Stillits

Kjennetegn: rødt ansikt og gule vingebånd

Hodet avslører stillitsen. Ansiktet er rødt fra panne til strupe, med et hvitt felt bak øyet og en svart nakke1. Vingene er svarte med brede, gule bånd, og når fuglen letter, er det ofte båndene som røper den1,2. Kildene beskriver nebbet ulikt: NIBIO kaller det lite og spisst, Fuglevennen langt og spisst. NIBIO nevner også en svart, tydelig innskåret stjert, hvit overgump og lysebrun rygg2,4. Fuglevennen kaller ryggen brun, Store norske leksikon gulgrønn1,2,4.

Hann og hunn er nesten like1,2,5. Ungfuglene mangler det røde ansiktet, men er relativt lette å kjenne igjen på vingene2,5. NIBIO skriver at man lett tror at en stillits er rømt fra fangenskap første gang man ser den2.

Hva sier fargen? Masken er bygd på karotenoider og finnes hos begge kjønn. I en spansk studie av 57 ville stillitser, fanget i en planteskole for trær i Sevilla, hadde hannene mindre oransje i masken enn hunnene. Hos hunnene hang gulkomponenten sammen med antall hvite blodceller, og forfatterne mener at fargen kan speile immunstatusen i hekketiden6.

Hvor stor er en stillits?

Omtrent 14 centimeter, litt mindre enn en gråspurv1. Vekt har vi fra britiske ringmerkingsdata (BTO): voksne fugler veier 15,8 gram i snitt, og ni av ti ligger mellom 14 og 18 gram. Hannene veier 16,1 gram i snitt, hunnene 15,35.

Grønnsisik og gråsisik: to små finker å skille fra

Voksne stillitser er lette å kjenne igjen1. Grønnsisik kan sitte i samme flokk som stillits2. Grønnsisiken er mindre, tolv centimeter, med svakt og tynt nebb. Den er grønngul med svake lengdestriper, og hannen har svart hodehette og strupeflekk7. Hos gråsisiken er panneflekken karminrød og hakeflekken svart, mens fuglen ellers er gråbrun og mørkstripet. Voksne hanner har i tillegg lyserødt bryst. Den måler 11,5⁠–⁠14 centimeter8.

Kjennetegn

Lyd: «tikkelitt»

Navnet er et lydbilde. Lokkelyden er en trestavet, munter «tikkelitt», og navnet kommer av det tyske Stieglitz, som viser til den samme lyden1,2. Fuglevennen skriver «stikkelitt» eller «stikk», en myk og litt spiss lyd4. Lokkelyden går igjen hele tiden i sangen, som Store norske leksikon beskriver som lavmælt, en blanding av raske triller, kvitring og mjauende toner1. Ofte hører du stillitsen før du ser den2.

Hvor i Norge finnes stillitsen?

Hekkeområdet. Stillitsen hekker vanlig rundt Oslofjorden og et stykke opp Gudbrandsdalen. Langs kysten er den spredt fra Østfold til Rogaland, og det første hekkefunnet i Trøndelag ble dokumentert i 20172,9. Fuglevennen beskriver hekkeområdet som Østlandet opp til Mjøsa og kysten fra Oslofjorden til Vestland. Videre nordover er det færre fugler, men det finnes hekkefunn helt til de indre delene av Trondheimsfjorden4. Arten liker åpen, variert løvskog med kulturlandskap og kan finnes i større hager og parker, men holder seg unna tett skog og områder helt uten trær2,9.

Vinteren. Ifølge rødlistevurderingen overvintrer stillitsen særlig i Østlandets lavland og i deler av Gudbrandsdalen, mens forekomsten langs kysten er spredt helt nord til Nord-Trøndelag9.

Hvor folk har registrert den. Tallene under er registreringer, ikke en bestandstelling. Fra 2000 til 2025 kom flest funn med åpen lisens i GBIF fra Agder (23 311), Akershus (22 349) og Vestfold (18 826). Færrest kom fra Finnmark (14) og Troms (26), mens Nordland har 302 og Møre og Romsdal 1 40210. I rødlistevurderingen fra 2021 er forekomsten i Nordland, Troms og Finnmark satt til «ingen». Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland står der med antatt forekomst, etter fylkesgrensene fra 2018. I rødlista regnes en art som forekommende i et fylke når en vesentlig del av livssyklusen foregår der9. Til sammen bygger tallene på 163 059 funn10.

Fra én hekking i 1911 til årviss hekkefugl

Ifølge Store norske leksikon hekker stillitsen i dag årvisst fra Oslofjorden til Rogaland, mens forekomsten er mer spredt på Vestlandet og i Trøndelag. Økningen i antall begynte omkring 1950. Før det var det bare sikkert påvist én hekking i landet, ved Oslo i 19111.

Anslag gjennom tidene. Rapporten fra Norsk Ornitologisk Forening (2015) refererer til 500⁠–⁠2 000 par for årene 1970⁠–⁠1990 og 1 000⁠–⁠5 000 par i 2002, og anslår selv 5 000⁠–⁠9 000 par i 2015. Anslagene har ulike kilder, og tallet for 2015 er regnet ut fra svenske tettheter. Rapporten skriver at stillitsen siden 1990-tallet har ekspandert nordover til Trøndelagsfylkene og vestover langs Sørlandskysten, og at den samtidig har blitt vanligere i det opprinnelige området11. Da en leser i 2016 meldte om stillits på et fuglebrett i Trøndelag, svarte ornitolog Roar Solheim i Fuglevennen at arten de siste tiårene hadde økt både i utbredelse og forekomst12. NIBIO skriver i 2025 at stillitsen alltid har vært relativt sjelden, men nå ser ut til å ha blitt vanligere og har utvidet utbredelsen både nordover og innover i landet2.

Målt i jordbrukslandskapet. Rødlistevurderingen fra 2021 skriver at det ikke fantes kvantifisert kunnskap om pågående bestandsendringer i Norge, men at rapporter pekte i retning av at stillitsen var blitt vanligere flere steder9. NIBIO har en egen indeks fra 3Q-overvåkingen: på 3Q-flatene økte stillitsen med 54 prosent fra 2000 til 20233. Stillitsen er den av de 22 kulturlandskapsfuglene i indeksen som har økt mest2,3. Samlet falt indeksen for de 22 artene med om lag 25 prosent i samme periode3. NIBIO skriver i 2025 at overvåkingen har 130 flater på 1 × 1 kilometer, spredt i jordbrukslandskap over hele landet, og at hver flate telles hvert tredje år2.

Om vinteren. I en artikkel fra februar 2025 skriver BirdLife Norge at stillitsen har økt som vinterfugl i Hagefugltellingen siden 2008. De siste 15 årene har den gradvis utvidet overvintringsområdet fra Sør-Østlandet og er nå relativt vanlig vintergjest nord til Trøndelag. Organisasjonen antar at mildere vinterklima er hovedårsaken13. I Hagefugltellingen 2026 kom et uventet fall: stillits, kjernebiter og bokfink, som alle hadde hatt stabile eller økende vinterbestander fra 2008, gikk tilbake med 50 prosent fra året før. BirdLife Norge peker på dårlig tilgang på favorittføden som trolig årsak14.

Økning i nabolandene. NIBIO skriver at stillitsen har økt mye også i Sverige, og at det kanskje henger sammen med at arten oftere oppsøker fuglebrett og fôringsplasser om vinteren2. Rødlistevurderingen viser til markant økning i Sverige og Finland, en økning i Danmark på lang sikt som har flatet ut på kort sikt, og en økning i Europa som helhet både fra 1980 til 2017 og fra 2008 til 20179.

Hva GBIF-tallene sier. Antall funn med åpen lisens i GBIF økte fra 580 i 2000 til 15 099 i 202510. Det er et mål på registrering, ikke på bestand. Rapporteringstjenesten Artsobservasjoner kom i 2008, og den ble oppgradert i 201515.

Stillitsåret: reir, egg og flokker

Reir. Ifølge Store norske leksikon bygger stillitsen reiret ytterst på en grein, gjemt i en greinkløft1. Den bygger gjerne i tettbygde strøk, høyt oppe i trær, og furu er ikke uvanlig, skriver Fuglevennen4.

Egg og unger. Eggene legges fra tidlig i mai og gjennom sommeren, ifølge Fuglevennen4. Store norske leksikon oppgir at stillitsen kan ha flere kull samme sesong, med 4⁠–⁠6 egg i hvert. Hunnen ruger i 12⁠–⁠13 dager, og ungene kan fly etter 13⁠–⁠18 dager1. Mens ungene er i reiret, er stillitsparet lite synlig, skriver Fuglevennen. Det er når ungene har kommet ut, at man kan høre dem tigge etter mat4.

Levealder. I britiske ringmerkingsdata lever en stillits som blir gammel nok til å hekke, typisk i omtrent to år. Den eldste ringmerkede fuglen ble 10 år og 2 dager5. Blant norskmerkede stillitser er den lengste tiden mellom merking og funn 8 år, 6 måneder og 6 dager, ifølge Ringmerkingssentralens liste per 1. april 202516.

I flokk. Utenfor hekketiden er stillitsen ganske sosial og kan danne flokker på 5⁠–⁠40 fugler, også sammen med grønnsisik, tornirisk og grønnfink2. Fuglevennen oppgir at gjennomsnittlig flokkstørrelse i Hagefugltellingen 2008⁠–⁠2025 har vært rundt 7 individer per lokalitet, og relativt stabil4. En atferdsstudie fra 1987 av stillitser i hekketiden fant at fuglene ble mindre årvåkne jo større flokken var, opptil seks fugler, mens gruppen som helhet likevel var mer på vakt. I en gruppe på seks spiste fuglene 20 prosent mer frø i samme tidsrom enn en fugl alene. Ulempen er at fuglene må fly lenger mellom plantene, og forfatteren peker på at store flokker også kan bli lettere oppdaget av rovdyr17. I en studie fra Bayern i 1943 holdt også hekkende par seg i små flokker, og territoriene var bare i bruk mens reiret var i bruk18.

Året i funn. Kurven for funn i GBIF har en bred topp om våren, med flest funn i uke 18 (5 687 summert over årene), og en ny topp i uke 42 (4 447). Toppene ligger ulikt i landet: i Rogaland, Agder og Vestland kommer toppuken i oktober, uke 41⁠–⁠42, mens den kommer i uke 18 i Akershus og Oslo10.

Trekkfugl eller standfugl?

Begge deler. Ifølge Store norske leksikon er stillitsen trekkfugl bare til dels: noen drar til Vest-Europa for vinteren, men mange blir langs kysten og streifer rundt i små flokker1. Rødlistevurderingen skriver at noen individer trekker ut av landet, Lista fuglestasjon at mange drar sørover om vinteren9,19.

Ringmerkingssentralens liste (per 1. april 2025) viser hvor langt en norsk stillits kan ha reist. Den lengste avstanden mellom merkested og funnsted er 1 432 kilometer, fra Rogaland til Akureyri på Island. Det er avstanden mellom to punkter, ikke en målt flyrute16. Newton skrev i 1967 at kjønnene hos noen europeiske finkearter, blant dem stillits og bokfink, overvintrer hovedsakelig i ulike områder20.

Hva spiser stillitsen?

Frø, og helst fra kurvplanter1,2. Store norske leksikon skriver at frø er hovedføden for voksne fugler og store unger, og nevner tistler og løvetann som frøkilder den er særlig glad i1. NIBIO nevner også åkersvineblom, fagerknoppurt og borre. Frøene tas oftest rett fra blomsten eller frøhodene, men stillitsen kan også ta dem fra bakken2. Fuglevennen skriver at nebbet er spesialisert for å nå dyptliggende tistel- og borrefrø, og at slike frø også om vinteren finnes langs sørkysten4. Om vinteren holder den seg gjerne der det vokser tistler og andre store kurvplanter, men den kommer også til fuglebrett9.

Hvorfor akkurat disse frøene? Newton studerte ti finkearter ved Oxford og fant at stillitsen lever hovedsakelig av frø fra kurvplanter20. En studie av stillitser som hekket i frukthager fant at valget av frø avhang både av tilgangen og av hvor mye energi frøene ga per tid. Energiinnholdet varierte fra 1,88 kJ/g i hestehov til 12,14 kJ/g i hundegras21.

Ungene. Kildene gir ulike bilder av ungenes mat. Store norske leksikon skriver at ungene får insekter i begynnelsen1. Newtons studie fra 1967 av britiske finker beskrev at kardueline finker mater ungene mest eller bare med frø20.

Hvor mange stillitser finnes, og går det bra?

Hvor mange? NOF-rapporten fra 2015 anslår hekkebestanden til 5 000⁠–⁠9 000 par, regnet ut for fylkene fra Østlandet til Rogaland. Rapporten bruker svenske tall (Ottosson mfl. 2012): typisk 0,5⁠–⁠1 par per kvadratkilometer i jordbruksland og i snitt 0,6⁠–⁠1,2 par per kvadratkilometer i bebyggelse. Mesteparten av bestanden ligger fra Østlandet langs Sørlandskysten til Rogaland, lest ut av funn med hekkekriterier i Artsobservasjoner fra 2000 til 201511. For nabolandene oppgir rødlistevurderingen individer: 32 000 i Sverige (2012), 20 000⁠–⁠40 000 i Finland (2011) og 46 000 i Danmark (2011)9.

Status. Stillits er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, fordi det ikke finnes tegn til bestandsnedgang. Vurderingsperioden er 10 år9.

Forvaltning. Viltressursloven gjelder fra 1. juli 2026 og avløste viltloven fra 1981. Etter viltressursloven § 10 er jakt og fangst tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov, og Kongen kan gi forskrift om hvilke viltarter det gjelder22. Stillits står ikke i jakttidsforskriften. Blant spurvefuglene er det jakttid på gråtrost, nøtteskrike, skjære, kråke og ravn. Forskriften gjelder fra 1. april 2022 til 31. mars 202823.

Stillits i bur: hva sier loven?

Etter viltressursloven § 49 er det forbudt å holde vilt i fangenskap, med mindre annet følger av eller i medhold av lov. Loven regner naturlig viltlevende fugler som vilt22. Viltforskriften sier at vilt ikke kan holdes som kjæledyr eller hobbydyr. Unntaket for domestiserte former gjelder en oppregnet liste: alle papegøyefugler, kanariirisk, sebrafink, gouldfink og javaspurv, ved siden av noen pattedyr. Stillits står ikke på listen. Forskriften forbyr også å krysse vilt som holdes i fangenskap, og vilt som har rømt, regnes som viltlevende24. Samme forbud sto i viltloven fra 1981, som gjaldt til 1. juli 202622,25.

Fuglebrettet: hygiene

Stillitsen kommer oftere til fuglebrettet om vinteren2. To sykdommer er knyttet til fôringsplasser. Trichomonose rammer helst finkefugler, særlig grønnfink, og utbruddene kommer i Norge om sommeren og høsten. Parasitten smitter ikke til pattedyr eller mennesker26. Også stillitser ble rammet da trichomonose brøt ut blant overvintrende finker i Nord-Frankrike vinteren 201727. Salmonella er påvist på norske fôringsplasser siden 1960-tallet. Ved utbrudd ser du syke eller døde småfugler om vinteren, og det er mest finkefugler som rammes28.