Skogstokkmaur på furunåler, sett fra siden. Mellomkroppen og beina er rødbrune, hodet er svart og bakkroppen mørk med fine lyse hår.

Maur i morken ved, noen ganger i hus

Skogstokkmaur

Camponotus herculeanus(Linnaeus, 1758)

Foto: myrmecophil CC0 1.0 iNaturalist Fotografert i Tsjekkia
Hopp over innledningen og kildehenvisningene

Skogstokkmaur hører til Norges største maur1. Den bor i skog, og bolet ligger i råtnende ved, både i døde stokker og i levende trær. Den er vanlig i skog over hele landet, men kan også gjøre stor skade på treverk i hus. Normalt svermer maurene én gang, mellom slutten av mai og begynnelsen av juli2. Rødlista 2021 fører arten som livskraftig (LC)3.

Hurtigfakta

  • Lengde, arbeider

     

    5⁠–⁠12mm2,4

    FHI: 5⁠–⁠14 mm for stokkmaur som gruppe4.

  • Sverming

     

    Slutten av mai til begynnelsen av juli2

  • Dronninger i store samfunn

     

    1⁠–⁠5dronninger2,4

  • Arbeidere i en koloni

     

    Flere tusen2

Kilder: Artsdatabanken, FHI.

Artspass

Nærbilde av hodet og forkroppen på en skogstokkmaur på bar jord, med stort, svart blankt hode.
Navn
Skogstokkmaur
Latinsk navn
Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758)
Engelsk
Hercules ant
Rødlista 2021
LCLivskraftig
Funn 2000–2025
561 analysert
Utbredelse
Funn i 15 fylker

Portrett: Foto: Oscar Dove CC BY 4.0 iNaturalist Fotografert i Sverige

Kilder: Artsnavnebasen, Rødlista 2021, GBIF. Analysert betyr funn med presis posisjon fra 2000–2025; i alt finnes 770 skogstokkmaurfunn med åpen lisens, med og uten koordinater (GBIFs søketall; kartet bygger på funnene med koordinater).

Kjennetegn: brunsvart hode og brunrød mellomkropp

Hos arbeiderne er mellomkroppen brunrød og hodet og bakkroppen brunsvarte, med rødlige partier på lårene, petiolen (leddet mot midjen) og basen av første bakkroppsledd. Dronningen har mørkere mellomkropp enn de store arbeiderne og rødlige sider, mens hannen er brunsvart og har relativt lyse vinger. Arbeiderne finnes i to størrelser, og hodet viser forskjellen: soldatene har store og brede hoder, de vanlige arbeiderne små og smale. Arten virker nokså matt, og bakkroppen har relativt tett, liggende behåring2.

Hvor stor er en skogstokkmaur?

For arten oppgir Artsdatabanken 5⁠–⁠12 mm for arbeidere, 14⁠–⁠17 mm for dronninger og 7⁠–⁠11 mm for hanner2. For stokkmaur som gruppe er dronninger opptil 18 mm og arbeidere 5⁠–⁠14 mm1,4.

Kjennetegn

Skogstokkmaur (arbeider) på barken av en trestamme, sett ovenfra. Kroppen er mørk og blank med rødbrune ledd mellom delene og lys behåring på bakkroppen.
Skogstokkmaur, arbeider på bark. Vestfold, mars 2023.Foto: Per Marstad CC BY 4.0
Vinget skogstokkmaur-hunn på en gammel plankekant, med svart hode, rødbrun mellomkropp og lange gjennomsiktige vinger.
Skogstokkmaur, vinget hunn. Fotografert i Sverige, juni 2025.Foto: Andreas Eriksson CC BY 4.0

Skogstokkmaur, jordstokkmaur eller rød skogmaur?

Norge har tre stokkmaurarter: skogstokkmaur, jordstokkmaur og sotstokkmaur. Skogstokkmaur og jordstokkmaur er tofargede, meget vanlige og svært like. Sotstokkmaur er sjelden og helt sort4.

Jordstokkmaur. Ifølge Store norske leksikon holder jordstokkmauren seg til Sør-Norge og trives i varme, mens skogstokkmauren finnes over hele landet. Artsdatabanken skriver at jordstokkmaurens utbredelse er noe mer sørlig enn skogstokkmaurens1,5. Den holder like gjerne til i jord på solåpen mark som i morken ved. Arbeiderne er 6⁠–⁠14 mm og dronningene 16⁠–⁠18 mm5.

Hos arbeidere og dronninger er rødfargen på første bakkroppsledd avgrenset til basis hos skogstokkmaur, mens den hos jordstokkmaur strekker seg lenger bakover. Det liggende håret på bakkroppen er kort og tett hos skogstokkmaur og langt og glissent hos jordstokkmaur. I felt er skogstokkmaur ofte litt mørkere og mattere, litt tregere og med kortere bein. Hannene er vanskeligst, men tettere oppstående hår og noe lysere vinger peker mot skogstokkmaur. Selv med disse kjennetegnene er artene svært vanskelige å skille, og de kan også hybridisere2.

Rød skogmaur. Arbeiderne av rød skogmaur måler 4,5⁠–⁠9 mm, så de minste stokkmaurarbeiderne kan forveksles med dem4,6. Mange skogmaur sprøyter maursyre når de blir forstyrret, noe stokkmaur aldri gjør2,4. Hodet og ryggen skiller også: stokkmaur har helt svart hode og jevnt krummet rygg, mens røde skogmaur har rødt og svart hode og humpete rygg4. Skogmaur ellers har oftest et mer rødlig hode, særlig fremst. Antennene sitter hos stokkmaur et stykke over munnskjoldet2.

Sotstokkmaur. Arten er matt og helsort, lever på varme svaberg langs kysten og er i Norge kjent fra noen steder i skjærgården i Østfold7.

Forveksling

Sammenlign skogstokkmaur, jordstokkmaur og rød skogmaur

Skogstokkmaur sammenlignet med jordstokkmaur og rød skogmaur
Denne sidenSkogstokkmaurCamponotus herculeanusJordstokkmaurCamponotus ligniperdaRød skogmaurFormica rufa
Forskjell fra rød skogmaurBeskrivelsen gjelder gruppen rød skogmaur, som omfatter flere arter. Hodet er rødt og svart og ryggen humpete. Maurene setter bakkroppen mellom beina og sprøyter maursyre når de forstyrres. Arbeiderne er 4,5⁠–⁠9 mm.4,6

Kilder: FHI: Stokkmaur, FHI: Rød skogmaur.

Hvor i Norge finnes skogstokkmauren?

Skogstokkmauren er vanlig i skog over hele landet1,2. Utenfor Norge finnes arten i barskogbeltet fra Nord-Europa helt til Kamtsjatka og Japan. Lenger sør i Europa har den spredte forekomster, i høyereliggende strøk. Arten har også mange forekomster nord for polarsirkelen og i Nord-Amerika. Arten ble først meldt fra Norge av Siebke i 18802.

Fylkene. Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert skogstokkmaur, ikke hvor den er vanligst eller hvor mange det finnes. I 2000⁠–⁠2025 er det 561 slike funn som kan plasseres i et fylke, med fylkesinndelingen fra 2024. Flest kommer fra Agder (108), Trøndelag (103) og Akershus (59). Færrest kommer fra Finnmark (8), Rogaland (8) og Vestland (9), men alle 15 fylker har funn8.

Hvor og når i Norge

Funn av skogstokkmaur i 15 fylker

Flest funn er gjort i Agder, Trøndelag og Akershus. Kartet viser hvor folk har sett og registrert skogstokkmaur, ikke hvor arten holder til.

561analyserte funn med åpen lisens, 2000–2025

Fylkeskart. Tallene for hvert fylke står i tabellen under.

Når på året · hele Norge

Flest observasjoner rundt uke 23 (juni).

Dra den røde prikken, eller trykk på en måned

Funn per uke, alle år 2000–2025 lagt sammen og glattet over tre uker. Kurven viser når skogstokkmaur blir sett og registrert.

Andel av alle funn i Norge, 2000–2025

  • under 2 %
  • 2–4,9 %
  • 5–9,9 %
  • 10–19,9 %
  • 20 % og mer

Stolpene viser antall fylker i hver klasse.

Hele Norge · velg et fylke i kartet

Norge

Funn 2000–2025
561
Flest sett
uke 23 (juni)
Alle fylker i tabellen

Kilder: GBIF, Kartverket.

Fylke for fylke

«Funn» er registrerte funn med åpen lisens fra GBIF, 2000–2025. For få funn per fylke til å vise når de fleste er sett.

Skogstokkmaur per fylke: registrerte funn med åpen lisens 2000–2025.
FylkeFunn 2000–25Andel av alle funn
Agder10819,3 %
Trøndelag10318,4 %
Akershus5910,5 %
Innlandet549,6 %
Østfold529,3 %
Vestfold366,4 %
Buskerud335,9 %
Telemark264,6 %
Nordland193,4 %
Oslo183,2 %
Møre og Romsdal173,0 %
Troms112,0 %
Vestland91,6 %
Rogaland81,4 %
Finnmark81,4 %

Før og nå, rute for rute

Skogstokkmaur er meldt inn fra 232 kartruter de siste ti årene

Kartruter på 10 × 10 km med minst ett funn i hver av de to periodene.

2000–200923 ruter med funn, av 67 funn med åpen lisens
Kart: ruter på 10 km med skogstokkmaurfunn 2000–2009, 23 ruter.Kart: ruter på 10 km med skogstokkmaurfunn 2000–2009, 23 ruter.
2016–2025232 ruter med funn, av 384 funn med åpen lisens
Kart: ruter på 10 km med skogstokkmaurfunn 2016–2025, 232 ruter.Kart: ruter på 10 km med skogstokkmaurfunn 2016–2025, 232 ruter.
Periodene
232 ruter i 2016⁠–⁠2025 mot 23 i 2000⁠–⁠2009.
Hva figuren ikke viser
Antallet registreringer har økt kraftig siden Artsobservasjoner kom i 200832. Sammenlign mønsteret, ikke tallene.

Kilder: GBIF, Artsdatabanken.

De fleste skogstokkmaurfunnene er meldt inn etter 2008

Skogstokkmaurfunn per år, 2000–2025: observasjoner folk har meldt inn og delt åpent.

Det siste tallet
77 funn i 2025. I snitt 30 funn i året fra 2008, mot 2 i årene før.
Hva figuren ikke viser
Om det blir flere eller færre skogstokkmaur.
Vis tallene
Om tallene

Søylene teller de 561 funnene som er med i analysen, av 770 funn med åpen lisens i alt: bare funn fra 2000–2025 med posisjon inne i et fylke og usikkerhet på høyst 5 km.

Kilde: GBIF.

Kolonien gjennom året: dronninger, sverming og flygemaur

Grunnlegging. Dronningen biter vingene av seg, graver et lite rom i veden og har begynt å legge egg innen første året, så det er vanlig å finne enslige dronninger i død ved. Hun steller de første larvene selv, og i løpet av andre året har hun fått fram inntil 20 arbeidere som overtar. Nye kolonier kan også oppstå ved knoppskyting, og da kan flere kolonier henge sammen2.

Voksen koloni. Hos stokkmaur som gruppe kan ett samfunn bestå i mange år, med én til fem dronninger og opptil 13 reir. Reirene kommer til på våren eller tidlig på sommeren. Eggleggingen pågår fra våren og fram til midten av august4. Det går mange år før en ny koloni produserer egne dronninger og hanner. Artsdatabanken oppgir 6 til 10 år for skogstokkmaur, mens FHI og Store norske leksikon gir 7 til 10 år for stokkmaur som gruppe1,2,4.

Sverming. Flygemaur er kjønnsdyrene: hanner og unge dronninger4. Hos skogstokkmaur klekkes de sent på sommeren og overvintrer i bolet. Der deltar de i arbeidet til de svermer, den neste forsommeren2. For stokkmaur som gruppe skriver FHI at svermene kan bli store, og at hanner og dronninger som ikke har paret seg, kan finnes i reirene hele året. Hannene dør etter paringen, og dronningene forsøker å grunnlegge nye kolonier4.

Når blir den registrert? Funn med åpen lisens i GBIF 2000⁠–⁠2025, summert over alle år, ligger høyest i uke 23 i juni, med 41 funn. Kurven bygger på 414 observasjoner med nøyaktig dato. Den viser tidspunktene folk har observert maur, ikke hvor mange maur det finnes8.

Hva spiser skogstokkmauren?

Skogstokkmauren spiser gjerne honningdugg fra bladlus på trær i nærheten, eller tresaft fra skadde trær2. Larvene får insekter og honningdugg som arbeiderne henter utenfor reiret4. Soldatene tar også små, myke virvelløse dyr og forsvarer bolet mot inntrengere som skogmaur2. Veden spiser maurene ikke. Flisene fra gangene bærer de ut av reiret4,9.

For stokkmaur som gruppe skriver Store norske leksikon at maurene henter maten ute, langs stier over og under bakken som ofte ender ved et tre. Der melker de bladlus eller fanger andre insekter og larver1.

Bolet: ganger mellom årringene og flere dronninger

Bolet er et nettverk av ganger. Arbeiderne gnager dem mellom årringene, så årringene blir stående igjen som tynne vegger2,9. Naturhistorisk museum (sist endret 2013) skriver at inngangene kan være vanskelige å få øye på, og at gangene til dem kan strekke seg langt under bakken9. Bolene legges gjerne i ved som får noe sol, men arten finnes også i ganske tett skog. Arten bruker mange treslag, men bartrær ser ut til å være foretrukket. Ifølge Artsdatabanken ligger kolonien alltid i morken ved, enten i døde stokker og stubber eller i levende trær med råteskade2. FHI skriver at stokkmaur i det sørlige Norge også kan ha reir bare i jord4.

Flere dronninger i ett bol. Store samfunn har vanligvis fra én til fem dronninger (oligogyni), og når det er flere, bor de i ulike deler av bolet. Samme koloni kan romme flere tusen arbeidere og strekke seg over en stor flate2.

Stokkmaur i huset: skade, tegn og råd

Det meste i denne delen gjelder stokkmaur som gruppe (slekta Camponotus). NIBIO skrev i 2017 at stokkmaur er de viktigste skadegjørerne blant maur i norske hus10. Store norske leksikon beskriver skogstokkmaur som en art som kan angripe hus. Jordstokkmaur og sotstokkmaur legger ifølge leksikonet gjerne koloniene i jord1. En FHI-rapport skriver at både skogstokkmaur og jordstokkmaur, de to vanligste artene i Nord-Europa og nordlige Skandinavia, lever i bygninger11. Skaden skjer ved at maurene gnager ut tre eller isolasjon for å lage reir, og de henter maten utenfor huset4.

Råte og fukt. Store norske leksikon skriver at angrep alltid begynner i ved med råteskade, og at de senere kan nå friske bjelker1. NIBIO skrev i 2015 at stokkmaur også kan angripe frisk ved, men ofte kommer seg inn gjennom en vannskade eller råte, og at en innflytting i hus mest sannsynlig skyldes en slik skade12. FHI skriver at mange maurangrep hører sammen med fukt- eller råteskader4. Et FHI-skriv fra 2010 om skumplast og maur viser til laboratorieundersøkelser der stokkmaur og svart jordmaur forsøkte å slå seg ned i tørr isolasjon uten skader i løpet av få dager13.

Hvor i huset. Gulv med varmekabler har vist seg særlig utsatt når de også er isolert med isopor. Ellers er solvarme vegger og plassene ved kjøleskap og oppvaskmaskin vanlige angrepssteder. Stokkmaur er varmekjære. Flertallet av angrepene sitter i yttervegger, ifølge FHI, mens også gulv og tak er viktige steder4. FHI viste i 2010 til en undersøkelse fra 2002 der stokkmaurreiret ikke ble funnet i 29 prosent av tilfellene. Nesten alle husene i denne gruppen hadde varmekabler og isolasjon i gulvene. Ifølge det samme skrivet anslo de største skadedyrfirmaene, spurt uformelt, at rundt 40 prosent av alle angrep av maur i hus hadde sammenheng med skumplast13.

Hvor alvorlig er skaden? Naturhistorisk museum (sist endret 2013) skriver at et angrep må tas alvorlig, fordi bærebjelker etter en tid kan bli betydelig svekket9. FHI skrev i 2010 at maurangrep i noen tilfeller har fått gulv til å svikte13. En FHI-rapport beskriver et laboratorieforsøk med jordstokkmaur, ikke skogstokkmaur: maurene gravde ut isolasjonene EPS og XPS, men ikke Foamglas, og oppvarmede EPS- og XPS-blokker ble mer skadd enn kalde. Ifølge samme rapport ble den direkte kostnaden ved profesjonell bekjempelse av stokkmaur i Norge anslått til 1,5 millioner dollar i 200711. I Skadedyrstatistikken 2025 (sist endret 12.06.2026) skriver FHI at antallet bekjempelser av stokkmaur har ligget stabilt rundt 1000 de siste fem årene. Tallet gjelder stokkmaur som gruppe, og FHI antar at de innrapporterte bekjempelsene ligger nær det faktiske antallet14. I FHIs åpne tabell over bekjempelser per år står stokkmaur med 1 003 for 2024. Tabellen teller nye enkeltoppdrag som skadedyrfirmaene melder inn hver måned, og det er frivillig for firmaene å være med15.

Tegn på angrep. Sagflis eller tygd isolasjon i hauger viser hvor maurene holder til4. Små trefliser som skyves ut gjennom sprekker, og en skrapende lyd når maurene gnager, er andre tegn1. Mange vingete maur om forsommeren, maur inne på senvinteren eller en jevn strøm av maur inn mot huset tyder også på angrep4.

Finne reiret. Banking gjør maurene mer aktive. FHI nevner også at man kan bore et hull når man mistenker et reir i en hul vegg: kryper det maur ut, er reiret funnet. FHI regner det å følge maurstiene som en av de beste måtene å finne reiret på4. Ifølge Store norske leksikon leder stiene ofte også til inngangen til dronningkammeret, gjerne ved roten av et tre, der to kraftige arbeidere står vakt1. En studie fra 2009 prøvde radioaktivt merket honningvann, og i to av seks undersøkte bygninger avslørte det maurkolonier16.

Forebygging. FHI skriver at effektiv forebygging er vanskelig. Blant tiltakene er å lufte krypkjeller og loft godt, rette opp vannskader raskt, male vinduskarmer jevnlig, la være å stable ved inntil veggen, fjerne gamle stubber i hagen og hindre at grener henger inn over huset. Kjemisk forebygging har ingen effekt på selve maursamfunnet4. Ved med stokkmaur bør ikke lagres inne, selv om mauren ikke så ofte følger med fyringsveden, skrev NIBIO i 201710.

Bekjempelse. Tiltak som ikke treffer selve reiret, lykkes sjeldnere, og effekten av insektspray rundt reirene er usikker. Forgiftet åte brukes som regel som gel fra profesjonelle, legges i alle synlige maurstier og kan ta et par måneder. Åten virker best når den startes tidlig på sommeren, fordi maurene da leter etter sukkerkilder etter vinterdvalen. Et reir i huset henger ofte sammen med reir utenfor, så FHI råder til å fjerne stubber, råttent tre og vedstabler nær huset4.

Hvem lever av stokkmaur? Svartspett, bjørn og skog

Svartspett. Maur er svartspettens hovednæring, skriver ekspertkomiteen for Fugler i Rødlista 202117. Store norske leksikon skriver at maur i enkelte områder kan utgjøre 97 prosent av sommerdietten, og at stokkmaur er hovedføden om vinteren. Med lite snø hakker fuglen maurene ut av stubber og hogstavfall, og med mer snø henter den dem fra stammen på levende bartrær18. Et fotografi i et kapittel av Hågvar og Ødegaard (2025) viser en død gran i Sør-Norge med en koloni av skogstokkmaur og mange hull etter svartspett19.

Brunbjørn. Swenson m.fl. (1999) fant i Sentral-Sverige at brunbjørn sterkt foretrakk skogstokkmaur blant maurene, som utgjorde 12, 16 og 4 prosent av avføringsvolumet om våren, sommeren og høsten. Maurene som bjørnene valgte i studien, var rolige når kolonien ble forstyrret, og de hadde lite maursyre og mye fordøyelig energi20. Stenset m.fl. (2016) analyserte 527 avføringsprøver fra det sørlige Sentral-Sverige, tatt i 1994⁠–⁠1996 og 2000⁠–⁠2001. Insektene var nesten bare maur, og Formica-arter og skogstokkmaur var vanligst21.

Hogstflater og trær. Swenson m.fl. mente at skogstokkmaur kan ha vært ekstra tilgjengelig i studieområdet etter omfattende flatehogst20. Frank m.fl. (2015) undersøkte 1019 prøveflater i Sverige, 902 av dem på hogstflater, det vil si skog på 30 år eller yngre. Forfatterne mener at hogstflater ser ut til å gi mer skogstokkmaur, men om bjørnen har nytte av det, kan ikke avgjøres uten mer kunnskap om bær og andre viktige matkilder gjennom året og fra år til år. Det som best forklarte bjørnesporene på dødt trevirke, var om stokken hadde maurganger, og minst 88 prosent av stokkene med bjørnespor hadde også ganger. For maurenes valg av stokk var hardheten på veden viktigst. På hogstflatene var det i snitt 1,8 maurganger per flate, mot 0,8 utenfor. Når forskerne tok hensyn til at hogstflatene hadde mer dødt trevirke, ble de relative tallene 0,3 mot 0,2 for maurgangene og 0,03 mot 0,01 for bjørnesporene22.

Furu eller contortafuru. Löfroth m.fl. (2022) sammenlignet 30 par av furuskog og plantasjer med contortafuru (Pinus contorta), en art fra Nord-Amerika, i Sentral- og Nord-Sverige. Fallfellene tok mer skogstokkmaur i skog med vanlig furu (Pinus sylvestris) enn i contortaplantasjene23.

Status og forvaltning

Skogstokkmaur står som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Vurderingen er gjort av ekspertkomité for Vepser og ble publisert 24. november 2021. Den gjelder Norge, inkludert norsk territorialfarvann og økonomisk sone. Arten var også LC i 2015 og 2010, og den oppfyller ikke kriteriene for rødlisting3.

Regler. Naturmangfoldloven § 20 sier at det, med mindre annet er bestemt, er tillatt å avlive virvelløse dyr som er til plage eller skade, og å ta ut virvelløse dyr når det ikke truer bestanden i området. Paragrafen ble sist endret i 201224.

Utvikling

Hvordan går det med skogstokkmauren?

LCLivskraftig i alle tre norske rødlistene siden 2010. Kilde: Rødlista26.

Har du sett skogstokkmauren?

Funn rapporteres i Artsobservasjoner, som eies og drives av Artsdatabanken og brukes i forvaltning og forskning. Du trenger en brukerkonto der, og funn kan ikke rapporteres anonymt.

Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør ·

Sist oppdatert . Påstandene i teksten er sjekket mot kildene under av en egen kontrollør. Fant du en feil? Si fra.

Fylketall, ukekurver og årstall er funn med åpen lisens i GBIF, ikke en telling av skogstokkmaur.

Flere kilder om skade på hus og livssyklus gjelder stokkmaur som gruppe (slekta Camponotus), ikke skogstokkmaur alene. Det står i teksten der det gjelder. Der Artsdatabanken oppgir tall for arten og FHI eller Store norske leksikon for gruppen, står begge i teksten med omfang.

Studiene av bjørn og skog er gjort i Sverige og er lest som sammendrag. Kapitlet av Hågvar og Ødegaard er brukt for ett bilde av en norsk koloni.

Opplysninger fra FHI og NIBIO om skade på hus har ulik alder: FHI-skrivet om skumplast er fra 2010, mens Skadedyrhåndboka og skadestatistikken er oppdatert i 2026.

Antallet bekjempelser for ett år er hentet fra FHIs åpne tabell over bekjempelser per år og gjelder stokkmaur som gruppe.

Kilder

  1. Ottesen, Preben S. (2026). stokkmaur. Store norske leksikon. snl.no/stokkmaur (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk↩ Tilbake til teksten

  2. Ødegaard, Frode; Staverløkk, Arnstein; Gjershaug, Jan Ove (2015). Skogstokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758): beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). artsdatabanken.no/arter/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser)↩ Tilbake til teksten

  3. Ødegaard, Frode; Lønnve, Odd Jarl; Staverløkk, Arnstein; Sydenham, Markus A. K. (2021). Vepser: Vurdering av skogstokkmaur Camponotus herculeanus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken (ekspertkomité for Vepser). lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten

  4. Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Stokkmaur (Skadedyrhåndboka). fhi.no/sk/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag»↩ Tilbake til teksten

  5. Ødegaard, Frode; Staverløkk, Arnstein; Gjershaug, Jan Ove. Jordstokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802): beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). artsdatabanken.no/arter/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser)↩ Tilbake til teksten

  6. Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Rød skogmaur (Skadedyrhåndboka). fhi.no/sk/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag»↩ Tilbake til teksten

  7. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). Sotstokkmaur Camponotus vagus (Scopoli, 1763): beskrivelse. artsdatabanken.no/arter/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser)↩ Tilbake til teksten

  8. GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Camponotus herculeanus i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. doi.org/10.15468/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt)↩ Tilbake til teksten

  9. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (2013). Våre minste husdyr: Stokkmaur. nhm.uio.no/kunnskapsunivers/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst↩ Tilbake til teksten

  10. Dybdal, Siri Elise (2017). Her er dine nye husdyr. NIBIO. nibio.no/nyheter/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: NIBIO: tekst kan brukes med henvisning til kilden↩ Tilbake til teksten

  11. Aak, Anders; Birkemoe, Tone; Heggen, Heidi Lindstedt; Edgar, Kristin Skarsfjord. Utgraving av isolasjonsmateriale forårsaket av stokkmaur (Camponotus ligniperda, årevinger; maur). Folkehelseinstituttet (FHI), avdeling for skadedyrbekjempelse. fhi.no/globalassets/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag»↩ Tilbake til teksten

  12. Dybdal, Siri Elise (2015). Mauren – både venn og fiende. NIBIO. nibio.no/nyheter/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: NIBIO: tekst kan brukes med henvisning til kilden↩ Tilbake til teksten

  13. Folkehelseinstituttet (FHI) (2010). Bruk av skumplastprodukter gir mulighet for maurangrep. fhi.no/contentassets/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag»↩ Tilbake til teksten

  14. Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Statistikk om skadedyr (Skadedyrbekjempelse). fhi.no/sk/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag»↩ Tilbake til teksten

  15. Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Skadedyrstatistikken: antall bekjempelser per år (tabell 773), stokkmaur 2007–2024. statistikk-data.fhi.no/skast (lest 10. oktober 2026). Lisens: FHI: fritt å lagre, skrive ut, mangfoldiggjøre og videreformidle, med henvisning til kilden (FHI)↩ Tilbake til teksten

  16. Ottesen, Preben S.; Birkemoe, Tone; Aak, Anders (2009). Tracing carpenter ants (Camponotus sp.) in buildings with radioactive iodine 131I. International Journal of Pest Management 55: 45-49. doi.org/10.1080/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent)↩ Tilbake til teksten

  17. Artsdatabanken (ekspertkomité for Fugler) (2021). Fugler: Vurdering av svartspett Dryocopus martius for Norge. Rødlista for arter 2021. lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten

  18. Hogstad, Olav (2026). svartspett. Store norske leksikon. snl.no/svartspett (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»)↩ Tilbake til teksten

  19. Hågvar, Sigmund; Ødegaard, Frode (2025). Impact of Modern Forestry and Climate Change on Saproxylic Insect Diversity: Is Life in Dead Wood at Risk? Kapittel i Insect Conservation – Challenges and Possibilities in a Changing World. IntechOpen. intechopen.com/chapters/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 3.0↩ Tilbake til teksten

  20. Swenson, Jon E.; Jansson, Anna; Riig, Raili; Sandegren, Finn (1999). Bears and ants: myrmecophagy by brown bears in central Scandinavia. Canadian Journal of Zoology 77: 551-561. doi.org/10.1139/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent)↩ Tilbake til teksten

  21. Stenset, Nina Emilie; Lutnæs, Paul Nilsen; Bjarnadóttir, ValgerÐur; Dahle, Bjørn; m.fl. (2016). Seasonal and annual variation in the diet of brown bears Ursus arctos in the boreal forest of southcentral Sweden. Wildlife Biology 22: 107-116. doi.org/10.2981/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta↩ Tilbake til teksten

  22. Frank, Shane C.; Steyaert, Sam M. J. G.; Swenson, Jon E.; Storch, Ilse; Kindberg, Jonas; Barck, Hanna; Zedrosser, Andreas (2015). A "clearcut" case? Brown bear selection of coarse woody debris and carpenter ants on clearcuts. Forest Ecology and Management 348: 164-173. doi.org/10.1016/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent)↩ Tilbake til teksten

  23. Löfroth, Therese; Andersson, Jon; Roberge, Jean-Michel; Sjögren, Jörgen (2022). Flow-on effects of an introduced tree species: Lodgepole pine plantation affects function and performance of boreal ants. Forest Ecology and Management 512: 120160. doi.org/10.1016/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent)↩ Tilbake til teksten

  24. Klima- og miljødepartementet (Lovdata) (2026). LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), § 20 Uttak av virvelløse dyr; sist endret ved LOV-2025-06-20-102 fra 01.07.2026. lovdata.no/lov/… (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14)↩ Tilbake til teksten

    Data og kart

    1. Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). nortaxa.artsdatabanken.no (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    2. Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    3. Catalogue of Life. Catalogue of Life (engelske navn). catalogueoflife.org (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    4. GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). gbif.org/occurrence/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 Nedlasting: doi:10.15468/dl.zhwr6c.

    5. GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). api.gbif.org/v1/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    6. Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). ws.geonorge.no/kommuneinfo/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    7. Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). wikidata.org (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0

    8. Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. artsdatabanken.no/Pages/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    Bilder

    Bildene er kontrollert for riktig art før publisering. Funnene i kart og kurver er fra GBIF, filtrert til lisensene CC0 og CC BY 4.0; 25 funn med ikke-kommersiell lisens (CC BY-NC) er holdt utenfor.