Signalkreps

Kjennetegn: glattere skall og som oftest hvit flekk ved klørne

Signalkreps ligner mye på edelkreps. Skallet er glattere, og bak furen mellom hode- og ryggskjold mangler de karakteristiske piggene som ellers sitter på skulderpartiet. Voksne dyr har som oftest en hvit eller hvit-turkis flekk ved klobasen3. Brosjyren «Kreps og krepsing» fra 2014 beskriver i tillegg et brunere skall og noe større klør i forhold til kroppen5.

Arten trives i både elver og innsjøer. I hjemlandet finnes den i de fleste ferskvannshabitater, fra kysten til subalpine strøk, og den kan også overleve i brakkvann1.

Hvor stor er en signalkreps?

Artsdatabankens faktaark fra 2012 oppgir at signalkreps blir kjønnsmoden ved en totallengde på 6⁠–⁠9 centimeter, målt fra spissen av pannehornet til halefinnens ende. Den største lengden som er rapportert, er 16⁠–⁠18 centimeter, men så store dyr er sjeldne1. Til sammenligning er edelkreps vanligvis opptil 17⁠–⁠18 centimeter lang, ifølge Store norske leksikon8.

Store dyr er ofte dominante og hevder skjul og territorier, og i tette bestander virker kannibalisme og konkurranse inn på overlevelsen, ifølge faktaarket fra 20121. I mange svenske vann har signalkreps utviklet tette bestander av svært små dyr, skriver brosjyren fra 20145.

Signalkreps eller edelkreps?

Edelkreps er Skandinavias eneste opprinnelige ferskvannskreps. I Norge er den mest vanlig på Østlandet. Norsk rødliste for arter 2021 vurderer den som sterkt truet (EN)6. Edelkrepsen har de karakteristiske piggene bak furen på skulderpartiet som signalkrepsen mangler3,5. Den er sort, eller grønn og brun, i fargen8.

Fangsten av edelkreps har falt. Rødlista oppgir 10⁠–⁠15 tonn i året de siste årene før 2021, mot 40 tonn i 19666.

Kjennetegn

Hvor i Norge finnes signalkrepsen?

En NINA-rapport fra 2021 (nr. 1991) sier at signalkreps da var etablert i fire vassdrag. Den var også mulig etablert i en innsjø i Trøndelag9,10. Her er noen av funnene, i årsrekkefølge:

• Telemark, 2006. Første funn, i små dammer. Bestanden ble utryddet i 20083,11.
• Haldenvassdraget i Østfold, 2008. Dyrene bar på krepsepest. Vassdraget var for stort til å utrydde arten, så både signalkreps og krepsepest ble permanent etablert3,12.
• Akershus, 2009. Golfdammer, utryddet med samme metode3,13.
• Trøndelag, 2011. Funn av signalkreps3,10. Mattilsynet laget 24. januar 2012 en forskrift (FOR-2012-01-24-44) om kontrollområde mot krepsepest i Fjelnavassdraget14.
• Østfold, 2012. Funn på norsk side av en innsjø3,12.
• Trøndelag, 2013. Nytt funn i Trøndelag3,10.
• Haldenvassdraget, 2014. Nye funn i vassdraget. Kartleggingen i 2020 viste arten i flere innsjøer der3.
• Glomma, 2020. Signalkreps funnet i elva3,10.
• Innlandet, 2023, og Østfold, 20247,10.

Østfold-funnet i 2024 kom etter tips fra lokalbefolkningen. Et prøvefiske med tillatelse fra Mattilsynet ga 12 signalkreps, og Veterinærinstituttet påviste krepsepestsmitte hos halvparten av de undersøkte krepsene2,7,10.

Veterinærinstituttets miljø-DNA-overvåking i 2025 viste ingen tegn til videre spredning. Miljø-DNA fra signalkreps ble påvist i Haldenvassdraget, og det ble ikke gjort nye funn i de undersøkte områdene10,15.

Fremmedartslista 2023 skriver at det i dag er vanskelig å anslå antallet signalkreps. Utviklingen følges best ved å telle bestander, særlig i innsjøer, eller ved å bruke forekomstarealet. Samme liste anslår at kjent forekomstareal vokste fra 15 km² i 2010 til 59 km² i 2020. Anslaget er grovt og regner med hele innsjøer der arten er funnet. Ekspansjonshastigheten er anslått til 226 meter i året, og spredning på egen hånd innad i ett vassdrag kan nå opp mot 1000 meter i året3. En kartlegging i 2020 viste at flere ulovlige utsettinger også har skjedd innad i Haldenvassdraget og i en innsjø i Østfold9.

Funn med åpen lisens i GBIF gir 33 analyserte funn i Norge fra 2000 til 2025, og 27 av dem ligger i Østfold. Tallene sier hvor og når folk har registrert signalkreps, ikke hvor mange det finnes16.

Fra Nord-Amerika til svenske og norske vassdrag

Opprinnelig lever signalkrepsen i det nordvestlige USA og sørvestlige Canada1–3. Hensikten med den første utsettingen i Sverige var å få en art som ligner edelkreps i økologi, utseende, størrelse og smak. Den skjedde i 1959, som den første i Europa, for å erstatte edelkrepsbestander som krepsepest hadde tatt. I 1967⁠–⁠1969 kom store partier fra USA, og fra 1969 ble det satt ut mye svensk oppdrettsyngel. Fremmedartslista 2023 oppgir at arten nå er den dominerende ferskvannskrepsen i Sverige, med nær 10 000 lokaliteter, og at den er introdusert i 29 europeiske land. Det er svært sannsynlig at signalkrepsene i Norge stammer fra Sverige3.

Det første funnet i 2006 lå omtrent 100 kilometer i luftlinje fra nærmeste kjente svenske bestand, uten vassdrag imellom. Forfatterne av førstefunnsartikkelen (2007) mente at utsettingen uten tvil var menneskeverk4. Ifølge Fremmedartslista 2023 er motivet bak ulovlige utsettinger å få en krepsebestand som kan høstes3.

Krepsepest rammet edelkreps i Norge første gang i 197113. To nye utbrudd, i 1987 og 1989, gjorde at edelkrepsen forsvant fra store deler av Østlandet12. En molekylær studie fra 2014 av bevarte prøver fant at utbruddet i 1971⁠–⁠1974 skyldtes genotypegruppe A, mens alle senere utbrudd skyldtes gruppe B, som ifølge studien kom til Europa med signalkreps på 1960-tallet17.

Signalkrepsåret: parring i oktober, klekking vår og sommer

Parring. Artsdatabankens faktaark fra 2012 oppgir at signalkrepsen parer seg om høsten, i oktober, og at hunnen får 200⁠–⁠400 egg som hun bærer under halen1.

Klekking. Hos viltlevende signalkreps klekkes eggene en gang fra sent i mars til sent i juli, alt etter temperaturen, ifølge faktaarket. Ungene blir hos moren gjennom to skallskifter1.

Alder. Fremmedartslista 2023 oppgir generasjonstiden til 3 år3. Signalkreps kan bli omtrent 16 år, ifølge en studie fra 1998. Forskerne anslo alderen på viltlevende dyr fra en engelsk bekk ved å måle aldringspigmentet lipofuscin18.

Natt og kulde. Signalkreps spiser mest om natten19. Modellberegninger i en studie fra 2022 tyder på at signalkreps og edelkreps over et helt år har omtrent like stor direkte virkning på byttedyrene sine, men at virkningen fordeler seg klart ulikt gjennom året. I samme studie hadde signalkrepsen høyere rutinestoffskifte enn edelkrepsen over 18 °C. Under 10 °C var det omvendt: edelkrepsen kunne da spise mer og hadde høyere rutinestoffskifte, og forskjellen var statistisk sikker. Forsøkene ble gjort ved temperaturer som ligner de naturlige i Finland20.

Forflytning. En britisk studie fulgte 406 merkede signalkreps i en elv i knapt tre uker i 2004. Hvor langt dyrene flyttet seg, hang ikke sammen med kjønn eller størrelse, og en liten foss så ut til å stanse dem på vei oppstrøms. Lengste forflytning var 345 meter, mens medianavstanden fra utsettingssted til siste funnsted var 36,3 meter21. Utenfor vann kan signalkreps overleve i dager til uker, ifølge en forskningsartikkel fra 2018. I et laboratorieforsøk fra Storbritannia gikk hunner med egg på land like ofte og like fort som hunner uten egg. Av ungene forlot bare de med karapakslengde over 16,6 millimeter vannet22.

Hva spiser signalkrepsen?

En oversiktsartikkel fra 2015 viser til mageundersøkelser av signalkreps. Gjennom året bestod kosten hovedsakelig av larver av døgnfluer og fjærmygg, deler av kreps, trådformede grønnalger og planterester. Krepsene tok også fisk, og de spiste hverandre. Kreps er generelt altetende, men helst rovdyr, skriver forfatterne. Når det er lite bunndyr, tar de store mengder mindre attraktiv mat, blant annet vannplanter. Anslått dagsrasjon varierte fra 0,22 til 6,02 prosent av våt kroppsvekt, og var størst hos voksne dyr og om sommeren og høsten19.

I en italiensk bekk fant forskerne omtrent samme næringsnisje hos unge og voksne signalkreps. Om sommeren levde begge aldersgruppene mest av virvelløse bunndyr og begroing (periphyton), om høsten mest av begroing. Ungene hadde likevel litt andre karbonisotopverdier, noe som kan tyde på et visst skifte i kosten med alderen23. I et svensk forsøk spiste signalkreps betydelig mer kransalger enn edelkreps, særlig ved høyere temperatur19.

Er signalkreps farlig?

For edelkrepsen er den det. Krepsepest er dødelig for all ferskvannskreps som ikke stammer fra Nord-Amerika, edelkreps inkludert7,12. Veterinærinstituttet regner signalkreps som uønsket og fremmed i norsk natur. I en nyhetssak fra 2024 kalte en forsker ved instituttet den svært farlig for edelkrepsen, fordi dyrene bærer på krepsepestsmitte2. Krepsepest er ikke kjent for å gi sykdom hos mennesker eller andre dyr, ifølge Mattilsynet7.

Mattilsynet skriver at signalkreps ofte bærer soppen uten å bli syk selv, og at edelkreps ikke overlever i vassdrag med signalkreps, siden krepsepesten alltid er til stede. Smitten kan spre seg mellom vassdrag på tre måter, oppgir etaten: med kreps og fisk som flyttes, med vann som tømmes etter bruk i smittede områder, og med båter eller utstyr som ikke er desinfisert eller tørket. Edelkreps som smittes, dør som regel i løpet av få dager7. Rødlista 2021 beskriver dødeligheten som 100 prosent for smittede dyr6. Smitten kan også ramme signalkrepsen selv. I en forsøksstudie gikk voksne dyr med høyt smittenivå sjeldnere på land. Etter at ungene var utsatt for sporer, var dødeligheten høy fire uker etter klekking, men ikke hos eldre unger24.

Veterinærinstituttets rapport for overvåkingen i 2025 oppgir at ni vassdrag i Norge har vært rammet av krepsepest siden 197110. Mattilsynets side om krepsepest, oppdatert 18. august 2026, melder også om krepsepest påvist i 20267. Alle norske signalkrepsbestander som er undersøkt, har ifølge NINA-rapporten fra 2021 vært infisert, men andelen varierer. Den var 27 prosent i Fjelnavassdraget og 86 prosent av 44 undersøkte dyr i Haldenvassdraget9. En studie fra 2011 av én norsk bestand fant 86,4 prosent smittebærere og konkluderte med at et kraftig smittereservoar er permanent etablert i Norge25.

Skade på edelkrepsen er ikke den eneste risikoen. Selv uten krepsepest kan signalkreps fortrenge edelkreps, fordi de deler nisje. Fremmedartslista peker også på negative samspill med stedegne arter og på påvirkning av artsmangfoldet i strandsone og elver3. Oversiktsartikkelen fra 2015 viser til kortere forsøk der invasive kreps fortrengte fisk fra skjul. Langtidsstudier gir ennå ikke noe klart svar om fisk, men signalkreps kan redusere virvelløse bunndyr og undervannsplanter, konkluderer artikkelen19.

Slik arbeider myndighetene mot signalkreps

Veterinærinstituttet minner om at utsetting av fremmede arter er ulovlig, og at lovbruddet regnes som miljøkriminalitet2. Etter forskrift om fremmede organismer § 10 kreves det tillatelse for å sette ut organismer i sjø og vassdrag, med mindre de er av stedegen stamme eller unntatt etter § 11. Forskriften er fra 19. juni 2015 og sist endret i november 2024, med virkning fra 1. januar 202527.

Utrydding. I Telemark ble dammene tilsatt et kjemisk middel og deretter tørrlagt, etter en omfattende kartlegging3,11. Samme metode ble brukt i Akershus, og begge områdene er friskmeldt3,13. Haldenvassdraget er for stort til at utrydding var aktuelt3,12. Etter funnet i 2008 ble slusene i vassdraget stengt permanent10.

Restriksjonssoner. Der krepsepest er påvist, gir Mattilsynet en egen forskrift om restriksjonssone, som også gjelder områder smitten kan spre seg til26. Forskriften for Haldenvassdraget (FOR-2015-05-26-592) trådte i kraft 26. mai 2015. Kontrollområdet omfatter hovedløpet nedstrøms Fosserdam, sideløp opp til første vandringshinder og landområder 1000 meter på hver side av høyeste målte vannstand etter 1. mai 2005. Der er det forbudt å fange og plukke kreps og å holde kreps i bur eller teiner. Utstyr må tørkes, rengjøres og desinfiseres før bruk utenfor området. Mattilsynet kan også påby stenging av sluser28. Brudd på krepsepestforskrifter er straffbart26.

Overvåking. Overvåkingsprogrammet for krepsepest har siden 2016 vært Veterinærinstituttets ansvar, og det var først ute i instituttets akvatiske overvåking med å bruke miljø-DNA13. Instituttet leter både etter krepsepest, signalkreps og edelkreps, og ønsket status er edelkreps uten smitte og uten signalkreps15. Ifølge en NINA-rapport fra 2018 tok edelkrepsprogrammet fra og med 2018 også prøver av miljø-DNA fra 35 lokaliteter. Hensikten var å undersøke om begge artene finnes der29. Veterinærinstituttets overvåking i 2025 omfattet 45 vannprøvestasjoner10. En norsk studie fra 2019 fant at miljø-DNA påviste krepsepest opptil 2,5 uker før burmetoden under et naturlig utbrudd30.

Flytting og varsling. Mattilsynet skal også få beskjed med en gang ved mistanke om andre listeførte eller nye sykdommer hos kreps7. I en nyhetssak fra 22. august 2024 oppga Veterinærinstituttet telefon 22 40 00 00 til Mattilsynet for syk eller død kreps. Samme sak viser til dyrehelseforskriften §§ 16 og 17 og skriver, i avsnittet om Øyeren, at flytting av akvatiske dyr, levende eller døde, innad i eller mellom vassdrag ikke er tillatt2.

Status og forvaltning

Fremmedartslista 2023 plasserer signalkreps i kategorien svært høy risiko (SE), med stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt. Vurderingen er utført av ekspertkomité for Limniske invertebrater og publisert 11. august 2023. Arten hadde samme kategori også i 2018 og 2012. Vurderingen regner med at arten blir værende i Norge i minst 650 år. I noen deler av områdene arten potensielt kan spre seg til, er risikoen lavere3. Norsk rødliste for arter 2021 setter signalkreps i kategorien NA (ikke egnet), slik fremmede arter vurderes31.