

Det europeiske hekkefuglatlaset (1972⁠–⁠1995) fant storlom hekkende i 146 av 169 norske 50 km-ruter. I GBIF har alle de 146 rutene funn i hekketida (1. mai–31. juli) i 2016⁠–⁠2025, og 18 ruter til har det. Det gir et grovt bilde av hvor arten finnes, ikke en presis endring: atlaset krevde tegn på hekking, mens et funn i hekketida ikke er bevis på det11.

Storlomåret: ankomst, egg og unger

Ankomst. Storlommen kommer tilbake i april–mai, ofte så snart hekkevannene er isfrie, skriver Miljølære12. Funnene i GBIF stiger brått fra uke 14 og ligger på topp i uke 18⁠–⁠2010.

Reir og egg. Reiret ligger helt nede ved vannet, gjerne på en holme eller en torvkant. Oftest er det en grop i bakken, av og til med litt vannplanter eller kvister1,3,6. Storlommen legger vanligvis to egg, og begge foreldrene ruger i 28⁠–⁠30 dager1,6. En undersøkelse fra Nord universitet (2019) av helikopterflyging i hekketida fant at både storlom og smålom satt på eggene nesten uavbrutt døgnet rundt, både før og etter at flyginga startet13.

Unger. Ungene går av reiret like etter at de er klekket. Foreldrene passer og mater dem til de kan fly, etter 60⁠–⁠65 dager, men ungene begynner først å fange fisk når de er 60⁠–⁠70 dager gamle1,6. Svensk overvåking fra 1994 til 2014 fant at produksjonen av unger var i balanse med den årlige dødeligheten, uten tidstrend. Andelen kull med to–tre unger gikk derimot ned, noe som tyder på at flere unger døde før de kunne fly14. I 122 svenske hekkesjøer hang reproduksjonen sammen med mye abbor, og overlevelsen til ungene med hvor langt lyset nådde ned i vannet15.

Drakt og alder. Fra mars til mai myter storlommen til sommerdrakt. Sommerdrakten skiftes på seinhøsten, og da skiftes også vingefjærene. Artsdatabanken oppgir at fuglene blir kjønnsmodne etter to–tre år1. BirdLife Sverige kaller opplysningene usikre og viser til finske undersøkelser som anslår kjønnsmodning ved omtrent fem år og første hekking ved 6⁠–⁠7 år16.

Hvor gammel blir en storlom?

Store norske leksikon skriver at en enkelt ringmerket storlom skal ha blitt 27 år6. BirdLife Sverige anslår at mange fugler blir 15⁠–⁠20 år og enkelte opptil 3016. Rødlista setter generasjonstiden, altså gjennomsnittsalderen til foreldrene i bestanden, til 9 år3.

Hva spiser storlommen?

Storlommen spiser mest fisk, men tar også muslinger og krepsdyr. Det spiller mindre rolle om hekkevannet er fisketomt, så lenge fuglen finner mat i nærheten, og nær kysten kan den fiske i sjøen1. Storlom er ikke uvanlig å se i saltvann om sommeren, særlig i fjordstrøk i Nord-Norge, fordi voksne fugler som hekker nær havet ofte fisker der12.

Ungene får likevel nesten alltid fisk fanget i hekkesjøen, skriver BirdLife Sverige, og der skiller storlommen seg fra smålommen. Bare av og til henter foreldrene fisk i andre sjøer. En fisk på mer enn rundt 20 centimeter klarer ikke ungen å svelge. Innimellom står også insektlarver og større vanninsekter på menyen16.

I svenske hekkesjøer er abbor hovedbyttet de fleste steder14,15. I Skottland hang høy bruk av hekkesjøer sammen med mye små laksefisk, som er storlommens viktigste bytte der. I en skotsk studie fra 1984⁠–⁠1995 fløy det 0,95 unger ut per klekket reir i sjøer med trepigget stingsild eller ørekyt, mot 0,64 i sjøer uten disse fiskene, der kyllingene får virvelløse dyr som mat17.

Trekk og vinter: hvor drar de norske fuglene?

Storlommen er en delvis trekkfugl6, men hvor de norske fuglene overvintrer, er usikkert, siden nesten ingen er ringmerket, skriver NOF4. Rødlista fra 2021 sier at arten hovedsakelig overvintrer langs kysten av Vest-Europa, og at mange også blir langs sørlige del av norskekysten3. Store norske leksikon nevner Biscaya, og Artsdatabankens artsbeskrivelse fra 2015 kysten fra Nordsjøen sør til Frankrike og Nord-Spania1,6. NOF antar at fuglene fra Nord-Norge i stedet drar østover, til Svartehavet og Det kaspiske hav4.

Miljølære har et annet bilde. Der står det at flertallet overvintrer rundt Middelhavet og Svartehavet, at arten er sjelden langs kysten om vinteren, og at de fleste drar i september–oktober, over land og via Østersjøen12. Funn med åpen lisens i GBIF finnes likevel hele vinteren, med 339⁠–⁠486 per uke i uke 1⁠–⁠1010.

Yodelen: sangen i reviret

Hannens sang er særlig kraftig i hekketida, skriver BirdLife International7. I en finsk studie ble sangen til 19 hanner tatt opp i revirene i 2018⁠–⁠2021. Den har en innledende frase og en eller flere gjentatte fraser. Forskerne klarte å plassere nesten 98 prosent av yodlene i riktig revir, og de mener det tyder på at de samme fuglene forsvarer revir år etter år18. I Georgia i Kaukasus angrep overvintrende storlom toppdykkere i to tilfeller, og i det ene døde en toppdykker. Under angrepene brukte fuglene en kortere form av yodelen19.

Hvor mange storlom finnes det i Norge?

Det første landsanslaget for hekkebestanden, fra 1994, var 5 000⁠–⁠10 000 par. Tidlig på 2000-tallet ble det senket til 2 000⁠–⁠5 000 par, og NOF kom i 2015 fram til 1 250⁠–⁠2 500 par4. Rødlista fra 2021 viser til NOF-anslaget fra 20153. NOF forklarer det lavere tallet med et bedre grunnlag, ikke med at bestanden har sunket mye. Etter gjennomgangen fylke for fylke så de heller ikke noe entydig mønster av nedgang på tvers av store deler av landet gjennom lang tid4.

Det finnes ikke kvantifisert kunnskap om pågående bestandsendringer i Norge, ifølge rødlista3. I vår enkle oppsummering av hekkefuglovervåkingen (TOV-E) ble storlom registrert på 7,7 prosent av rutene som ble talt i 2009⁠–⁠2013, og på 9,6 prosent i 2021⁠–⁠2025. I 2025 ble storlom registrert på 34 av 393 talte ruter. I den første perioden ble det talt færre ruter, i snitt 220 i året mot 392 i den siste, og tallene er ikke NINAs bestandsindeks, så de sier ikke noe om bestandsutviklingen21.

Likevel er det beskrevet en nedgang tidligere: rødlista skriver at den kom av kraftutbygging og i hovedsak skjedde for over 20 år siden, og at dagens bestand anslås til 50⁠–⁠90 prosent av den største etter 19003. NOF-rapporten viser til BirdLife International (2004), som fant at hekkebestanden i Norge gikk ned i 1990⁠–⁠2000, mens den var stabil i Sverige og økte i Finland4. I Miljødirektoratets faggrunnlag fra 2019 er bestandene av storlom og smålom ganske stabile20. I Europa går hekkebestanden ned, mens vinterbestanden svinger, ifølge BirdLife International (2017), som rødlista viser til3.

I nabolandene oppgir rødlista omtrent 12 400 individer i Sverige (2020) og 22 000⁠–⁠26 000 individer i Finland (2011). NOF-rapporten har 6 200 par i Sverige (2012) og 11 000⁠–⁠13 000 par i Finland (2011)3,4.

Vannstand, vindkraft og kvikksølv

Vannstand. Storlommen tåler vannstandsvariasjoner dårlig i rugetida, og reir kan bli oversvømt3. Hekkingen kan mislykkes når vannstanden endrer seg, skriver NOF4. I undersøkelsen fra Nord universitet druknet reir da vannet steg etter mye regn. Viltkamerabildene antydet også at fuglene ble sittende på reiret selv når helikopteret fløy rett over13. BirdLife Nordland peker på vassdragsreguleringer som en av belastningene på arten22. Ifølge BirdLife Sverige er tilpasset tapping i regulerte hekkesjøer mens fuglene ruger, fra slutten av april til tidlig i juli, trolig det enkeltstående tiltaket som gir mest for ungeproduksjonen. Vannet bør da verken stige mer enn noen få centimeter eller synke mer enn 30 cm. Der vannstanden svinger mye, kan reirflåter prøves som et alternativ16.

Vindkraft. Studier fra vindkraftverk i drift har vist at turbinene kan fortrenge lommer fra hekkeområdene. Miljødirektoratets faggrunnlag fra 2019 regner lommene som svært sårbare, blant annet fordi de manøvrerer dårlig, er delvis aktive om natten og tåler forstyrrelser dårlig20. En studie fra 2025 i tidsskriftet Ornis Svecica sammenlignet hekkingen før og etter at landbaserte vindturbiner kom i drift. For storlom var det ingen tegn til påvirkning, men resultatene bygger på få hekkesteder og er ikke entydige, og forfatteren ber om forsiktighet i tolkningen. For smålom tydet resultatene på svekket hekkesuksess. Studien viser til anbefalinger om ikke å sette turbiner nærmere enn 1 km fra hekkeplasser23. BirdLife Sverige gir den samme generelle anbefalingen, regnet fra strandkanten ved hekkesjøen, og skriver at grunnlaget for mer konkrete retningslinjer er mangelfullt16.

Kvikksølv. I svenske hekkesjøer ligger kvikksølvnivået i muskelen hos abbor, hovedbyttet de fleste steder, over foreslåtte terskler for atferdsendringer og svekket reproduksjon hos islom i Nord-Amerika. Forfatteren mener eksponeringen fortjener videre studier14. I egg som ikke klekket i Sørvest-Sverige i 1978⁠–⁠91 var kvikksølvnivået 1,0⁠–⁠2,4 ppm tørrvekt ved sjøer uten forsuring og i snitt 4,0 ppm ved forsurede sjøer. Enkelte egg var så forurenset at risikoen for svekket reproduksjon må vurderes24.

Andre trusler. Rødlista nevner kollisjoner med vindturbiner, oljesøl og drukning i fiskegarn3. NOF nevner i tillegg kraftlinjer4. En tysk studie fra Nordsjøen, referert i en NINA-rapport, fant at lommer unngikk to skipsleier og i liten grad ble vant til trafikken25.

Status og forvaltning

Storlom er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Begrunnelsen er at det ikke er noen indikasjoner på bestandsnedgang, men rødlista ber om mer kunnskap om utviklingen. Arten var nær truet (NT) i rødlista 2010 og livskraftig i 2015 og 20213.

Storlom kan ikke jaktes: den står ikke blant artene med jakttid i forskriften om jakt- og fangsttider26. Etter naturmangfoldloven § 15 må høsting og annet uttak av viltlevende dyr ha hjemmel i lov27. Viltressursloven, som avløste viltloven 1. juli 2026, sier at jakt er tillatt når det er åpnet for det i eller i medhold av lov28.

Å møte storlom: ro rundt hekkevannet

Fiske, bading og padling kan ifølge BirdLife Sverige være et problem i hekketida: Blir den rugende fuglen skremt av reiret for lenge, kan måker, kråker og ravn ta eggene. Svell fra motorbåter og vannscootere kan også skylle egg ut av reiret16. I en nettsak fra 2019 om hyttebygging skrev BirdLife Nordland at faste grenser er vanskelige å sette, siden avstanden varierer, men at hytter og parkering ikke bør godtas nærmere enn 500 meter, siden en gjennomgang setter forstyrrelsesavstanden for storlom til minst 500 meter22. Den skotske naturforvaltningen NatureScot anbefaler 500⁠–⁠750 meter i hekketida og opptil 1 000 meter resten av året. Anbefalingen skiller ikke mellom typer forstyrrelse29. Ifølge BirdLife Nordland er et løftet hode og en kantete panne synlige tegn på stress hos lom, og noen fugler legger hals og hode ned mot vannflaten22.