Stokkand

Kjennetegn: grønt hode, gult nebb og blåfiolett vingespeil

Praktdrakthannen kjenner du på det metallgrønne hodet, det gule nebbet og den smale, hvite halsringen. Resten av kroppen er grålig, med brunt bryst og svart bakstuss. Hunnen og ungfuglene er brune og grå, med guloransje og svart nebb. Arten har oransjerøde bein og et blåfiolett vingespeil innrammet i hvitt1. Vingespeilet er et viktig kjennetegn når du skal skille hunnen fra hunner av andre gressender1,4.

Sommerdrakt. Om sommeren skifter hannen til eklipsedrakt og ligner da mye på hunnen, men det gule nebbet røper ham4. Han beholder også den svarte bakstussen og har tydeligere kontraster i grått og brunt enn hunnen1. Alle norske gressender legger seg til sensommerdrakt fra omkring midten av juli, og det kan vare ut i august eller til september–oktober. Praktdrakten følger allerede i september–oktober. Som andre gressender er stokkanda ellers en rask flyger og letter rett opp fra vannet7. Men fugler som feller alle svingfjærene samtidig, kan miste eller få redusert flyveevne til fjærene har vokst ut igjen. Da gir den brune drakten kamuflasje. Store norske leksikon beskriver dette for fugler generelt, særlig ender8. Hos ender skiftes kroppsfjærene to ganger i året, vingefjærene bare én gang9.

Lyd. Hunnen er ofte mer høylytt enn hannen. Store norske leksikon gjengir lyden hennes som «kvæh-kvæh-kvah», med mest trykk på starten, mens hannen vanligvis småprater med nasale «væph»4. Artsdatabanken legger til at begge kjønn kan lage et hest, nasalt «kvæækk» hele året, og at hannens kurtiselyder er enkle, lyse plystrelyder1.

Hvor stor er en stokkand?

Stokkanda er en stor and. Artsdatabanken oppgir 50⁠–⁠65 centimeter og 750⁠–⁠1 575 gram, mens Store norske leksikon oppgir 50⁠–⁠60 centimeter og 800⁠–⁠1 400 gram og regner den blant våre største og tyngste ender1,4. Til sammenligning veier krikkanda, den minste gressanda i Norge, 200⁠–⁠300 gram10. Tamender er ofte betydelig større enn ville stokkender4,11.

Hunnen: stokkand, krikkand eller snadderand?

Praktdrakthannen er enkel å kjenne. Hunner, ungfugler og eklipsehanner kan derimot forveksles med andre ender i hunnfarger, for eksempel stjertand, skjeand og snadderand. Vingespeilets farge, beinfargen, nebbets farge og fasong og den kraftigere kroppen hjelper deg å skille dem1.

Krikkand. Hunnen minner mye om stokkandhunnen i fjærdrakten, men krikkanda er mye mindre, og vingespeilet er grønt, ikke blåfiolett1,10.

Snadderand. Hunnen er svært lik stokkandhunnen, men har hvitt vingespeil. Nebbet er mørkt langs midten med skarpe, oransje kanter, og i flukt ser du hvitt vingespeil og hvit buk. Lyden kan også hjelpe: snadderandhunnen kvekker omtrent som stokkandhunnen, men lyden beskrives som hardere og mer mekanisk, og den faller ikke i tonehøyde mot slutten. Snadderanda er fåtallig i Norge: Norsk Ornitologisk Forening (nå BirdLife Norge) vurderte hekkebestanden til 12⁠–⁠51 par i 201512.

Kjennetegn

Hvor i Norge finnes stokkanda?

Stokkanda er en vanlig hekkefugl over store deler av landet, men det blir færre jo lenger nord og jo høyere opp mot fjellet du kommer3. Den foretrekker grunne, næringsrike innsjøer og unngår strie elver og næringsfattige vann1. Den finnes i hager, parker, kulturlandskap og våtmarker helt opp til tregrensa4. Tettheten er størst nær byer og i jordbruksbygder med grunne innsjøer, ifølge Miljølære13.

Jaktstatistikken gir et grovt bilde av hvor det skytes stokkender. I jaktåret 2024⁠–⁠2025 ble det felt 6 490 stokkender i hele landet. Blant fylkene med publiserte tall hadde Rogaland flest (1 210), foran Trøndelag (840), Innlandet (810), Østfold (780) og Agder (700). Lavest lå Troms og Finnmark (90 hver), Buskerud (130) og Telemark (160), og Oslo-tallet er ikke publisert14. Tallene bygger på jegernes rapporter om felt vilt15.

Trekk og vinter. Stokkanda er delvis trekkfugl3,4. Ifølge Rødlista overvintrer norske hekkefugler hovedsakelig i landet: byfuglene blir værende, fugler fra høyereliggende strøk flytter ut til kysten, og noen trekker ut av landet3. Store norske leksikon legger mer vekt på trekket. Der står det at mange krysser Skagerrak til Mellom-Europa, mens en god del overvintrer langs kysten og i fjordene. Flokker på flere hundre er heller ikke uvanlige på faste vinterplasser4. Miljølære skriver at en del av vinterfuglene kommer langveisfra, med ringfunn til både Finland og Sverige. Ringmerking i Bergen om vinteren har samtidig vist at i hvert fall fuglene der flytter lite på seg13.

Hvor mange stokkender er det?

Rødlista fra 2021 bygger på et anslag fra 2015, og tallet er regnet ut, ikke talt2,3,6.

Ifølge Rødlista antyder hekkefugltakseringene i overvåkingsprogrammet TOV en stabil bestand i 2007⁠–⁠2019, men datamaterialet er noe sparsomt. For Europa samlet økte bestanden med 49 prosent i 1980⁠–⁠2017, men gikk ned 11 prosent i 2008⁠–⁠2017. Til sammenligning er bestanden i Sverige anslått til 400 000 individer (2012) og i Finland til 340 000⁠–⁠460 000 (2011), begge vurdert som stabile. I Danmark økte bestanden fra 1976 til 2017, men gikk litt ned i 2009⁠–⁠2018, og redusert utsetting av fugler til jakt er foreslått som en mulig forklaring3.

Stokkandåret: parring, egg og unger

Parring. Pardannelsen skjer høst og vinter, når fjærdrakten er flottest1,4. Når hunnen er godt i gang med ruginga, forlater hannen henne. Fram til da jager han andre hanner bort fra reirområdet1. Nyere studier tyder på at stokkender kan bli i samme par flere år på rad4.

Hekking. I Sør-Norge legger hunnen som regel de første eggene i april. Lenger nord og høyere til fjells kommer eggleggingen noe senere. Ifølge Artsdatabanken er et vanlig kull 9⁠–⁠13 egg, og hunnen ruger dem i 27⁠–⁠28 døgn1. Store norske leksikon har 7⁠–⁠13 egg og 28⁠–⁠29 døgn, og skriver at hunnen ruger alene4. Både hanner og hunner begynner som regel å hekke ved ett års alder1. Reiret er en grop i bakken i tett vegetasjon, gjerne nær vann, fôret med fjær og dun. Ungene forlater reiret straks, går med mora til vannet i løpet av første døgnet og finner maten selv1,4. De kan fly etter 50⁠–⁠60 dager1.

Hvor gammel blir en stokkand?

Rekordalderne sier lite om et vanlig stokkandliv. En britisk stokkand som når hekkealder, lever typisk i 3 år, ifølge BTO16.

Andemor med unger: reir på balkongen og tur til vannet

Stokkanda tåler folk og kan legge reir i bygninger1. Noen stokkender hekker hvert år inne i byer og tettsteder. Da må andemora ofte krysse veier med ungene, og blir hun drept, klarer ikke ungene seg alene. Fuglevennen skriver at mange ender legger reiret et godt stykke fra vann, og at hunnen fører ungene til nærmeste vann når de er klekket og tørre. Rev, katt og skjære kan ta dem på veien, og turen er kanskje den farligste tida i andungenes liv19. Stokkanda hekker likevel i de fleste tilfeller nær vann, ifølge Store norske leksikon4.

Har en and lagt reir på en balkong eller i en blomsterkasse, er rådet fra Fuglevennen å la henne ruge ferdig. Når eggene klekker, tar hun ungene med til nærmeste vann, og de kan hoppe fra stor høyde uten å ta skade20,21. Du bør ikke flytte ungene selv, for da kan mor miste oversikten og forlate dem21. I Berlin fulgte forskere hunner i et program der familier ble flyttet fra reirplassen til vann. Hunnene som hekket i menneskeskapte strukturer, valgte hovedsakelig balkonger, takterrasser og bakgårder, og i 22,8 prosent av tilfellene valgte de samme sted ved neste hekking. Jo lenger familiene ble flyttet, desto sjeldnere kom hunnene tilbake22.

Ser du en andunge som virker forlatt, er rådet fra BirdLife Oslo og Akershus å aldri ta den med hjem. En unge som tas med, blir preget på mennesker i stedet for på en andemor. Andunger blir uansett ikke matet av foreldrene, men finner maten selv i vannet23.

Hva spiser stokkanda?

Menyen er variert: stokkanda spiser både planter og dyr. Plantene er frø, unge vannplanter, gress, spillkorn og bær. Dyrene er insekter fra land og vann, skjell, krepsdyr og meitemark, og av og til fisk og amfibier1,4.

Ute i naturen finnes maten helst på grunt vann eller på vannflaten, der gressender gjerne står på hodet for å nå bunnen7. Stokkanda søker vanligvis mat på vannflaten eller halvveis neddykket. Full dykking skjer av og til under matsøk, men oftest når fuglen blir skremt4. Flertallet av gressendene kan dykke, men dykker sjelden7.

Vinterkosten har en stor andel virvelløse dyr, blant andre børstemark og muslinger. Stokkendene søker gjerne mat i råker i ferskvann og i tidevannssonen. Om høsten samles de ofte på stubbåkre for å finne spillkorn. Store norske leksikon skriver at brød fra folk står for mye av det mange stokkender spiser når de holder til i parker og hager om vinteren4.

Skal du mate endene? Brød, kommuner og forskning

I en veiledning oppdatert i mai 2026 ber Mattilsynet deg ikke begynne å mate ville fugler ved innsjøer og i parker, for da samler fuglene seg på små områder, og smitten sprer seg lettere. Flere kommuner har begrenset matingen, og Mattilsynet ber deg følge skiltene. Er fuglene allerede vant til å bli matet på et fast sted, kan du fortsette24.

Oslo kommune mener vannfugler har det best når de finner mat selv, og kaller det en utbredt misoppfatning at de trenger mating. Mating gir unaturlig tette flokker, noe som fremmer sykdomsspredning. Omfattende mating om høsten og tidlig vinter kan holde fuglene tilbake fra å trekke sørover, og i stor skala kan den gjøre dem mindre menneskesky og mer aggressive25.

Mater du likevel, råder Oslo kommune til havregryn, kokte erter eller solsikkefrø uten skall i stedet for brød. Skal det være brød, velg grovt brød med lite salt i små biter. Gi ikke mer enn fuglene spiser opp mens du står der. Mat som blir liggende, kan bidra til dårligere vannkvalitet, forsøpling og flere rotter25.

I en NRK-sak fra 2019 sa Håkan Billing, som leder NOFs avdeling i Oslo og Akershus, at brød er «junkfood» for vannfugler. Oslo kommune svarte da at et generelt forbud mot mating ikke var aktuelt26.

To studier har sett på hva mating gjør med ender i byer. I Gdańsk i Polen telte forskerne overvintrende stokkender ved 15 byvann i fem år: det var flere ender der folk matet mer, og flere fugler i byen når det var mer isdekke27. En studie fra New Zealand fant ikke at byender var fetere enn landender og påviste ingen skadelige virkninger av bylivet, men den gjelder New Zealand, ikke Norge28.

Hvit and i parken: tamender, hybrider og utsatte ender

Tamender stammer vanligvis fra stokkand4,11. Fuglevennen svarte i 2007 at en helt hvit and på størrelse med stokkand kan være en albino eller leucistisk stokkand eller en forvillet tamand, og at ingen ville andearter i Norge er helt hvite29. En stokkandhann med blått nebb er trolig en hybrid, for stokkanda krysser seg lett med andre andearter, svarte en ornitolog i Fuglevennen i 200630.

Utsatte ender. I EU alene settes det hvert år ut mer enn tre millioner oppdrettede stokkandunger for å øke den jaktbare bestanden (fagartikkel fra 2017)31. I Norge ble oppdrettsender i flere år importert fra Sverige til jakt, og i 2016 meldte BirdLife Norge at Miljødirektoratet hadde gitt tillatelse til import av til sammen 9 0006,32. VKM konkluderte i 2017 at import og utsetting kan få negative følger for biologisk mangfold og vannkvalitet, og pekte på risiko for innkryssing, innført smitte og høy risiko for dårligere dyrevelferd32. Etter klager fra NOF og NOAH omgjorde Miljødirektoratet 18. desember 2017 tillatelsen fra mai samme år til å importere og sette ut inntil 8 000 stokkender. Skogeierorganisasjonen Norskog klaget på omgjøringen, men Klima- og miljødepartementet opprettholdt den 7. august 2018: det gis ikke tillatelse til å importere og sette ut stokkender for jakt33. Viltlevende stokkand er ikke unntatt forskriften om fremmede organismer, og innførsel krever tillatelse etter § 634.

Studier fra andre land viser hva som skjer med de utsatte endene. En undersøkelse av stokkender fra seks europeiske land fant tydelig genetisk forskjell mellom ville og oppdrettede fugler, og innblandede individer i dagens ville bestand31. I Sverige var den årlige overlevelsen 0,02 hos utsatte oppdrettsender og 0,64⁠–⁠0,71 hos ville, men anslagsvis 5 000 utsatte fugler blir likevel med i den ville bestanden hvert år35. En global studie peker på én enkelt oppdrettsrase som kilde til dagens utsettingsprogrammer36.

Møte med stokkand: fugleinfluensa og døde fugler

Tåler folk. Stokkanda er svært tilpasningsdyktig og tåler menneskelig tilstedeværelse godt1.

Fugleinfluensa. Veterinærinstituttet beskriver svært høy forekomst av høypatogen fugleinfluensa (H5N1) hos europeiske villfugler vinteren 2025/2026, og situasjonen berørte også Norge. Andefugler var spesielt utsatt, svaner særlig. Våren og sommeren 2026 ble det påvist enkelttilfeller i flere fylker i Norge, de fleste hos andefugler. Vannfugler som ender, gjess, svaner og måker er viktige smittebærere, men de fleste influensavirusene gir dem ingen sykdom37. Høypatogen fugleinfluensa ble første gang påvist i Norge i november og desember 2020, hos en kortnebbgås og flere andre gjess, ender og en måke38. Siden har den nådd store deler av landet og gitt høy dødelighet hos enkelte arter37. En studie fra Sørvest-Norge i 2005⁠–⁠2010, lenge før høypatogen fugleinfluensa kom til landet, fant fugleinfluensavirus hos 18,7 prosent av gressendene (flere arter, ikke bare stokkand)38,39.

Jakt på stokkand: sesongen er 21. august til 23. desember

Jakttiden er 21. august til 23. desember i hele landet. På den frie jakten på hav og fjord fra svenskegrensen til og med Agder starter jakta først 10. september42. Mot hav og fjord har grunneieren jaktrett så langt landet til enhver tid ligger tørt. Utenfor det har allmennheten jaktrett innenfor lovens rammer43. Ved utbrudd av fugleinfluensa kan det bli vurdert jaktforbud utover de vanlige begrensningene, skriver Mattilsynet, og et slikt forbud vil gjelde utvalgte områder24.

Fellingstall. Et jaktår går fra 1. april til 31. mars15. Jegerne felte 21 353 stokkender i 2001⁠–⁠2002, 14 750 i 2010⁠–⁠2011 og 6 860 i 2022⁠–⁠2023 (SSB-tabell 03886), et kraftig fall5. Tabell 14380 tar over fra 2023⁠–⁠2024 og har 7 080 i 2023⁠–⁠2024 og 6 490 i 2024⁠–⁠202514. SSB oppgir brudd i serien i 1993⁠–⁠94, 1999⁠–⁠2000, 2001⁠–⁠02 og 2023⁠–⁠2415. Det eldste tallet, 52 840 i 1991⁠–⁠1992, ligger før bruddet i 1993⁠–⁠94 og kan ikke sammenlignes med de nyere. Mellom 22 590 i 2000⁠–⁠2001 og de nyere tallene ligger bruddet i 2001⁠–⁠02, men SSB regner med at det ga små utslag5,15. Fram til 2000⁠–⁠01 ble utbyttet beregnet statistisk, og fra 2001⁠–⁠02 har svarprosenten vært over 90. Fellingstallene viser hvor mange stokkender jegerne rapporterte som felt, ikke hvor mange som lever her. SSB har utsatt neste publisering på ubestemt tid, så 2024⁠–⁠2025 er siste jaktår med publiserte tall15.

Status og forvaltning

Stokkand er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 20213. Landbruksdirektoratet har hatt ansvaret for de høstbare viltartene siden 1. januar 202544. Jakttidene står i jakttidsforskriften fra Miljødirektoratet, som gjelder til 31. mars 202842. Viltressursloven gjelder fra 1. juli 202643.